Hurra, om to dager på dette tidspunktet sitter jeg i vårt naboland! Og de idiotiske smertene i ryggen kan bare droppe sabotasjen den prøver på! JEg skal på død og liv dra på tur, om jeg så må grine meg gjennom alle timene i bil!
Det har seg slik at jeg manglet sengeplass i går, og kom frem til at køyesengen til guttene ville være et bedre alternativ en sofaen. Så jeg drasset teppe å puten etter meg og klatret opp i sengen som en full apekatt. Her var det ikke snakk om lette og grasiøse bevegelser som kroppen min en gang ville utført på en perfekt måte. Og lite viste jeg om at jeg ikke ville takle klatreturen ned igjen, og bli straffet med vondt i ryggen.
Om du lurer på grunnen til senge bytte så var det altså slik at eldstemann trengte å ligge nærmere gulvet siden han hadde feber og var dårlig, så han fikk lillebrorens plass, som flyttet inn på min plass. Men neste gang skal jeg heller sove på badegulvet!
Ellers har jeg ikke pakket noe, eller jeg har funnet frem strikkingen da. Men det er mulig at jeg også bør ha med litt klær! Mannen har tatt klesvasken, så de burde være tørre til i morgen. (Jeg har lekt karrièremamma igjen, og jobber kanskje litt i overkant mye! Men våren er den verste tiden, for da skal alt klargjøres før sommeren!)
Nå skal jeg vagge meg i seng, og denne gangen holder jeg meg unna soveplasser over kne høyde slik at jeg må klatre for å komme opp og ned, og krysser fingrene for en lang natt med søvn! (Mannen tar nattevåkingen i dag!)
Typisk at vi ikke klarer å holde oss friske, det var jo ikke noe nytt sånn sett. Men hvorfor må vi på død og liv drasse med oss virus og bakterier hver gang jeg og min bedre halvdel planlegger romantiske utflukter? Det er jo helt håpløst.
Sist vi skulle dra bort noen dager var det Oslo som sto for tur, men da fant jeg like greit ut at jeg skulle få noen ufine smerter i magen som nesten spolerte hele turen.
Denne gangen har vi tydeligvis fått i hus noen smådjevler som også går løs på magen, kombinert med feber å hodepine. Så eldstemann ligger helt utslått.
Helgen har vi brukt hjemme, så i går var vi i byen så ungene fikk se alle de tøffe syklene på motorsyklenes dag. Minstemann syntes det var litt mye lyd, men han var i superhumør når han fikk se så mange BMW sykler, og ikke minst den tøffe sykkelen med sidevogn og henger. Og flaks for han, for denne mammaen kjenner hun som kjører den 🙂 Så når paraden var ferdig gikk vi og fikk prøvesitte den og fikk lovnad om en prøvetur en annen gang. DET syntes minstemann var veldig tøft. Eldstemann var ikke mindre fornøyd, og vi fikk brynt oss på hundrevis av spørsmål om hvordan den og den motorsykkelen fungerte, og jeg følte meg rimelig dum. For jeg har null peiling på den slags. Heldigvis kunne mannen ganske mye mer enn meg, og kunne svare på både merker og dingsebomser.
Lørdags middagen ble taco, etter guttenes enstemmige ønske. Jeg var ikke akkurat lei meg for det, for mannen laget maten og jeg ryddet bade. Og det trengtes virkelig, for jeg oppdaget at det minst er fire år siden sist jeg gikk gjennom en del av skapene. Så flere søppelposer ble fylt av ting jeg mest sannsynlig bare har puttet unna for å slippe å ta stilling om vi noen gang ville få bruk for det. Klapp på skulderen til meg selv for vel utført arbeid, og klapp på skulderen til mannen som disket opp med et nydelig måltid fingermat.
“Se mamma, jeg har spist alt på fatet!”
I dag har vi gjort fint lite, om du ser bort ifra de fem maskinene med klær jeg har vasket. En liten kjøretur fikk vi oss, så minstemann skulle få sove litt. Som regel sovner han fort i bilen når han har sovet lite, noe han ikke gjør om vi legger han inne. Det har samme effekten på meg, så jeg sovnet rimelig kjapt også. Og uansett om han sover litt på dagen, så er han like lett å legge om kvelden.
Nå skal jeg strikke litt mer, for jeg mistenker at sommeren i nord er over, vi hadde det jo varmt en dag så. Så denne gangen er det en lue på pinnene, enten til ungene eller meg selv. Litt usikker på størrelsen siden jeg aldri gidder å sjekke strikkefasthet og mikser med pinner og garn etter hva som ligger nærmest. Men den ser bra ut til nå i alle fall, selv om oppskriften er svensk og jeg ikke helt forstår alle forkortelsene.
Som om ikke litt feber i går holdt, så våknet jeg med en hals proppet full av tennisballer, store hårete gule tennisballer som gjør at jeg ikke får til å svelge på en normal måte. Jeg klarer ikke snakke heller, for tydeligvis har tennisballene hoppet litt for mye på stemmebåndene og de har gått i streik. Feberen er tydeligvis på vei ned, for jeg svetter sikkert så mye at jeg kan fylle en 30 liters bøtte, minst! Og det er jo egentlig en forbedring, for i går holdt jeg på å fryse meg stiv. Til tross for 27 grader inne! (Må muligens huske å kjøpe nye persienner til vinduene, ellers blir det en litt i overkant varm sommer, inne!)
Minstemann er også under angrep av noen ufine bakterier. Men merkelig nok har ikke han vondt i halsen, som mora. Så han bombarderer meg med spørsmål for å få meg til å snakke, så han kan le av den skurrete og pippete stemmen min. Han synes det er hysterisk morsomt at jeg hvisker, og han prøver selvfølgelig å gjøre masse som ikke er lov så jeg delvis skal gå i taket, men ikke har stemme til å stoppe han. Så han er med andre ord på bedringens vei, og siden han ikke har feber i dag blir han sendt i barnehagen i morgen!
At humøret ikke er på topp er vel ikke så rart, så jeg sitter her og furter som en sur treåring! Mannbisk som min eldste sønn sa i dag tidlig, når glefset til dørkarmen som traff lilletå mi! Så ikke bare er jeg syk, jeg har også ondt i lilletå mi!
Resten av dagen skal jeg bruke i sofaen, med en colaboks i umiddelbar nærhet og strikking i fanget, halvsovende og snorkende på grunn av enorme buser i nesen!
Mannen er heldigvis hjemme så minstemann blir altså passet på, selv om jeg er ubrukelig!
Da vi kjøpte sengen til guttene tenkte vi at den var et genialt innkjøp som ville glede oss lenge. Den var laget av metall og ville ikke bli tygget i stykker med det første, i tilfelle vi skulle få husdyr. Den ville tåle en trøkk og kunne helt sikkert overleve at taket ramlet ned. Og vi var overbeviste om at de to meget aktive guttene våre ville like den veldig godt, selv om den minner litt om et fengsel. (Men det kan skjules med madrasser!)
Det vi ikke tenkte på var den inni hælvetes irriterende knirkingen som kan terrorisere selv den mest tålmodige sjel. Bare vi ser på sengen kommer den skjærende lyden av metall mot metall, nesten som en gammel dør som er uvenn med dørkarmen. Og du vil helst ikke tenke på hvor mye lyd det blir av den når to guttene bruker den som klatrestativ, sjørøverskip eller borg.
Siden det vi fortsatt ønsker å ha en seng som tåler litt hardhendt behandling, er det ikke et alternativ å bytte den ut. Men lyden måtte bort, før jeg fikk et sammenbrudd eller den ga seg i kast med å forstyrre guttene i nattesøvn.
Så en pakke vinduspakninger ble funnet frem, saksen ble lokalisert og sengen delvis demontert.
Vel vitende om arbeide som lå foran meg kastet jeg ungene og mannen ut av huset før jeg satte i gang. De skulle ikke bli utsatt for mitt ganske velutviklede språkbruk som jeg har fanget opp gjennom årene, og som ikke passer seg for andres ører.
Så her kommer oppskriften på hvordan du får en knirkefri seng!
Det du trenger for å få slutt på knirkingen er:
–Vinduspakninger, kan kjøpes på en bygg butikk.
–Saks.
–Ekstremt mye tålmodighet og litt muskler i armene.
–Ha gjerne en person tilgjengelig om du trenger løftehjelp, men utstyr denne med hørselvern i forkant!
Skru av delene som gnikker mot hverandre, klipp pakningene i passe lengde og lim dem fast på de utsatte punktene.
Husk å ikke lime rett over hull for skruer, for du vil nødig måtte tvinge umulige skruer gjennom listen også!
Der det er trangt om plassen deler du pakningen!
(Dobbel tape på de ekstra utsatte plassene!)
Husk at det er bedre med litt for mye, enn litt for lite!
Så kan du beundre dine ekstremt praktiske egenskaper og glede deg over en knirkefri seng!
Men der tok jeg feil, de skulle nemlig diskutere muligheten for rombytte.
«Vi har tenkt over saken, og siden dere bare sover burde vi få det største rommet, og dere det minste!»
Jeg må si vi ble veldig sjarmert, og tanken har slått meg at vi egentlig skulle byttet rom med dem. Så jeg måtte selvfølgelig svare ja, selv om det er en ekstremt stor jobb som sto foran meg.
Så denne helgen har jeg brukt til å flytte rundt på hundrevis av bøker, leker og annet rusk som vi sikkert trenger. Bilder har byttet veggplass og smykkene mine har fått et nytt hjem. Sengene har fått nye plasser og minstemann er storfornøyd. Så jeg er spent på hva eldstemann sier når han kommer hjem fra pappaen sin.
Litt lei bare, etter å ha kranglet på plass skruer som ikke hadde lyst å samarbeide! Jeg må også huske å kjøpe et nytt skrujern, for det gamle er ubrukelig!
Legg merke til den veldig “ergonomiske” stillingen, sånn blir det når kroppen er sliten og roper at den egentlig vil legge seg under sengen og sove!
Det verste med hele oppgaven var å demontere sengen til guttene, den veier sikkert et tonn og har en million skruer som kan ramle inni sengen og skape trøbbel. (Noe de selvfølgelig gjorde opptil flere ganger!) Så etter noen timer med bannskap var sengen på plass på det andre rommet.
Min flinke lille hjelper!
Hva skal man liksom med sofa når man har en pappeske?
Minstemann var veldig flink å hjelpe til, så for hver ting jeg flyttet var han å flyttet litt til på dem. Men etter hvert fikk han veldig vondt, og måtte ta seg en velfortjent pause foran TV-en i fanget til pappaen, før medisin fikk virke og han flyttet seg i pappesken. (Det stemmer om du legger merke til at han bruker nattklær, men han insisterte på at dem skulle være på hele dagen!)
Snart ferdig med det som skal bli mine smykkers nye hjem! Og med den plasseringen er det jo et håp om at de får henge i fred og ro!
Etter en hel dag med bæring, skruing, vasking og snekring så jeg endelig et lys i tunnelen av rot og kunne falle sammen med en datamaskin i fanget!
Storfornøyd med ny datamaskin, cola på bordet og rolig lørdagskveld!
Så nå har jeg flyttet inn på pikerommet mitt som nå er en del av leiligheten, men også det samme som jeg sov på som liten jente når jeg bodde hos mine foreldre.
Å innrede en yttergang på 140 x 130cm elegant, praktisk og stilfullt er nesten like lett som å balansere på høye hæler på en islagt oppkjørsel eller bøye seg på en anstendig måte i et miniskjørt. Det krever planlegging og smarte løsninger. Når du i tilegg skal dele denne yttergangen med 3mannfolk og du selv er over gjennomsnitte glad i sko shopping, så har du virkelig en utfordring.
Så i dag skal jeg med andre ord illustrer hvordan jeg har klart å få en fungerende og praktisk gang, uten å betale skjorta og ræva for det. (Jeg kan verken spankulere rundt i høye hæler eller i det hele tatt bevege meg i skjørt, så ikke forvent elegant og stilfullt!)
Som du ser mangler vi ikke klær som skal få plass i det lille rommet som naturlig vis har to døråpninger, og minimalt med veggplass.
Gangen ser for så vidt grei ut når vi ikke har noe i denne, men med tanke på at vi er en familie på fire som skal ha plass, kunne den helt klart vært tre ganger så stor. Men det er den altså ikke, så da får jeg heller gjøre det beste ut av den. I dag må du nesten gå ut av rommet for å kle på deg, så du kan jo bare forestille deg kaoset når vi skal ut fire stykker tidlig om morgenen, og har dårlig tid. (Og det har vi jo som regel!)
At store deler av den 1 av de 2 brukbare veggene har måtte gi plass til et mindre pent sikringsskap er heller ufint, men jeg ser jo nødvendigheten med strøm. Så mulighetene for denne veggen er altså ganske begrenset, men et nøkkelskap fikk heldigvis plass, ja i tilegg til speilskapet.
Sko løsningen har hele tiden vært en enorm utfordring, ettersom mine sko dominere ganske mye av plassen. Jeg kunne for eksempel kjøpe mindre sko, men det ville være en særdeles dårlig løsning. Så jeg kjøpte en opphenggreie på IKEA, som kunne holde fast i støvlettene som jeg nesten aldri bruker. (Legg merke til nesten!) At skoene blir mindre synlig når jeg henger jakkene opp er helt klart en fordel, for vakkert og stilfullt kan jeg ikke skryte på meg at det er.
Vesken fikk jeg en gang jeg kjøpte sko, og den får æren av å holde på ski skoene som merkelig nok tar dobbelt så mye plass som vanlige sko, og som er meget ubehagelig å snuble i. Og om sommeren bytter de plass med sandaler og andre sommersko vi med litt flaks kan få bruk for.
Speilskapet er min store stolthet, og får gangen til å virke mye større enn den er. Den gir meg også en gylden mulighet til å ta et siste øyekast over meg selv før jeg springer ut døren. Viktig at jeg ser ut som en småsliten mamma, og ikke lurer noen til å tro det motsatte. Skapet har jeg kjøpt på Ikea, og har plass til enda flere av mine sko. Og alle skjerfene som bare henger til pynt, men som jeg ikke har hjerte til å gi bort fordi jeg kanskje får bruk for dem.
En kurv som jeg fant da min bedre halvdel flyttet til meg har også fått plass i skapet, og der har jeg faktisk enda flere sko. Og tanken var en gang at jeg skulle kjøpe flere slike, men så langt er jeg enda ikke kommet. Og ikke vet jeg hvor de kan kjøpes heller.
Gjemt bak alle skjerfene er det masse kroker, så der har jeg stukket unna enda flere sko som bare kan brukes på dager med 20+ ute. (Og det kan vi ikke skryte på oss å ha ofte her nord.)
Et par paraplyer har også fått plass, tydeligvis. Flaks at jeg har så god plass i skapet så vi kan ha dem, selv om de aldri er i bruk. Jeg kan jo ikke risikere at regn og vind ikke skal klare å omforme håret mitt til et kråkereir.
Skoskap kan helt klart brukes til mer en sko, og derfor har votter og luer fått plass i dem. En hylle for hver av oss.
Jakkeopphenghyllen eller hva det nå heter kunne helt klart vært både penere og mer praktisk, men den fungerer heldigvis til sitt bruk. Så lenge den fungerer skal den få lov å pryde veggen min. At vi kanskje kan ha litt mange jakker er ikke usannsynlig, men med vinter nesten hele året må jo det være lov. Ja også har jeg en krok til enda flere skjerf på denne veggen, og de er i nesten ukentlig bruk. Oppå hyllen oppbevarer jeg klær som er sjeldent i bruk, men som må brukes av og til. Og siden jeg som regel ikke går å ser i taket, plager de meg ikke mye.
Jeg bestemte meg også for å gi en forklaring til de som har vært på besøk hos oss, ettersom det kan se ganske kaotisk ut inne i resten av leiligheten. At plakaten også har en praktisk årsak er en god bonus. Den skygger for lyset som tvinger seg inn om natten i sommermånedene, og ber ungene mine stå opp lenge for småfuglene.
Ullsokkene mine har selvfølgelig fått en egen hylle, og jeg må si meg veldig fornøyd med samlingen. At jeg ikke har strikket dem selv er jo også en bonus.
Også enda litt mer sko, og denne gangen ikke bare mine. Guttenes peneste sko må også ha plass, slik at ikke minstemann krangler seg til å bruke dem i barnehagen.
Jeg er litt usikker på hva jeg faktisk har i min hylle, men de øverste lagene er votter, luer og alt jeg ikke finner plass til andre steder. Men hyllene får i alle fall plass til veldig mye og anbefales på det sterkeste, spesielt om man har litt mer en man muligens trenger.
En pitteliten yttergang som på merkelig vis fungerer ganske bra, selv når vi er fire stykker som prøver å samle oss i den på en gang. Som sardiner i boks.
Overskriften er kanskje litt misvisende, ettersom jeg ikke er en stein som ligger i havet. Dessverre tenkte jeg ikke over at jeg en dag skulle skrive en slik overskrift!
Beklager at jeg ikke kommer med innlegget som jeg har lovet, men jeg er åpenbart ikke så flink å beregne tiden min. Så når jeg endelig fikk ramlet ned i sofaen oppdaget jeg at klokken var mye mer en jeg hadde forventet, og med tanke på at jeg må se gjennom over 400 blogginnlegg for å finne høydepunktene må jeg bergene litt mer tid enn jeg har før sengen skal besøkes.
Men siden jeg tross alt har vært ?blogger? i et helt år i dag, må jeg jo komme med noen vel utvalgte ord. (Okei, mulig jeg lyver en smule nå, for egentlig skriver jeg bare det første som faller meg inn!)
For et år startet jeg bloggen fordi jeg ønsket å vise at hverdagen ikke nødvendigvis kan være som den ofte fremstilles i sosiale medier, uten rosa skyer og andre elementer som pynter på sannheten. Jeg valgte rett å slett å vise frem det som er bak fasaden, og jeg føler egentlig at det har jeg klart. Når jeg var helt fersk kunne jeg ikke forstå hvordan toppbloggerne klarte å få så mange lesere, og det kan jeg for så vidt ikke skjønne nå heller.
Men litt faste lesere har jeg, og det gleder meg å se at statistikken går oppover, for det betyr at jeg må klare å få til noe bra. Så det neste året er målet å doble mitt antall lesere og følgere på facebook. Jeg kom frem til at det ikke var realistisk å sikte seg inn som toppblogger, for det har tydeligvis ikke bloggen potensialet til å bli så lenge jeg ikke er mann, jålete, huslig eller ekstremt provoserende. Og jeg er dessverre bare litt av delene. (Du leste rett, ifølge min bedre halvdel er jeg litt mann, spesielt når det kommer til den romantiske biten!)
Bloggen gir meg mye, og alle som følger den gir meg motivasjon til å forsette! Så tusen takk for at akkurat du velger å bruke av din tid til å lese om en ganske håpløs småbarnsmor som ikke klarer bestemme seg for om hun skal være humoristisk eller alvorlig, som skriver om alt mulig og som ikke klarer holde seg til et bestemt tema. Uten deg ville det ikke vært noe vits med alle skriveriene mine!
(Til ære for min mor, som motiverer meg når jeg har lyst å gi opp! )
For fire år siden satt jeg med en liten nyfødt gutt i armene, en liten gullskatt som smeltet et mammahjerte, en liten tass som fylte hjerte på samme måte som når storebror kom til verden fem år før.
Lite viste jeg om hva som skulle vente oss, hva disse fire årene skulle inneholde. Jeg hadde ingen formening om hvordan utfordringer som skulle legge seg foran oss, og jeg hadde heller ingen tanker om at nattesøvnen aldri ville bli normal igjen.
Men jeg var lykkelig, så uendelig takknemelig for den vakre lille skapningen som var et resultat av meg og pappaen. Jeg var sliten, jeg hadde vondt og jeg var sårbar, men den lille skatten gjorde at alt slite var verd det.
Årene gikk, og i dag sitter vi her med en fantastisk god og omsorgsfull fireåring, en gutt med humor og glimt i øyet og en gutt som ikke har det så lett som alle andre. Han har temprament etter mammaen og tålmodighet etter pappa, en kombinasjon som noen ganger sier pang, og andre gang ikke. Han er den lille helten vår, en modig liten tass som holder ut uansett hvordan prøvelser han må igjennom.
Og selv om han insisterer på at han blir åtte år, så blir han altså fire. Vi er ferdig med småbarnstiden, for fire år har på mange måter vært en milepæl i utviklingen, en ny fase i livet hans.
Så blir det spennende å se hva fremtiden bringer, om vi noen gang får svar på plagene til minstemann, og om vi kanskje får litt mer flaks i tiden fremover. Kanskje vi får svar, og kanskje ikke.
Men det som betyr noe er at vi har en vakker liten gutt som vi var så heldige å fått i våre armer.
Tusen, tusen takk til alle dåkker som har delt innlegget mitt på facebook. Det har resultert i masse mail med tips om ulike hus, og vi skal iløpet av helga sette oss ned å se på dem alle, og svare så fort vi får tid til det.
Egentlig skulle det gjøres på torsdag, men selvfølgelig ble det satt en stopper for det når vi måtte forskyve alt som skulle gjøres etter en aldri så liten brillekatastrofe i barnehagen. (Hurra, da blir det nye briller igjen…å nu e æ ironisk!) Heldigvis fikk dem ordnet de, men æ stoler ikke på at de holder så veldig lenge, dette var tredje gangen glasset falt ut.
Hadde også et håp om å gjøre det i dag, men ser på klokka at dagen er borte. Kan ha noe med den timen vi brukte for å vaske under doen. (Oppdaget tidenes jævligste lukt, skyldte på gubben og ungan og fant ut at det egentlig va silikon som skulle holde det tett som va årsaken… Og alle som har tatt en titt under en do, forstår ka æ vil frem til! Fysj å æsj!) Men nu e altså julevasken tatt under dassen også, så da tenke æ at det holder for i år. Vi fikk jo også vaska bak kjøleskap og steikovn for ei lita stund sia, så vi overgår jo oss sjøl i effektivitet. Og har det liksom noe å si at vi ikke hadde noe valg i utgangspunktet.
Men æ love at vi skal se på mailan så fort vi får mulighet, og æ håper bare at helga blir litt mer rolig enn uka som gikk.
Så må æ bare si sorry før at æ skriv på dialekt, men når æ e så trøtt at øyan går i kryss e det enklest sån. Så får du heller bare slenge ut et spørsmål om du ikke forstår ka enkelte ord betyr! Og jada, har store planer om å legge mæ når æ e så trøtt, men vente på vaskemaskin som tydeligvis har all verdens med tid, så klean blir hengt til tørk. Trur bare æ skal endre ønskelista mi til julenissen, å heller ønske en tørketrommel! Det hadde bare vært så jævlig bra å ha, så kunne æ vaska mer på en gang, uten å tenke på at stua blir fylt av overfylte klesstativ flere gang i uka.
(Julebaksten e på plass, og faktisk helt den samme som sist jul!)
Da var julen ankommet huset vår, og jeg har brukt mye tid på å skape det perfekte juledesignet. Pynten er nøye valgt og plasert ut på sine faste plasser, i alle fall denne julen. Alt passer sammen i en hærlig symfoni av farger og fasonger, og jeg kan helt klart skryte på meg at ingen ting hører sammen.
Med litt flaks klarte jeg å ta et bilde av barnerommet uten et hode foran kamera og med alle lekene godt gjemt utenfor linsens rekkevidde. (Tror jeg i grunne fortjener en permie for det, spesielt med tanke på hvordan barnerommet er designet! Du kan lese mer om det HER.)
Stuen i vår ikke så alt for store leilighet. Her kreves det god logistikk for å få det til å gå rundt, så alle esker med div pynt må flyttes mellom leilighet og mørkloft hos mine foreldre. Jeg lar de ofte stå litt ekstra i stuen, som et eksotisk innslag i sammensetningen av møbler. Det har ingen ting med latskap eller dårli tid å gjøre, helt sant!
Julekalender har både jeg og ungene i år, og det er jo pynt i seg selv. Innpakkingspapiret fant jeg bak noen esker oppe på klesskapet til mannen og ungene. Vi har også gått bort fra tradisjon med matter, så vi har heller et “rorry” puslespill på gulvet for å pynte opp. Og så hender det at vi må bruke strøm til flere tig å en gang, og da har jeg den sjarmerende skøyteledningen fremme.
Ellers pyntes hjemmet opp med en kirke, som du kan ha stearinlys inni. Eller du kan gjemme unna litt småting som du ikke helt vet hvor du skal plasere.
Enda en sak som vi kan ha lys i. Denne har vi for å minne på ungene at nissen sender rein ut og sjekker vinduene i julen for å se om de er snille. (Snakk om flaks, for i dag hadde det faktisk vært en gjeng utenfor som spiste opp mammas rosenbusk!)
Denne nissen er en god del år, og arvet fra min mor den gangen jeg flyttet ut hjemmefra. Kanskje ikke noe sjokk at den også kan ha stearinlys bak.
Så noen hjemmesnekra nisser, legg merke til at vi tydeligvis har vind i stuen. (For det er jo ikke sån at jeg har glemt å legge sjegget til rette før jeg tok bilder, helt sant!)
Kjøkkendelen er også pyntet på en ekstremt sjarmerende måte. Velger å si at stilen er “Hjemmerot kombinasjon med julerot”. Nå har vi jo siden disse bildene ble tatt byttet ut kjøleskapet, så der er for øyeblikket upyntet av div papirer. Men jeg kjenner på meg at det ikke blir slik lenge, for det er jo tross alt viktig å beholde stilen sin. Selv når man er uheldig. (Les om det HER, hvis du vil vite hva jeg mener med uheldig!)
Litt lys må vi ha i mørket, for nå er vi inne i mørketiden og det er bare noen få timer med lys om dagen. Julekulen er nøye valgt ut av min mann, og gitt meg som den første gaven i årets julekalender.
Pepperkakehus må også til i julen, og jeg kanskryte av at det er helt allergivennlig. At det er bak noen kaldenderpakker går forsåvidt greit, for da avdekkes det jo litt for hver dag som går. To fluer i en smekk med andre ord! Også dette er nøye gjennomtenkt på forhånd.
Også det siste tilskuddet i nissefamilien, som jeg forsåvidt har laget selv. Så den er virkelig unik, for jeg har laget oppskriften også.
Håper du likte min lille omvisning, og ikke minst mitt familieære design som er tilpasset en families bruk.
(PS. Jeg tenkte jeg skulle skrive ned oppskriften å legge ut her på bloggen, sån i tilfelle noen skulle ønske seg en av samme typen! Og om noen ønsker kan jeg ta bilder underveis slik at også de som bare kan hekle litt får til!)
