Unge mødre.

Her om dagen fikk jeg høre at jeg var en ung mor, og jeg holdt på å sette colaen i vranghalsen. For i mitt hode er jeg ikke ung mor lenger, men en heller litt småerfaren mamma. Jeg har jo tross alt vært det i snart åtte år, og noen ting har jeg lært på denne tiden. To barnefødsler har også gjort sitt til at jeg ser på verden med et annet syn, og etter noen runder med selvstendige 2-3åringer kan jeg takle selv den værste krangel med andre folk. 

 

  1. Jeg har lært at jeg aldri mer vil sitte i fred og ro på do.
  2. Jeg lærte meg å gå med en urskog på leggen, uten å bli flau av det. 
  3. Jeg har lært å være våken umennesklig mange netter, uten å bli galere enn jeg var i utgangspunktet. 
  4. Jeg har lært meg å synge offentlig, til tross for mine sure toner som kan skremme bort det tøffeste villdyr! (Noe som sikkert kan være en fordel om vi skulle være i trakter der slikt kan forekomme!) 
  5. Jeg har lært å gjøre alle daglige gjøremål med en hånd, evt fot. 
  6. Jeg har lært at plaster redder dagen, uansett om det er sår under eller ikke. Så lenge du har plaster kan mange katastrofer avverges. 
  7. Jeg har lært at stillhet ikke er en positiv ting, og at det som regel fører til merarbeid av negativ type. 
  8. Jeg har lært meg å sove på 10cm i sengen, med to meget aktive unger ved siden av meg. (Slag og spark var en selvfølge i enkelte  perioder, ettersom unger som regel ikke ligger i ro, eller i den retningen man vanligvis bruker i en seng!) 
  9. Jeg har lært meg kunsten med å smile selv om jeg helst vil gråte, utenom når jeg hører svensk dansebandmusikk. Den tvinger fortsatt tårene frem og får meg til å hyle som en frustrert treåring som ikke klarer ta på seg skoen. 
  10. Og jeg har lært meg at uansett hvor lenge jeg venter så gjør ikke husarbeide seg selv, og at det er helt lovlig å ha noen hybelkaniner under sofaen som spiser alle lekene som kommer i nærheten. (Jeg har mange ganger vært redd for tærne mine, og det har bare vært flaks at de ikke ble spist!) 


(Bilde fra da jeg var en ung mor!)
 

Så jeg føler meg med andre ord ikke som noen ung mor, og det er kanskje like greit. For nå kan jeg helt klart går rundt med en urskog på leggen og en gammel treningsbukse uten at noen hever et øyebryn av den grunn. Jeg har vel etter hvert fått et ganske realistisk syn på livet, stort sett! (Om du ser bortifra at jeg fortsatt er helt sikker på at julenissen finnes og at jeg kan vinne i lotto uten å tippe!) 

 

#ungmor #ungemødre #mammablogg #erfaringer #barn #foreldre 

Jeg er her enda!

Jeg er i live altså, til tross for minimalt med livstegn. Det har seg slik at jeg er fulltidsjobbende mamma, noe som kan føre til null timer med «egentid» og «voksentid» eller rett og slett «luksustid» i sofaen med dataen i fanget. 

 

Siden jeg ikke kan isolere oss hjemme, blir vi av og til angrepet av virus og bakterier, av den typen som helst vil at vi skal lide litt. Så denne uken har vært brukt til den slags kjipe ting. 

 

Så de siste dagene har vært en storm av husarbeid, snørpapir, feber, jobb og andre kjedelige voksenting, og ingen luksustid med en data i fanget. Og alt dette med alt for lite søvn, faktisk så lite søvn at det egentlig bare kan regnes som middagslur!

 

Men nå er endelig fredagen her, og vi kan ta fatt på helgen. Så er det bare å krysse fingre og tær, banke i borde og krysse i taket for at det ikke blir mer baselusker som prøver og sabotere to hærlige dager med søskenkrangling, mer husarbeid, små pauser på sofaen og lite søvn. Og ikke må vi diskutere oss ut ytterdøren i morgen med to motvillige unger som må kle på seg regnklær, selv om himmelen har åpnet alle sluser de siste dagene. 

 

Så nå skal jeg krype meg i seng, bokstavelig talt. En lang dag på jobb gjør sitt til at kroppen min nekter å samarbeide, muligens som straff. Og i morgen tidlig skal jeg sove med et øye åpent og håpe på at ungene vil se en liten time på tv i stuen, uten for mye kranglig eller den skumle stillheten du kan lese mer om her!

 


 

Og til slutt litt humor på fredagskvelden, ha en strålende helg!

 

#mammablogg #humor #hverdag 

De fryktelige gymskoene!

Når jeg gikk på barneskolen ble jeg tvingt til å bruke gymsko, et par ufattelig teite sko. Faktisk så teite at jeg hatet dem like mye som at jeg måtte stå opp om morgenen, og jeg brukt hver eneste mulighet jeg kom over til å «glemme» dem hjemme. (Noe min mor viste, så de havnet like fort i gymbaggen!) Jeg hadde store problemer med å vise meg rundt i dem, og var helt sikker på at det bare var duster som brukte sko som var «hudfarget» under og hvite ellers. Det var gammeldamesko og idiotsko, og jeg kranglet så busta føyk så fort jeg så dem, til mammas store frustrasjon. 

 

I dag kom det lapp med hjem fra skolen, der det sto at guttungen skal ha innegym i morgen, med innesko! Teite, dumme innesko uten svart såle! Noe vi selvfølgelig ikke har, for etter alle traumene fra barndommen er det jo helt klart at jeg har ignorert muligheten for at denne dagen skulle komme. Jeg fikk et pussig innfall om å krølle lappen og kaste den ut i regnet, og må vel bare innse at jeg muligens må jobbe litt med mitt forhold til gymsko. 

 

Hvorfor kan ikke de lage svart gulv så de stakkars små ungene kan bruke noen litt penere sko i gymtimen, sko som de har fra før av og som er fullt brukbare etter 4-5runder i vaskemaskin? Spart noen kroner hadde jeg også gjort, for han trenger ikke joggeskoene før til våren, og da er de uansett alt for  små. (Ikke kom å si at jeg burde kjøpt gymsko til å bynne med, det nekter jeg rett og slett å høre på!!) 

 

Så i dag måtte vi med andre ord ut på handletur, og etter noen runder med bestikkelse av minstemann så han kunne være hjemme med besteforeldrene kom vi oss avgårde! Eldstemann var veldig fornøyd med grunnen til at vi skulle handle, og moren var dritsur. Så det tryggeste var å ta med en mellommann som kunne være nøytral. (Altså min bedre halvdel!) Ellers hadde vi sikkert kommet hjem uten sko…

 

Det var en særdeles tøff handletur, jeg gikk konstant rundt og beit meg i tungen så jeg ikke skulle rope «Teite, stygge, dumme, ekle gymsko!!» For det var liksom ikke jeg som skulle bruke dem, og jeg ville garanter angret på det om jeg fikk min sønn til å mislike disse fryktelige skoene like mye som meg.  

 

Etter å ha sett på utvalget fant vi noen blå, som jeg kan godkjenne uten for mange negative følelser. Jeg måtte jo spørre hva guttungen syntes om skoene, og fikk til svar «sko er sko» samtidig som han trakk på skuldrene. Jeg håper han fortsetter med denne holdningen en stund til, for etter hvert vil de forhåpentligvis får svømming, med badehette….(Jeg gråter nesten av frustrasjon når jeg tenker på det!)

 


 

 ( #mammablogg #mamma #barn #gymsko #sko #skole #shopping osv osv 😛 )

Leker du med eller for barnet ditt?

Se for deg at du er konditor, og har fått i oppgave å pynte en kake etter eget ønske. Du finner frem farger og pynt og bestemmer deg for å lage en jungelkake med fotballspillere på. Men i det samme du skal feste en fotballspiller til kaken sier sjefen din: «Nei ikke sett en fotballspiller i jungelen, den hører hjemme på fotballbanen!» Så lager denne person en fotballbane og fester til kaken, og setter spilleren på plass. Så bestemmer du deg for å tilføre kaken en isbjørn, og med det samme du skal feste den på toppen sier sjefen: «Nei, en isbjørn hører ikke hjemme i jungelen, skal vi heller lage en elefant?» Sjefen lager elefaneten og setter den på kaken. Du finner ut at noen rosa hjerter hadde vært fint, og igjen hender det samme. «Nei hjerter hører ikke hjemme i jungelen, lag heller noen slanger!» Sjefen overtar kaken og du blir sittende og se på. Etterpå sier han «Så flink du har vært å pynte kaken!», selv om det ikke var du som gjorde det. 

 

Så kan vi se på samme situasjon når du leker med barnet ditt. Dere sitter på gulvet og bygger med duplo. Barnet er veldig ivrig og skal lage et hus, men istedenfor å bygge vegger setter det bare klosser rundt om kring. For de fleste av oss vil vi nå si noe som dette «Men skulle ikke vi bygge et hus, la oss bygge vegger.», og tenker ikke over at barne alerede har bygget veggene. Videre kommer vi til det som skal være inne i huset, barnet finner frem lekebiler, og du sier noe som: «Nei, ikke ta lekebilene også, nå bygger vi med duplo!» Så finner du frem noen husting og setter inn i huset der du synes de passer. 

 

Hvem er det som nå lekte, var det du eller barnet? Og hva var hensikten bak lekeøkten? 

 

Når vi leker med barn tenker vi alt for ofte at vi skal lære dem de rette tingene, og glemmer helt at leken egentlig skal være en postiv ting som gir barn positiv stimulering. Hvem sier at det rette i leken er å ha vegger på huset og hvem bestemmer at bilene ikke kan få plass i leken. Det er viktig å gi barn rom for utvikling, noe vi ikke gjør om vi skal bestemme for dem. Leken er et av de få områdene i livet små barn har muligheten til å bestemme helt selv, og da er det også svært viktig at vi lytter til dette. De vil da kunne bli kjent med egen selvstedighet med trygge rammer rundt seg. Et barn som har god lek sammen med voksene vil også få god lek med andre barn. Barn speiler foreldrenes oppførsel, og lar du barnet lede leken vil det gjøre det samme i lek med andre barn. Det er viktig at du oppmuntrer barnet, og ikke kritiserer det. 

 

(Resultatet når jeg har styr leken!)

 


(Resltatet etter at barnet mitt har fått styre leken.)

 

Så mitt beste råd når du leker med barn er å la det bruke fantasien fritt, og lytte til barnet. Og om du skulle ønske å gjøre det på en annen måte kan du jo finne frem legoen eller dukkehuset etter leggetid, og lage det slik du synes er best. 

 

( #lek #leking #barn #foreldreogbarn #foreldre #oppdragelse #fantasi #mammablogg )

Jeg er uten stemme, bokstavelig talt!

«Skviiikkk» Å nei, stemmen min er borte, og det er jo helt klart ikke noe fordel når jeg skal opptre som mamma. Her skal jeg gi beskjeder til ungene, og det eneste jeg klarer å å si er «skvikk». Dette vet selvfølgelig ungene å benytte seg av, hvem ville ikke gjort det liksom? Jeg prøvde å vise med kroppspråket at de skulle kle på seg, men de så bare rart på meg og spurte om jeg ikke skulle snakke snart. «Hvesss» Ikke noe lyd enda med andre ord.

 

Min bedre halvdel kastet et blikk på meg, og beordret meg i seg. Ikke snakk om at jeg var brukende til noen ting, selv om jeg var ganske fornøyd med egen innsats når det kom til miming av «kle på deg!». Jeg fikk ringt jobb og hvisket frem noen ord, takk og pris for at de har lagret nummeret mitt, ellers ville de helt sikkert ikke hørt hvem det var som ringte. 

 

Nå er det formiddag, og jeg sier fortsatt bare «skvik», og jeg bekymrer meg litt for hvordan det skal gå når vi kommer til ettermiddagen med middagslaging, lekser og en hel del andre oppgaver som kan medføre litt problemer uten stemme. Jeg kan jo prøve å skrive beskjeder, man da mister liksom ordene mine litt kraft. «Nå skal du rydde opp lekebilene i stuen!» feks kan bli et problem, for jeg har ikke lært minstemann i huset å lese enda. Tenkte han skulle få lov å vente til han startet på skolen, men spørs om ikke det kan være lurt å lære han det så fort stemmen min finner hjem igjen. 

 

Jeg krysser fingrene for at stemmen kommer tilbake fort, for jeg hater å ligge i ro med munnen igjen. Jeg er en skravlemamma, ikke en stillemamma! 

 

( #mamma #sykdom #barn #mammablogg )

Jeg trodde aldri jeg skulle si takk til arbeiderpartiet.

I dag gjorde arbeiderpartiet en fantastisk flott gjerning, noe som gledet mitt hjerte så mye at jeg felte en tåre. Etter mange år med frustrasjon over et styre som har gitt oss mer vansker enn det som skulle være nødvendig, har de bevist at en positiv siden har de! 

 

Jeg har bursdag i dag, og det var min bedre halvdel som hentet 7åringen min på skolen. De måtte innom butikken for å hente noen forsyninger, og mens min bedre halvdel var opptatt med varepakking fant syvåringen på noe lurt! 

 

«Hei, kan jeg få en rose hos deg, mammaen min har bursdag i dag så jeg skal gi den til henne!» 

 

Arbeiderpartiet hadde stand og prøvde å samle seg stemmer, og guttungen manglet penger til å kjøpe mamma en gave. Og smart som han er så han jo at de gav bort blomster til voksene som gikk forbi. Uten et ord gav de guttungen blomsten. Jeg vet ikke grunnen til deres taushet, men jeg velger å tro at de ble paff siden de ikke hadde ventet seg et så fin gjerning fra et barn. 

 

Vel hjemme kom han inn med det stolteste ansiktet jeg noen gang har sett, og gav meg denne fantastiske gaven. Mammahjerte ble så glad, at jeg ikke kan beskrive gleden. Og jeg må bare si takk til arbeiderpartiet som gjorde det mulig, for uten at de delte ut blomster ville ikke 7åringen min kunne gitt meg denne gaven. 

 


 

( #arbeiderpartiet #AP #politikk #gave #barn #glede #stolthet #foreldreogbarn #bursdag #blomster #rose )

Det er min dag i dag!

Etter en urolig natt med en febersyk gutt ble jeg og han vekket av kaklingen til min mor og søster. (Kan ikke forstå hvordan de klarer å snakke så mye tidlig om morgnenen, men dem om det.) Jeg lå lenge å lyttet for å høre om de avslørte noe om gaven min, men der ble jeg skuffet. 

 

Minstemann har bursdaghver dag, men i dag må han dele den med meg. (Han krever heldigvis ikke gave hver dag! Ellers måtte jeg tatt opp kampen om hvordan bursdag fungerer!) 

 

Men i dag må han dele dagen med meg, jeg blir 18år for niende gang! Så jeg skal rote frem en bursdagskrone som jeg skal bruke hele dagen, for det må jo være lov når det er min dag 😉 

 


(Bursdagsmeg en gang for lenge siden!)

 

Og resten av dagen skal feires i sofakroken med en liten gutt i fanget, og litt kaker i ettermiddag. Tror det blir en fin bursdag med den lille familien min, og en større del av den i ettermiddag! 

Noe av det du må lære for å være forelder.

Som foreldre er det en del kvaliteter vi må lære oss, som vi desverre ikke er født med. Det kan helt klart være en fordel å ha lært seg dette før du skaffer deg et barn, så jeg anbefaler litt øvelse på forhånd. 

 

Et øye åpent under søvn.

Du må lære deg egenskapen med å ha et øye åpent bestandig. Bruk gjerne en frystikk den første tiden for å holde øye åpent. Kan også brukes når du må ha begge øynene åpene, til tross for et ønske om søvn. 

 

Øyne i nakken.

Du må ha øyne i nakken, dette kan løses meg kamera til du har innarbeidet høreslen såpas mye at du kan se med den. Speilflater, gjennskinn i vindu kan også brukes som øyne i nakken. 

 

Voksenstemme.

Du må få deg en voksenstemme, denne må være streng men rolig. Stå gjerne foran speilet når du øver, slik at kroppspråket også viser at nå er det på tide å høre etter deg. Det kan være en fordel å studere andre erfarende foreldre for tips. 

 

Puste, uten å lukte.

Du må lære deg å puste med munnen, så du kan stenge ute vond lukt. Bruk en klesklipe eller papir i nesen til du mestrer teknikken. Denne egenskapen brukes både ved bleieskift og sykdom.

 

Gjøre flere ting på en gang. 

Du må lære deg å gjøre flere ting på en gang, nesten som at du skulle hatt åtte armer. Her må du øve mye, og du kan starte med å plukke opp en melon som du ikke kan slippe, sett på noe musikk som høres ut som hyling, lag en avansert treretters middag. (Husk at du kan ikke legge fra deg melon!) Og samtidig som dette snakker du i telefon. Når du søler, må du tørke opp med foten, selv om det er på kjøkken benken. Lån gjerne noen unger som du skal passe på, gjerne i 3-4årsalderen. 

 

Spise mat du ikke liker. 

Det er viktig med et variert kosthold, og paprika på grandiosa teller ikke som grønnsaker. For å lære seg å spise mat du ikke liker kan det være en fordel å bedøve munnen først, skyllevann kan hjelpe til med dette uten å skade munne alt for mye. Så må du passe på at du ikke ser på maten du spiser, putt gjerne papir i nesen slik at du ikke lukter. Videre må du klistre på deg et smil, slik at ikke kroppspråket avslører hva du holder på med. Om det er vanskelig å smile kan du bruke en ansiktsmaske som du tar på når du smiler, så stivner den og smilet er på plass. Husk mye vann til maten så du kan skylle den unna. 

Dele opp. 

Du må lære deg å dele opp ting i nøyaktig samme mengde. Dette er ekstremt viktig, og du kan starte med å sjenke brus i to glass. Bruk gjerne vekt for å se at det stemmer nøyaktig. Etter en god del runder med øvelse vil du klare dette på øyemål, men det tar som regel noen år. Før den tid er vekt det beste alternativet. 

 

Søvn.

Du må lære deg å fungere som normalt uten mer en noen timers søvn. Her kan du ikke bruke den gamle egenskapen med å tegne øyne utenpå øyelokkene, et barn vil avsløre deg straks. For å få en best mulig overgang anbefaler jeg å kutte ned på en halv time søvn hver natt, helt til du når 4-5timer usammenhengede søvn. Dagen etter skal du gjøre alt som normalt. Det er lov å ha på alarm hvert 10.min i tilfelle du skulle sovne. Husk at fyrstikk kan hjelpe til å holde øynene åpen. Blir det for ille kan iskaldt vann over hode hjelpe på en liten stund. 

 

Synge offentlig. 

I svært mange tilfeller er sang et fanastisk alternativ når du skal roe ned et gråtende barn. Og barnet bryr seg gjerne ikke om at du har en stemme som et troll er kommet i puberteten. Mitt beste tips her er å bruke «sov i ro» i ørene, så hører du ikke din egen stemme. Er du redd for stemmen din kan du øve hjemme en halv time hver dag. Hva du synger er ikke så nøye, men prøv å unngå sanger som inneholder vold, sex og andre ting eldre folk rund deg kan bli fornærmet over. Du vil ikke risikere å få en stokk/veske i hode. 

 

Være rolig. 

Dette er helt klart noe som nesten er helt umulig, men svært viktig. Du må lære deg å beholde roen i alle situasjoneer, selv når barnet har brukt telefon din som fisk og skyldt den ned i do. For å mestre dette bør du kunne telle til ti,  sakte. Du må også huske å puste, samt bruke den rolige voksenstemmen. På forhånd kan det være en fordel å ha idiotforsikring på alt som kan havne i feks toalette, så vil stressnivået bli litt mindre. Her er det lov å ta en timeout, altså for deg. Sett deg på et rom alene og riv deg i håret til du kjenner at blodtrykket senker seg. Er dette vanskelig å huske kan du skrive en liste og henge opp på alle utsatte steder. (Over toalette, på kjøkkene, over pynteting i stuen…)

 

Være frisk med 40 i feber. 

Selv om vi blir syke kan vi ikke legge oss ned, så min beste anbefaling er å ha både ibux og paracet i huset. Det er også en fordel å ha noen nye barnefilmer slik at du kan bruke tven som underholdning for barna. Bruk tiden godt til å hvile i sofaen. Lag opp ekstra mye middagsmat som du kan fryse ned i posjoner og kjøp deg microbølgovn. Ha alltid en ukes rasjoner i huset slik at du kan unngå unødvendige turer ut av huset med barn som benytter foreldrenes sykdom til deres fordel.

 

 

 #mammablogg #forelder #foreldreogbarn #egenskaper #humor #familielivet #foreldrelivet #barn #mamma #pappa

 

 

 

Ekte fotoshoot faktisk! (Outfit)

Nå har jeg virkelig overgått meg selv, faktisk så mye at jeg ble litt bekymret. Som du sikkert har fått med deg er jeg veldig opptatt av å være en flink blogger, og kan gå langt for å innfri dette kravet. Så jeg har nå vært på fotoshot, ikke bare rett utenfor døren med en mindre villig bildetaker. 

 

Så i dag legger jeg ut «outfitbilder», tatt av Robin Rist Kildal. (Som forøvrig var en veldig behagelig person og ikke minst dyktig fotograf. Sjekk ut facebooksiden han har for bilder av andre enn meg!)

 

Antrekket var selvfølgelig nøye utvalgt på morgenen, behagelig treningsbukse som er litt for stor, ullsokker strikket for anledningen, solbriller kjøpt på en eller annen butikk på salg og en hvit genser som har sett sine bedre dager. Og et par øredobber som jeg fant i alt rote på badet, snakk om flaks! 

 

 

Å bruke for mye krefter orker jeg ikke, så en stol passet rett og slett perfekt inn i bilde! Legg merke til de råfine læstan mine! 

 

Posere med en arm på skulderen, så detaljene under armen på genseren kommer på plass!

 

Et lite smil, bare for å bevise at jeg kan det. Spesielt gennomtenkt vinkel på foten, ingen ting er overlatt til tilfeldighetene. 

 

Så måtte jeg skravle litt, mulig det er litt slik jeg ser ut når jeg sier “Ro dåkker bare ned!!”

 

Så bilde forfra, bare for å få med utrigningen. Forstår det slik at det er noe ALLE liker å se…(Har tydeligvis pupper, til tross for at en av mine rampunger sa det motsatte etter en titt på undertøy i bestemors elloskatalog.)

 

Så kom solbrillene på, for det er jo ganske mye lys inne. Overhode ikke for å være kul! (HELT sant!)

 

Tankefull, klarte ikke å huske om jeg hadde tatt støvlene til minstemann hjem fra barnehagen. 

 

Mitt nye profilbilde. (Gikk tom for kommentarer å skrive!)

 

“HÆ, e vi ferdig? Æ e jo ikke starta å posere enda…” 

 

Og igjen vil jeg bare rose av fotografen, for jeg vet at jeg ikke er den enkleste å ta bilde av. Ikke står jeg i ro og ikke klarer jeg holde munn i mer en noen sekunder. Og bildene ble jo overaskende bra med tanke på min kjipe form. (Feber og halsbetennelse!) Kun fortografens ære med andre ord! 

 

#foto #modell #outfit #fotoshoot #solbriller #fotograf #fotostorm.no #steinihavet

 

Hvordan bli kåret til “helt sjef”!

Når de fleste av oss høre ordene «helt sjef» tenker vi kanskje på barnetv, og han rødhårede fyren som spiste vaffler. Men det er altså ikke det jeg skal skrive om i dag. 

 

Vi har vel alle hørt om late ungdom som sitter på ræva og utrykket «dagens ungdom» er ofte brukt i negative sammenheger. Men nå har det seg slik at det er svært mange ungdom, inkludert meg selv som har et svært aktivt liv. Vi jobber hardt for å komme oss frem i verden, og vi bruker aldeles ikke mer tid på sofaen enn folk som er eldre enn oss. 

 

Men dette skal det gjøre noe med, det skal hjelpe til med å knuse myten om at ungdom er late og det er dette prisen helt sjef er til for. En pris som skal hedre unge mennesker som gjør en ekstra innsats i hverdagen sin, på jobb, som inspirasjon på blogg eller som støtte for andre. 

 

Så det du kan gjøre er å nominere feks noen man synes er fantastiske til å motivere kolleger på jobben, har en flott blogg som inspirerer/hjelper andre eller rett og slett er en råflink fotballtrener på lilleputtlaget. Det viktigste er at kandidaten man foreslår er positiv, inspirerende og viser innsats og initiativ utenom det vanlige!

 

 

 

Om Helt Sjef

Helt Sjef er en arbeidslivspris der vi skal vise fram og hylle ungdommens lederevner og ståpåvilje. Initiativtakerne bak Helt Sjef er ungdomsmagasinet Spirit, interesseorganisasjonen Lederne og McDonalds Norge, en av Norges strste arbeidsgivere for ungdom. Alle tre jobber med og for ungdom og unge voksne  hver dag. Gjennom Helt Sjef ønsker vi  øke interessen for lederskap blant unge og inspirere ungdom til  skape seg den karrieren de selv ønsker.

 

Bakgrunnen for prosjektet er at media og maktpersoner ofte beskylder norsk ungdom for  være late. Vi mener dette tegner et unyansert og feilaktig bilde av ungdom som gruppe. Helt Sjef-kampanjen skal knuse ungdomsfordommene og løfte frem arbeidsom og initiativrik ungdom.

 

Om konkurransen

Fra 23. august kan ALLE nominere en man kjenner som fortjener  vinne Helt Sjef-prisen. De 30 beste nominasjonene går videre til en semifinale der Hele Norge er med og stemmer fram 10 finalister. En fagjury bestende av blant andre Shazad Rana, tidligere arbeidsminister Hanne Bjurstrøm og Kaveh velger til slutt en vinner som kåres i Oslo 14. november. Juryen ser etter en yrkesaktiv person under 30 år som er et inspirerende og initiativrikt lederemne. Folkets og fagjuryens stemmer utgjr 50 prosent hver, men juryen har den avgjørende stemmen.

 

Vinneren av Helt Sjef fr 10.000 kr, egen karrierecoach og en fet tur til Stockholm!

 

For å nominere den du synes passer, trykk her så blir du sendt videre til nettsiden der nominasjon er. Håper at mange engasjerer seg i denne viktige saken, for det er på tide at ungdom får en tilbakemelding på at vi er dyktige vi også! 

 

 

 

 ( #konkurranse #mammablogg #vinne #sjef #reise )