Lys i tunnelen, og feber i bagasjen!

Er det mulig? Hva er det som er galt med oss?! Hvordan makter er det som er imot oss. 

Vel, som jeg skrev i går måtte vi avlyse ferien på grunn av økonomi. Litt for mange feil har tømt sparekontoen vår på alt for kort tid, og det gikk ut over ferien. Vi bruker ikke penger vi ikke har på sånt. 

Men så ble en hånd strekt ut til oss, med kun et ønske om å hjelpe oss. Et enkelt menneske ville hjelpe, så vi kunne ta med barna på tur. Barna som selvfølgelig klarer seg fint uten ferie, men fortjener det inderlig. Vi trenger å komme oss bort. Mellomste trenger varme, og den kan vi ikke gi han i Tromsø. Vi fikk penger, så vi kommer et lite stykke på veien. Penger som kommer uendelig godt med. Vi er så inderlig takknemlig for dette, for den hjelpen vi ikke forventet. For at noen bare ønsker å gi oss dette uten forbehold. Det varmer så enormt, og jeg går rundt med tårer i øynene av glede. Jeg har nesten ikke ord for hvor godt det føles, selv om det er tøft å ta imot hjelp! Men hvorfor skal det være så vanskelig å få hjelp, når jeg gjerne gir den selv?

Det blir ferie, vi vet bare ikke hvordan. Eneste målet vi har er at det bør være varmt. Utgiftene får vi fordele utover høsten, for vogna må fikses. Dessverre er kjøleskapet fortsatt like ute av drift, og en del andre slitedeler må kjøpes inn. Men med at vi fikk litt hjelp gjør at vi ikke må bortprioritere den gaven vi faktisk hadde lovet barna. For å ta fra dem en ferie er som å ta tilbake en gave, og da er det lov å være lei seg og skuffet. 

Vel, humøret kom på topp igjen og vi gikk igang med nye plager. Men, og det er jo alltid et men med oss, så tok feberen til lillemor seg opp igjen, og du kan trygt si at hun har vært dårlig i natt. Det som var litt uro på natta siden lørdag har vært gråt og null nattesøvn. Så det ble legebesøk, og hun har ørebetennelse. Så nå får hun medisin, og vi håper hun bedrer seg snart. 

Men jeg skal innrømme at det føles fryktelig urettferdig! Og jeg håper virkelig at reiseforsikringen vår dekker noe av det vi taper på plassen vi har booket og betalt i Sverige. For nå blir det for sent å kjøre uansett, for lillemor må få tid å komme seg! 

Takk og pris for alle dem rundt oss som støtter oss, de som orker å høre på sutringen min og de som stiller opp! 

Nå får vi bare ta en dag av gangen, og så finne ut hvor vi drar. Men shorts, is og brus skal vi få til! Mulig det blir flybilletter sørover som blir løsningen, sas kjører vel enda tilbud på barnebillettene!

Facebooksiden min finner du her! 

Og du kan følge oss på snap som yvonne jensen (steinihavet)

Vi kan ikke dra, det blir ikke ferie.

Det finnes bare en ting som er verre enn å ikke kunne ta barna med på ferie, og det er å måtte avlyse den.

Følelsen jeg sitter med er så råtten, så ekkel. Jeg vet jo at det ikke er vår feil, men det hjelper ikke når jeg må skuffe guttene. De har gledet seg, for sist sommer fikk de en søster i feriegave, og det er ikke bare å farte avgårde med en nyfødt baby.

Og det svir, for de fortjener det og mellonste trenger det. Han trenger varmen, pausen fra smertene.

De trenger ikke nedturen det gir dem at vi ikke kan dra, da hadde deg vært lettere om vi bare skulle være hjemme i utgangspunktet. Nå knuses alle de uskyldig forventningene, og det knuser hjerte mitt.

I dag er det vondt å være mamma.

Nå skulle vi vært ferdigpakket, vogna skulle vært koblet på bilen og vi skulle vært klare for langtur. Lillemor skulle få sjarmere oss med ustø skritt i sommerkjole og vi skulle spise is hver dag. Alt lå til rette, til og med været. Som jo kan være lumskt også sørpå en plass i Sverige. Men der snør det i alle fall ikke i juni.

Men nei, bilens utgifter gjør at vi står igjen med fint lite. Men vi tenkte at det klarer vi, det er bare å være mer sparsommelig. Så oppdaget vi at kjøleskapet var defekt i campingvogna, og nå har vi prøvd alle mulige triks for å fikse det. Men nei, kjøleskapet er fortsatt varmere inni enn utenfor døren.

Plassen vi har booket og betalt går forbi oss, vi må ha hjelp til reprasjon og hvor mye ekstra må vi bruke på dette? Sånn på toppen av alt det andre.

Om vi bare kunne vinne i lotto, om bare veien vår hadde vært litt annerledes. Om vi bare for en gangs skyld kunne ha en sommer uten vonde bekymringer.

Det spøker for ferien!

Sommerferie sa du? Jepp,og det betyr åpenbart katastrofe for vår del! For alt går galt, hvert bidige år.

I fjor ble vi forsøkt svindlet med krav om gjeldsordning. Akkurat det jeg trengte høygravid, syk og temmelig blakk etter at barneutstyr var kjøpt inn. Heldigvis viste det seg å være svindel, men vi måtte jo gå å være bekymret noen måneder først.

Et annet år som er friskt i minne er da nav klarte å gi oss avslag på rettmessig stønad med begrunnelse om at vi hadde rett på den. Som om ikke vi var slitene nok fra før måtte jeg bruke ferie på å skrive klage.

Og i år er da ikke noe unntak…

Først gikk kroken på bilen til faens under kjøring med vogn på slep. Berging måtte til, og til verksted det bar. Vi trodde jo at superforsikringen som skulle dekke ytre skader var god nok, men neida. Her må IF krangle,for veien kan da ikke være så dårlig i nordnorge at ytre påkjenning går ut over kroken…jeg skal for øyeblikket la være å skrive ned mine tanker om den som har behandlet saken. Og klage er sendt, tro meg. Så enten må vi ut med 15000 for ny krok, eller 4000 i egenandel. De må jo bare bruke 4-6 uker på sjekke ut klagen. Og vi skal på ferie om 2dager. Med bil og vogn.

Men det var da ikke nok nei, for den mystiske ulyden fra motoren som skulle være en liten del, viste seg å være dynamoen. Den er jo ikke akkurat billig den heller. Og med en egenandel på 10000kroner for denne typen trøbbel, har jeg lyst å grine. Forsikringen dekker dog denne saken…(best for dem, selv om det bare er snakk om noen tusenlapper).

Takk og pris for et fantastisk verksted som tar inn bilen på mandag å får den klar. Bare synd at jeg skal svi av 25000kroner på dette, sparepenger og feriepenger. Det er slike dager jeg skulle ønske vi hadde to fulle inntekter.

Så skulle jeg sjekke kjøleskapet å vaske det, i vogna. Den som skal bringe oss på ferie… Å hva oppdager jeg? Joda, det er varmt som i syden der inne. Ja faktisk minst 15 grader mer en ute. For her regner det smådjevler og er iskaldt. Vi trengte virkelig at kjøleskapet skulle ta kveld ja. Det var jo så jævlig bra, særlig siden det er lillemor sin første bursdag. Hurra liksom, det er ikke så lett å holde humøret oppe når alt går galt. Hun sover heldigvis nå, så da kan jeg være sur igjen.

Småfuglene må vite hva vi gjør nå, men uten kjøleskap kan vi ikke dra noen veier. Vi må i alle fall finne ut hva som er feilen, og håpe at det koster minst mulig. For nå henger ferien i en tynn, tynn tråd. Og vi trenger sol og varme, særlig mellomste som har det kjipt i kulda som er nå.

Å bli hjemme betyr at han ikke får de ukene med varme han sårt trenger, og jeg var jo så dum at jeg sjekket værmeldingen der solen blinket mot meg, og et tosifret tall på gradestokken fikk meg til å drømme romantiske drømmer.

Nå går jeg å gir litt opp, før jeg legger meg. Humøret er nok bedre i morgen, for da skal det feires 1årsdag for den lille solstrålen vår.

Facebooksiden min finner du her!