Global oppvarming og helvette som frøs til is.

Her sitter jeg, en plass så langt nord at selv julenissen føler seg hjemme. Så langt borte at solen akkurat har krøpet frem bak fjelltoppene som er mer besøkt enn alle byens kjøpesenter. Vi snakker om så langt nord at trekkfuglene overvintrer fordi flyseteeavgiften er for dyr og de ikke orker fly den laaaaange veien sørover.

Og jeg sitter her å undrer hva i faen som har hendt! Jeg er rystet, sjokket lammer meg og jeg ser mer eller mindre ut som et spørsmålstegn.

Hvordan kan det ha seg at jeg i mars måned, på tampen av den bedritene vinteren får gangsperra i armene av å måkke snø? Det skal da være teknisk umulig, tatt de normale omgivelsene i betraktning. Jeg klarer faen ikke å løfte armene over hode og det gjør faktisk vondt hver gang jeg puster. Ja det er så ille at jeg vurderer sykehusinnleggelse.

Det er nesten like merkelig som at guttungen av glede og fri vilje la bort nettbrett og gikk ut for å teste skiene, før en hel uke med skidager på skolen og tilhørende påskeferie etterpå. Han jublet faktisk, og var ute av døren så raskt at jeg måtte sjekke om det snødde nettbrett og sjokolade. Jeg ble redd det var et virus, og vurderte å slå smittealarm.

Vanligvis har jeg overarmer som svulmer og banker som ballonger på steroider på denne tiden, og spaden er rødglødende og agresiv døgnet rundt. Den glefser etter alle som er i nærheten og du vasser heller en omvei enn å treffe på den.  Vi kan ikke engang legge den fra oss, før vi må ta den i bruk igjen.

Og bare ordet ski fremkaller oppkast og svære voldelige demonstrasjoner med både brannbomber og tåregass. Ja det er så ille at jeg griner bare jeg ser skiskoene og beskjed fra skolen om ny skidag.

Så hva innerst i dypfryste helvette har hendt med oss?

Det må være den satans globale oppvarmingen som får helvette til å fryse til is, og vi er tydeligvis så nær at snøen faen ikje tørr lande som før i tiden. Snøen bråsnur før den når bakken og skyene har gjemt seg i sør. Det har faen ta meg vært sol i tre måneder, minst. Vi har vannmangel å hadde det ikke vært for isen ville det vært ekstrem brannfare. Isbrannfare! Stakkars bønder som får marka rasert…

Vel, det siste døgnet har bevist at jeg heretter må betale for treningen jeg får om vinteren, på et treningssenter. For det blir  ikke mye muskler av gangsperra i mars. De stakkars armene mine forstår virkelig ikke hva som har hendt og heretter må de få regelmessig juling på annen måte en vanlig. For det ser sannelig ut til at vi har stjelt vinteren  til noen andre og må finne oss i overdoser d-vitamin, og veldig mange kuldegrader. Det føles rart og merkelig at vi ikke har blitt terrorisert med snøstormer, slapseføre og metervis med snø de siste 3-4månedene.

Facebook-siden min finner du her!

Og jeg er også steinihavet på snap og instagram 👍

Hjørnetann først!

Ja la oss kjøre på med tre nye tenner på en gang, så er vi helt sikre på dårlig nattesøvn og timevis med bæring.  Litt koselig med bæringen altså, så lenge det er i sjal.

De siste ukene har vært krevende, for lillemor er ikke særlig fan av nye tenner. Med det samme tennene vokser ut blir hun full av feber og uro. Hun er ikke en av de ungene som ligger i ro når de er syke, hun girer heller opp et hakk, og blir misfornøyd, med alt.

Det hjelper ikke på at hun også har oppdaget at faren forsvinner med gjevne mellomrom ut av ytterdøren, så hun passer ekstra godt på han å tar til tårene hver gang han tar jakke eller genser på. Her i huset er det i alle fall ikke noe i veien med tilknytningen selv om far ikke kan benytte seg av sin permisjon.

De siste ukene hadde det vært fint om han kunne hjelpe mer med lillemor, men  det begrenser seg hvor mye han kan løfte på henne. Så jeg har i grunnen følt meg en smule fanget. For selv om jeg har vondt av den lille gullskatten vår, blir jeg sliten og lei. Sosial omgang med voksene er en mangelvare, å det er nok ikke lenge før jeg glemmer hvordan jeg snakker.

Vel ikke engang tenner fikser vi som normalen, og sannelig var det en hjørnetann som vant kappløpet med fortennene! En sylskarp liten spiss som klør voldsomt. Men de to fortennene er ikke langt unna og har så vidt kjempet seg gjennom gommene.

Så jeg kan forstå at hun var urven. Nå er hun stort sett i toppform igjen, men vi må enda jobbe litt med maten. Grøt slår hun bort og middagsmaten kan spises under tvil. Men puppen er både trøst og god mat, så vi lider ingen nød enda.

Facebooksiden min finner du her!

Og følg meg gjerne på snap og instagram som steinihavet.

Hold om meg mamma!

Mamma ikke flytt deg, jeg trenger deg nå. Du er så varm og myk og rolig, gi meg din nærhet. Du lukter så godt, og det er så trygt i armkroken din.

Jeg kan jo ikke forstå at du må rydde, vaske eller jobbe. For meg er hele verden deg!

Puppen er trøst, ikke ta den fra meg selv om jeg kjemper, eller sover. La den være der så jeg finner den lett, når uroen kryper inn i den lille kroppen min.

Omfavne meg med din kjærlighet, din styrke og din trøst. Verden er så stor  og skummel.

La meg ligge nært, selv om jeg er varm.  Jeg kan ikke ligge alene, for feberen er ukjent og vond.

Mamma, ta den tiden jeg trenger. Ingen tar fra deg husvask eller arbeid, jeg er den som som trenger deg mest. Alt det andre kan vente til jeg er bedre!

Mamma, kjære gode mamma pass på meg og vern om meg.

Facebooksiden min finner du her.

Følg oss gjerne på instagram og snap som steinihavet.

Kjære sønn.

Sønn, i dag er det 8.mars og kvinnedagen, en  dag som noen hater å andre elsker. Noen synes den er unødvendig og andre synes den er viktig. Men det skal du vite, at for meg er det ikke dagen som betyr mest. Det er resten av dagene!

Jeg håper jeg oppdrar deg til å bli en mann med gode verdier og respekt for liv uavhengig av kjønn. Jeg håper du vil respektere dine medmennesker og likestille kvinner og menn, med kunnskapen om at vi er ulike. Jeg vil at du skal forstå at kvinner og menn er ulike, at formen vi er støpt i ikke er identisk. Men vi kan alle gjøre den samme jobben og vi fortjener den samme lønnen. Det ene kjønn skal ikke tjene det andre. Men du skal ha lov å være deg selv, og gjøre dine valg om hva du ønsker.

Vil en kvinne, eller mann være hjemmeværende skal de få lov til det uten at noen kritiserer eller tvinger alle andre til å gjøre det samme.

Vil en kvinne, eller mann skape en karriere og leve for jobb, skal de få lov uten å dømmes for det valget.

Du skal ikke bry deg med andres seksuelle legning, men respektere at vi ikke liker det samme. Om noen elsker samme kjønn er det like naturlig som det motsatte.

Du skal respektere at vi alle kler oss ulikt, at en kvinne går i utringet topp og korte skjørt er ikke en invitasjon til sex. Og at en mann i rosa og feminine klær ikke skal trakasseres av den grunn. Det er bare klær, og det er ikke klærne som bestemmer hvem mennesket er. En mann som kler seg som kvinne, kan være en kvinne i feil kropp, eller omvendt! Vær heller en venn for disse menneskene som opplever hat og hets for noe de selv ikke rår over. Vær et godt eksempel for andre menn.

Kjære sønn, jeg håper du tar med deg disse ordene inn i voksenlivet ditt, og jeg håper du blir en mann jeg kan være stolt av. En mann som hyller mennesket og viser likeverd til de rundt seg, for det er basen vi har prøvd å legge i oppdragelsen av deg.

Se for deg din mor stå på kjøkkenet dagen lang uten mulighet for å bestemme eller ytre seg offentlig. Se for deg at jeg finner frem tøflene til mannen og beveger meg i bakgrunnen. Se for deg at det var bestefar  skulle bestemme over alt jeg gjør, eller din far/stefar. Se for deg at jeg ikke har lov å kjøre bil, gå ut alene. Se for deg at jeg måtte bruke skaut og lange skjørt som før i tiden. Se for deg at din søster må stå i oppvasken mens du og din bror leker fritt. Og husk at om det var sånn, ville jeg vært en veldig ulykkelig mor. Slik har det vært for kvinner opp gjennom tidene, og slik er det forsatt i enkelte kulturer. Så vær snill å gjør det du kan for at alle mennesker blir likestilt.

Facebooksiden min finner du her.

Helsestasjon for tenåringsforeldre.

Under gårsdagens 8mnd kontroll på helsestasjon kjente jeg på det at jeg er tenåringsmor. Ja altså, lillemor er forsatt baby selv om hun ikke tror det selv, men eldstemann har nå kommet inn i en ny og skummel fase. Faktisk så skummel, at jeg skulle ønske vi fikk regelmessig oppfølging på helsestasjon på lik linje med babyen vår. Jeg er rimelig god på babyting om jeg må si det selv, og har fått stor erfaring med alt fra tenner som kryper frem til kresne barn og søvnmangel. Men det jeg ikke kan er hvordan jeg skal balansere på den syltynne linen vi skal gå de neste årene for å veilede den eldste frem til voksenlivet. For frem til nå skal vi ha lagt det viktigste grunnlaget, og for hver dag som går skal vi gi fra oss litt og litt ansvar helt til han kan stå på egne bein som en stolt ung mann. 

Det betyr at han skal gjennom den kritiske fasen, og jeg har virkelig ikke glemt hvordan jeg selv var og ikke minst hvordan jeg hadde det. Så jeg føler jeg trenger tonnevis med fagstoff for å bli best mulig utrustet til å tåle endringen i hverdagen. For jeg skal tross alt være den trygge bautaen som står i alt slags motvind, jeg skal være skipperen som leder oss gjennom grunne farvann og gjennom stummende mørke. Og hva om ikke morsinstinktene tryller frem litt innsikt i den slags oppdragelse? Da må jeg jo ha hjelp fra noen som kan bedre. 

Og jeg er neppe den eneste som har det slik! Hva med å innføre regelmessige kontroller på helsestasjon der mor og far kan veiledes i hvordan forstå tenåringen best mulig trinn for trinn. 

Innholdet måtte selvfølgelig bli tilpasset på en litt annen måte en for babyer, for nå er det liksom ikke like viktig å sjekke vekt og høyde for å se om han får i seg nok mat. Han vokser fint, det kan jeg bekrefte på alle klærne som konstant krymper i vaskemaskin. Og det er vel større sjanse for at han spiser oss ut av huset, enn at han ikke får nok fast føde.

Vel, vi trenger veiledning i nettvett, så vi ikke flauer han ut for mye når vi sitter å kaster ut kommentarer på facebook eller blogger som jeg gjør. Vi trenger språkopplæring i dataspråket han snakker. Vi trenger hjelp til hvordan takle kjærlighetssorg, førstehjelp når han kommer snublende full inn døren hjemme. Vi trenger trening i tålmodighet og vi trenger forståelse for svingende humør. For ikke snakke om en kjapp opplæring i å vekke en tenåring som ligger i dvale, hver eneste morgen 365dager i året. Vi trenger en oppdatering i hvordan oppføre oss så han ikke må dø av flauhet når han er sammen med oss offentlig. Vi trenger at noen sier vi er flinke og at noen sier hva vi kan gjøre, på lik linje som med babyen. 

Men siden det ikke finnes noen 156månederskontroll , må jeg vel lære på andre måter. Det finnes sikkert noen gode kurs jeg kan ta, og jeg kommer vel langt med å huske hvordan jeg ønsket å bli behandlet.  

Facebooksiden min finner du her, og jeg er stadig vekk å finne på snap og instagram som steinihavet