Vel, det har vært en kamp uten sidestykke å få medisin i den febersyke klumpen som har holdt oss våken de siste ukene. Det har føltes som både første og andre verdenskrig, og jeg har gått rundt med en følelse av å mishandle den lille frøkna som overhode ikke  ville ha giften inn i munnen. Og med gift mener jeg antibiotika.  Hun hater smaken, og etter sist runde i juni var hun snar å klappe igjen kjakene. 

Og nå må jeg bite i meg mine egene ord, de jeg har utalt tidligere. For jeg var faktisk i den troen at med en god teknikk kunne du lure mikstur i hvordan unge som helst. Vel, ikke med denne jenta. Hun holder heller pusten helt til hun blir blå, isteden for å svelge. 

Vi prøvde sprøyter, vi prøvde den magiske greia du skal bruke til tran, vi prøvde å kamuflere i både yoghurt og sviskemos og syltetøy og bestikke med sjokolade. Tvang hjalp ikke, frivillig var helt uaktuelt. Så i et par dager gikk jeg rundt å luktet bakterier, for all gugga havnet på meg og ikke i magen på lillemor.

Annonse Tights.no

SLÅ TIL: Opptil 70 % på treningstøy nå

Så når feberen økte og formen ble verre måtte vi innse at her måtte det andre tiltak til. Og vi ringte legen, og ba om tabletter til en baby på 15måneder. Skal sies hun tror hun er 5år og hun spiser både skorper, druer, bær, tomater og andre spennende varer som gjerne er større enn den lille pillen. For det har seg jo slik at babyer ikke skal ha samme dosen som voksene, så tablettene er mye mindre og kan puttes i en skje yoghurt. Vel, du kan tro vi ble møtt med skepsis, og jeg forstår den altså. Men noe måtte gjøres og medisin måtte hun ha. 

Så jeg var lite høy i hatten da vi henta pillene på apoteket og fikk gjentatte spørsmål om jeg var sikker på at dette var så lurt. 

Men folkens, bit det i dere! Det har gått over all forventning. Den lille hvite tabbisen flyver inn i magen sammen med en skje yoghurt som er den absolutte favoritten i matveien og spises selv med 40,9 grader målt i pannen! 

Hurra for magefølelsen som sa at dette vil gå bra, til tross for skepsis. 

Nå er frøkna mye bedre, og prøver å rømme ut ytterdøra hver gang den åpnes. Hun er ikke akkurat av typen som ligger i ro å blir frisk, så med det samme feberen gikk ned økte aktivitetsnivået til maks igjen. 

Facebooksiden min finner du her! Og følg meg gjerne på snap og instagram. 

Aiai, første året i barnehagen er i gang og vi kjører på med alle basilusker som er å oppdrive! Og krydrer det opp med gjentatte ørebetennelser. Farsarven til dattra, jeg skylder på han. Han var et ørebarn og har fortsatt regelmessig øreverk.

Men som regel går det jo over, om noen år. Før den tid må vi bare holde på skjørtekantene og balansere på den syltynne linen mellom hversagslykke og hverdagsgalskap.

Annonsørinnhold

Spar stort: Kjøkkenutstyret du kupper på tilbud nå

For når sant skal sies føles det av og til som at vi lever i en såpeserie med skiftende scener hvert femte minutt. I det ene øyeblikket brenner det til høyre og i det neste ramler himmelen ned i hode på oss.

Vi er jo rammet av kronisk uflaks, og det var ikke bare sommeren som serverte ubehageligheter på rekke og rad. Takk og pris for alle de gode folka vi omgir oss med, dem holder mote vårt oppe.

Men jeg har en mistanke om at det jeg beskriver egentlig er en gjennomsnittlig småbarnsfamilie. Så vi er neppe alene.

Så for å holde ut fokuserer vi på de små magiske øyeblikkene vi får. For vi har heldigvis fått utdelt fine unger med mange gullkorn på lur.

Følg oss gjerne på snap. Den oppdateres daglig, med unntak av de dagene jeg ligger godt gjemt under senga å venter på bedre vær.