Det er faktisk fult mulig å være tynn uten å røre på en finger eller være syk på noen som helst måte. Det er faktisk noen av oss som er født som «lyktestolper», «stankelben», «beinrangel» og andre ufine utsagn som garantert sårer like mye som «flodhest», «bolla» og «Michelin figur».
Noen er rett og slett født med en BMI som hyler sykehusinnleggelse og den sikre død, uten at de så mye som mangler en liten protein i kroppen. Og hver bidige gang de stikker nesen innom en eller annen form for doktor, er alltid kommentaren: «Du er litt tynn, hvorfor det?». Men kjære vene, ser det ut som at vi vet hvorfor vi er født slanke? Hvorfor kroppen vår åpenbart ikke biter på alle de herlige og direkte usunne kaloriene vi stapper i oss i håp om å få noen kilo ekstra rundt stjerten? Det er ikke akkurat som at vi ønsker å være så tynne, til tross for at hele omverden åpenbart innbiller seg at det må være drømmen. Selv om de på død og liv må fortelle oss at vi må spise mer!
Men jeg kan informere deg om at det er like irriterende å være tynn, som tykk! Ikke finner vi klær som passer og ikke kan andre folk holde kjeften når det kommer til å uttale seg om vekten vår.
Hvorfor i alle dager skal jeg legge på meg fordi naboen åpenbart mener at jeg spiser for lite? Hva gir liksom kassadamen på Rimi rett til å studere meg nøye når jeg kjøper inn store mengder mat? Hvem er det som bestemmer hva som er normalt og rett? Og hvorfor i alle dager må alle anta at jeg er syk når du kan se noen bein stikke ut her og der?
Jeg har vært lang og tynn siden jeg var barn, og allerede på helsestasjon fikk min mor beskjed om at jeg var for tynn. Men uansett hvor mye hun foret meg, fulgte jeg min egen kurve. Jeg var og ble tynn. Og slik er jeg i dag også, etter to svangerskap og tusenvis av hamburgere med store mengder tilbehør.
Jeg er rett og slett laget som en «bønnstengel» og det gir deg ingen grunn til å si at jeg er et dårlig forbilde, er syk, må spise mer eller i det hele tatt kommentere vekten min. Min kropp er like normal som din, og om du har et problem med det får du holde det for deg selv. Hvordan i alle dager skal jeg kunne være et dårlig forbilde når jeg ikke kan bestemme min egen størrelse selv? Er jeg en dårligere mor fordi jeg veier 20 kilo mindre enn deg? Jeg trodde virkelig at mine evner som mor måles ut ifra hvordan jeg kan yte omsorg. Og ikke hvor mange gram fett jeg har rundt lårene.
Du kan også spare deg kommentaren om at jeg psyke ned andre og fremmer spiseforstyrrelser, for da får i så fall samtlige med mer fett på kroppen drite i å legge ut bilder av seg selv. For gudene skal vite at det psyker ned meg og sikkert mange andre som ikke klarer å oppnå samme fettprosenten på kroppen.
Så neste gang du sier at jeg bør spise mer, vil jeg mest sannsynlig sier du må slanke deg! Og om du tenker det er frekt, ja da vet du hvordan jeg følte dine ord.
At jeg til nå ikke har sagt noe til motsvar, er utelukkende fordi jeg har valgt å heve meg over de lite gjennomtenkte ordene som renner ut av munnen til både kjente og ukjente! For om jeg sier noe tilbake, så er jeg jo like ufin og lite gjennomtenkt. Men en plass går grensen, og til slutt vil jeg være lei av å jatte med bedrevitere som åpenbart kjenner kroppen og livet mitt bedre enn meg selv.
Det er faktisk helt normalt at både jenter og gutter er tynne, og vi jubler faktisk like mye for å gå opp i vekt som de som går ned. Fordi vi blir alt for påvirket av hva andre rundt oss mener om kroppen vår, og vi takler ikke det massive presset om at vår kropp er feil. Og det sier seg selv at når du får høre dag inn og dag ut at du er stygg, beinete og ekkel så tror du det til slutt!
La folk få ha kroppen sin i fred, uansett hvordan den ser ut! Så lenge det ikke er din kropp, så har du vel strengt tatt ikke noe med det å gjøre.