Da er krangelen om adventskalenderne igang, og jeg storkoser meg når jeg konkluderer at du er en grusom forelder om du gir gavekalender, og du er en grusom forelder når du ikke gjør det. Argumentene er mange, men i hovedsak er samtlige kommentarfelt om temaet fylt av ufine kommentarer i begge retninger, og noen kommentarer med gode argumenter.
Noen synes det er direkte skadelig for barn å få kalender, noen mener at en sjokladekalender holder i massevis og noen sier at kalenderen fører til usunne vaner og miljøskader. Andre igjen sier at kalenderen er en fin og lærerik ting, at den skaper gleder og er en god erstatning for den usunne sjokoladekalenderen som er proppet full av sjokolade og fremmer fedme, samtidig som de informer om gjennbruk i form av brukte ting som selges, avispapir som gavepapir og opplevelse gjemt inne i en liten eske.
Jeg på min side har selvfølgelig en utfordring med dette, for hvem vil vel påvirke andre til å bli noen materialistiske kryp uten evne til å vise takknemlighet. Jeg har jo ingen ønske om å skade andre med mine handlinger, og det er jo helt klart en utfordring at vi lever i et samfunn der “mye vil ha mer”. Men på en annen side, så er det kanskje slik at noen av de som får kalender ikke er vant til å få noe hele tiden, og at de kan bli svært glade over små pakker som inneholder alt fra sokker til fyrstikker. Og gleden jeg møter hos mottakeren av kalenderen er så unik at jeg virkelig kan leve på det i lange tider etterpå. (Mamma, det er ikke i dine pakker, helt sant!)
Men igjen, jeg er jo oppriktig talt bekymret for det jeg gjør med mine foreldre. Kanskje kaldendrepresangene vil gjøre at de krever det samme fra alle mine søsken, kanskje de glemmer alt de har lært opp gjennom alle årene de har vandret rundt i to sko, og blir noen fryktelige drittunger som bare skal ha mer, hele tiden. Tenk om de vokser opp til å verdsette de materielle godene mer en det som faktisk bør bety noe?! Eller forresten, når jeg tenker meg om er mine foreldre godt voksene, og har for lengst sluttet å spise “vokse-frø”. Men for all del, jeg ser jo at dette kan skape noen uheldige situasjoner, for hva om pappa blir sjalu på boksen mamma kanskje får, eller mamma blir sjalu på den søte nissen pappa kanskje får? Vil de glemme helt å glede seg over andres lykke? Vil de slutte å gi oss gaver, fordi de ikke forstår hvor godt det føles å sette litt ekstra stas på andre en gang iblant?
Så er det helt feil av meg å glede mine foreldre med en liten mer eller mindre gjennomtenkt gave 24 dager iløpet av et år på 365 dager til sammen? Pluss de to gaver til, en på bursdagen og en på julaften. Ja og kanskje en liten ting når vi kommer tilbake fra sommerferien der vi virkelig har savnet dem. Lærer jeg dem dårlige grunnverdier når jeg velger å bruke min tid og mine ressurser på dem, helt uoppfordret og uten noe krav om å få noe tilbake. Eller kanskje jeg lærer dem verdien av å få noe hos en annen person og lærer dem hva takknemlighet er. Ikke vet jeg, så vi må nesten bare vente å se til etter jul, når 1.juledag kommer og det er slutt på gavene. Vil de da kreve å få flere så de ikke skal avskrive meg som datter, eller sitter de igjen med et smil om munnen fordi den smårare datteren laget dem julekalender.
Og er det egentlig noen forskjell på å gi noe til et barn kontra en forelder? Er det ikke omtanken og omsorgen som ligger bak som er det viktige? Mulig jeg er veldig feilinformert, men en gave er jo stort sett akkurat det. Og er det ikke litt rart at jeg aldeles ikke krever en kalender fra mine foreldre, og heller velger å gi det til dem istedenfor. For tenkt det, hver eneste jul fikk jeg gavekalender, og jeg tror i det minste at jeg har vokst opp til å bli et sånn passe normalt menneske som ser verdien av å glede andre. (Mannen min derimot, kan slipper ikke unna å lage meg kalender!)
De berømte / beryktede pakkene, som i dag fikk møte sine godt voksene eiere selv om giver er bekymret for konsekvensen!
Nå vil det sikkert melde seg noen kommentarer om at jeg har alt for mye penger, og at jeg sløser. Men en kalender må aldeles ikke koste en formue med litt god planlegging, og hvem sier at hver eneste pakke har en verdi på mange mange penger? Jeg anser faktisk noen av de gavene som kostet minst til å ha en større verdi. Dessverre kan jeg ikke avsløre så alt for mye om hva jeg har pakket inn, siden jeg tross alt ønsker at det skal være en overraskelse mamma og pappa får når de finner fram dagens avis, sammen med en kaffekopp. Jeg får bare håpe at minstemann ikke avslører innholdet, for han har aktivt vært med på både utvelgelse av gaver og innpakking! Men jeg håper at de vil kose seg med pakkene, for de er absolutt fortjent!
Facebooksiden min finner du her!
Ps. Når jeg alt snakker om kalender, så avslørte min mor under søndagsmiddagen at hun har laget meg kalender! Tenk det, ædabæda og alt det der. Nå skulle jeg virkelig bli umulig å ha med å gjøre, smilende og takknemlig der jeg hoppet rundt med gavene. Og mamma, jeg har ikke ristet og klemt på dem, helst sant! Og flaks for deg kjæresten, som ikke må stresse rundt å kjøpe meg gaver i morgen! 😀