“Har du det bra?” 

Spørsmålet som får alt for mange til å lyve, meg selv inkludert. Det er nesten som at ordene har mistet betydningen, og at man forventer “jo takk, bare bra til svar!” Men i dag har jeg det aldeles ikke bra, og siden jeg vil komme i fare for å hyle eller rope om noen spør, tar jeg tastaturet i bruk. 

Nei, jeg har det faktisk ikke bra, overhode ikke. Jeg føler at all tryggheten rundt meg er kastet ut av vinduet, stappet ned i søppeldunken! Jeg føler at jeg henger i løse luften etter en trådbit, med avgrunnen under meg. Jeg hater det, og jeg hater alle de negative tankene som kommer med det. 

Annonsørinnhold

Tid for vårrengjøring? Knalltilbud på robotstøvsugere med mopp

Jeg vil gråte, hyle, rase! Jeg er sint, bitter, såret og skuffet, usikker, redd og frustrert. Er det for mye for langt å få litt ro og trygghet, en stabil hverdag uten de store utfordringene, en hverdag der utfordringene er melkepakken som renner ut eller oppvasken som står litt for lenge? Isteden for at jeg skjuler alle de store utfordringene bak ting jeg enkelt kan sette ord på. 

Vi går mot jul, en tid som bringer frem mange minner, følelser og tanker. En tid som har gitt meg mye godt, men også en tid som har vist meg hvor sårbar jeg kan være! Hvor blir det av gleden som alltid kommer sigende når jeg finner frem eskene med julepynt, hvor er motivasjonen til å skape fine gaver som skal passe akkurat til den jeg vil glede med gaven, hvor er kreativiteten som alltid blomstrer når høsten kommer og alle inntrykk fra sommeren er fordøyd. 

Jeg hater å gå fremtiden i møte med usikkerhet, hvorfor kan jeg ikke bare slippe bekymringene og la livets utfordringer komme uten at jeg skal kaste bort mine tanker på det jeg ikke kan rå over selv? Er det for mye å be om at ikke alle utfordringer skal komme på en gang? Hadde jeg ikke fortjent å få slippe? 

Så nei, jeg har det ikke bra, og smile du ser har en sur ettersmak. Så nei, jeg har ikke noe imot deg, jeg bare ikke orker å snakke med noen. Jeg er sliten, lei og bruker alle mine krefter på de vakre små guttene mine, de eneste som får frem smilet i hjerte mitt. De som gjør at hver eneste lille bekymring er nødvendig. 

Akkurat nå vil jeg bare være for meg selv, flykte, flyte, drømme og glemme alle de kjipe utfordringene. Alle mine krefter går til å holde mote oppe, alle mine tanker kretser om det som hender rundt meg, om fremtiden. Tanker om hvordan vi skal ha det, hvordan vi skal få det. 

Jeg har det vondt, og alle smilene koster så uendelig mye mer enn hva de burde. 

Og midt oppe i alle mine bekymringer skal jeg være en god mor, en kjærest, en søster, en datter, en tante, en venn, en kollega og meg selv. Jeg skal være meg. 

Så nei, det er ikke godt å være meg akkurat nå! Og takk for at du spør, men jeg håper at du var forbered på mitt svar. At ikke spørsmålet var uten mening, uten tanker for at svaret kan være noe helt annet en bra! 

Selv om jeg vet at ting som regel går seg til, så er det ikke mindre tøft å stå i en hverdag der du ser grunnmuren ramler rundt deg og setter deg tilbake. Men vi skal vel komme oss gjennom dette også. 

Facebooksiden min finner du her.