En jentebaby i julegave!

Jeg er ikke klar for å få flere barn med det første, og kan skrive under på at det holder med de to jeg har, spesielt med tanke på hverdagen vår. Men det bryr ikke minstemann i familien seg om, for han har funnet ut at vi må få en baby i julegave, en jentebaby! Jeg kjenner panikken bre seg med tanken, og ser for meg et liv helt uten søvn, en kropp som blir hundre ganger mindre samarbeidsvillig enn i dag og en særdeles umulig oppgave med å løse logistikken rundt hverdagen. 

Jeg griner nesten når jeg kommer til tanken om at jeg faktisk må gå gravid igjen, og får angst når jeg husker på hvordan det var å føde. For ikke snakk om at jeg har noen romantiske tanker om å først vagge rundt som en oppblåst flodhest for så å skulle gå gjennom et mareritt av smerter uten sidestykke, frivillig! 

Babyer er søte de, og jeg synes det er kjempekoselig å holde på dem. Men når vi endelig har kommet oss gjennom den slitsomme småbarnstiden med bleier, røre alt som ikke er lov og konstant våke over perioden føler jeg ikke for å ta fatt på det igjen. Så jeg foretrekker å låne babyer, for så å returnere dem i det samme de lager litt for mye lyd! 

For jeg nyter at vi ikke må bytte bleier, gjemme unna alle småleker, drasse på en enorm barnevogn og alltid sitte ytterst på sofakanten for å være klar til redningsaksjon. 

Så jeg må bare skuffe den lille tassen som ønsker en jentebaby i julegave, for ut av meg vil det ikke komme noen babyer med det første, og det har jeg heller ingen problemer med å innrømme. 

Og han ønsker seg virkelig en baby i familien, for han er villig til å dele på mamma og pappa, sove hele natten i egen seng og måtte vente på tur når babyen trenger hjelp. Han har til og med lovet å gi mat til babyen og bytte bleier! Og som han sa: ?Mamma du kan jo bare prompe ut lillebabyen, for den kommer jo ut av rumpa! Det e ingen problem det!? 

Den følelsen!

Den følelsen når du sitter midt i skittentøys haugen på størrelse med Mount Everest og griner dine modige tårer, fordi du etterpå må stå å lage middag til familien selv om du er så sliten at føttene helst vil legge seg i sengen selv om hjernen nekter. 

Noen dager er helt klart mer slitsomme enn andre, og som den optimisten jeg prøvde å være i går når jeg la meg var jo dagen dømt til å bli katastrofe. For i går bestemte jeg meg for at jeg skulle være et solskinn når jeg sto opp, og ikke den orkanen jeg bruker å være. Jeg skulle med andre ord smile, snakke rolig og utføre alle morgenrutinene i en munter melodi svevende på en særdeles rosa sky. Ikke så veldig realistisk med andre ord, siden jeg normalt sett ikke er snakkende til før etter frokost og noen timer til. 

Men jeg gikk på med godt mot, og klarte å smile når jeg fikk beskjed om at nå måtte jeg komme meg ut av sengen etter at alarmen og to stykk høylytte barn hadde gjort store forsøk på å få meg opp. Jeg sto opp og tasset inn på bade, der oppdaget jeg at det var iskald. Og istedenfor å hyle av frustrasjon fant jeg frem de største ullsokkene som var innen rekkevidde. Fortsatt smilende og fornøyd. Mulig at tanken på synet av meg selv i evas drakt og ullsokker gjorde sitt til at dette gikk bra. Så skulle barna få på seg klærne sine, og istedenfor å bli utålmodig gjentok jeg bare beskjeden 14gang, helt til klærne var på. OG det var faktisk en ganske stor bragd, for jeg er altså ikke den som snakker så mye rett etter at jeg har fått opp øynene. Så skulle maten lages, og da fant flasken med solbærsirup ut at den skulle sette meg på prøve, men å renne ned bak steikeovn. Alltid en sikker vinner når det kommer til tap av kontroll. Men jeg bet tennene sammen og klistret på meg det mest falske smilet jeg klarte. 

Resten av dagen gikk på samme måte, men i det samme sekundet som klærne skulle finne veien inn i vaskemaskin kastet morgensurheten seg over meg, i tredobbel styrke. 

Til alt hell kom en liten engel tassende inn på badet, ser på mammaen sin med store øyne og sier ?Søte mamma min, skal vi ikke dra å spise litt sushi i dag?? 

Så i dag ble det sushi til middag! 

Ps. Jeg skal aldri prøve å være noe solskinn som flyter på rosa skyer flere ganger om morgenen, jeg har lært! 


Ikke bilde av Mount Everest, men en fjerdedel av det som lå på badet i dag, minst!

#mammablogg

Hvorfor inviterer ingen meg?

Det var en gang en liten jente, som gikk i en passe stor klasse. Hun virket alltid glad, og det var ingen som bet seg merke i at hun ikke hadde noen gode venner. Hun var alltid sammen med noen på skolen, og det var ingen som sa noe på at hun alltid gikk hjem alene. Årene gikk, og hun var alltid den som manglet invitasjon når noen skulle feire noe i klassen. Det var ikke slik at alle utenom henne ble invitert, for det var alltid noen flere som ble utelatt. Men hun fikk aldri en innbydelse, for det var jo ingen som var bestevenn med henne. Så selv om hun hadde mange venner, var det ingen som husket på henne. 

Tiden gikk, og jenten ble mer og mer innesluttet, for selv om det ikke var noen som stengte henne ute i leken på skolen, følte hun seg alltid ensom. Hvorfor ble aldri hun invitert? 

Det er lett å ikke se disse barna, helt normale barn som kanskje er litt sjenerte, som tilsynelatende har det bra. Og på grunn av dette velger jeg at mine barn får be alle, eller guttene/jentene. Jeg skal ikke være med på at disse barna går rundt alene og føler seg mindre verd. For i mine øyne er det et samfunnsansvar å ta vare på barna, uansett om de er mine eller noen andres. Om vi skal lære våre barn gode verdier, må vi lære dem å se også dem som står utenfor. Ikke alle er født med en personlighet som gjør at de utmerker seg og blir spennende, og som gjør at de blir regnet som en god gjest når det skal feires noe. 

Jeg har ikke verdens beste råd, men jeg velger heller å ofre litt på pynten for at alle skal være med, eller faktisk feire bursdager sammen med andre barn som har det i samme tidsrom. For uansett hvor lite penger jeg vil ha, så skal ikke det være en unnskyldning for at noen blir utelatt fra det gode selskap. 

Tenk litt over dette neste gang det skal feires, for ønsker vi virkelig at noen skal få lov til å stå på sidelinjen å se på de andre? 

Og til deg som måtte være uenig med meg i dette, hva om det er ditt barn som plutselig havner i denne situasjon? Skal du da bruke argumentet om at barn like greit kan lære med det samme hvor hard og brutal verden kan være? Skal du fortsette å si at barnet har seg selv å takke når det ikke har venner? Skal du gjemme deg bak et påskudd om dårlig råd eller dårlig plass? Skal du insistere på at det fortsatt er tull å gå rund å være redd for at barn skal bli ?lei seg?? 

 

Klokkestilling, moderne terrorisering.

Så måtte vi stille den jævla klokka igjen, å vi må på nytt gjennom en ny runde med nye søvnrutiner i huset. For mine barn ble faktisk ikke født med en automatisk innstilling som gjør at klokken i dem stilles av seg selv, ikke fulgte det med bruksanvisning så jeg kan stille den manuelt heller. Noe som resulterte at vi tok morgen klokken fem i dag, og garantert de neste 7ukene også. Kjempegreier spør du meg, ettersom vi ikke har en smule med søvnforstyrrelser og manglende søvn i utgangspunktet.

Jeg får bare takke meg lykkelig for at ingen av oss må være på jobb i dag, for jeg ville garantert kommet en time feil. Og jeg er også svært glad for at det ikke er jeg som har jobbet en ganske så urettferdig time gratis i natt, for det har seg aldri slik at det er de samme personene som er på jobb de to gangene i året vi stiller klokken. Så det betyr at noen får en time ekstra betalt på våren, og noen andre må betale for den på høsten. 

En annen ting som er ganske bra i øyeblikket er at vi ikke har dyr, for de har heller ikke automatisk klokkestilling! Må hunden drite klokken syv hver morgen, kan du jo tenke deg selv hvordan det blir en stund fremover når klokken er stilt. Og de fleste foretrekker å sove på natten, ikke stå opp og gå tur. 

Så har du alle som går på medisiner, som egentlig burde få dem til riktig tidspunkt på grunn av virkningen og varighet. En time har mye å si i mange tilfeller, og slik som samfunnet er lagt opp er det helt klart på tide å droppe den totalt idiotiske klokkestillingen. Så det skulle faktisk ikke være nødvendig å utsette kroppen til mennesker som er avhengie av medisiner for slikt stress. 

Greit at vi får det lysere en time tidligere på vinteren, men for å være helt ærlig driter jeg i lyset om barna mine kan få lov til å beholde sine normale søvnrutiner, uten at vi må endre dem to særdeles slitsomme ganger i året. Vi bor i et moderne samfunn, og vi har tilgang til både strøm og lamper som kan gi oss lys. 

Så kan ikke en eller annen person som sitter i regjeringen få ut fingeren og tvinge igjennom et forslag for at vi skal få avskaffet dette plageriet av dyr og mennesker? For jeg kan ikke se en eneste god grunn til at vi holder på slik. 

Del gjerne innlegget så kanskje det når ut til dem som kan gjøre noe med dette, for jeg tviler på at jeg er den eneste som sitter med disse tankene! 

Ps. Om du skulle være uenig med meg er du hjertelig velkommen hjem til oss når klokken stilles, så kan du få oppleve hvordan det er med det totale kaos forårsaket av en helt meningsløs handling. 

Kjære barn, kan dere sove litt lenger?

Hva er det for at barna har en innebygget klokke som gjør at de står opp før småfuglene i helgen når det er fri, men må vekkes når vi skal på jobb, skole og barnehage i ukedagene? 

Jeg bare spør, for det slår meg at hver eneste lørdag har jeg to stykk gutter oppe lenge før klokken er påtenkt å ringe i ukedagene, og jeg kan love deg at med det lydnivået de holder så våkner alle andre i huset også, muligens i gaten. 

Men hvorfor i alle dager er barn født med en klokke som ringe hver lørdags morgen så foreldrene ikke skal få en sjangse til å sove litt ekstra? For det må jo være en medfødt refleks som er skapt for å gi foreldrene litt ekstra hodebry. Håpløs er den i alle fall, for jeg hadde helt klart fått en bedre lørdag om ungene hadde sovet litt lenger enn til klokken fem. 

Vi har prøvd flere ganger å få dem til å sove, men alle med barn i huset vet at det er en ganske håpløs oppgave. Så jeg har prøvd å lure ungene å si at det er mandag, selv om det er lørdag. Men de avslørte meg veldig fort, for de var fullstendig klar over at det var godteri dag. Så prøvde jeg med alarm, at de måtte ligge til den ringte. Det endte med at eldstemann stilte den tilbake sånn at den ringte klokken 06:03. Så har jeg vært en runde innom trusler, og truet med at lørdagsgodte ville forsvinne ut av vinduet, men nei. De ignorerte glatt tanken på at mamma frarøvet dem ukens sukkerdose. Når ikke det heller fungerte tenkte jeg at bestikkelser var en god ide, og jeg sa at om dem sov lenge skulle de få sjokolade. Men nei, sjokolade fristet ikke. 


(Smårampen en tidlig lørdagsmorgen!)

Så nå sitter jeg her, med øyne som går i kryss og hører på to stykk unger som prøver å rive ned leiligheten. At jeg er alt for trøtt for å roe dem ned får bare være, for min bedre halvdel kan godt stå opp å holde meg med selskap. (Evt overta barna så jeg kan legge meg å sove litt, med sov i ro i ørene!) 

#mammablogg #mammablogger #søvn #lørdag #helg #barn 

Instagram bilder.

Tenkte jeg skulle gjøre et forsøk på å legge ut noen av de siste bildene på instagram her, siden skrivelysten var dårlig i dag. Men bilder kan jo fortelle mye de også.

Ikke baksnakking men bakfotografering.

Fikk nesten en mann i hode, og om jeg skal velge hva som ramler ned fra himmelen må det være snø. I alle fall om vinteren.

Romantisk kjøretur til jobben, det hender at tromsø viser seg fra sin beste side om morgenen.

Vgsaken, den måtte jo helt klart publiseres. Fikk nerver etter en stund, skummelt å være klistret utover en landsdekkende avis.

Sol om natten, kjenner jeg savner sommeren.

Skrytebilde av en perfekt bolle! Og kanskje ikke uten grunn at bare den vises frem… Hørte jeg fasadebygging?!!

En liten blomst som klorte seg fast når høsten kom.

Ekte søskenkjærlighet, så lenge det varte. Men fikk tid til å ta bilde!!

Dukke i magen, minstemann hppet det skulle bli en ekte baby… Fikk litt småangst med tanken på svangerskap så det blir ikke flere søsken med det første.

Så måtte jeg vise frem en kosetraktor jeg har laget.

Ja og til sist et sutrebilde når jeg holdt på å miste fingeren under arkivering av papir! Stakkars meg.

Ps. Du finner meg under steinihavet på instagram, og jeg blir veldig glad for nye følgere:)

I morgen er en ny dag.

I dag er jeg helt tom, tom for energi og tom for tanker. Jeg vil bare sove, synke sammen og sove meg gjennom vinteren. Det er torsdag og vi har avlastning, den dagen i uken vi får mulighet til å kjenne etter hva kroppen forteller oss.  

De siste ukene har vært krevende, kulden gjør at minstemann har mye vondt på ettermiddagene/kveldene og det er mye gråt. Han trenger nærhet og trygghet, et godt fang å sitte i å varme hender som maserer de små føttene hans. Natten har vært grei, noen oppvåkninger men ikke mer. Medisin hjelper på, men den ene dagen han ikke fikk den resulterte i en svært krevende natt, en natt med tårer og frustrasjon. 

Hvor mange ganger har jeg ikke drømt om at vi kunne ta bort medisin som han får, hvor mange ganger har jeg ikke ønsket at smertene skulle bli borte av seg selv. 

Det er rart med det, men når minstemann ikke er hjemme får jeg tid å tenke, tid til å kjenne etter hvor frustrerende alt er. Selv om jeg egentlig burde bruke kvelden og natten til å hente krefter. Men av og til trenger man å stoppe opp litt og kjenne på alle de negative følelsene. 

Selv om vi har lært oss å leve med ting slik de er, er det ikke til å legge under en stol at det krever mye. Hverdagen vår er langt fra den vi drømte om, men jeg ville aldri byttet den bort. For jeg har verdens beste små gutter, som gir meg like store gleder som bekymringer. De fantastiske små englene som gir mening til hverdagen, selv når jeg sliter meg i håret og har lyst til å hyle av frustrasjon. 

I morgen er heldigvis en ny dag. 

 

 

 

 

 

 

Leker kjendis i dag, klistret utover 2sider i VG!

Wææææ, er klistret ut over to sider i VG i dag! Derfor gjør jeg et unntak og legger ut bilder av den ene av guttene mine, siden bildene er i avisen. 

 Ellers har det vært en rimelig hektisk dag, som resulterte i en ekstrem hodepine. Jeg tenkte som så at jeg skulle legge sove en times tid på sofaen etter jobb og behandling, men for hver gang jeg sovnet var det en liten ramp som bestemte seg for at mamma ikke skulle sove. Å når det ikke var guttungene som brukte meg som hoppeslott så var det min bedre halvdel som hadde noe å formidle. Det hele endte med at mor i huset eksploderte, litt i alle fall. Og jeg tenkte at NÅ skal jeg få litt søvn, men så ringte mamma. Hun lurte veldig på om jeg hadde fått med meg at jeg var i VG sammen med smårampen. Jeg hadde tydeligvis glemt å formidle det videre til mine foreldre, så det var en veldig forundret pappa som leste avisen og fant datteren og barnebarnet der. (Har jeg nevt at jeg er en smule distre til tider?!!) 

 

Så jeg ga opp hele prosjekt soving, og får heller gjøre et forsøk på å ramle i seng tidlig i dag. (Og krysse fingrene for en lang natt med søvn!) 

 

PS. Om du skulle ha noe ønske om å lese om oss, finner du det på VG+ 

 


(Det føles litt rart å finne seg selv i VG, men heldigvis hadde jeg klart å svare på en voksen og gjennomtenkt måte, så jeg høres ikke ut som den surremammaen jeg til tider er! OG det beste av alt må jo være at leiligheten så ganske så strøken ut i bakgrunnen, noe som kanskje er litt langt unna sannheten…) 

Hvordan pynte med smykker!

Selv om jeg kanskje er over gjennomsnittet fornøyd med å tasse rundt i treningsbukser elsker jeg smykker. Så opp gjennom årene har jeg fått i hus noen få eksemplarer. (Husk at få er et relativrt begrep…) Nå har jeg jo funnet ut at det teiteste jeg finner på er å slenge alt i en eske, så jeg har like greit laget meg veggpynt av alt sammen, på en måte som gjør at jeg kan bruke smykkene om jeg ønsker selvfølgelig. Så i dag kommer det med andre ord et interiørtips fra meg, med mange bilder av samme ting! 

 

Siden vi bor i et lite kott har jeg benyttet meg av flere plasser der jeg samler opp «blingblinget» mitt, og kanskje mest for å fremheve at det faktisk finnes en kvinne i familien. (Kan være vanskelig å oppdage da guttene i familien okuperer store deler av plassen med deres gutteting!) 

 

Mitt hjørne, ganske upraktisk plasert rett utenfor romdøren til guttungene. Legg merke til skiltet over, lever helt klart etter de ordene. (En god grunn til å ha litt mange sko!) 

 

Noen kjøpte smykker og andre har jeg laget selv. 

 

Blomstersmykke, med litt støv på. Mulig at det trenger seg en luftetur i nærmeste fremtid! 

 

Et smykke for høsten må også til, som jeg fikk i adventskalenderen min sist jul. (Jada, jeg er teknisk sett voksen, men jeg tror faktisk verden går under om jeg ikke skulle få kalender i julen!) 

 

Må jo ha et innslag av rosa, så jeg etter hvert kan sikte meg inn mot den rosa bloggtoppen! (Må bare finne ut hvordan først, for synes det er litt vanskelig å forstå reglene for toppblogger. Så like de er må det jo være noen hemmelige normer som skal følges! )  

 

Så har vi en liten haug med div på badet, der ørepynten har selskap av hårpynt, som igjen får selskap av litt støv og annet småpjusk jeg bare la fra meg. 

 

Inne i et skap har jeg enda litt mer, samt et par esker med noen mer eksklusive smykker som skal få ligge i esken så lenge de ikke brukes. (Håper i alle fall de ligger inni der, men er ikke helt sikker!) 

 

Noen esker må til for å få plass til enda flere øredobber og annet jeg ikke var helt sikker på hvor jeg skulle gjemme unna. Er litt fasinert over at jeg eier sebraørepynt, da dyremønster ikke er førstevalget mitt. 

 

Noen litt eldre smykker henger på soverommet, mest fordi jeg har et personlig forhold til dem alle og ikke kan gi dem bort. Også her er det en miks av hjemmelaget og kjøpt. 

 

Enda et smykke. (Gikk tom for ord, så vet ærlig talt ikke hva jeg skal skrive, men det må være en kommentar under alle bildene, ellers ser det feil ut!) 

 

Samme problemet som med bilde over!

 

Mine første briller, til skrekk og advarsel. (Det heter jo at brillene skal pynte opp, men disse gir meg frysninger på ryggen. Kan være fordi jeg ikke ville bruke dem, i utgangspunktet!)

 

Ugla, som er enorm. Alle jenter med respekt for seg selv må ha et stort smykke, omså bare for pynt! 

 

Noen av favorittene, det turkise fikk jeg hos min søte lillesøster i gave og sverdet med vinger kjøpte jeg til meg selv! 

Nå håper jeg at dette ikke var så kjedelig lesing at du sovnet underveis, men jeg tekte at som en seriøs blogger var det viktig å vise frem litt #interiør #smykker #pynt #ideer #bloggtips #skjønnhet og min forfengelighet. Ettersom jeg har en mann som påstår at jeg noen ganger oppfører meg mer som en mann, enn den kvinnen jeg er…

 

Facebooksiden min finner du HER! 

At småbarnsforeldre ikke har tid til å trene er tull!!

Å ikke ha tid til trening når du har fått barn er bare oppspinn. Og si at tiden ikke strekker til er som å lyve for seg selv, og jeg skal selvfølgelig bruke meg selv som et godt eksempel. 

Her i huset har jeg flere heftige treningsøkter gjennom hele dagen. For eksempel hinderløype om morgenen, der jeg jakter på en svært så våken og opplagt treåring som ikke har sovet stort. Og det har heller ikke mammaen, men det stopper meg altså ikke i en god treningsøkt om morgenen. Her hoppes det over stoler, krypes under bort og springes rundt i en rasende fart for at medisin skal bli gitt. Vinterstid øker vi tempoet litt og bruker rå makt for å rydde frem bilen og veien, og bilen igjen fordi den er like borte som da jeg startet. Tipset er å flytte til Nord-Norge. Samtidig som du gjør dette skal du passe på to aktive gutter som selvfølgelig ikke står i ro å ser på, fange dem å få dem festet inn i bilen uten at den fylles med alt for mye snø. 

Neste runde er balansetrening, for å utføre dette trenger du en barnehage/skoleplass, uteklær og utstyr som skal flyttes mellom hjem og skole/barnehage hver dag. Her i huset må som regel minstemann bæres under den ene armen og klærne under den andre, samtidig som porten åpnes med den ene foten. Om ikke det er trening så vet ikke jeg. Så skal det stresses av gårde for å levere unge nr 2. Her skal også klær og utstyr inn, og om du ikke ønsker en særdeles lang treningsøkt på ettermiddagen er det en fordel at du går inn med utstyret og henger det på plass. Om du ønsker litt ekstra utfordring kan du ta på sko med høye hæler. (Dette går også for menn, men da må du nesten regne med noen rare blitt og spydige kommentarer. Kjøp sov i ro og putt i ørene, samt unngå øyenkontakt!) 

Så kommer ettermiddagen og du har begrenset med tid på å hente to stykk unger. En real intervalløkt med andre ord. Først skal skolegutten hentes, og her skal du løpe rundt mens du plukker opp klær gjennom hele skolen, samt leter etter ungen. Så skal du få med deg våte klær og ungen til bilen, få han inn og kjøre til barnehagen for å hente nestemann. Her må du igjen ta runden etter utstyr, samt samme økten som om morgenen med porten. Så kjører du til butikken, springer inn og plukker varer til middagen, legg gjerne til en ekstra øvelse å balanser alle varene i armene. Kun nybegynnere trenger handlekurv. 

I vinterhalvåret får du litt ekstra utholdenhetstrening når du rydder frem gårdsplassen, spesielt når du skal fjerne en 2meter høy brøytekant som er nøye kastet inn der du skal gjøre. 

Under middagen får du trent styrke. Hold en gråtende treåring på den ene armen og lag mat med den andre. Om du skulle søle noe bruker du føttene til å tørke opp. I tilfelle dette gir deg for lite utfordring kan du gjøre lekser med eldstemann så du får litt hodetrening med det samme. Kjøp gjerne matvarer som er i beholdere som nesten er umulig å skru opp, slik at hendene får litt ekstra utfordring. 

Så kommer tiden for husarbeid, støvsuging blir fort en god øvelse når du har en treåring hengende rundt foten. Løft gjerne stoler og utstyr et par ekstra ganger. Dusjen vaskes med tannbørst, slik at du får brukt armene litt ekstra. Nybegynnere kan godt bruke en oppvaskkost den første tiden, og for viderekommende er det anbefalt å bruke barnetannbørste. Støvtørking gjøres med føttene samtidig som du bretter klær. 

Så kommer leggetid, og du gjentar samme hinderløypen som om morgenen, samtidig som at storebror i huset legger ut ekstra hinder i form av legoklosser. Dette krever en svært god fysikk, slik at du unngår å treffe dem. 

Så som du ser har jeg ingen unnskyldning for å ikke trene, og jeg forstår ikke helt hvordan noen som har barn ikke får tid til dette. 

Ha en strålende kveld, hilsen en veltrent småbarnsmamma. 

#mammablogg #trening #hverdag #bloggtips