Den følelsen når du sitter midt i skittentøys haugen på størrelse med Mount Everest og griner dine modige tårer, fordi du etterpå må stå å lage middag til familien selv om du er så sliten at føttene helst vil legge seg i sengen selv om hjernen nekter.
Noen dager er helt klart mer slitsomme enn andre, og som den optimisten jeg prøvde å være i går når jeg la meg var jo dagen dømt til å bli katastrofe. For i går bestemte jeg meg for at jeg skulle være et solskinn når jeg sto opp, og ikke den orkanen jeg bruker å være. Jeg skulle med andre ord smile, snakke rolig og utføre alle morgenrutinene i en munter melodi svevende på en særdeles rosa sky. Ikke så veldig realistisk med andre ord, siden jeg normalt sett ikke er snakkende til før etter frokost og noen timer til.
Men jeg gikk på med godt mot, og klarte å smile når jeg fikk beskjed om at nå måtte jeg komme meg ut av sengen etter at alarmen og to stykk høylytte barn hadde gjort store forsøk på å få meg opp. Jeg sto opp og tasset inn på bade, der oppdaget jeg at det var iskald. Og istedenfor å hyle av frustrasjon fant jeg frem de største ullsokkene som var innen rekkevidde. Fortsatt smilende og fornøyd. Mulig at tanken på synet av meg selv i evas drakt og ullsokker gjorde sitt til at dette gikk bra. Så skulle barna få på seg klærne sine, og istedenfor å bli utålmodig gjentok jeg bare beskjeden 14gang, helt til klærne var på. OG det var faktisk en ganske stor bragd, for jeg er altså ikke den som snakker så mye rett etter at jeg har fått opp øynene. Så skulle maten lages, og da fant flasken med solbærsirup ut at den skulle sette meg på prøve, men å renne ned bak steikeovn. Alltid en sikker vinner når det kommer til tap av kontroll. Men jeg bet tennene sammen og klistret på meg det mest falske smilet jeg klarte.
Resten av dagen gikk på samme måte, men i det samme sekundet som klærne skulle finne veien inn i vaskemaskin kastet morgensurheten seg over meg, i tredobbel styrke.
Til alt hell kom en liten engel tassende inn på badet, ser på mammaen sin med store øyne og sier ?Søte mamma min, skal vi ikke dra å spise litt sushi i dag??
Så i dag ble det sushi til middag!
Ps. Jeg skal aldri prøve å være noe solskinn som flyter på rosa skyer flere ganger om morgenen, jeg har lært!
Ikke bilde av Mount Everest, men en fjerdedel av det som lå på badet i dag, minst!
#mammablogg
ha en fin kveld 😀
Herlig befriende ærlig. Takk for at du er det 🙂 livet er jo slik det er .) ingen vits å prøve og vere noko ein ikkje er.. Heia du!!
Navn: Takk, skal prøve 😉
karenmarenmette: Tusen, tusen takk for fine ord. Så godt å se at andre faktisk synes det er greit at jeg er ærlig. Og jeg ser liksom ikke helt vitsen med å bygge en fin fasade, for det er jo ikke meg og mitt liv.