Hurra for den jævla våren…

Da var den her igjen, våren. Den “fantastiske” årstiden jeg bare elsker….

Det første som hender er at alle mulige småkryp kommer frem, og siden jeg er så utrolig sosial blir jeg alltid like glad når jeg våkner av en eddis som klatrer i håret mitt. Hva er vel bedre en litt selskap i sengen, siden det ikke holder med en mann og to unger. Det er alltid plass til flere, og hva skal jeg med rolig og behagelig søvn, om jeg i det hele tatt får sove? 

Den andre tingen er at snøen smelter, egentlig ganske bra det. Og siden jeg elsker klesvask passer det jo veldig bra med all gjørmen ungene kliner utover seg selv. Jeg føler meg superflink hver gang jeg fyller/tømmer vaskemaskin og henger opp hundrevis av småklær. (Som ikke er så veldig små mer…) Og jeg blir alltid like fornøyd når jeg skal legge klærne på plass, og oppdager at kleshyllene har rast sammen. Og dette har jeg æren av å gjøre hver eneste dag, i mange mange måneder. 

Det tredje kjennetegnet er alle de fristende dammene som fyller veier,parkeringsplasser og alle de plassene jeg ønsker å ferdes. For det er jo så behagelig å gå rundt kliss våt på bena, nesten som fotbad. Og siden det tydeligvis er magnet i vannet får jo ungene badet ute, jeg sparer med andre ord varmtvann. For regnklærne er laget så vannet skal klare å renne inn og oppi vinterstøvlene. Og da får jeg jo enda mer fantastisk klesvask. Hurra! 

Vi får også oppleve alle typer vær, og iløpet av en time har vi snø, sol, regn og haggel. Og det igjen fører til at i det ene minutte må vi ha vinterdekk og i det andre sommerdekk, så jeg kan virkelig kose meg med bytting av dekk. Til og med flere ganger i løpet av en dag. Vi er bra heldige, ikke sant? Og siden veiene er fulle av støv,skit og gjørme bytter bilen farge, og jeg kan i tilegg kose meg med bilvask hver dag, uten at noen tror jeg er blitt gal. Heldigvis er ikke solen så ofte fremme, så vi trenger ikke være redd for å få solbrent eller utvikle skumle sykdommer på grunn av dette. OG alle vet jo at for mye sol gir ekstre mye rynker, så det forklarer sikkert hvorfor jeg ser ut som en 15åring. (Les her for mer informasjon.

Jeg får også lov å være den perfekte husmor hver dag, og jeg støvsuger og vasker etter hver gang noen har åpnet ytterdøren. For hele leilighete blir full av søle og småstein, og hva kan vel være mer fornøyelig en å gjøre husarbeid? Ikke ligge på sofaen å sove sammen med edderkopper i alle fall.

Og våren er jo en forsmak på de to dagene med sommer vi har her i nord, og vi kan forberede oss med å finne frem solbrillene. (Som varer i årevis, siden vi ikke får bruk for dem så alt for ofte.) 

Tempraturen kryper oppover og vi får svimlende 3-5grader, nesten litt i overkant av hva jeg takler. Men skal ikke klage over varmen altså, det ville være for dumt. 

Siden både klærne og ungene er fulle av gjørme etter en tur utfor døren, fant minstemann ut at han like greit kunne vaske seg selv med klærne på. Jeg tipper at han tenkte at det ville bli en morsom vannkarusell i min beste venn vaskemaskinen.

“Jeg husker ikke”

Om du selv har barn vet du hva jeg snakker om og føler det kanskje en smule igjen, om det er en av de som enda ikke har kommet så langt vil jeg anbefale deg å huske dette. For det kan være kjekt å ha med seg den dagen du skal passe på et barn. 

 

Barn er født med selektiv hukommelse, de husker bare nøyaktig det som passer dem, og ingen ting annet. Det er derfor det alltid mangler votter, sokker, bukser, uteklær, blyanter, matbokser og viktige papirer etter en dag på skolen. Om noen har gjort noe galt hjemme, har de også glemt hvem det er. I noen tilfeller prøver de gjerne å huske, og du får som svar at det var julenissen eller «monster» under senga. Som da jeg oppdaget at noen hadde dekorert veggen og kjøkkenbordet med tusj. (Begge var skyldige, men selvfølgelig husket de det ikke. ) 

 

En annen ting de alltid glemmer er husreglene, for hvem i alle dager kan huske at det bare er på lørdager vi spsier sjokolade? Og det er heller ikke så lett å huske at vi går inne og ikke springer, pluss at ropestemmen hørere til ute. Når vi minner dem på dette, får vi alltid til svar at det hadde de glemt. 

 

De husker heller ikke å vaske fingrene når de har vært på do. Og dette til tross for at vi har passet på at de gjorde dette daglig fra den første gangen de satt på potte/do. Ikke engang trusselbilder som viser søte små bakterier som kryper på fingeren etter et dobesøk hjelper på husken. 

 

Leksene er også veldig vanskelig å få med seg, og om lærerne er så lure at de gir huskelekse kan det være sikker på at 90prosent av klassen har glemt hva det var før de gikk ut av klasserommet. Og uansett hvor mye jeg lokker og lurere, så husker han aldri hva leksene var. 

 

Men så kommer vi til de tingene de alltid husker. Som da jeg med et uhell en kaotisk og slitsom morgen sa til minstemann at han skulle få sjokolade etter middag, om han tok på seg alle klærne uten å krangle og at han hadde på de skoene jeg bestemte. (Joggesko er sjeldent lurt midt på vinteren…) DA husket han veldig godt hva jeg hadde sagt, og etter middag måtte jeg finne frem den siste rest av sjokoladen min. De husker også om du kommer med utsagn som « Når du blir fire år kan du få lov til…» OG på nøyaktig fireårsdagen står du der, rød i kinnene og må innse at du har lovet minstemann at han skal få barbere seg selv…De husker også hvis du lover dem premie, gaver eller andre ting de liker godt, og slikt glemmer de aldri. 

 

Og unger er smarte, så de spør deg gjerne om ting når du er litt opptatt med andre ting, som facebook eller nettavisen eller en tvserie du ikke har sett på lenge. Så legger de inn et spørsmål i en ganske uskyldig setning, og du svarer «hmmm, jaaaaa….» Ungen springer bort veldig fornøyd, og nøyaktig en uke etterpå lurer de på om du husket å kjøpe dem det nye spillet som hadde lanseringsdato denne dagen. Når du ganske forundret sier «hæææ?» Kan de fortelle med nøyaktige tidspunkt, når du lovet hva. 

 


15 år og 2barnsmor.

I dag var det tid for en ny kontroll på sykehuset, denne gangen for meg selv. Jeg var tidlig ute, til en forandring. (Grunnen kan være at jeg kun hadde ansvar for å få meg selv ut døren, og at pappa var privatsjåfør.) Jeg meldte meg i luken og satt meg for å vente, og tenkte at dette tar tid så jeg kan like greit sjekke mail og facebook. MEN til min store forundring ble jeg ropt opp med det samme, jeg ramlet nesten av benken. (UNN er ikke kjent for å ha kort ventetid.) 

 

Legen hadde jeg aldri møtt før, og han hadde tydligvis ikke sjekket journalen før jeg kom inn. Han startet på den vanlige rekken med spørsmål, og kom til «har du hatt samleie?» Jeg stusset litt over spørsmålet, men svarte ja med den største selvfølge. (Jeg vet tross alt at jeg har to barn, og de kom ikke med storken.) Legen så litt rart på meg, men fortsatt med de obligatoriske spørsmålene. Han lurte på hvordan det sto til, og jeg sa at jeg var sykemeldt. Han så enda en gang på meg, og jeg tilføyde at jeg vanligvis jobber i full stilling i kommunen. Så lurer han på om jeg har vært gravid, og jeg sier ja to ganger. Første gang for 7år siden. Han ble stor i øynene, og tok en rask titt i papirene. «Aha, jeg trodde du va 15år, så du holde deg godt for alder!» Supert tenkte jeg, og lo. «Nåja, jeg fyller 27 i år, så der bommet du litt!»

 

Det er ikke unormalt at jeg blir tatt for å være yngre en jeg faktisk er, så jeg tenkte ikke noe mer over det. 

 

Etter timen, som forøvrig var ferdig når timen egentlig skulle starte gikk jeg for å betale. Jeg leverte inn arket og ventet på kvittering, og sto i mine egene tanker. «Vil du ha en bekreftelse å levere på skolen?» Jeg ser meg rundt å lurer på hvem den hyglige damen snakker til. Det var vist meg hun tenkte på, og for andre gang på en halv time blir jeg tatt for å være en mindreårig. Jeg trekker på smilebåndet og sier at nei det er lenge siden jeg gikk på skole. Hun titter ned i papirene, og jeg får igjen høre at jeg holder meg godt for alderen. 

 

Så min bekymring om å bli voksen kan jeg bare legge bort, og jeg trenger heller ikke bekymre meg for de små linjene jeg har fått rundt øynene. For det er tydeligvis bare jeg selv som ser dem. 

 

 

 

Bilde av meg selv for en del år siden, litt mer sminke men tydeligvis ikke så veldig forandret….

 

Syk jeg? Overhode ikke!

Da jeg våknet i dag oppdaget jeg at i løpet av natten hadde jeg prøvd å spise kaktusen min og økt varmen i leiligheten med litt for mange grader. Og for å gjøre det hele enda bedre hadde stemmen min gjemt seg, og nektet å komme frem igjen. 

 

Jeg rullet ut av sengen og kravlet inn på bade. Og av alle ting hadde jeg slått av varmekablene der, for nå var det kaldt. Jeg klarte med litt flaks å lure på meg klærne, før jeg ramlet i gulvet av utmatelse. 

 

Så oppdaget jeg til min forundring at ungene var ferdig påkledd og klare til å gå ut døren. Jeg viste ikke at de kunne være så stille at jeg klarte å sove etter at de tok morgen, det må være noe nytt de har lært seg. (Sikkert like greit siden stemmen min er borte.)

 

Jeg sa til mannen at jeg snart var klar for å være med å levere dem, han spurte om det var så lurt, jeg så ikke helt bra ut. (Noe jeg ignorerte selvfølgelig, tenk at han kan være så slem å si at jeg ikke ser bra ut.) 

 

Ungene ble levert, og jeg kjente en lett banking i hode. Og skyldte på at jeg sikkert hadde slått meg på vei inn i stuen når jeg skulle spise kaktusen. 

 

Når jeg sjanglet inn hjemme igjen skyldte jeg på at jeg sikkert hadde tømt baylisflasken, etter at kaktusen var spist, for så ustødig har jeg ikke vært siden sist kaffekveld lamme mitt kjære søskenbarn. 

 

Jeg nøys, og kom frem til at nå er pollensesongen igang. (Selv om det ikke er antydning til grønt på trærne og enda godt med snø ute.) Jeg fant frem allergimedisinen fra skapet, og børstet bort støvet av den. Og med det samme fant jeg frem paracet og ibux og håpet på at kroppen tilgir meg for å stappe den full av medisiner. 

 

Måtte dagen gå fort, så jeg snart kan legge meg å sove. Da skal jeg drømme om sol,varme og campingferie. 

 


Jeg nekter og være syk, og er sikker på at så lenge jeg ikke innser at det er virus eller bakterier som roter til kroppen min så er jeg frisk! 

Til julenissen!

Kjære julenisse, jeg vet at du finnes og at det kanskje er litt tidlig å sende inn mine ønsker. Men siden jeg ikke har adressen din, velger jeg å publisere det her på bloggen min i håp om at du snubler over den når du er på sommerferie de 364 dagene i året du ikke jobber som julenisse. 

 

  1. Jeg ønsker meg en hushjelp, som er like nøye som meg når hun vasker, bretter klær og rydder. Hun bør også tenke ganske likt som meg, så jeg vet hvor jeg finner tingene mine når de er ryddet bort. Om hun har magiske egenskaper gjør det ingen ting, det kan jeg leve med. 
  2. Jeg ønsker meg en kokk, helst en person som elsker å lage mat og som er ekstremt dyktig. Denne person bør kunne jobbe på et ekstremt lite kjøkken, og tåle litt rot rundt seg. Såfremst jeg ikke får hushjelpen først. 
  3. Jeg ønsker meg en uke på luksusspa, der jeg får søvn, nydlige behandlinger og ro. Om det ikke er i norge gjør det ingen ting, jeg se mellom fingrene på litt lenger reisevei. 
  4. Jeg ønsker meg en helt ny garderobe, med klær tilpasset min figur og minst 30par nye sko til alle anledninger. Og jeg er ikke kresen, så om det ikke bare er merkeklær gjør det ingen ting. 
  5. Jeg ønsker meg hus, helst et helt nytt et med god plass. Om det ikke er svømmebaseng ute gjør det ingen ting, det er stort sett for kaldt i nord-norge til at vi kan bade ute. Et inne holder i massevis. 
  6. Jeg ønsker meg fast frisørtime minst fire ganger i året, slik at jeg får en mulighet til å se bra ut på håret. Og fri tilgang til div hårprodukter jeg bruker. Jeg skal ikek være vanskelig, så du kan selv velge hvordan salong du ordner dette på. 
  7. Jeg ønsker meg mye møbler, spesielt seg og sofa siden de jeg har er på grensen til å falle sammen. Sengen er spesilet viktig siden vi får så lite søvn, og da burde vi ligge godt de få timene vi får. Sofaen før helst være barnevennlig, men ellers har jeg ikke store krav til den. 

 

Jeg tror dette var alt, men om jeg skulle komme på noen flere ønsker publiserer jeg dem her, så du bør helt sikkert sjekke bloggen min regelmessig, spesielt i ukene før julaften. 

 

Ha en super dag julenissen, jeg gleder meg til jul! (Selv om vi bare er i april…)

Forklaringen på slettetang og krølltang, rettet mot mine mannlige lesere.

Til mine mannlige lesere.

 

I dag skal jeg forklare hva en krølltang og en slettetang er. Men først bør jeg vel skrive litt om hvorfor vi bruker disse. Det har seg slik at vi kvinner aldri blir fornøyd med det håret vi får utdelt, så om vi har krøller ønsker vi slett hår og omvendt. Jeg tror at det er en mann som har funnet opp disse tingene, i frustrasjon over alle timene hans bedre halvdel brukte på frisørsalonger, og alle pengene det kostet. Vi er veldig opptatt av håret vårt, og enhver diskusjon rundt det vil gjøre oss grinete. Håret er noe av de viktigste vi har, og det er bare å glemme å snakke oss til fornyft. Så om din kvinne velger å bruke mange timer hver dag på dette, får du trøste deg med at du ikke er den eneste som må vente. 

 

En slettetang brukes til å slette håret, den varmes opp og vi drar den gjennom håret. Disse går som regel på strøm, og har flere ulike innstillinger som passer til de ulike hårtypene. Den blir veldig varm, så jeg vil anbefale deg å ikke gå inn på badet når din kjære holder på med dette, i tilfelle hun blir overasket og brenner seg. For de kvinnene som er ekstra flinke med hår, kan de også krølle håret med denne. Men de fleste av oss har ikke slike egenskaper, og må bruke en krølltang. 

 

Krølltangen fungerer på samme måten som slettetangen, men her snurrer vi håret rundt den slik at varmen får krøllene til å holde. For oss som har usedvanlig vanskelig hår, er det lurt å bruke en tang som går på gass. Ikke at jeg skjønner hvorfor den er bedre, kanskje fordi den blir varmere. Du må regne med at vi bruker lang tid på dette, og det er bare å synke ned i sofaen og se en film i fred og ro. Så vil dere begge være fornøyde. 

 

Det finnes hundrevis av ulike merker, men det lønner seg å legge litt penger i dem. Mest fordi vi elsker luksusfølelsen det gir oss. (Også er det litt konkuranse om hvem som har den beste, og vi skryter gjerne av det om det er vår bedre halvdel som har kjøpt den.) Siden alle har litt ulike meninger om hvordan merke vi liker best, kan det være en fordel å spørre din kjære om dette før du kjøper henne dette i gave. 

 

Jeg har også funnet ut at slettetangen kan brukes til å stryke på merkelapper på barnas klær, så om du skulle være alene med barn kan det være en ide å skaffe seg en slik. Du har bare bakepapir mellom tangen og lappen og så klemmer du dem fast. Genialt siden du kommer til de fleste plasser du ikke gjør med strykhjern. 

 


I tilfelle jeg ikke er så flink å forklare meg på en god måte legger jeg med et bilde av dem, den øverste er en slettetang og den underste er en krølltang. 

 

Ha en stråelnde dag alle sammen. 

Jeg vokste aldri ut av trassalderen.

I dag er en av de dagene du vet alt blir feil, lenge før du får opp øynene og våkner til live. Natten har vært langt fra rolig, og siden jeg var sååå «voksen» i går kveld, satt jeg lenge våken uten å gjøre noe som helst. (Av erfaring burde jeg vite at det ikke er så lurt…) Og når mine søte små tok morgen klokken fem var det komplett umulig å sove mer, til tross for at min bedre halvdel skulle passe guttene. Men som sagt bor vi i en liten leilighet, og jeg er sikker på at lydnivået til guttene automatisk blir skrud opp når jeg skal sove litt ekstra. Jeg sovnet en liten stund, men våknet til et rabalder uten like i stuen, min kjære hadde sovnet og gutten hadde vært musestille en stund. (Jeg har skrevet om stillheten før, og den betyr som regel ikke noe bra.) De hadde funnet ut at flatbrød og smør var en passende frokost, og i godt sammarbied hadde de klatret opp i skapet og funnet frem det de trenger. Måltidet hadde gått bra, men når de skulle rydde bort beviset gikk det galt. Alt havnet utover det usedvanlig støvfrie gulvet mitt, som jeg med flid hadde rengjort i går. Jeg ga opp prosjekt soving og gikk inn i stuen. Etter en stund kom avisbudet og la lokalavisen i postkassen. (Husk at vi sto opp på et umennesklig tidspunkt, i alle fall for de uten barn!) Og på side syv i avisen var det klistret et ganske normalt bilde av meg som du finner her.  Og til min store forundring hadde han fått noe fornuftig ut av samtalen, og jeg pusta lettet ut og tenkte at kanskje det blir en bra dag til tross for den litt kjipe starten. (Jeg prøver i det minste å være positiv.) 

 

Siden ungene hadde spist forkost, påsto de at de ikke skulle ha noe mer før lunsj, og jeg var desverre for trøtt til å være den pedagogiske rette mammaen. Så jeg gikk fem på når de startet å krangle…(Og alle som har kranglet med en 7 og 3åring vet at du ikke har en sjangse. ) Det hele endte med at de ikke spiste noe mer. 

 

Vi måtte ta en bytur i dag, og selvfølgelig ble det diskusjon før vi skulle ut døren. Minstemann nektet å ha klær på seg, og ikke snakk om at han ville forhandle. Eldstemann fikk feil klær og fant ut at han ville ha pengboken sin med seg. Desverre svir pengen hull i lommen hans, så de burde brukes med det samme. OG det betyr uendelig mye masing under handleturen. Når vi til slutt var klar for å gå ut døren var jeg blitt en sur og grinete mamma, som egentlig burde holdt seg hjemme. Og jeg ga beskjed om at penge deres ble hjemme, for nå var jeg lei av mas. 

 

Eldstemann må alltid låne film når de er med skolen på biblioteket, og desverre har vi ikke så veldig god tid på å levere dem inn. (Jeg har prøvd å si at det får han ikke lov til, men det glemmer han så fort han er utenfor min rekkevidde.) Og siden hukommelsen tydeligvis har sviktet de siste årene, var vi nødt til å ta turen innom der i dag. (Muligheten for purregebyr er stor, og ikke snakk om at jeg har så mye penger at jeg kan bruke dem unødvendig…) Minstemann på sin siden har klart å bøye innfatningen på brillene sine, og med et håp at det kunne fikses tok vi truen innom vår faste optikker. Desverre var det ikke håp for brillene, og vi håper at vi snart får time hos øyelegen så vi kan kjøpe nye. (Jeg priser meg lykkelig for at vi får dekket det meste av utgiftene til briller, ellers ville det bli en periode med vann og tørt brød.) Brillene ble rettet opp så mye som mulig, og vi fikk justert neseputene på reservebrillene. 

 

Midt under handleturen fant de selvfølgelig ut at de var sultene, akurat ide vi paserte en av byens hamburgersjapper. Bare det vi manglet for å gjøre turen komplett. 

 

På vei hjem måtte vi innom dagligvarebutikken, og med det samme vi gikk inn døren hørte jeg «kan jeg få…» og slik gikk det resten av handleturen. Så til alle dem som kanskje møtte på meg da, vanligvis er jeg ikke rød i ansiktet med røyk ut av ørene. Og jeg bruker heller ikke kjefte på ungene, selv jeg sa med en veldig sur tone at de skulle stå i ro ved siden av meg…(Og jeg vet utmerket godt at det eneste som hender om jeg hevere stemmen er at jeg selv blir mer grinete…) 

 

Når vi kom hjem var det på tide å rydde opp etter morgenens utskeielser, og jeg jaget alle guttene ut. (Inkludert min bedre halvdel som måtte passe dem.) Jeg husket rett før de gikk ut at de var sultene og i dag fikk de spise lunsjen sin ute. (Og det var de heldigvis fornøyd med!) 

 

I dag er også en slik dag at jeg helst vil stå å lage middag alene, og på disse dagene er jeg sikker på at guttene enda er festet til navelstrengen. Så det endte med at jeg skjærte meg i håndflaten på tidenes uskarpeste kniv, og hylte ut at nå fikk de pelle seg bort. (Jada, veldig voksen og etisk korekt, men en mamma har faktisk lov å miste tålmodigheten en gang iblandt. ) 

 

Etter middag prøvde jeg fortvilt å ikke irritere meg over noen av de jeg deler hus sammen med, og etter en god halvtime eksploderte jeg, og kom frem til at egentlig har ikke ungene gjort så mye utenom det vanlige. Det har seg slik at jeg aldri vokste ut av trassalderen, og da sier det seg selv at noen dager er jeg helt umulig å ha med å gjøre. Så i straff for min dårlige oppførsel ga jeg meg selv beskjed om å gå på rommet, i nøyaktig 26minutter uten kontakt med noen andre. Et minutt for hvert år jeg er, og istendefor timeout kaller jeg det «tenke seg om tid». Det kan vel kanskje diskuteres om det faktisk er straff, eller et pusterom for å samle meg. For i dag er jeg en sliten, småsur og grinete mamma, som overhode ikke vil sammarbeide med noen. 

 

Resten av dagen skal ungene få sitte slik, og jeg driter i TVtid. Og gleder meg til de har sovnet og jeg kan sitte helt i fred og være en “hissigpromp” eller “pms” som jeg har fått høre jeg er hele dagen. 

 

Ps, alle skrivefeil skyldes mest sannsynlig søvnmangel, og jeg ber om at ingen kommenterer dem. Det vil mest sannsynlig føre til at macen flyver ut vinduet. Heldigvis er denne dumme dagen snart over, og jeg takker for at dere orker å lese klagingen min. 

 


Jeg er fortsatt sjefen.

“Du mamma kan æ få sove på syv madrassa med et eple under?”

Eldstemann vil finne ut om han er en prins, og han vet nøyaktig hvordan det skal gjøres. Problemet ligger i at vi ikke har mer en fire madrasser her hjemme og det siste eple gikk i søppeldunken når jeg oppdaget små tannveier som hadde vært der ganske lenge. (Jeg regnet med det var noe galt med smaken, siden det bare var tatt en prøvetygge av det.)

Selvfølgelig må jeg spørre hvorfor han skal ønsker å være en prins, og til svar får jeg at det er fordi han skal bestemme over oss. (Smating, han har tydeligvis oppdaget at de konglige kan gjøre stort sett hva de vil, i alle fall på barnetv…) 

Jeg svarer at da må jo jeg og pappaen være dronning og konge, så da bestemmer vi jo fortsatt over han. Men det var han ikke enig i, for det kan bare være en kongelig i dette huset. 

Vet ikke hvor enig jeg er i dette, men jeg skal la han få leve i troen. Vi kan desverre ikke få bekreftet at han er prins, og det beyr at mamma fortsatt er sjefen. 

Så ringte lokalavisen…

De siste dagers økte lesertall er ikke gått ubemerket, og rett etter middagstid ringte en av lokalavisene våre. (Ikke det beste tidspunktet, så jeg er litt småbekymret for hva jeg tror jeg sa og hva som faktisk kom ut av munnen min.) Og selvfølgelig var dette en av de dagene jeg var alene med guttene, og minstemann er i dårlig form. 

Av erfaring bruker det å gå greit å gjøre flere ting på en gang, og ryddet opp etter “hurtigmaten” jeg klasket i hop til middag. (Ungene var i det minste fornøyd med den, om du ser bortifra grønnsaksblandingen…) Og samtidig skulle jeg passe på to gutter, der den ene har bestemt seg for at han ikke vil sammarbeide med mamma i dag. 

Og med det samme jeg avsluttet samtalen hørte jeg et brak i stuen…(Jeg burde oppfattet stilheten som var først!) 

Så nå må jeg rydde opp togbanen, enda en gang før jeg støvsuger….Sukk. Og så skal jeg mote meg opp til å sjekke nettavisen, men det jeg har sagt kan umulig være mer rotete enn dette! 

 

“takk mamma”

I dag skulle jeg skrive et morsomt innlegg om våren, men så ble lillemann dårlig. Og jeg velger heller å skrive om det. 

Minstemann har det ikke bra, han sliter med smerter og sover veldig lite, og noen ganger blir det ekstra ille. Det er en slik dag i dag. Han er en fornøyd gutt som sjeldent gråter, til tross for smertene og alle utfordringene sine.  Men i dag gråt han, og gråten stikker meg i hjerte. For det er så lite vi kan gjøre med smertene hans, jeg trøster og holder han, synger og prøver så langt jeg kan å gi han omsorg. Men han er utrøstelig, og jeg vet at han har det ikke bra. Han holder pusten og spenner kroppen, og tårene triller nedover det vakre barnefjeset. Jeg gråter inne i meg, hvrofor kan jeg ikke ta smerten hans, hvorfor må det lille barnet ha alle disse plagene. Det er så urettferdig, og meningsløst, for han fortjener det ikke. 

Når smertene blir så store får han ekstra medisin, og det svir i hjerte hver gang jeg må gi han dem. Men uten dem vil livskvaliteten hans bli så uendelig liten. Og selv om vi helst ser at han skal få så lite medisin som mulig, ville det være svært uansvarlig og ikke gi han dem. Jeg jobber enda med min egen samviktighet, for det er ofte jeg leser at barn blir overmedisinert. Innerst inne vet jeg at dette ikke gjelder oss, men jeg stopper alltid og lurer. For hvem skulle ikke ønske at barnet sitt kunne leve uten medisiner?! 

Når jeg ga skatten min smertestillende sa han med gråtkvalt stemme “takk mamma”. Jeg kjente tårene mine presse på og hjerte briste. 

I dag gjør det vondt å være mamma.