Jeg foreslår at vi dropper dugnad nå, vi vet alle at det er bare er et fåtalls dedikerte personer som gidder å stille uansett, og en håndfull som stiller for å ikke tape ansikt og utfører det som i beste mening kan uttales som en innsats.
Mitt forslag er at vi heller går over til å arbeide, store som små! For det er adskillig flere som stiller på arbeid hver dag og gjør en innsats som resulterer i lønn. Hardt arbeid som vil hjelpe oss gjennom pandemien som kom snikende over landegrensene. Arbeid som vil gi oss lønn for strevet, selv om det enda er en stund til utbetalingsdatoen. La oss bare prøve å ikke få sparken før vi når frem til lønningsdagen.
Første arbeidsoppgaver er å tenke på generell hygiene, og da særlig håndvask. Ikke pill deg i nesen og ta på dørhåndtaket etterpå. Vask hendene først med såpe og vann, nøye! Sprit hendene i tide og utide, det hjelper.
Andre oppgave er å holde rumpen i ro i hjemlige trakter, ikke fart rundt som omreisende selv om det frister. Spar heller reisene til dem som absolutt må dra, som for å ta et spaopphold på sykehus for å bytte ut deler eller dem som må reise for å utføre jobben. Vi har det vel ikke så jævlig hjemme i Norge at vi må rømme unna ved første og beste mulighet. En tur over grensa på harryhandel er faktisk ikke en livsnødvendig reise.
Tredje oppgave, hold avstand! Vi er kjent som et folk som liker litt avstand til andre, og dette er ikke tiden for å endre dette. Det er helt innafor å være en litt sær nordmann som stivner til når noen prøver å møte deg velkommen med kyss på kinnet eller en klem. Trekk deg unna med god samvittighet.
Fjerde oppgave er å droppe å drikke hele flasken med vin, glemme at vi er i nasjonal krisetilstand og klemme uhemmet på alle du møter. Om vi hadde klart å holde avstand på byen ville vi ikke hatt behov for å stenge dørene. Men som kjent er, når alkoholen renner inn, renner vette ut… Greit nok at vi skal hjelpe handelsstanden, men vi kan jo sponse flere en vinmonopolet. Er det rart ungdommen blir snurt når de ikke får feste, forbildene gjør jo det samme med ferie og den slags fornøyelser.
Femte oppgave må jo være å lytte til råd helsemyndighetene gir. Dette er ikke tidspunktet å oppføre seg som trassige tenåringer fulle av hormoner som vil trosse de superteite foreldrene. Helsemyndighetene vet faktisk best i de fleste tilfellene, og de vet i alle fall mer enn oss med mindre erfaring rundt sykdom og pandemi.
Sjette oppgave er ærlighet. Slutt å spre løgner i hytt og gevær. Spør legen om du har luftveissymptomer svarer du med sannheten, selv om det betyr at du ikke kan møte opp på legekontoret og risikerer å få en vattpinne opp i nesen. Selv om du ikke tror du er smittet kan du være det.
Alle som jobber vet at noen av arbeidsoppgavene våre er mer eller mindre pyton, men husk på belønningen på lønningsdagen. Den dagen når vi har klart å få has på viruset som sprer seg gjennom verdenssamfunnet.
For oss som jobber i helsevesenet er det fryktelig frustrerende å se alle som ikke bryr seg om «dugnaden”, så jeg ber deg gå over til å arbeide heller. Kanskje reglene blir lettere å følge, for lønningen langt der fremme er en vanlig hverdag der vi igjen kan klemme andre litt stivt og beklemt, tafse på han foran i kassa og styrte nedpå en flaske vin.
