Klokken er 0315 og jeg vekkes av «mamma, det kommer luft ut av nesen din!». Jeg har mest lyst til å grine, men øynene er gjenklistra av søvn og kroppen hyler etter ro. «Legg deg å sov, det er natt enda!» Som om ord noen gang har hjulpet når en særdeles aktiv 3åring finner ut at den skal stå opp midt på natta. «Æ må tissse!» Den lille terroristen har heldigvis lært seg å gå på do selv, så jeg sender henne ut av rommet og håper hun vasker fingrene når hun er ferdig. Men merkelig nok kan hun ikke tørke seg selv midt på natta, de ferdighetene funker bare på dagen. Så hun setter i å vræle så hun sikkert vekket hele nabolaget. Jeg roper på faren som trakk det lengste strået og fikk sove på sofaen, alene. Uten armer og ben plantet i tryne eller fingre som piller i ørene. Det går en stund før han kommer seg ut av dvalen å kommer seg inn på badet.

Jeg lukker øynene og glir inn i søvn, for etter en 14timers arbeidsdag vil kroppen ha søvn. Men det varer ikke lenge, for 4 minutter etterpå kjenner jeg en finger som piller meg i navelen?! Wtf liksom… «mamma, kan vi dra på stranda?» Jeg sukker tungt å svarer at man kan ikke dra på stranda midt på natta og får til svar at jamen det er jo sol ute. Jeg tenker at det er jo typisk at til og med været er ute etter nattesøvn min. Kan vi ikke bare ha sol på dagen? Det hadde vært så mye lettere på sommeren når vi har endeløse diskusjoner med ungene som har lest i bøker at det skal være mørkt ved leggetid. Kan noen være så snill å skrive barnebøker for NordNorge?

Så jeg sender henne inn i stua til faren, han får ta seg av henne resten av natta. Nå må jeg sove for å i det hele tatt være snakkende til når jeg skal kravle ut av sengen timer senere. Uten noen timer ekstra med søvn vil jeg ende opp som en levende død som vaser rundt uten mål og mening med enstavelsesord som en eller anna huleboer fra svunnen tid. Jeg prøver å tenke at jeg ligger på stranda i sola med bølgene rullende inn over sanden og lydige unger som ikke stikker av.

Takk og pris for at mellomste arvingen er inne i en god periode og sover bra om natta. For i dag hadde jeg muligens ikke taklet å være våken med dem begge.

Jeg legger meg ned igjen, lukker øynene og prøver å finne søvn. Helt til blæra mi bestemmer seg for å overta rollen som vekkeklokke…det er bare å innse at slaget er tapt! Jeg velter ut av sengen og kryper inn på do. Der blir jeg sittende å sove en stund, før jeg nesten faller i gulvet og bråvåkner. Urutinert, for etter 10år med nattevåking burde jeg ha lært å sitte sovende på do uten å miste balansen…