Flaks eller uflaks! (Bil snakk!)

Jeg klarer liksom ikke helt å bestemme meg for om vi har rå flaks eller ikke. Det har seg slik at vi hadde bilen på service i dag, en ganske enkel og grei sak som må til rimelig ofte for å holde nivået på bankkontoen nede. Og siden vi følte det var på plass med en liten weekendtur til det store utlandet, kunne vi like greit ta servicen der. (Les Sverige!)

 

Mistenker at det ikke var jeg som var hovedfokus på bilde! Mannfolk!

Så er spørsmålet:

Har vi fryktelig uflaks som fikk beskjed om at bremseslangene på bilen var helt morkna, eller har vi fantastisk flaks at det ble oppdaget på service og ikke når vi skulle bremse hardt, for en av de hundre tusen reinsdyrene til julenissen som prøver seg i nytt yrke som trafikkstoppere? Har vi rå flaks for at vi må ta reparasjon i Sverige der det koster mindre enn i Norge, eller har vi grusom uflaks som må bruke litt mer penger enn beregnet? Har vi kjempe flaks for at slangene var på lager, eller har vi maksimal uflaks for at de må byttes?

Den positive delen av meg sier at vi har flaks, mens den negative sier uflaks. Vanskelig å bestemme seg med andre ord. Men når tanken kommer inn å konsekvensen av manglende bremser, da sier jeg helt klart flaks. Og på mammas reaksjon da jeg ringte å informerte om hva som kunne ha hendt, ble den tanken forsterket. Beklager mamma, det var ikke meningen å bekymre deg unødvendig å fortelle deg en detaljert antagelse av hva som ville hendt om de sviktet når vi hadde campingvogna på slep!

Ellers gikk helsesjekken av bilen som planlagt, og vi kan med glede innse at bilen er helt frisk og klar for mange nye mil i sommer. Jeg fikk også tatt tur inn på verkstedet for å trøste den litt, for det kan jo være litt skummelt å ligge på behandlings benken. (Også kaldt løftebukk for de som har litt mer bil kunnskaper enn meg!) Jeg fikk også se de gamle slangene, som jeg ikke viste fantes på bilen. Men selv jeg kunne se at de ikke helt var som de skulle, nesten som en råtten tann som må trekkes, og erstattes med en ny! Helsesøster og doktor var veldig snille og serviceinnstilte, så helsestasjonen til BMW i Luleå kan anbefales på det varmeste!

 

Ser ikke helt rett ut!

Vi fikk også god tid til å drømme om ny bil, og jeg kjente at det hadde vært fint med en mye feitere bankkonto enn jeg noen gang vil få. For en av bilene som var utstilt falt helt i smak hos meg, selv om det kanskje kan bli litt trangt om vi skal ha mer en oss og ungene i bilen. Men for all del, hvem bryr seg vel om det når man drømmer om at man kan kjøre rundt i et statussymbol som ville fått øynene mine til å glitre. Bilen hadde ikke så verst pris her i Sverige, men jeg regner med at jeg ville grine om jeg så prislappen i Norge. Snodig med så enorme forskjeller på to naboland.

 

Den perfekte familiebilen, det er jeg helt sikker på!

PS. Jeg hadde husket treningsbuksen, og jublet av lykke da den dukket opp i kofferten! Hurra for en lykke! (Nå er jeg bokstavelig, jeg så faktisk med gru på å vandre rundt i vanlige klær en hel helg!) Og med litt flaks hadde jeg joggesko i bilen, for tror muligens jeg ville fått noen lange blikk om jeg gikk rundt i høye hæler og treningsbukse!

 

Riktig så lekker om jeg må si det selv!

Vi møtte ingen på vei ned til garasjen, så det er bare en antagelse.

Facebook siden min finner du HER! (Og jeg blir veldig glad om du trykker liker på den!) 

Snakkes Norge!

Yes, da kan vi endelig si at det er sommer. For i hele natt har jeg våknet minst fem hundre ganger av sauer som har bestemt seg for å rope til hverandre! Ganske sjarmerende egentlig. Vi fant ut at vi like greit kunne kjøre til campingvogna i går kveld, sove der for så å kjøre videre til Luleå i dag. Eldstemann har pappahelg og minstemann avlastning hos bestemor, så nå skal kjærligheten pleies.

Morgenen startet bra, med strålende solskinn og fuglesang i en symfoni av sauene som tydeligvis ikke kaster bort tiden til søvn. Utsikten var som vanlig nydelig, og det var nesten litt kjedelig at vi hadde en ganske lang biltur foran oss.

Verdens vakreste plass.

Etter at vi fikk øynene opp og strekt på bena fikk vi kastet rotet i bilen og stengt av campingvogna. (Og funnet frem småtingene jeg hadde glemt der sist, som jeg veldig gjerne ville ha med meg på turen!)

Det er en fryd å kjøre i det vakre landskapet, og jeg kjente igjen at jeg egentlig bare skulle holdt meg der ute. Men heldigvis frister en aldri så liten tur til nabolandet Sverige også.

Litt kjedelig er det jo å sitte i bilen, så en del unødvendige bilder ble det så klart. Og det er nesten obligatorisk at jeg må ta et som dette når det er sol og sommer.

På veien tok vi et stopp der vi sjekket lufttrykket på bilen. Og ifølge min bedre halvdel er det på sin plass at jeg tar ansvaret for dette, siden han kjører. (At jeg egentlig bare later som at det er jeg som gjør det snakker vi ikke så høyt om! )

Yvonne gjør ting hun egentlig ikke kan.

Før vi kjørte videre stoppet vi innom kiosken søsteren min jobber på, og kjøpte oss kaffe og is.  Kanskje like greit med tanke på hva som ventet oss litt lenger frem på veien!

 

Det du ikke vil se når du skal kjøre langt!

Heldigvis hadde vi ikke vogna på slep, for det det er ikke noe drøm å drasse den med seg over smale strekninger og kampesteiner, og ikke er den hvit når vi kommer frem heller!

Ikke mye som minner om at dette er en hovedvei inn til Norge!

Etter en lengre ristetur kom vi til grensen, og vi krysset fingrene for at vi var ferdig med veiarbeid for i dag. (En smule optimistisk kanskje!) Så var vi endelig i det store utlandet, som fortsatt var dekket av en ganske betydelig mengde snø!

Etter veiene er det ganske mange dyr, men stort sett mest rein og frosker! Og siden rein har verdens beste tid når den står midt på veien og later som at den spiser, så fikk jeg en god mulighet å ta bilde. Lilletassen som diltet etter mammaen kan ikke være så gammel, og jeg må bare si “naaaw, sååå søt!”

Etter noen timer møtte vi på enda mer veiarbeid, og hjemturen går ikke på svenske veier! Tror bare vi holder oss på finsk side! Jeg observerte også at det ser ut til at svenskene gjør bedre grunnarbeid enn det vi klarer, og de er bedre å merke hvor det er ekstra slitsomt å kjøre.

Vi ble også sultne underveis, så et stopp på max var obligatorisk. Maten var som vanlig fantastisk nydelig, og jeg kjenner at vi må ha en ny runde i morgen! Hurra for usunn mat og helgekos!

 

Hotellrommet i Luleå så bra ut, og vi ble møtt av noen sjarmerende typer i sengen! Den var meget god å sove i, og jeg ser frem til noen dager med masse søvn! Jeg sov vel ca tre timer i bilen, så derfor sitter jeg midt på natten å skriver på bloggen. Satser på at jeg blir trøtt snart!

 

Etter  ha slappet av en stund kjørte vi en tur for å få vasket ruten på bilen, den var blitt åsted for fluedød, og vi så fint lite når kveldssolen kom frem. Og siden vi faktisk skulle være litt romantiske fant vi ut at vi kunne gå en tur å ta noen bilder, av meg. Jeg må jo bevise at jeg har vært her!

 

For anledningen har jeg ikke pakket ned treningsbukser, så jeg er med andre ord nødt til å bruke penere klær noen dager. Og om ikke det er romantisk så vet ikke jeg, for det er i alle fall ikke meg selv jeg pynter meg for. Så min bedre halvdel burde være meget fornøyd!

Facebook siden min finner du HER!

 

Auda, køyeseng er ikke så lurt for denne mammaen!

Hurra, om to dager på dette tidspunktet sitter jeg i vårt naboland! Og de idiotiske smertene i ryggen kan bare droppe sabotasjen den prøver på! JEg skal på død og liv dra på tur, om jeg så må grine meg gjennom alle timene i bil!

Det har seg slik at jeg manglet sengeplass i går, og kom frem til at køyesengen til guttene ville være et bedre alternativ en sofaen. Så jeg drasset teppe å puten etter meg og klatret opp i sengen som en full apekatt. Her var det ikke snakk om lette og grasiøse bevegelser som kroppen min en gang ville utført på en perfekt måte. Og lite viste jeg om at jeg ikke ville takle klatreturen ned igjen, og bli straffet med vondt i ryggen.

Om du lurer på grunnen til senge bytte så var det altså slik at eldstemann trengte å ligge nærmere gulvet siden han hadde feber og var dårlig, så han fikk lillebrorens plass, som flyttet inn på min plass. Men neste gang skal jeg heller sove på badegulvet!

Ellers har jeg ikke pakket noe, eller jeg har funnet frem strikkingen da. Men det er mulig at jeg også bør ha med litt klær! Mannen har tatt klesvasken, så de burde være tørre til i morgen. (Jeg har lekt karrièremamma igjen, og jobber kanskje litt i overkant mye! Men våren er den verste tiden, for da skal alt klargjøres før sommeren!)

Nå skal jeg vagge meg i seng, og denne gangen holder jeg meg unna soveplasser over kne høyde slik at jeg må klatre for å komme opp og ned, og krysser fingrene for en lang natt med søvn! (Mannen tar nattevåkingen i dag!)

Kjære sjekker, jeg er opptatt!

Mulig jeg ikke tydelig nok, om jeg skal dømme etter noen av meldingene jeg får. Så for å fjerne all tvil kommer nå et ufattelig klissete skriveri om hvor lykkelig jeg er med min bedre halvdel. (Det var ikke ironi, nå var jeg bokstavelig.)

Jeg og min kjære møttes for mange år siden, litt usikker på nøyaktig hvor mange. Men jeg er ikke av typen som husker merkedager eller bursdager for den saks skyld. (Minus min egen, den glemmer jeg ikke og jeg teller gjerne ned en måned før!)

Han startet vårt vennskap med å kjøre ifra meg, og jeg med å synes han var en dust.

Vi er et typisk ekkelt par som stort sett aldri diskuterer, å når vi gjør det så handler det gjerne om dusjhode i dusjen eller sjokoladen jeg har gjemt i skapet. Eller at jeg glemmer å lukke badedøren, som jeg alltid gjør. Vi er ganske så samstemte og utfyller hverandre. (Uten at jeg bør utdype det så mye, ser at en del av mine omgangsvenner vil le og himle med øynene over den kommentaren!) Vi lever i en ganske harmonisk verden, minus monsteruken der jeg ikke er harmonisk i nærheten av noen som helst. Da er jeg ganske umulig, og det beste er at alle rundt meg går stille i dørene, og at jeg ikke leser avisene. Og selv når vi sover  lite, så er vi like glade i hverandre. Merkelig nok, for jeg leser stadig at forhold som våre ikke eksisterer og at alle foreldre i denne situasjon vil gå hverandre på nervene. Men nå er vi heldigvis ikke de som følger strømmen.

Sjalusi er det også dårlig med, og jeg får meg liksom ikke til å hverken bli fornærmet eller sur om han kommenterer andre jenter, eller menn for den saks skyld. Det kan alltid være greit å se på mennesker som andre synes er vakre, for kanskje jeg kan se det samme. Og når vi er på byen og han blir sjekket opp, stiller jeg meg gjerne et lite stykke unna å storkoser meg med situasjon. For han blir som regel veldig beklemt og det er liksom ikke så lett å avvise noen uansett kjønn. Og ikke er han spesielt sjalu når det kommer til div meldinger jeg har fått opp gjennom årene som jeg gladelig skryter av. Hvem vil vel ikke skryte av dårlige sjekkereplikker om hvor lekker jeg er? Og selv om jeg blir sjekket opp på fergeleie når vi er på vei hjem fra en romantisk feire, så sitter han bare i bilen og ler, mens jeg fortvilet prøver å unnslippe den stakkars ungpøbelen som kjører volvo240 og digger wow. (Mistenker at det kan være noe datagreier…)

Vi sier stort sett en gang i timen at vi elsker hverandre, og mener det. Og det hender ofte at du ser oss ta på hverandre. (Greit, nå er det en del som igjen ler høyt, og sikkert vil beskylde meg for skjult budskap. Men lar det passere, jeg er og blir verdens mest uskyldige person.) At vi ofte holder i hendene på butikken er heller ikke unormalt, og selv om mange tror det er fordi jeg lett kan gå meg bort, så er vi altså romantiske. Vi liker hverandres nærhet og kjeder oss ofte når den andre er borte. Og når vi til en forandring skal ta oss en fest, ja da gjør vi det ilag. Ikke fordi vi må, men fordi vi ønsker og litt fordi jeg tvinger han. Og vi kan gjerne føre en samtale om mer en morgendagens middag eller gårsdagens klesvask.

Så selv om flere har prøvd å sjarmere meg til lugubre samtaler i nattens mulm og mørke, så er jeg altså ikke interessert. Jeg har en aldeles sjarmerende mann som passer helt perfekt for meg. Tålmodig, irriterende, kjærlig og verdens beste venn. Så det er ingen vits å kaste bort tid på meldinger som fyller egoet mitt om hvor fantastisk sexy jeg er med poser under øynene eller hvor herlige pupper jeg har som du aldri har sett. Beklager, men du må nok finne noen andre, for jeg er opptatt!

Facebooksiden min finner du HER! 

Romantisk weekend sa du? Neppe, sykdom på vei!

Neeei, ikke nå igjen!

Typisk at vi ikke klarer å holde oss friske, det var jo ikke noe nytt sånn sett. Men hvorfor må vi på død og liv drasse med oss virus og bakterier hver gang jeg og min bedre halvdel planlegger romantiske utflukter? Det er jo helt håpløst.

Sist vi skulle dra bort noen dager var det Oslo som sto for tur, men da fant jeg like greit ut at jeg skulle få noen ufine smerter i magen som nesten spolerte hele turen.

Denne gangen har vi tydeligvis  fått i hus noen smådjevler som også går løs på magen, kombinert med feber å hodepine. Så eldstemann ligger helt utslått.

Helgen har vi brukt hjemme, så i går var vi i byen så ungene fikk se alle de tøffe syklene på motorsyklenes dag. Minstemann syntes det var litt mye lyd, men han var i superhumør når han fikk se så mange BMW sykler, og ikke minst den tøffe sykkelen med sidevogn og henger. Og flaks for han, for denne mammaen kjenner hun som kjører den 🙂 Så når paraden var ferdig gikk vi og fikk prøvesitte den og fikk lovnad om en prøvetur en annen gang. DET syntes minstemann var veldig tøft. Eldstemann var ikke mindre fornøyd, og vi fikk brynt oss på hundrevis av spørsmål om hvordan den og den motorsykkelen fungerte, og jeg følte meg rimelig dum. For jeg har null peiling på den slags. Heldigvis kunne mannen ganske mye mer enn meg, og kunne svare på både merker og dingsebomser.

Lørdags middagen ble taco, etter guttenes enstemmige ønske. Jeg var ikke akkurat lei meg for det, for mannen laget maten og jeg ryddet bade. Og det trengtes virkelig, for jeg oppdaget at det minst er fire år siden sist jeg gikk gjennom en del av skapene. Så flere søppelposer ble fylt av ting jeg mest sannsynlig bare har puttet unna for å slippe å ta stilling om vi noen gang ville få bruk for det. Klapp på skulderen til meg selv for vel utført arbeid, og klapp på skulderen til mannen som disket opp med et nydelig måltid fingermat.

 

“Se mamma, jeg har spist alt på fatet!” 

I dag har vi gjort fint lite, om du ser bort ifra de fem maskinene med klær jeg har vasket. En liten kjøretur fikk vi oss, så minstemann skulle få sove litt. Som regel sovner han fort i bilen når han har sovet lite, noe han ikke gjør om vi legger han inne. Det har samme effekten på meg, så jeg sovnet rimelig kjapt  også. Og uansett om han sover litt på dagen, så er han like lett å legge om kvelden.

Nå skal jeg strikke litt mer, for jeg mistenker at sommeren i nord er over, vi hadde det jo varmt en dag så. Så denne gangen er det en lue på pinnene, enten til ungene eller meg selv. Litt usikker på størrelsen siden jeg aldri gidder å sjekke strikkefasthet og mikser med pinner og garn etter hva som ligger nærmest. Men den ser bra ut til nå i alle fall, selv om oppskriften er svensk og jeg ikke helt forstår alle forkortelsene.

Facebooksiden min finner du HER!

En baby skal alltid være lamme sin mor!

Hva skal vi liksom med menn? Ettersom de tydeligvis er totalt uansvarlige når det kommer til evnen å ta vare på et barn når det er baby? Jeg bare spør, for jeg observerer at ganske mange sitter med holdninger om at kun mor er god nok for barnet.

Jeg på min side fikk med meg at navlestrengen ble klippet, av far faktisk. Noe som i realiteten betyr at barnet mitt ville klare seg helt fint uten meg. Heldigvis er det nå ikke slik at jeg måtte noen veier etter fødselen, men jeg hadde selvfølgelig mine behov selv om jeg ble mamma. Jeg måtte drite, noe som gjerne kunne ta en times tid etter en heller slitsom fødsel som resulterte i et knekt halebein og noen usannsynlig store smerter som fikk meg til å grine. Ikke noe drømmesituasjon med andre ord. Og siden jeg faktisk anså det som uansvarlig å la barnet ligge for seg selv å gråte, fikk far passe det. Jeg hadde også behov for å sove, selv på dagtid når babyen var våken, bare for at jeg ikke skulle glemme hva jeg het og hvordan år vi var kommet til, i den håpløse amme tåken jeg romsterte rundt i, med såre bryster som hold meg våken om natten. Her snakker vi ikke om bare litt rødming på brystknoppene, men svære sprekker som kunne fått alle og enhver til å sperre opp øynene og gispe.

Det var selvfølgelig ingen som sa noe til at far passert barnet i disse situasjonene, heller tvert om. Han fikk beskjed om at det skulle da bare mangle for han hadde da virkelig vært med på leken. Og da skulle han gjøre sin fordømte plikt den lille timen mor brukte på badet, eller de to timene hun fikk seg en velfortjent høneblund.

Men straks melkemaskin ytret at hun synes det hørtes bra ut med en liten handletur, ja da forsvant likestillingen ut av huset. Den ble faktisk feiet under teppet i samme fart som lynets hastighet! FOR nå var mor virkelig egoistisk, tenk at hun var så uansvarlig at hun skulle forlate det stakkars lille barnet sitt en times tid for handle nye truser! Gudene forby, det var uhørt! Barnet ville få varige traumer og store tilknytningproblemer resten av livet! Tenk å kunne gjøre noe så alvorlig, kast henne til ulvene med det samme.

Jeg bare spør, hva er egentlig forskjellen på “en time borte” og “en time borte”?

“Sånn, da har jeg sydd puter rundt han, så nå går jeg på do, ikke rør deg i mellom tiden!”

Så til alle mødre som faktisk forstår at det er lov å være dame, ikke bare mor. Ta med deg et blad å sett deg på dassen, da kan du tydeligvis ha god samvittighet og nyte litt velfortjent avslapping. Eller gjør som meg, spør folk om de virkelig anser din mann som uegnet som far…Tipper de fleste lukker den store stygge munnen sin da.

Facebook siden min finner du HER! 

(Og om noen skulle lure, så ja, jeg er en smule ironisk!)

De vonde følelsene.

I kveld føler jeg meg bare tom, og uansett hvor mange ganger jeg har prøvd å skrive om noe morsomt eller hyggelig, så sletter jeg teksten med det samme. Jeg får bare ikke til. Jeg føler håpløshet, jeg føler meg sliten og jeg føler meg ensom.

Det er ikke det at jeg ikke trives i eget selskap, for vanligvis nyter jeg å kunne ha litt tid bare for meg selv. Men noen ganger så er det bare vondt, for det er da jeg virkelig får tid å kjenne hvor sliten jeg er. Alle de vanskelige tankene som vanligvis holdes borte med smil og positive tanker er forduftet. Og jeg sitter her maktesløs og stirrer ut i luften.

Og selv om jeg er trøtt, får jeg ikke sove.  Tankene spinner og jeg funderer på alle de bekymringene  som alltid ligger under overflaten.

Jeg tenker på alle de finne ordene jeg får, alle de gode menneskene som vil oss godt, og jeg klarer ikke svare. Ordene er borte,  og de muntre tankene vil ikke frem.

Det er en av de tingene som er så vanskelig med å være mamma, at man må kjenne seg så utrolig liten, så sårbar og så sliten.

Når jeg tenker på de vakre guttene mine får jeg lyst å gråte, gråte for at de er så fine og gode, gråte for smerten den minste må tåle og gråte fordi jeg ikke klarer le. Det er så vondt å vite at jeg ikke kan hjelpe, så urettferdig at barnet mitt må ha det så vondt.

Jeg kjenner på følelsen av ensomhet, og på følelsen av å ikke strekke til

Tankene vandrer, og jeg lar tårene renne. Salte dråper, som tar med seg de håpløse følelsene.

I morgen er en ny dag, en bedre dag.

 

Facebooksiden min finner du her. 

 

“Æ e Kaptein Morgan!”

Overhørte en samtale mellom guttene mine før middagen, og her er samtalen!

Eldstemann: ” Lillebror, viste du at vi faktisk er homo sapiens?”

Minstemann: ” NEI!”

Eldstemann: “Joda, det er helt sant, alle mennesker er homo sapiens!”

Minstemann: “Nei, for jeg er Kaptein Morgan!”

Jeg måtte le høyt, for tonen på den minste var svært bestemt. Og så slo tanken meg at hvordan i alle dager kan han vite hva Captin Morgan er, ikke drikker vi aldri i nærvær av ungene og heller har vi ikkehatt  noe slikt i hus.

Men etter litt ransakelser innerst i de minste krokene av hjernen kom jeg få at det er en sang som går slik, og siden vi som regel hører på radio i bilen må det være der han har fanget det opp.

Så om noen skulle høre at min søte lille sønn synger så høyt at hele nabolaget hører “Bli med meg og kaptein Morgan, trallalallaaaa” eller “plukket opp noe alkohol på danskebåten” eller “Hiv og hoi, og en flakse med rom, bli med meg og vi drikker den tom!” så har han tydeligvis klisterhukommelse når de kommer til sanger som ikke passer seg for barn!

(Og forhåpentlig vis vil jeg slippe opplevelsen med å hente han i barnehagen stående på et bort å synge “har du bæsj, har du prompa, har du danglebær i rompa!”, for det opplevde jeg med eldstemann! Da vurderte jeg å gå ut igjen og sende mannen for å hente han resten av året, i redsel for å bli beskyldt av andre foreldre for dårlig oppdragelse. Men jeg må innrømme at jeg lo så jeg nesten måtte grine når jeg fortalte det til mannen!)

Facebooksiden min finner du HER!

Dusjhode!

Det hender at jeg og mannen er uenige, naturlig nok. Spesielt i uken rundt mine røddager, og da snakker jeg ikke om helligdager om jobb eller religiøs sammenheng. Jeg snakker om mensen, den naturlige faenskapen som kaster seg over meg like overraskende hver måned å får min ganske så gode tålmodighet å krympe til en tynn, tynn line.

Jeg er tydeligvis der nå, for da dusjhode ramlet av slangen så den slo meg i kneet fikk jeg et ganske så høylytt utbrudd. Det ramlet eder og galle ut av munnen min, og selvfølgelig var det mannen sin feil. Det er jo han som på død og liv må ha den gamle og ekle sparedusjen, som jeg helst skulle byttet ut for et år siden. Akkurat denne sparedusjen har han en personlig tilknytning til,  likt som den gamle og veldig utvaska underbuksen som ligger gjemt innerst i skapet. (Men den trenger jeg heldigvis ikke se så alt for ofte, for vi vasker som regel klær så ofte at den ikke får komme frem i dagens lys!)

Så vi har med andre ord vært i en aldri så liten krig de siste dagene, og jeg vet faktisk ikke hva som gjorde at dusjhode tok turen til søppelbøtten. Mulig at han fikk samme opplevelse som meg med en slange i kneet, eller så er han lei av en usannsynlig sur og irritert kjæring som blir sur bare hun nærmer seg dusjen.

Men det er i grunnen ganske bra at den er byttet ut, for mitt neste trekk skulle være dusjnekt! Så jeg puster lettet ut, og kan gå resten av uken i møte med et litt bedre humør. Mine år med irritasjoner er over, så nå får jeg virkelig håpe at jeg liker det nye dusjhode, for jeg vil nødig går rundt å være sur på meg selv!

 Facebooksiden min finner du HER! 

Bilder fra noen ganske idylliske vårdager!

Våren er egentlig en ganske slitsom tid, med vær som skifter fra time til time og tonnevis med sand innendørs. Det er umulig å beregne hvor mye klær jeg skal ha på ungene, for vinterdressen blir for varm og vårdressen for kald. Men av og til får vi noen aldeles nydelige vårdager, med godt vær og forholdsvis greit temperatur. Og så lenge vi har muligheten, så bruker vi disse dagene ute. En annen dum ting med våren er at vi gjerne får en ganske kjip forkjølelse, og helst skal alle fire ta en runde med de ufine bakteriene før vi kan gå over til sommer.

En pakke kritt og en murvegg er perfekt underholdning for barna, og ikke minst tryggere enn veien som vanligvis brukes som tegneark. Og noe av det fineste jeg kan se er barnetegninger. Og om vi skulle gå lei er det bare å finne frem hageslangen og spyle det bort. 

Vi måtte inspirer hullet i veien på Olderbakken, og ifølge eldstemann var det Hulken som var årsaken, mens minstemann syntes teorien om at Supermann hadde kræsj landet var mest sannsynlig. 

Utsikten er helt fantastisk, og jeg skulle virkelig ønske vi kunne bygget oss en hytte akkurat der. Da skulle jeg sittet i timevis og sett utover fjorden og drømt meg bort. (Selv om det er lite realistisk å tro at en mamma kan sitte i ro og nyte utsikten over lang tid. 

Noen tynne strå som har overlevd vinterstormene. Ganske utrolig egentlig, for det mangler ikke på snø eller vind i området!

Guttene finner spennende små skatter i fjæra, og min bedre halvdel lærer dem hva alt er. Og det mangler ikke på spørsmål, for alt skal undersøkes nøye. 

Vi møtte også på to fugler, som ikke var helt fornøyde med vår tilstedeværelse i fjæra. Kjell1 og Kjell2 heter de, ifølge guttene. 

Minstemann inspiserer den gamle båten som har ligget akkurat der i årevis. Når jeg var lita brukte jeg å leke der, og det er mange gode minner som strømmer på når jeg ser mine egne barn på samme plassen. Jeg vurderer nesten å få tak i en gammel trebåt som vi kan plassere i fjæra der pappa og søknene har naust. Så kan både mine gutter og resten av familien bruke den. 

Hvem trenger vel lekeland når du finner store og spennende fjell i fjæra. Minstemann kunne fortelle at han var kongen på haugen, og eldstemann var storfornøyd med å hoppe fra stein til stein. Jeg igjen kjente at balansen min ikke er som den en gang var, og holdt meg på tryggere grunn med kamera. 

Eldstemann først og minstemann etter. Det var så godt å se at minstemann hadde en så god dag, og ikke ble hemmet av smertene. Han gikk kjempelangt og var i et veldig godt humør. Og vi måtte bare bære han et lite stykke på hjemveien. 

Eldstemann lekte farlig nært vannet, og det var ikke langt ifra at han også fikk et vår bad. Han prøvde seg på at han ville bade, men ombestemte seg da han kjente på vannet. 

Eldstemann hoppet fra stein til stein i lynets hastighet, minst og minstemann studerte han og sa «Det der går aldri bra, du blir å ramle i havet!» 

Det er godt å ha en storebror som kan holde deg i hånden når du skal ned en bratt bakke. Søskenkjærlighet på sitt beste, som fikk mammahjerte til å svulme av glede. Fineste guttene mine! 

Og til slutt et bilde av meg selv, som nyter solen til tross for feber og vondt i halsen. Men jeg måtte bare være ute litt, selv om man helst ikke bør det når man er syk. Strikkingen er obligatorisk i fanget, og jeg ser at dagens farge tydeligvis var grønn. 

 

Facebooksiden min finner du HER