Bilder fra noen ganske idylliske vårdager!

Våren er egentlig en ganske slitsom tid, med vær som skifter fra time til time og tonnevis med sand innendørs. Det er umulig å beregne hvor mye klær jeg skal ha på ungene, for vinterdressen blir for varm og vårdressen for kald. Men av og til får vi noen aldeles nydelige vårdager, med godt vær og forholdsvis greit temperatur. Og så lenge vi har muligheten, så bruker vi disse dagene ute. En annen dum ting med våren er at vi gjerne får en ganske kjip forkjølelse, og helst skal alle fire ta en runde med de ufine bakteriene før vi kan gå over til sommer.

En pakke kritt og en murvegg er perfekt underholdning for barna, og ikke minst tryggere enn veien som vanligvis brukes som tegneark. Og noe av det fineste jeg kan se er barnetegninger. Og om vi skulle gå lei er det bare å finne frem hageslangen og spyle det bort. 

Vi måtte inspirer hullet i veien på Olderbakken, og ifølge eldstemann var det Hulken som var årsaken, mens minstemann syntes teorien om at Supermann hadde kræsj landet var mest sannsynlig. 

Utsikten er helt fantastisk, og jeg skulle virkelig ønske vi kunne bygget oss en hytte akkurat der. Da skulle jeg sittet i timevis og sett utover fjorden og drømt meg bort. (Selv om det er lite realistisk å tro at en mamma kan sitte i ro og nyte utsikten over lang tid. 

Noen tynne strå som har overlevd vinterstormene. Ganske utrolig egentlig, for det mangler ikke på snø eller vind i området!

Guttene finner spennende små skatter i fjæra, og min bedre halvdel lærer dem hva alt er. Og det mangler ikke på spørsmål, for alt skal undersøkes nøye. 

Vi møtte også på to fugler, som ikke var helt fornøyde med vår tilstedeværelse i fjæra. Kjell1 og Kjell2 heter de, ifølge guttene. 

Minstemann inspiserer den gamle båten som har ligget akkurat der i årevis. Når jeg var lita brukte jeg å leke der, og det er mange gode minner som strømmer på når jeg ser mine egne barn på samme plassen. Jeg vurderer nesten å få tak i en gammel trebåt som vi kan plassere i fjæra der pappa og søknene har naust. Så kan både mine gutter og resten av familien bruke den. 

Hvem trenger vel lekeland når du finner store og spennende fjell i fjæra. Minstemann kunne fortelle at han var kongen på haugen, og eldstemann var storfornøyd med å hoppe fra stein til stein. Jeg igjen kjente at balansen min ikke er som den en gang var, og holdt meg på tryggere grunn med kamera. 

Eldstemann først og minstemann etter. Det var så godt å se at minstemann hadde en så god dag, og ikke ble hemmet av smertene. Han gikk kjempelangt og var i et veldig godt humør. Og vi måtte bare bære han et lite stykke på hjemveien. 

Eldstemann lekte farlig nært vannet, og det var ikke langt ifra at han også fikk et vår bad. Han prøvde seg på at han ville bade, men ombestemte seg da han kjente på vannet. 

Eldstemann hoppet fra stein til stein i lynets hastighet, minst og minstemann studerte han og sa «Det der går aldri bra, du blir å ramle i havet!» 

Det er godt å ha en storebror som kan holde deg i hånden når du skal ned en bratt bakke. Søskenkjærlighet på sitt beste, som fikk mammahjerte til å svulme av glede. Fineste guttene mine! 

Og til slutt et bilde av meg selv, som nyter solen til tross for feber og vondt i halsen. Men jeg måtte bare være ute litt, selv om man helst ikke bør det når man er syk. Strikkingen er obligatorisk i fanget, og jeg ser at dagens farge tydeligvis var grønn. 

 

Facebooksiden min finner du HER

0 kommentarer

    Legg igjen en kommentar

    Obligatoriske felt er merket med *

    Takk for at du engasjerer deg i denne bloggen.
    Unngå personangrep og sjikane og prøv å holde en hyggelig tone selv om du skulle være uenig med noen.
    Husk at du er juridisk ansvarlig for alt du skriver på nett.

Siste innlegg