Vent nå litt, hvor ble det av våren?

Sommeren kom noe før jeg hadde planlagt, og etter strømbruddet vi hadde i går kveld innså jeg at den ikke vil vare. Vi vil ikke kunne sitte i solveggen halvnaken med strikking i fanget på lange, lange tider når dette sveipet av varmluft forlater oss rundt onsdag og stikker sørover, der det opprinnelig hører hjemme på denne tiden. Jeg vet ikke hva dette forfriskende besøket skulle bety, men det kan ha vært her for å kortslutte en trafostasjon så vi ble strømløse. 

Men det som vil komme er våren, og ikke en sånn søt en med blomster på trærne og rosa skyer, men regn, slafs og sørpe i endeløse dager. Noe som ville vært null problem om jeg ikke hadde barn, men med barn betyr det umåtelig mange maskiner med klær, en overfylt yttergang og en gruset stue. Det vil faktisk bli sandstrand på badet og et aldri så lite grusuttak i sengen. Og jeg snakker av erfaring, så jeg vet godt hva som venter oss. Dager med vær like varierende som en menstruerende kvinne i rett alder, og temperaturer som får deg til å grine av både lykke og sorg. 

Så jeg har hoppet i det, og funnet frem sommerklærne. Det er for såvidt bare et par tre plagg, men sammen med dem lå antrekkene som angivelig skal passe på våren. Og de passer for årstiden, dog ikke på mine søte små. Og tro meg, jeg har prøvd hvert eneste plagg og fått høre at jeg er håpløs, ei kjærring, teit og grusom i forsøkene på få jakker og bukser til å passe dem.

Men kvoten for flaks var oppbrukt sammen med sommervarmen vi har mesket oss med de siste dagene, og jeg må pent på shopping og fornye garderoben, til arvingene. Og ikke til meg selv?


“Kappløpet er startet, rekk frem til sandkassen, rull deg rundt og stapp litt sand ned i kjeldressen før mamma når frem og plukker deg opp!” 

Livet som mor byr heldigvis ikke bare på slike hårete opplevelser som jeg har fortalt om, for jeg fikk sannelig noen pjuske små hestehov i hånden og de lyste opp rommet og humøret. Jeg skal nok overleve shoppingen, og jeg tipper at guttene vil være like glade i moren sin i morgen, selv om hun tvinger på dem for små klær bare for å være helt sikker på at synet ikke har sviktet og at de faktisk er tre nummer for små. Det eneste jeg ikke klarte å tvinge på dem var skoene som var for små, der stoppet føttene automatisk av seg selv før de i det hele tatt kom ned i skoen. Nesten som enkelte damers pensko som er så små at hun må ta bort huden for å bruke dem. Men nå skal ikke guttene stå på pynt, de skal springe rundt så det uteblir også denne sesongen.

Facebooksiden min finner du her.