Om du aldri har prøvd stikkpiller skal du prise deg lykkelig og juble høylytt. (Så fremst du ikke sitter på et bibliotek, da må du gjøre det inni deg.) Egentlig bør du ta en seiersdans, banke så hardt i bordet at det knekker og lage et stort kryss i taket! For stikkpiller er langt fra noe ukomplisert greie. 

Se for deg at du skal stappe en liten porøs klump i stjerten, som smelter om du er uheldig i holde den litt for lenge, etter legens anbefaling. 

Annonsørinnhold

Siste sjanse på januarsalget

I panikk åpnet jeg den komplett umulige lille pakningen med en liten hvit tubelignende masse. En masse med en spiss på den ene siden og en butt ende på den andre, som egentlig ikke er så liten når du ser nøye på den. Og den første tanken som slo meg var at jeg en gang hørte noe om hvordan vei den skulle inn, som jeg tydeligvis fortrengte i det sekundet ordene kom inn i ørene mine. Jeg kjente at den ganske slappe stjerten min strammet seg til, og at blodtrykket økte i takt med smertene som var den utløsende årsaken til at klumpen. Jeg forbannet damen på apoteket som puttet pakken i posen på en meget diskré måte, uten så mye som å nevne hvordan jeg skulle stappe den inn i rumpen. Som om jeg bryr meg om at noen gamlinger rundt meg fikk høre at jeg skulle innta deres verden en stund. (Jeg innbiller meg at gamle folk blir plaget med disse ganske ofte, siden en stor del av dem har samme problem som meg. Kan ikke svelge piller!) Men jeg måtte altså innse at det var litt sent å spørre når jeg sto hjemme på badegulvet med buksen på knærne og en liten pille i hånden. 

Og hva om jeg ikke traff riktig, jeg er jo ikke akkurat den som har best kontakt med rumpehullet mitt! Vanligvis skal ting ut av det, ikke inn. Jeg kommer frem til at om jeg i det hele tatt skal klare å få slappet av i setemuskulaturen er det en fordel at jeg sitter, så jeg dumper ned på toalettsete og kjenner at pulsen stiger. 

Tanken faller på at jeg kan be om hjelp, men hvem skal jeg liksom spørre? Jeg tipper at min mor har gjort slikt før siden hun har satt fire barn til verden, som alle har vært rikelig forkjølet med feber i barneårene. Men på en annen side tror jeg ikke hun har det helt store ønske om å hjelpe sin 27 år gamle datter med å putte medisin i rumpen. Så tenker jeg på mannen min, som helt sikkert ville komme med et sleskt smil å si selvfølgelig. Men jeg mistenker at hans tanker vil være på noe helt annet en den litt pinlige tilstanden som jeg hadde for øyeblikket, og jeg ser også for meg at det ville bli en traumatisk situasjon når ungene stikker hode inn toalettdøren og ser at far i huset står med en finger i rumpen på mamma. Kan bli vanskelig å forklare. 

Tydeligvis vurderte jeg situasjon for lenge, for plutselig står jeg med en hvit masse som holder på å smelte mellom fingrene mine, og det gjør ikke oppgaven enklere. Jeg tar sats, stikker den dit jeg tror er rett, for det er jo helt umulig å se seg selv i ræva når man skal utføre dette inngrepet på seg selv. (Unnskyld språket, men har du lagt merke til hva jeg skriver om?! Tipper at temaet er mer flaut enn ordene!) 

Flaksen er åpenbart på min side, og noen sekunder jubler jeg over god innsats. Men i det samme tanken var tenkt og jeg skal puste lettet ut kjenner jeg en infernalsk kløe spre seg på innsiden av endetarmen, en følelse som kun kan beskrives som tusen paniske maur! Øynene utvider seg og jeg ser rundt etter en redning. Og kun flaksen gjør at jeg ikke oppdager dokosten! Trangen på å klø på innsiden er nesten på grensen til hva jeg kan takle, og jeg er sikker på at dette er straffen for alt galt jeg har gjort gjennom hele livet!

Så kommer virkningen kastet over meg, som en symfoni av lykke i det samme smertene avtar. 

Og hadde bare dette vært den lykkelige slutten skulle jeg jublet, men nei så heldig er du altså ikke. 

For etter en liten stund i lykkeland kjenner jeg trangen til å lette litt på lufttrykket. Og her kan du helt klart se bort ifra små smygere, for klumpen du nettopp har puttet inn i rumpen blir til olje! Og oljen vil ut, fort og bråkete, så høyt faktisk at selv naboen kan høre deg. Og jeg håper for guds skyld at du enda sitter på toalettet når du slipper ut luften, for med den frøser det ut masse, masse olje. Mer en du faktisk kan tro finnes i en liten hvit stikkpille. 

En ting er i alle fall sikkert, jeg vil ikke bli noe stikkpillemisbruker, for noe jævligere torturmetode skal du lete lenge etter. Det er nesten så jeg heller skal ligge å vri meg ubrukelig på badegulvet! 

Ps. Jeg overdriver ikke, helt sant!

Facebooksiden min finner du HER!

 #sykdom #smerter #humor #medisin #samfunn #bakfasaden #mammablogg #stikkpiller #rumpe #uflaks #smertestillende #behandling 

Tenkte det var på tide med dagens antrekk, eller outfit for dem som synes det høres bedre ut. Jeg har selvfølgelig brukt timer i klesskapet før jeg fant frem hva jeg skulle bruke, og i alle fall dagesvis på bade for å velge spakkel. For ikke snakke om tiden som gikk med til å få håret til å se ustelt ut! 

Annonsørinnhold

Siste sjanse på januarsalget

Nå endte jeg opp som sminkeløs, siden jeg valgte å gå for den naturlig bleike stilen jeg automatisk får i det samme sekundet jeg blir syk. Noe jeg er i skrivende stund. Longsen er godt brukt, og henger sjarmerende i stjerten og på knærne. Ullsokkene er svigermors verk, og det finnes garantert ikke maken. Hullet under tåen gjør de bare ekstra moteriktige, ettersom jeg får luftet foten om det skulle bli litt varmt. Genseren inneholder litt bling for å gjøre antrekket litt mer sjarmerende. Jakken kjøpte jeg for en hundrelapp for en god stund siden, og jeg må si at kvaliteten overasker meg. For øyeblikket har den gitt liv til flere hybelkaniner, som er på grensen til å få plass under sofaen. 

Ja også for å fremheve at jeg er mamma i mine utrolig sexy klær valgte jeg å ha minstemann med på bildet. Men han fikk altså bare liv å stå bak meg, så han ikke skulle stjele hele oppmerksomheten. 

Håret har jeg valgt å beholde i en naturlig sofastil, og jeg brukte lang tid på å bestemme meg hvor hårstrikket skulle være. 

#outfit #mammablogg #mote #antrekk #shopping #klær #barn #foto #bakfasaden 

Siden jeg ikke er hyggelig å ha med å gjøre i dag heller, skal jeg skrive så lite som mulig og heller legge ut noen bilder jeg har funnet på facebook.  

Annonsørinnhold

20 vinterjakker på salg: Tykk, varm og stilig

En situasjon vi helt klart kan kjenne oss igjen i! 

Et bilde sier mer en tusen ord, ingen tvil om at dette bilde kunne vært oss. 

Grunnen til at jeg bare legger ut bilder i dag! 

Et kjent problem på jobben! Hvor mange ganger har jeg ikke trippet rundt skriveren med et øye på klokken, klar for å kaste meg ut døren. 

Linda, det her kunne vært oss en lørdagskveld! 

Tenk hvor forundret du ville blitt om du oppdaget de der under en fisketur! 

Kjenner panikken tar meg!

Følte meg plutselig veldig skyldig, i alle fall når jeg tenker tilbake på tennårene! 

“Jævla morgenfuggel!”

Hæ? Er det ikke slik man trener liksom? 

Kjenner pulsen stiger bare av å se på bildet! 

Mistenker at det ikke egentlig er sjokoladepålegg som er problemet..

For en dum, teit møkkadag. Jeg har faktisk lyst å hoppe ut vinduet og springe hylende bort. (JA tenk, og det skriver jeg offentlig uten å så mye som heve et øyebryn! Stakkars familien min som må lese dette, de har det bra grusomt! Bare vent til du leser resten!)

Her setter jeg meg ned etter leggetid, med et håp om å få slappe av en liten stund uten så mye som en lyd rundt meg. Jeg har en drøm om å kanskje få muligheten til å stjele fjernkontrollen til TVen noen få minutter, og ikke minst bare eksistere. Men hva hender? Jo det ligger en irriterende liten skit på bordet mitt, ved siden av den dumme og teite lekefiguren. Og det til tross for at alle andre enn meg har forbud mot å pynte på bordet, det nye fine bordet som jeg håper kan vare en stund før det blir offer for hærverk! Men neida, der ligger altså en liten søppelfigur, og en bæsj. Jeg mistenker mine to trollunger, og ettersom den ene har lagt igjen et spor i form av briller er det ikke vanskelig å forske seg frem til hvem som har vært der! At trollunge nr to har lekt med lego tidligere gjør at også han havner på listen over skyldige. 

Annonsørinnhold

20 vinterjakker på salg: Tykk, varm og stilig

Jeg kjenner at irritasjonen vokser, og at jeg er på vei å eksplodere. Så i et håp om å redde meg selv, og omgivelsene kaster jeg meg inn på kjøkkenet for å finne godteposen jeg kjøpte i helgen! MEN tror du ikke gubben i huset har vært å prøvesmakt nesten alt sammen, og alle de tingene jeg trengte for å unngå et realt sinneutbrudd fult av spydige kommentarer og ufinheter. Jeg kjenner at hode mitt endrer temperatur, og om jeg hadde sett meg selv i speilet ville jeg observert en rød farge bre seg opp over halsen, og et blikk som kan slå den største mann ned i bakken. 

Gubben kan prise seg lykkelig for at han hadde lagt seg, men i morgen blir det oppvask! FOR når mor i huset har røddager regnes mattyveri som en alvorlig forbrytelse. 

Om du nå sitter å tenker at jeg er en håpløs mor kan du drite og dra, jeg kommer aldri til å bli noen fasadebygger, så har jeg en dårlig dag kan du være helt sikker på at jeg vil buse ut med det også. Eller som den minste trollungen bruker å si når han er sint, “jævla mansjiit”. 

I dag våknet jeg i vill panikk, hundre prosent sikker på at jeg var midt inne i en heftig fødsel som holdt på å ta livet av meg, minst.

Takk og pris for at det bare var en drøm, men dessverre så hadde jeg ondt som faen. Av den typen som minner om rier og noe annet jeg ikke helt klarte lokalisere før jeg fikk opp øynene og fikk en legokloss under foten. 

Annonsørinnhold

20 vinterjakker på salg: Tykk, varm og stilig

Jeg hadde med andre ord blitt omgjort til et hormonmonster over natten, men medfølgende magesmerter som gjerne sender meg på kne flere gang iløpet av dagen. Og midt oppe i det hele kjente jeg en brennende smerte i magen, en smerte som ikke kunne være annet en sår i spiserørert. 

Når jeg vandret rundt som en flodhest var en av bivirkningene ekstrem kvalme, noe som tydeligvis har ført til komplikasjoner i dag. Jeg har sure oppstøtt ganske ofte, og det fører til svie. (Bokstavelig talt, jeg snakker ikke om alle ordene som kan ramle ut av meg i hormonmonstertilstanden, men det som kommer opp fra magen til spiserøret. Feks om jeg spiser for mye, for feit mat, drikker for mye brus, er litt overaktiv eller hoster så det kjennes som lungen holder på å ramle ut.) 

Så smertene var ganske ille, og jeg vurderte et besøk hos legen, men kom frem til at det sikkert gikk over iløpet av dagen. Der tok jeg feil, så det første jeg måtte gjøre etter kurset jeg var på, var å springe krokrygget som en hundre år gammel heks til legekontoret og sutre meg til en akutt time, selv om det var midt på dagen og de overhode ikke måtte ta meg inn. Takk og pris for en medfølende person i luken og verdens flinkeste lege.

Så etter ganske mange timer med tortur fikk jeg hentet medisin, og optimisten i meg tenkte at nå blir jeg bra med det samme! (Jeg er litt skuffet, for det gjør forsatt inni helvettes vondt i magen!) 

Og til slutt kan jeg bare legge til at det IKKE blir noen flere barn med det første, for traumene etter nattens drøm vil ta litt tid å fortrenge. Jeg er forsatt ikke kommet dit at jeg går rundt og innbiller meg at jeg hadde perfekte svangerskap og ikke minst vakre fødsler. Og jeg oppsummerer den tiden med blod, svette og tårer. (Ja å to fine trollunger som fikk meg til å føle at slite var verd det. Synd jeg ikke kan si det samme om plagene jeg har i dag!) 

(Bilde fra en annen gang jeg var et hormonmonster. Jeg var i bursdag, og det tryggeste var å la meg lese i fred og ro! Så jeg ikke gikk til angrep på de andre gjestene!) 

PS. De neste dagene vil jeg mest sannsynlig være ekstremt negativ, småfrekk og drittsur. Det er ikke personlig rettet mot noen, men jeg er altså kommet inn i monstertilstanden igjen. 

Jeg må vel bare innse at jeg er en aldeles fryktelig mamma, som lar barna mine se meg naken regelmessig. Tenk at jeg utsetter dem for min nakene kropp, de må jo selvfølgelig bli traumatisert for livet. Tenk at jeg dusjer uten klær, noe så umoralsk, jeg burde heller gå rundt å lukte gugge! Eller jeg kan låse døren til badet og håpe på at minstemann ikke må på do når jeg er der, for det er jo selvfølgelig bedre at han har uhell i buksen, enn at han får se sin mor tørke seg etter en dusj. Ja for ikke snakke om når vi er i svømmehalen og jeg dusjer naken der sammen med ungene, med en hel haug av andre damer.

Annonsørinnhold

20 vinterjakker på salg: Tykk, varm og stilig

(Katastrofe, tenk jeg har badet nesten naken ute også. Med barna i nærheten!!)

Og tenk når barna var små og jeg badet naken sammen med dem i badekaret, det var bra grusomt til tross for at de ble født noen måneder før av den samme kroppen, og lagt på det samme brystet. Ja og hadde det ikke vært for at vi ikke har badekar ville jeg helt sikkert gjort det enda, med god samvittighet. Forferdelig ikke sant! 

Jeg tør ikke tenke på hva som hender når de kommer inn på badet når jeg sitter på toalettet! Tenk at jeg kan være så uansvarlig og ikke ha nøkkel i døren. Hvem bryr seg liksom om at ungene med et uhell kan låse seg inne på badet, uten vindu. Det er da bedre å skjerme dem for en naken rumpe.

(Helt naken, både mor og barn. Kanskje vi må kle på statuen!?)

Og tenk at jeg utsetter dem for traumen det må være å se at mamma sover naken om natten, det må jo være en tøff opplevelse for hvem som helst. Det må jo være noe som fører til tusenvis av timer med terapi, for det er jo galskap at mamma kan føle seg vel med egen kropp. For ikke snakke om at jeg var naken da jeg presset dem til verden. 

Eller kanskje jeg er en ganske genial mor som innser at mine barn har godt av å se sine foreldre naken, for å lære at kropp er en naturlig del av livet? Kanskje de lærer at man skal være glad i den kroppen man har, og at den ikke må gjemmes bak et lag av klær. Kanskje de lærer når det er naturlig å være naken, og når de bør ha klær på seg. Og kanskje de lærer at en naken mor er like naturlig som et nakent barn.

Eller skal vi vaske bæsjrumper i mørke, bytte klær på barnet med bind for øynene og amme gjennom en t-sjorte? Ja og ikke minst bade ungen med klærne på. Jeg bare spør, for i debatten som er i media nå om dagen får jeg et strekt inntrykk av at folk som velger å vise seg naken i i eget hjem er noen skrullinger som tydeligvis mangler hjerneceller og evne til å fungere som menneske. 

Men om så skulle være, så får jeg heller være en skrulle, istedenfor å lære mine barn å være flau over egen kropp. 

Og til deg som tror at mine barn kommer til å dø av skam når de ser at deres mor skriver i offentlighet at hun av og til er naken, ta deg en bolle! 

Facebooksiden min finner du HER!

#media #kroppsfokus #kropp #samfunn #foreldre #oppdragelse #nudist #barn #barndom #hygiene #naken #klær #mammablogg #debatt #samfunnsdebatt #humor #ironi

Endelig ser vi et glimt av lys fremfor oss. Minstemann har veldig god virkning av kuledynen, faktisk bedre enn hva vi hadde håpet. Så den siden den kom i hus har han sovet mye,mye bedre enn før. Det er enda perioder med oppvåkninger, men de kommer ikke like ofte. Natt til lørdag hadde det ikke vært mye søvn for han, men natt til i dag sov han hele natten! Fra halv åtte når han la seg til syv, noe som er veldig unormalt. Så selv om det forsatt er vanskelige netter, så har han det mye bedre. Og om vi kan oppnå mer og bedre søvnkvalitet så ser jeg virkelig frem til tiden fremover.  

Og jeg må si at mammahjerte gleder seg, ikke minst over den fornøyde lille gutten som springer rundt og er i et fantastisk humør. Han har selvfølgelig mye mer energi når han får sove, språket er bedre og han blir ikke irritert for småting. 

Så i dag har han og pappaen prøvd skiene siden det er litt varmere ute. Og ifølge minstemann skulle han lære seg å hoppe i dag, så vi måtte finne frem hjelm. Ikke noe å si på troen på seg selv. Men etter litt snakk gikk han med på at han kunne lære å snu, gå i oppoverbakke og ikke minst gå i nedoverbakke først. 

Så krysser jeg bare fingrene for at natten blir rolig, for i morgen skal jeg på kurs. Og da kan det være en fordel at jeg ikke er så alt for trøtt. 

Det ble faktisk mer søvn natt til i dag, på minstemann. Den håpløse moren våknet minst en gang i timen fordi hun ikke kunne forstå at ungen faktisk sov. Ikke før i halv firetiden våknet han, og jeg må si at mammahjerte gleder seg. Dette lover virkelig godt for nydyna. 

Nå skal minstemann være noen dager hos besteforeldrene på avlastning, og vi skal ta igjen litt tapt søvn. Noe jeg tydeligvis trenger ettersom jeg har vært ganske distre i dag, ja altså mer enn normalt! Får bare håpe at jeg ikke rotet det unødvendig mye til for meg selv på jobb. Fant egentlig fort ut at et var like greit jeg holdt meg til relativt enkle oppgaver, som å makulere noen esker med papir som har samlet seg opp. Så jeg fant frem en liten barnestol og satt meg ned foran makuleringsmaskinen. Den igjen ville ikke sammarbeide, så den streiket hver gang den hadde jobbet for mye. Snakk om å være ufin! Så jeg gikk over til å rydde kontoret, og må bare takke den som bærte bort alt rote jeg hele tiden la utenfor kontordøren som jeg skulle ta unna selv! Fantastisk, for så svimmel som jeg har vært ville jeg sikkert glemt det også. For når jeg endelig gikk hjem glemte jeg å låse ut vaktpermen, noe som ikke er så koselig for dem som er på jobb. Jaja, det kommer en bedre dag i morgen, håper jeg på. 

Annonsørinnhold

Hårfjerningsapparatet imponerte i test – nå får du unik rabattkode

Min bedre halvdel er av typen som er ganske flink, så han hadde handlet nye vintersko til guttene i dag. Det er jo så kaldt at selv helvette fryser, og jeg kan vel ikke la dem bruke små sko som er beregnet for regn, sludd og litt bedre temperatur enn vi har. Så vi tok turen til eldstemann som er hos pappaen sin å fikk sjekket at dem passet, med ullsokker! 

Her skulle det egentlig være et bilde, men det gikk altså ikke. Ikke engang datamaskinen sammarbeider i dag!

God natt!

Ps. I går fikk jeg melding hos min sønn der det sto «god natt», jeg ble utrolig sjarmert og stolt, og svarte noe slikt «God natt gullskatten min, masse glad i deg.» Og fikk til svar «ja». Jeg kjente at mammahjerte nesten hoppet ut av brystet av kjærlighet! Bare minutter etterpå ringer telefon, og det er en rørt og stolt bestemor med tårer øynene i andre enden. Hun hadde også fått nattamelding, men der hadde den lille rampen skrevet «god natt, gla i dæ!»… 

Første natten med kuledyne ble ikke som håpet, men vi ville ikke sett noen forskjell uansett ettersom dette var en av de vanskligste vi bruker å ha. 

Minstemann har også en tilstand som gjør at han gulper mye, noe som er vondt, ubehagelig og smaker fryktelig ekkelt. Som regel er han ikke så plaget med dette, men i natt var det ekstra ille. (Ganske typisk når vi liksom skal prøve noe nytt for å få sove mer…) Så han våknet hele tiden, og jeg måtte ha han halvsittende i sengen igjenom natten. Jeg valgte å ikke bruke dynen, annet en å ha den i sengen. Det er viktig at han blir vant med den i positive situasjoner, og en natt med ubehag er ikke godt. 

Annonsørinnhold

Siste sjanse på januarsalget

I tilegg hadde han vært utrolig aktiv hele dagen i går, særlig på ettermiddagen. Da ser vi gjerne at han får mer smerter om natten og det blir mindre søvn. Han blir selvfølgelig frustrert selv, og da er det i alle fall ikke en god ide å skulle bruke noe nytt til han. 

Men vi prøver på nytt i dag, han er fortsatt veldig bestemt å ha den på når han legger seg. 

Dynen er litt kald, så nå må jeg henge i å få strikket et lett og varmt ullteppe han kan ha under. Men det ser ut til at jeg mangler litt timer i løpet av døgnet til å rekke det, så vi får klare oss med et fleecpledd i første omgang. (Selv om det ikke kan måle seg med ull.) Han blir veldig fort kald, og det hender ofte at den synker mye. Vi bruker stort sett bare ull til han, for da ser vi at det blir mindre lav tempratur. Og ikke minst blir det mindre smerter. Etter hvert skal jeg få strikket flere pledd så han har, for vi må bytte sengklær veldig ofte pga av de sure oppstøtene han har. (Har vel egentlig skulle strikket dette for lenge siden, men har liksom ikke funnet motivasjon.) 

Ettermiddagen ble brukt i sofaen for minstemann, han var trøtt og sliten etter en dag i barnehagen og alt for lite søvn. Så han fikk sitte med nydynen i fanget og se på mikkes klubbhus. Jeg fant en liten motivasjonsbit og ryddet klesskapet til ungene. Der fant jeg litt i overkant mange små klær, og det vi ikke har bruk for skal jeg gi bort til noen som trenger det mer enn oss. Jeg kunne sikkert lagret en del, men vi har rett og slett ingen plass til det. Så da kan jeg heller glede noen andre med dem. 

Nå skal jeg rydde siste rest, så skal jeg synke ned i sengen å forhåpentligvis sove litt flere timer enn sist natt. 

PS. Regner nesten med at innlegget er proppet av skrivefeil og dårlig formulering, men er ikke i skrivemodus og konsentrasjon min har gjemt seg. Så istedenfor å se hva jeg skriver har jeg sjekket facebook, sett på tv, skravlet i telefon og småsmist sjokolade. 

#mammablogg #kuledyne #smerter #søvn #refluks #søvnproblemer #smerter #klær #tv #barn #foreldre

Tenkte jeg skulle skryte litt over kjolen jeg har heklet, for jeg må bare si som sant er, den ble fin! (Om du liker rosa og bling, samt babyklær!) En sjarmerende kjole som mest sannsynlig vil forme en liten jente til å bli rikmansfrue, eller noe sånt. (Har fått med meg debatten i media om de stakkars bodyene med feil tekst!) 

Annonsørinnhold

Siste sjanse på januarsalget

(Litt stor for dukken, men det må den vel nesten være for å passe en baby. Om jeg ikke husker helt feil!)

Jeg har heklet den i ullgarn så den skal være god og varm og har delvis fulgt en oppskrift. Men som vanlig måtte jeg rote den til med noen egene innslag, men den ser ganske lik ut som den egentlige kjolen. Vil jo ikke fornærme damen som har laget den!

(Et av mine innfall når det kom til endringer på oppskriften!)

Jeg tenkte det skulle være en veldig rosa kjole, og jeg må si at det rykket litt i egglederen når jeg var ferdig! Tenk om jeg hadde en liten jentebaby som kunne ha den på seg! (Det gikk over fort, så bare ta det helt med ro!) 

For å gjøre den litt ekstra søt heklet jeg en knallrosa pyntekant rund, med små glassperler. 

Knappene brukte jeg litt tid på, ikke bare fordi jeg har en merkelig greie med knapper og liker å se gjennom dem innimellom. (Tror ikke jeg noen ganger vil få for mange, og det beste jeg vet er å finne gamle esker med knapper hos andre, som jeg kan få! Det er nesten litt som med sko!)

Siden det er en baby som skal bruke denne kunne ikke knappene være for store, og jeg sier meg fornøyd med dem jeg fant. 

Nå må jeg bare finne en passende utvalgt som kan få kjolen, og som får tilatelse av sine foreldre til å bruke den. (Det er kanskje en fordel at det er en jente, om jeg skal tolke debatten som går rett! Selv om jeg er bekymret for å skape et lite prinsessemonster!)