Endelig kom kuledynen vi har ventet på, som kanskje vil gi lilleskatten en bedre nattesøvn. Vi har ventet og ventet, for det er tydeligvis noe rot i systemet en eller annen plass, etter at helseforetakene overtok denne typen hjelpemiddel fra Nav-hjelpemiddelsentral. I alle fall er det forklaringen jeg har fått. 

(Ser kanskje ikke så stor ut på bilde, men den er altså det! Ser for meg at det kan bli litt dårlig plass når vi skal på tur, men om den virker er der det helt klart plassen den tar!) 
 

Annonsørinnhold

Tid for vårrengjøring? Knalltilbud på robotstøvsugere med mopp

Den ble levert på døra på dagen, så jeg er nesten litt glad for at jeg er syk, og har holdt meg hjemme i dag. (Men bare nesten altså, jeg liker jobben min å synes ikke noe om å ligge hjemme å slenge!) Så jeg fikk pakket opp og lagt den på plass i sengen. Vel å merke etter en god del klumsing der jeg pustet som en hval. Den er ganske stor, tung og umulig å behandle, så det blir nesen som å putte en elefantfot i en menneskesokk!

Minstemann har gledet seg, for han husker veldig godt «kuledyna full av kuler» som han fikk prøve på sykehuset. Og har snakket en del om den etter at vi var der. 

Ser ut som en helt vanlig dyne når den ligger på senga, men den kjennes nesten som en ballbinge tømt inni et teppetrekk!
 

Jeg hadde forventet litt protest når han skulle legge seg og hadde planen klar for tilvenning. Dynen veier 7kilo, og det kan bli litt skummelt om du legger den på for fort, men der tok jeg tydeligvis feil. Minstemann skulle ha den helt på, og det var ikke snakk om å ta den av etter en stund. «Det kan du bare glømme mamma!» fikk jeg beskjed om. Men skal innrømme at jeg har vært noen turer innom soverommet etter at han sovnet. 

Jeg er spent på natten, og om dette kanskje kan gjøre at han ikke trenger smertestillende om natten. Kuledynen skal være beroligende og stimulerende, så den har i mange tilfeller god effekt hos mennesker med blandt annet nervesmerter. 

Lilleskatten og blåblå(bamsen) var veldig fornøyd når de la seg, så håper de får sove hele natten til en forandring!

 Jeg tenkte jeg skulle skrive mer om kuledynen, funksjonen og hvordan den brukes. Men jeg vil først sjekke opp de fakta jeg kan for å se at dem faktisk stemmer. Det er vel ikke så mange som vet hva dette er, selv om den har vært brukt som hjelpemiddel i Norge i over 10år. 

I dag er også soldagen i Tromsø, og siden vi har et strålende klarvær måtte jeg ta et bilde av den. (Så jeg kan ha når været snur, og vi bare får kjipt snø eller regnvær!) Men kjenner jeg er litt lei kulden, for det er ikke lenge jeg kan være ute før jeg nesten hoster ut en lunge eller to. Og det er heller ikke godt for minstemann som har sovet mye dårligere enn vanlig, og klaget mer over smerter. 

Solen som lyser opp Tromsø, kan ikke klage på utsikten vår! Og skal si det var godt å se den lyse inn vinduene etter en hel vinter i mørke!

Nå skal jeg slappe litt av resten av kvelden. (Les: Rydde stuen, se gjennom posten, henge opp en maskin klær, brette et fjell av klær, legge dem på plass, finne frem alt til i morgen, pakke tingene til minstemann siden vi har avlastningshelg, dosere opp medisiner,hekle litt videre på en babykjole, spise kveldsmat nr2, ta en dusj og til slutt legge meg!) 

#kuledyne #søvn #søvnproblemer #nattesøvn #behandling #hjelpemiddel #nav #sykehus #smerter #barn #foreldre #mammablogg #sanser 

«Mamma, hva om det tar fyr i huset vårt når vi sover?» 

(Bilde er lånt fra google!) 

Annonsørinnhold

Vårens fineste sneakers til dame

«Hvorfor er det så mye klaging fra gravide over hvor fælt dem har det? Leser utrolig mange statuser der gravide klager! Synes dem heller skal glede seg over alt det spennende som hender…?»

(Jeg har fått tillatelse fra den som skrev dette til å bruke ordene, og jeg har skrevet det om fra dialekt til bokmål. Personen mener heller ikke at all klaging er feil, men overdervet mye av den siden det overskygger faktumet at du faktisk skal få noe så fantastisk som et barn. Jeg velger å vinkle til at all klaging er galt i mitt innlegg, fordi jeg litt for ofte får høre at ingen får lov å klage og at det er  usmakelig. Personangrep er ikke lov i mitt kommentarfelt, og vil bli slettet om jeg synes det er rettet mot den som har startet denne diskusjonen. )

Kyss meg en vis plass, når jeg var gravid fant jeg ikke mye glede med å konstant henge over toalettet, uansett hvor mye jeg prøvde å fokusere på hva som ville komme når jeg var ferdig med mishandlingen. Ja du hørte meg rett, å være gravid var for meg mishandling, med konstant kvalme og oppkast. Bare jeg tenkte på mat vrengte magen seg, og jeg måtte vagge meg til nærmeste toalett, søppelbøtte for å unngå ekstraarbeid i etterkant. Om du har vært gjennom en real runde med matforgiftning er du inne på hvordan det er, men i dette tilfelle gikk det ikke over etter noen dager. Nei det fortsatte i rundt 9mnd. Det var jo selvfølgelig litt spennende å observere hvordan de ulike matsortene så ut når de kom i retur, men jeg kunne altså klart meg uten den studien. 

Og for å gjøre det hele litt mer spennende var kroppen så fylt av hormoner at jeg i det ene sekundet kunne være strålende fornøyd, til å være sikker på at hele verden hatet meg i det neste. 

Jeg koset meg også med vann i kroppen, og krampene i bena som vekket meg hver natt var jo en fin øvelse til mitt liv som mamma. 

Og når termin nærmet seg kunne jeg jo fryde meg med en kropp som følte seg stappet, og som la sin flid i å øve på fødsel. Kynnere dag og natt som gjorde at jeg nesten ramlet i gulvet av ubehag. 

Du tenker kanskje at ja, men du valgte jo dette selv?! Men før jeg fikk mitt første barn fikk jeg fremstilt et bilde av at det var så fantastisk å være gravid, det var den beste tiden i livet og jeg kom til å stråle av glede. En fremstilling som dessverre bare omhandler en liten brøkdel av kvinner. Ingen sa noe om hvor tøft følelsesmessig jeg kunne få det, ingen sa noe om smerter og ingen sa noe om at jeg kunne spy hele svangerskapet, ikke bare de tre første månedene. 

Nå tenker du kanskje at barna mine vil få alvorlige traumer fordi de leser at mammaen ikke taklet å være gravid, men når jeg kjenner etter har jeg ingen problemer med at min egen mor fortalte meg sannheten om hennes svangerskap. Jeg forstår henne faktisk veldig godt, og føler på ingen måte at jeg er mindre ønsket selv om hun hadde det vanskelig. Og jeg er faktisk veldig glad for at hun valgte å være ærlig, slik at jeg fikk et mer realistisk bilde av hva jeg skulle gjennom den gangen for åtte år siden, da jeg hang over toalettskålen og hadde mest lyst å synke ned i bakken. 

Når det kommer til om folk har lov å klage eller ikke så har jeg den oppfatningen at folk kan gjøre hva de vil. Jeg vet hvor jævlig det kan være, og når folk spurte hvordan jeg hadde det svarte jeg som sant var, grusomt! 

Dette gjør meg ikke mindre glad i mine barn om du tror det, jeg er garantert like glad i dem som alle andre. Jeg elsker dem like høyt, for jeg har tross alt gitt dem ni måneder av mitt liv der jeg ble redusert til en sengeliggende hvalross, uten evne til å fungere som mor, kjærest eller arbeidstaker. 

Så kjære deg, om du har problemer med at noen klager mye, ikke les hva de skriver! De gjør det mest sannsynlig fordi de trenger omtanke og støtte, for uansett hvordan du vrir og vender på det så er det en prøvelse for kroppen å bære frem barn. 

Og om du synes det blir mye negativt skader det jo ikke å si noen hyggelige ord til den det gjelder, kanskje ordene er det som gjør at de faktisk klarer å se opp av toalettskålen en liten stund. 

Og hvorfor skal det liksom være så galt å klage på svangerskap, når man kan klage på bilen, på jobben, på maten og på livet generelt. Er ikke klaging en helt normal del av det å leve? Vi har gode og dårlige dager, og det ville være løgn og alltid fremstille et bilde der alle er lykkelige til enhver tid. 

Så neste gang du ser en gravid klage, gi henne noen oppmuntrende ord eller send henne til meg så jeg kan gjøre det. For jeg synes det er helt greit å klage, ja takk til virkeligheten og nei takk til fasadebygging. 

Men selvfølgelig, jeg kan forstå at 4-5 klage statuser iløpet av en dag kan få enhver til å irritere seg, men du har jo da valget å ikke lese dem?!

Selvfølgelig kan du også henge med hode når du er gravid! 

Ps. Jeg var ikke en av dem som klaget på facebook da jeg var gravid, så jeg føler meg ikke truffet av statusen. Men gudene skal vite at jeg hadde god grunn til å klage, for jeg hadde det ikke bra. Og selv om jeg fikk verdens fine barn ut av prøvelsen, så var det ikke like lett å se det når jeg lå der helt ubrukelig.

#mammablogg #graviditet #svangerskap #svangerskapskvalme #svangerskapsplager #kvalme #barn #baby #foreldre #irritasjon #facebook #mamma #bakfasaden #følelser 

Å hjelpe meg, nå hender det igjen. Nesen tetter seg med noe ubestemmelig gugge, noe med mistenksom farge. Halsen fylles av kaktuspigger som overhode ikke synes noe om maten jeg prøver å få ned gjennom den, og bankingen i hode når nye høyder. Og for å gjøre det hele litt mer underholdene verker kroppen litt i overkant av hva jeg vanligvis tåler, eller så er det bare at grensen for hva jeg takler har flyttet seg. (En tier på det siste alternativet!) 

Når jeg blir syk får jeg manneinfluensa, jeg blir som en krøpling uten evne til å tenke eller ta vare på seg selv. Men ikke før jeg har ignorert alle symptomer noen dager, i et håp om at det bare er pollenallergi mitt på vinteren. (Hvem vet, det kan da blomstre litt selv når vi har mellom 10-15 minus hver dag!?) Og som du kanskje forstår klager jeg helt forferdelig mye, faktisk så mye at ungene påstå at mamma «kjenner litt god etter!». Snakk om oppførsel, der slektes de på fedrene. (Helt sant, jeg bruker da aldri å si til min bedre halvdel at ha kjenner godt etter, helt sant!) 

Annonsørinnhold

Tid for vårrengjøring? Knalltilbud på robotstøvsugere med mopp

At jeg må fungere som mor samtidig som jeg er syk er heller  vanskelig, og alle mine intensjoner om å være en konsekvent men rettferdig mor blåses bort som små støvkorn i sommervinden. Jeg glemmer alt som heter regler, og blir ufattelig svak for smisk og smiger. Så når den lille ser på meg med store øyne og et veldig søtt smil, og spør om å få se på tv sier jeg ja med det samme. (At det frister med litt rolige barn som er opptatt av TVen kan jo være litt av grunnen.) Og når eldstemann tilbyr seg å lage mat til den minste, og spør på sitt peneste vis om han kan få nugatti er det jo klart at jeg svarer ja uten å tenke meg om. 

Men om ikke annet kan jeg se frem til en dag med fri i morgen, med hårklipp og en tur innom nåledamen så jeg slipper å ha vondt i helgen. (Så får jeg bare ignorere det faktum om at jeg er rimelig redusert i skrivende stund, for ikke snakk om at jeg ofrer en dag med avspasering på å ligge halvdød på sofaen med tidenes største medfølelse for meg selv!) 

Jeg krysser bare fingrene for at termostaten lar seg justere av noen piller iløpet av morgendagen, så skal jeg vel klare det meste. Alt fra å løse verdensproblemer med barna til å nyte litt fantastisk egentid. Ja også kommer svigermor på besøk, å jeg er ganske sikker på at hun sikkert lager oss middag om jeg spør veldig pent! 

(Bilde har ingen ting med teksten å gjøre, men det var det første jeg fant da jeg skulle finne et som passet! Så du får ta til takke med det, skal gjøre mitt beste å legge ut et bedre i morgen!) 

#mammablogg #helse #manneinfluensa #skitsnakk #klage 

Igjen er vi inne i en dårlig periode, en periode der minstemann har det vondt, enda mer vondt en vanlig. Det igjen fører til veldig lite søvn, og i løpet av sist natt var han våken minst en gang i timen fra han la seg til vi sto opp i sekstiden. 

Vanligvis sover lilleskatten helt til i 1-2tide om natten, men i det siste har han våknet lenge før dette. Han surker, han vrir seg og han spør hvorfor det gjør så vondt. Og som vanlig må jeg svare, at nei det vet jeg ikke. Hvor mange ganger har jeg ikke ønsket at jeg kunne overta alle plagene han har?! 

Vi venter på om søknaden om kuledyne blir godkjent, for vi har et håp om at denne kan hjelpe han. Men selv om det er veldig lenge siden søknaden ble sendt, har vi fortsatt ikke fått noen tilbakemelding. Dessverre betyr det at vi må ringe rundt å forhøre oss om hva som hender, noe jeg helst vil slippe når vi har evig nok med alt det andre. Og den evige ventingen er ganske slitsom. 

Annonsørinnhold

20 bestselgere som garanterer nytelse

Kuledynen er et hjelpemiddel, en dyne full av plastkuler som skal gi lett trykk mot kroppen. Den er ofte brukt til personer som av ulike årsaker ikke får til å ligge i ro og finne roen selv når de skal sove, og den gir også lindring gjennom massasje når kulene rører seg har jeg lest. Og siden lilleskatten ønsker å ha trykk på bena når det gjør vondt, kan kanskje dette hjelpe oss til mer søvn og mindre smertelindring. Om vi skulle være så heldig å få dette uten noe om og men skal jeg skrive mer om hva det innebærer og hvordan du bruker dette. 

Ellers må vi bare holde ut og prøve å gjøre det best mulig for han. Vi merker at han er sliten etter en hel dag i barnehagen, og ofte gråter han mye på ettermiddagen og ligger i fanget vår. Han vil ikke gå selv, noe som er vanlig når han har vondt. Men vi er heldigvis to, så når den ene sitter med han i fanget styrer den andre med matlaging og storebror. Og vi synes det er så veldig godt å vite at dagen er såpas grei, så han har det godt i barnehagen. Så på dagen lørdag og søndag har vi tid til å gjøre familieting sammen, selv om fristelsen er stor å bare ligge i ro hjemme uten å gjøre noe. 

Det er nesten litt rart hvordan man tilpasser livet når ikke alt blir som det var tenkt, og på en måte går det veldig bra, selv om vi gjerne skulle hatt litt mer tid å hente oss inn, i alle fall nå om vinteren. 

Siden jeg jobber full tid på dag blir det ikke mye søvn på dagen, men i det siste har jeg måtte få meg en halvtime på øyet før middag. Og vi bytter på nattevåkingen, men som regel tar jeg natten og pappaen morgenen etter, slik at jeg kan ligge en liten time for meg selv å sove. Jobben min er til tider krevende, og jeg har mye ansvar, så det er ganske frustrerende nå som jeg har mindre energi en ellers. Men jeg føler ikke at dette går ut over jobben jeg gjør, og jeg har heldigvis muligheten til å komme senere slik at vi ikke må stresse de dagene som starter dårlig. 

Siden vi er så slitne nedprioriterer vi alt som ikke er viktig, og jeg blir derfor veldig lite aktiv på nett. Jeg håper jo at folk har  forståelse for det, selv om jeg ser at lesertallene mine virkelig daler. Men sånn er det bare, jeg har ikke mer å gi enn det jeg gjør nå. Så om det går noen dager uten skriverier er det rett og slett fordi jeg ikke har de ekstra kreftene som skal til. Men jeg skal prøve å legge ut litt nå og da. 

Jeg blir uendelig glad når jeg ser at dere liker det jeg skriver, og tipser andre om Facebook siden min og ikke minst bloggen. Og alle de fine tilbakemeldingene varmer virkelig, selv om det går utrolig lang tid før jeg svarer. Jeg bruker som regel å ta meg en time å svare på alt når muligheten byr seg! 

(Bilde forklarer på en måte hvordan vi har det, vi står i gråsonen og ser mot lyset, og vet at selv om det blir borte en stund, vil det etter hvert komme tilbake!) 

Når facebooksiden min når 600liker vil jeg trekke ut en heldig vinner som følger siden min til å få en ting. Jeg både strikker og hekler og tenkte jeg skulle lage noe selv. For i mine øyne betyr hjemmelaget litt ekstra, siden noen har brukt tid og krefter på å skape noe til meg. Så om du har forslag til hva blir jeg glad for tips.  Så kan jeg se hva det blir til etter hvert. 

Ha en strålende dag! 

#mammablogg #konkurranse #giweaway #søv #søvnløshet #foreldre #barn #sykehus #hjelpemiddler #kuledyne #facebook #hverdag #hverdagsliv 

På vei til skolen, barnehagen og jobben i dag satt de to minste i familien å kranglet i baksetet. Eldstemann slektes litt for mye på meg og blir sur når han vekkes, og minstemann hadde sovet alt for lite. Vi to som er foreldre var så trøtte at vi ikke orket å hysje på de krigerske guttene, og fant ut at det var et fint tidspunkt for dem å øve seg på forhandlinger til senere i livet, eller noe sånt. 

Plutselig hyler minstemann ?Ananas!? 

Eldstemann blir stille og kommer med ?Hæ, ka du sa??? 

Annonsørinnhold

Tid for vårrengjøring? Knalltilbud på robotstøvsugere med mopp

Minstemann utbryter “Æ SA ANANAS!”

Eldstemann snåflirer når han sier “Men koffer i alle daga sir du det da?”

Minstemann ser strålende fornøyd ut og utbryter ?Æ ville bare si det!? 

(Søskenkjærlighet, av den koslige typen!)

Jeg og pappaen sitter å småflirer for oss selv, uten å bryte inn. For det viste seg jo at de fint kunne ordne opp selv. 

Så kan vi jo lure på hvordan minstemann kan assosiere ananas med hvem som skal kjøres først om morgenen. 

 Selvfølgelig har jeg forståelse for at du ikke kan gå ut med ungen din når den skal overleveres til eksen og nyfruen, det sier seg vel selv at dine egoistiske behov og svekkede følelser skal gå foran den lille ungen som står der med tårer i øynene midt i en dragkamp mellom de to menneskene som er viktigst i livet. Skal vi liksom bry oss om barnas behov?! 

 Og så klart er det greit at du nekter barnet ditt å dra i bursdag til bestemor, fordi det er pappaens mamma som fyller år, og din tid å være sammen med barnet. Skal du liksom ta hensyn til at barnet fortsatt lever med to familier og er like glad i dere alle? Hørt sånn, det er jo helt uholdbart. 

 Og selvfølgelig forstår en treåring at siden noen ord er skrevet på et papir så får det ikke lov å være mer en nøyaktig en dag i uken og annen hver helg hos pappa eller mamma, og ikke en time mer. For det er jo mamma eller pappa som eier barnet mest. Skal vi liksom se på et barn som et selvstendig individ, istedenfor en ting du kan kaste mellom deg og din eks. Skal du liksom bry deg om at barnet savner den andre, som ikke er der sammen med dere? Uaktuelt, for det er jo mor og far som skal prioriteres. 

Annonsørinnhold

Tid for vårrengjøring? Knalltilbud på robotstøvsugere med mopp

 Så klart er det greit at du bruker trusler mot din eks, hva så om det går ut over barnet som sitter i trappen og tyvlytter. Alle trenger vel å få høre at mamma skal nekte pappa å se dem resten av livet. Pyttsann, såpas må man da tåle selv når man er fem år og veldig usikker fordi man plutselig har fått to hjem og to ukjente voksne som bare krangler rundt seg. 

 Og det er vel en selvfølge at barnet ikke kan ta tingene sine med til mamma, tenk om mamma tyvlåner det nye spillet og koser seg med den en times tid etter leggetid. Og selvfølgelig skal du ikke la barnet ditt få ha de gode, varme og behagelige klærne på når det skal dra til den andre, det er jo dine klær. Hvem bryr seg vel om at det er barnet ditt som bruker dem, det er jo dine penger som er brukt. Det er jo helt klart at du har retten på din side i det du gjør, skal du liksom sette barnet før dine egne umodne og barnslige tanker?

 Og det er jo klart at du skal loppe den andre for maksimalt med penger, for du blir jo så sliten av å ha barnet lamme deg hele tiden. Skal du liksom la far ha barnet mer, slik at du får avlastning og hvile? Det ville jo være å tape, ikke sant? For her er det jo snakk om en kamp, en konkurranse som må vinnes på død og liv. 

 Tenk at et barn kan ønske seg foreldre som snakker sammen, som samarbeide og som kan være i samme rom uten å gå løs på hverandre. Noe så urealistisk liksom, og unødvendig. Hva skal liksom skape drama i hverdagen om du skal være enig med det menneske du laget et barn sammen med?

 Så kan jeg jo spørre til slutt, skal det virkelig være slik? Skal vi virkelig være så firkantet at vi nekter å se mer en vår egen nese, skal vi virkelig aldri bite tennene sammen og ofre noe for våre barn, skal vi virkelig eie dem med hund og hår? Og i de fleste tilfeller er begge foreldrene helt normale mennesker som begge kan delta i oppdragelsen av et barn, selv om de ikke passer sammen. Det handler om å sette barnet før seg selv, for til syvende og sist er det det saken handler om. I det sekundet du velger å bli forelder så skal du faktisk vie livet ditt til å ta vare på dette uskyldige og nye mennesket, og gi det en god og omsorgsfull start slik at det kan være rustet til å takle utfordringene senere i livet. 

 #mammablogg #barnefordeling #samfunn #oppvekst #oppdragelse #mamma #pappa #barn #følelser #oppdragelse #ekskjæreste #samlivsbrudd #sjalusi #bitterhet  

Etter fire år uten spesielt god og regelmessig nattesøvn bør jeg vel strengt tatt vite bedre enn å trykke meg inn på en artikkel som heter ?Her er sjekkelisten for hva lite søvn kan føre til!? 

Så nå sitter jeg her og funderer over punktene på listen, og bekymrer meg for min egen helse. Tror nesten at jeg egentlig er død, om alt stemmer. Mistenker nesten at punktene er til for å skremme livskiten av en stakkars småtrøtt mamma, eller pappa for den saks skyld.  

– Risikoen for overvekt øker. Sover man lite blir man fortere sulten, og får mer lyst på junk rett  og slett. 

Okei, dette får jeg virkelig ikke til å stemme, for i mitt tilfelle er det heller motsatt. Mulig det er en stavefeil, eller bare litt alminnelig skremselspropaganda. 

– Større fare for at man er innblandet i en ulykke.

Joda, denne stemmer ganske bra. Fredagen på jobb skadet jeg meg stygt på et papir, et realt papirkutt på tommelen var ikke helt med i beregningen den dagen. Så ser den med ulykker, hadde helt sikkert unngått dette om jeg sov mer natten i forveien. 

– Man ser mer sliten ut.

Tja, er litt usikker. Sist jeg sov over 12timer så jeg ut som et troll som hadde ligget i vinterdvale noen år. OG da så jeg faktisk mer sliten ut en jeg vanligvis gjør. Og i grunnen er det vel aktivitetsnivået som gjør meg sliten når jeg går litt grundig inn på livet mitt.  

– Større risiko for å pådra seg en forkjølelse

Har vansker for å se hvordan i alle dager jeg skal klare å bli mer forkjølet enn det som er realiteten i dag, for etter at jeg fikk unger har vi pådratt oss hver eneste lille bakterie som har flakset forbi oss. Og med bare en unge sov jeg helt klart så mye som er anbefalt og litt til. Så dette må kanskje være mennesker uten barn, som ikke har brukt opp uflakskvoten sin fra før! 

– Hjernevevet ødelegges

Å herregud, nå fikk jeg panikk her. Er dette grunnen til at jeg satte melkepakken i kjøkkenskapet og smøret i fryseren? (Det kan da umulig ha noe med at jeg gjorde slike ting lenge før jeg reduserte nattesøvn til et minimalt nivå inkludert hyppige oppvåkninger. Jeg drømte sikkert bare at jeg tømte melk i sukkerboksen istedenfor forkostblandingen en gang for veldig mange år siden!) 

 – Større sjanse for å bli følelsesmessig påvirket. 

Litt usikker på om jeg skal le eller gråte, så dette punktet ser ut til å stemme. Men om ikke annet er jeg blitt litt mer følsom enn før, og er ifølge min bedre halvdel et steg nærmere en kvinnelig oppførsel, til tross for min tendens til å rulle over på siden og snorke i vei.  

– Mindre fokus og får problemer med å konsentrere seg. 

Takk og pris for søvnproblemene, uten dem ville jeg vært en superkvinne uten sidestykke og sikkert endt opp på et eller annet forskningsinstitutt for å sjekke ut min fabelaktige hjerne. Så jeg skal klare meg fint med noen små facebook pauser når jeg egentlig skal vaske leiligheten på grunn av dårlig konsentrasjon om det som egentlig skal gjøres!

Jeg var jo helt sikker på at det var enden på listen, men det viste seg altså at dette var det som kunne hende etter kort tid med dårlig søvnkvalitet, for det kommer faktisk flere punkter på listen! 

– Sjangsen for slag er fem ganger større. 

Regner med at de sikter til slag fra andre rundt meg, ettersom humoren min blir hyserisk morsom hver gang jeg sover for lite. Når jeg tenker meg om blir jeg også ganske irriterende når jeg er trøtt, og prøver å få de rundt meg til å ha det på samme måte. Flaks at jeg er snar å springe?

 – Risikoen for å få en del krefttyper øker.

Bekymringsverdig, må vurdere å slutte med alle e-stoffene og de andre ulumskhetene jeg får i meg. For ikke snakke om den ekstreme solingen jeg driver med de to månedene med sommer vi har her i nord! 

– Sjangsen for å få diabetes blir større. 

Fantastisk, det betyr at jeg også må slutte å drikke min høyst nødvendige colaboks hver dag. Kommer ikke til å overleve, og hva skal jeg liksom gjøre hver gang jeg forvandles til et hormonmonster en gang i måneden? Skal jeg liksom være sukkersyk i tilegg til grinete? (Tok du den, sukkersyk!) 

 – Risikoen for å få hjertelidelser øker. 

Må si meg enig med denne, for så sur som jeg blir når jeg med et uhell treffer et bordbein eller en vegg når jeg skal bevege meg rundt i svarte mørket om natten, er sikkert pulsen og blodtrykket på grensen til overlevelig. Og dette er bare småting i forhold til de gangene jeg kjenner hjerte gråte når barnet mitt ikke får sove av smerter.  

– Antallet spermier reduseres

Ehh, sist jeg sjekket produserte ikke kroppen min den typen ting. Men for all del, kanskje det forhindrer flere barn med det første og reduserer risikoen for enda mindre søvn?!  

– Faren for å dø øker. 

Det gjør den også når jeg går ute i mørke, når jeg kjører bil og når jeg står på kanten av et stup med bind for øynene. Så du kan vel si at søvnmangel ikke er alene om å øke den sjangsen! 

 Så jeg må altså med andre ord være et supermenneske, eller så er muligens søvnmangel ikke så dramatisk som side2 vil ha det til.  Om du ikke er som meg og hopper over store deler av teksten i artikkelen, kan du gå inn her å lese resten av de kloke ordene som sikkert står der:

 http://www.side2.no/helse/article3738245.ece

Fra den tiden jeg sov minst 8timer i døgnet, alle bilturer og stort sett bestandig jeg hadde muligheten. 

Kanskje de neste gang kan skrive noen velformulerte ord om hvordan du kan takle søvnmangel på best mulig måte når du faktisk ikke har mulighet til å gjøre noe med saken, slik at jeg og sikkert en håndfull andre personer får noen gode tips for å få hverdagen til å fungere bedre. 

#mammablogg #søvn #søvnråd #søvntips #forskning #barn #søvnproblemer #foreldrerollen #humor #ironi #samfunn #tips #råd #media #artikkel #helse #sykdom #bekymring #familie #søvnkvalitet #tull og #tøys 

De få gangene jeg gjør et forsøk på å spise utenom våre faste måltider blir jeg omringet av mine barn, det er nesten magisk og jeg mistenker at jeg i kombinasjon med mat blir en barnemagnet. 

Ungene kan være hvor som helst i leiligheten, men i det samme jeg tar en tygge av maten samler de seg rundt meg, med store runde øyne og smil som kan smelte selv det kaldeste hjerte. 

Av en eller annen grunn blir de alltid sultne når jeg spiser, og det til tross for at det bare er kort tide siden de gikk fra matbordet. Og jeg kan også spise den samme maten, men når den ligger på mitt fat er den mye mer spennende enn på andres. 

Annonse Tights.no

SLÅ TIL: Opptil 70 % på treningstøy nå

Som regel er det alltid minstemann som spør først: ?Snille gamle mammaen min, kan æ få smake?! Væææær så snill!? Og om jeg skulle falle for fristelsen å gi han en tygge, som jeg som regel gjør kommer eldstemann og sier ?Får æ å smake, sia lillebror fikk?!? Og jeg må bare gi fra meg tygge nr to, for hvem vil vel være en urettfredig mamma over noen munnfuller med mat? 

Men som regel vil de smake litt til, og litt til helt til jeg blir lei og jager dem av gårde med beskjed om at mamma vil spise maten sin i fred, for nå er hun veldig sulten. Og om de ikke hører etter spiser jeg like greit dem også! Mulig den siste biten ikke er spesielt pedagogisk riktig, men satser på at jeg har lært dem såpas mye at de kan takle litt tull og tøys, også når jeg sitter å skuler bak et matfat. 

Jeg er ikke spesielt bekymret for dette, selv om jeg savner å spise maten min i fred, for de gjør det aldri med noen andre enn meg. Så dårlig oppdragelse er det altså ikke, men heller den magneten jeg snakket om. At de vet at mammaen er ganske svak for søte små barn som bruker sin fineste stemme til å spørre pent kan også være litt av sakens kjerne, i alle fall når det kommer til hvorfor jeg aldri får spise for meg selv. 

Så moralen er at jeg får spise samtidig som dem, eventulet bytte fat under middagen. Så slipper jeg kanskje små hender som prøver å stjele brokkolien min når jeg ser bort noen sekunder. 

#mammablogg #mat #barn #moralen #familielivet #mamma #mammarollen #trollunger #oppdragelse #pedagogisk #humor #matro 

Da har kulden angrepet nord også, og jeg kan skrive under på at det ikke er spesielt behagelig. Men heldigvis har vi godt med klær, så det stoppet oss ikke fra å dra en snartur til mine foreldres hytte. (Kunne sikkert bod i campingvogna også, men der har vi ikke vann på vinteren! Jeg hadde ingen planer om å tisse ute i minusgrader, og spesielt ikke når det er rundt 17 av dem. ) 

Pappas traktor har tydeligvis parkert seg for vinteren, noe som betyr at vi faktisk må bruke bena en del. Men for all del, litt trening skader helt sikkert ikke. Heldigvis er det bare et halvt år til sommeren, så da kan vi igjen kjøre opp! Heldigvis var det bare meg og min bedre halvdel som tok turen utover,  ettersom det er avlastningshelg for oss. 

Annonsørinnhold

Tid for vårrengjøring? Knalltilbud på robotstøvsugere med mopp

Hytten, langt oppe i skogen og langt unna folk. Helt perfekt for å samle litt krefter, og med muligheten for å gå naken uten at noen blir fornærmet. (I alle fall når det er litt varmere.) 

Prøvde å se meg om etter juletre til neste år, skal nemlig være litt tidligere ute enn jeg vanligvis er. Tipper jeg vil spare en god del penger i alle fall, om det overlever et helt år vel å merke. 

Månen var litt uheldig og ramlet ned i skogen, lurer på om den hadde en fuktig kveld på byen i går. 

Den gamle fjøsen som står der jeg drømmer om å ha en koselig hytte en vakker dag. Perfekt akebakke rett nedenfor og en aldeles nydelig utsikt. Har vurdert å flytte inn der, men kom frem til at det muligens ikke blir spesielt varmt når vinder blåser rett gjennom. 

Før vi kunne kjøre oss hjem måtte jeg ta noen bilder, og igjen må jeg bare skryte av min meget tålmodige kjærest som faktisk gidder å vente hver gang jeg må ut å ta bilder. (Og det blir jo ganske mange iløpet av en kjøretur!) 

Ullsfjorden i lyset som snart gjemmer seg igjen. 

Ingen av bildene er redigert, så fargene du ser er fargene som ble fanget gjennom linsen. 

Heldigvis er det ikke så lenge til vi får lengre dager.

Neste stopp var i Lakselvbukt for å kjøpe litt cola, viktig med veimat og drikke når man er på tur. Og som du ikke ser på bilde ligger butikken rett frem. 

Fjellene der inne er så utrolig mektige, og jeg kunne sikkert se på den i timesvis. I alle fall når jeg ikke har ungene lamme meg, for da bør jeg vel helst følge med på hva de holder på med. 

Iståken er nesten magisk.

Månen hadde kommet seg på plass, heldigvis. 

Det var nesten -24 når jeg tok bildene, så jeg kjente det godt i fingrene etterpå. Og den stakkars utebuksen min som har tjent siden jeg var 16 holdt ikke så godt på varmen, så om jeg skal fortsette på dette visert må jeg fornyde den. 

Kan foresten legge til at jeg ikke har glemt bloggen de siste dagene, men er litt fanget i tidsklemmen.

Og så var det nesten slutt på lyset, og vi kunne nesten uten stopp kjøre resten av veien hjem. 

Til slutt kom vi mot byen og så alle lysene fra tusenvis av hus. Må vel oppdatere meg på hvordan ta bilder i mørke, ettersom vi ikke har noe særlig med lys hele vinteren. 

Resten av kvelden skal jeg mest sannsynlig tilbringe i sofae med strikking i fanget og en boks cola. Den perfekte lørdagskvelden etter en hektisk uke.