Også barna blir preget av brannen i Lærdal, av den fryktelige tragedien som har rammet så alt for mange. 

«Jeg er redd mamma, for hva om det hender oss! Huset vårt står veldig nært de andre sitt!»

Så hvordan skal jeg som mamma berolige disse små skattene mine, hvordan skal jeg trygge dem så de fortsatt kan leke bekymringsløst rundt? 

For jeg er redd selv, hva om dette faktisk hender meg? Det skal så utrolig lite til, et lite lys, en dårlig sikring, en skadet ledning, en gnist fra ovnen. Vil jeg klare å redde dem ut, vil jeg klare å varsle de andre i tide? Vil jeg i det hele tatt komme meg ut? 

Etter nyhetene kom tok jeg en runde gjennom leiligheten vår, jeg sjekket brannvarslerne, jeg sjekket at det ikke var fyrstikk innen barns rekkevidde, jeg flyttet unna det som sto for nært vedovnen. Og jeg tenkte så bra at vi med jevne mellomrom sjekker ledninger for brudd. Jeg tenkte så bra at vi har det elektriske i huset i orden, og så bra at vi aldri går fra stearinlys når de brenner. Jeg tenkte at så bra vi har plassert brannslokningsapparatet på en god plass, selv om det ikke ser bra ut. Jeg tenkte at det var en god vane at vi trekker ut kontakter og ladere fra stikkontaktene, og at vi alltid bruker de som hører til det som skal lades.Jeg tenkte at vi er flinke som passer på hvordan pærer vi bruker i lampene og jeg tenkte at det var godt gjort av oss å slå av alle julelys når vi sov. Og jeg tar alltid en ekstra runde før vi legger oss å sjekker at komfyr er av og at ingen ting dekker til varmekilder. Jeg tenkte så bra at jeg har snakket med barna mine om hva vi skal gjøre om det blir brann, hvem vi skal varsle og hvordan vi skal oppføre oss. 

Jeg har snakket om hvor farlig røyken kan være, og at den er tykkest oppe i taket, og at hvis det er mye må vi krype. Jeg har fortalt at åpne vindu og dører gjør at flammene blir sterkere og jeg har snakket om hvor viktig det er at de aldri rører brannslokningsapparatet uten at det er en nød situasjon. Jeg har latt dem få høre brannvarsleren, slik at de ikke skal bli så alt for redd når den hyler og jeg har forklart at det viktigste er at vi kommer oss ut, selv om både klær og Blåbamsen blir igjen inne. Jeg har lært dem nødnummeret og jeg har forklart hva som hender om de misbruker det. Vi har snakket om hva de skal si, og hva som er adressen vår. Jeg har lært dem at ild er trygt om du behandler det riktig, men farlig når du ikke passer på. Jeg har lært dem de viktige ordene “REDDE, VARSLE, SLOKKE.”

Så får jeg bare håpe at alt det som vi har snakket om aldri vil bli bruk for!

Og til slutt tenkte jeg at selv om jeg virker overbeskyttende for disse tingene, så er det verd det. For om den ene lille tingen jeg gjør kan forhindre at det blir brann, så kan resten av verden tenke hva de vil om meg. Det er viktigere at jeg kan si til mine barn at vi har gjort alt vi kan for at vi skal være så trygge som mulig, slik at de kan sove godt om natten. 

Mine tanker går til alle disse menneskene som har mistet sine hjem, som har vært gjennom en fryktelig katastrofe og som nå må bygge opp livene sine på nytt. Og jeg beundrer dem for at det gikk så bra, for det er alle de unike menneskene som handlet rett som gjorde at ingen menneskeliv gikk tapt. Og selv om det er trist og vondt med alt de mistet, så er de viktigste at ingen gikk bort. 

#brann #forebygging #foreldre #oppdragelse #mammablogg #redsel #øvelse #læring #samfunn #barn #frykt #følelser #hus #hjem #redning #husbrann #stearinlys