Morgenstund med stygge ord i munn.

At jeg ikke er noe solskinn på morgenen kan vel alle rundt meg signere på, men nå har jeg altså fått en sønn som har arvet morens gener på det området. Han er om mulig enda mer grinete enn sin mor, og det sier seg vel selv at dette er en svært uheldig kombinasjon. 

Vanligvis går det sånn passe greit for min del den første  halvtimen etter at alarmen ringer om morgenen, så lenge ingen snakker til meg før jeg har vært på do. (Les: den første halvtimen etter at min bedre halvdel har vekket meg fem gang…) Men det hender altså at noen er så uheldige å rette spørsmål mot det skulende trollet som sjangler ut av sengen, og da får de enten et snøft til svar eller noen ikke fullt så velvalgte ord, alt ettersom hva som formidles til meg. 

Men i dag ble jeg altså vekket av min sønn, som er like morgengretten som meg. Dette er særdeles uheldig, og normalt sett ytres det bare noen ord som “morn” eller “kle på dæ!”. Han kommer springende inn på rommet, og glefser ut “Mamma, æ HATE denna boksa!”. Jeg bruker noen sekunder på å våkne, og kjenner at denne dagen helt klart starter med feilfoten. Jeg glefser et eller annet om at han må ha den på, og at han skal pelle seg ut av rommet. -10 minuspoeng til meg som mor, ikke mye snakk om tålmodighet her nei. Han skuler fortsatt på meg med et blikk som kan drepe, og nesten roper ut “For guds skyld, kan du ikke vaske klean mine?! Faen heller!”. -10 poeng for dårlig planlegging av klesvasken, tydeligvis. Ja og -10 for dårlig oppdragelse. Jeg glefset tilbake at “Du får værsegod vaske klean dine sjøl om du ikke e fornøyd!”, og trampet forbi trollungen min og inn på badet. 

Jada, kanskje jeg må følge opp klesvasken litt mer nøye, slik at jeg unngår slike oppvåkninger. Eventuelt huske til neste gang dette svaret: “Kjære deg, ta en annen bukse da!”, for når jeg sjekket klesskapet i ettertid viste det seg at det var et par bukser til der. Så det er nesten så jeg mistenker at arvingen med vilje har funnet den buksen han liker minst, bare for å få en gylden mulighet til å krangle litt i morgentimene. Og når sant skal sies, så var det alltid en fryd da jeg i mine yngre dager fikk muligheten å kjefte alt jeg klarte på Nugatti kniven som hadde griset til skjærefjølen før jeg ankom kjøkkenet. Så beklager mamma for mine utbrudd, men lillesøster griset noe aldeles fryktelig og var i alt for godt humør når hun sto opp. 

Om noen skulle være i tvil, så er dette altså et bilde av meg selv. Og jeg har spurt pent om å få dele det, og jeg tviler på at jeg blir flau av det når jeg blir gammel! I grunnen er jeg veldig glad i det bildet, og må takke min far for fotograferingen av alle dagligdagse øyeblikk fra barndommen min! Også de der jeg var urimelig sint, fant på sprell og i grunnen oppførte meg som en helt normal unge! 

Ps. Den kritiske fasen om morgenen varer bare de 30 første minuttene etter at alarmen tvinger meg opp, etter det er tålmodigheten funnet frem og jeg klarer å holde meg til grynting og mumling når noe går meg imot. 

Facebooksiden min finner du her! 

Uken som gikk.

“Mamma, nu e klokka halv ti så dåkker kan stå opp!” 

Hvor i alle dager er ungene mine, og hvem er det som har vært hos oss hele morgenen? Vanligvis er en av oss voksene oppe før klokken syv for å megle mellom to ikke fullt så enige brødre, men i dag har de altså vært enige. Siden jeg får delvis panikk om jeg sover for lenge i redsel for å kaste bort dagen, var jeg rask ut av sengen. Synes om møtte meg i stuen var minstemann i full gang med å skjære eple, en hytte som dekket hele stuegulvet og en eldstemann som sa han hadde blød neseblod. Alt som normal, men hvordan har de klart å være så stille at ikke vi har våknet? Nå skal jeg selvfølgelig ikke klage over at vi har fått sove lenge til en forandring, det var nydelig å stå opp uthvilt. (Natten har som vanlig vært lang, og et par runder i natt mellom rommene traff jeg både hylle og vegg, så jeg har sikkert sovnet når jeg tasset tilbake i sengen vår. Til slutt flyttet minstemann i vår seng, og jeg sov på 30 cm resten av natten. Men søvn er søvn!) 

Siden min bedre halvdel var syk og minstemann like så på onsdag når jeg hadde bursdag, skal vi ha kakeselskap i dag. Så i går panikkvasket vi leiligheten og nå skal jeg forsette med oppryddingen som virkelig trengtes. Tror vi skal invitere andre på besøk oftere, så blir det mindre opprydding når vi først skal ha noen inn i hjemmet. Litt opptatt av fasaden må jeg jo være, men tenker at det holder at stuen er besøksvennlig. Regner med det er helt innafor å kaste haugen med klær på sengen vår.

Denne uken har pappa saget ned trærne som har strødd kongler over alle bilene i innkjørselen, etter at skjera hadde flyttet ut. Reiret var svært imponerende, og de har virkelig gjort sin flid når det ble laget. Fikk litt dårlig samvittighet for at vi saget det ned, men trærne var i fare for å treffe strømledningene, så er like greit at de bel fjernet.


Minstemann inspiserte også reiret, og lurte på om vi kunne ta det med inn. Men der går grensen, gråstein holder i massevis så noe reier skal jeg ikke ha innendørs! Nå må jeg bare passe på at han ikke lurer det inn når vi står med ryggen til! 

Vi har også hatt besøk av julenissens hjelpere, og det må være dem siden de overhode ikke er redde for folk. De leet ikke engang på hode når jeg kom tassende med kamera, men det kan jo være de er blitt vant til alle turistene som får bussene til å stoppe midt på veien og lager milevis med kø for å fotografere fenomenet. Vi som bor her er like vant til disse som kattene som lusker rundt, og er mer bekymret for blomstene vi såvidt har klart å holde liv i gjennom den kalde sommeren. Det kan jo være at han trodde jeg ikke så han siden han hadde tatt ei greiner på hode, men den var kanskje litt tynn for et så stort dyr. 

Siden jeg regner med at blomstene blir mat, har jeg laget meg en bukett av knapper. Jeg ble fornøyd med resultatet, og tror faktisk jeg skal lage noe lignende den dagen vi endelig blir gift. Ikke at vi stresser akkurat, men det kan jo være greit å legge planer nå uansett. Og en knappebukett er både originalt og sjeldent, og ikke minst veldig meg. Så blir jo det store spørsmålet hvordan farger jeg skal gå for, og hvor jeg skal få tak i så mange knapper. Så tips om billige knappemixer som kan kjøpes på nett taes imot med takk! 


Jeg har også kjøpt bursdagsgave til meg selv, siden jeg synes det er fryktelig kjipt å være voksen og få så lite pakker. Og denne skal jeg virkelig kose meg med utover høsten, planen er to kjoler og en jakke til meg selv! Så nå er det bare å finne ut hvordan oppskrifter jeg vil bruke, og så sette igang. (Mye salg på garn for tiden, så vurderer om jeg fortjener enda en pakke!) 

Nå skal jeg lage trekk til sjokoladekaken jeg bakte sent i går kveld, og glede meg til besøk sener i dag. 

Facebooksiden min finner du her. 

Barnerommet, før og etter!

Lykken var stor da soverommet til guttene ble erklært ferdig, endelig skulle vi få en leilighet som ikke så ut som en bod fylt til randen av rot. Jeg så virkelig frem til å flytte klesskapene ut av kjøkkenkroken, og vi jublet når vi innså at vi ikke ville trenge en helt leteaksjon for å finne ladere, mobiler og andre ting vi trenger ofte. Malingen og gulvet gikk greit, det som er krevende er når alt skal flyttes på plass. Skap skal monteres sammen, sengen skal opp og minst tusen skruer skal inn i veggen. 

Midt inne i oppussingen måtte vi ta en pause for å dra i bryllup, og etter litt leting fant vi frem både penklær og andre nødvendigheter i rotet. Hurra for mitt kjære søskenbarn som er blitt en frue, og at vi fikk dele denne dagen sammen med dem. Jeg innså også i prosessen at jeg ikke kan være helt håpløs som husmor, for da ville jeg vel ikke blitt sprø av rotet. 
Malingen gikk fort, det som tok tid var gulvet. Heldigvis er pappaen min pensjonert elektriker, så vi sparer mye på at vi ikke må betale noen for å ordne med varmen. Minstemann var en dyktig hjelper, og deltok aktivt i malearbeidet. Eldstemann var hos pappaen sin, men var innom flere ganger for å sjekke fremgangen. Litt kjipt å stå inne når det er sol, men på en annen side er det greit å kunne ha vinduene åpne uten å risikere at regnet blåser inn. 

Når rommet var ferdig startet det værste arbeidet, og bære inn skap og annet rot. Hyller skulle skrues opp og sengen monters. Den er og blir et mareritt, i alle fall når den skal monteres.  (Hvordan få en knirkefri seng!) Men den er solid og tåler en trøkk, og etter en runde med tape er det slutt på knirkingen. Minstemann hjalp til, og hadde lært av bestefaren at det er viktig å tørke bort svetten underveis. 
Og her er det ferdige resultatet, et mye lysere og varmere rom. Under senga er det esker som guttene har legoen sin i, og jeg mistenker at det er ganske mange tusen som ligger under der. Men så lenge de leker med det og bygger i vei skal jeg ikke si noe. Pilen og snakkeboblen er tavler som du kan henge ting på, men jeg må finne noen nåler som kan brukes. (Er litt skeptisk for at de skal havne i senga, så får vel ta en runde med sikkerhet før de skal brukes.)
Nye hyller til ting som skal stå litt i høyden. Pinjataen på klesskapet må vi vel ordne til neste bursdag, men inntil da får den passe på rommet fra toppe av klesskapet. Brannmann minstemann har selvfølgelig insistert på en krok til arbeidsklærne sine, slik at han lett kan ta dem på om det oppstår en krise i hjemmet. For å unngå lekofeller på gulvet har vi funnet ut at byggverkene skal stå på bordet. Ingen ting er så kjipt som å trø på lego når du står opp om morgenen. 


Spent på hvor lenge det er orden i hyllene og eskene, har en mistanke om at det ikke varer så alt for lenge. Praktisk med hyller som unytter plassen godt, istedenfor bokhyllene vi har brukt å ha der. Noen av eskene er merket for kun en av guttene, med beskjed om at den andre ikke får røre der. Siden de må dele rom er det greit at de får ha noen private ting som den andre ikke får røre. Så langt har dem respektert den regelen. 


Også må jeg jo ha med et obligatorisk detaljbilde, for syns skyld! Knottene til skapdøren falt i smak, selv om jeg må innrømme at jeg kjøpte dem mest for min egen del. De grønne hyllene var veldig lure, og får plass til småting. Minstemann fylte sin med bamser, og eldstemann har ikke bestemt seg helt hva han skal ha i sin. Speilet er en favoritt som er kjøpt for lenge siden. Jeg hadde store planer om å finne noen grønne gardiner, men var innom x antall butikker og ingen hadde noen lysegrønne, barnevennlige gardiner. 

Vi er fornøyde med resultatet, og nå venter ryddingen av resten av leiligheten. Men det får vi ta når formen min er bedre. 

Facebooksiden min finner du her.

DinoTrux

Sponset innhold.

Minstemann er pjusk igjen, og da er det kjekt med nettbrett som trøst. Han tok det med seg og tasset inn i sengen sin. Jeg lurte veldig på hva han lo så mye av, og fant ut at Netflix har lagt ut en ny serie. Den falt virkelig i smak, og dinosaurer blandet med kjøretøy var en kombinasjon guttene synes var toppen. Noen dager før hadde vi fått en pakke i posten med et puslespill og en kaps med motiv fra DinoTrux. 

Siden jeg er alt for gammel til å bedømme en en barnefilm/serie, bestemte jeg meg for at guttene kunne komme med anbefalingen av “DinoTrux”.

Minstemann på 5år. 

” Kjempefin, og kjempegøy. Synes den e veldig tullete og jeg ler meg ihjel av den!”

Eldstemann på snart 10år. 

” Synes den er kul og morsom. Alle burde se den fordi den er bra for utviklingen og for å lære å være venner.” 

Så med andre ord anbefaler vi denne serien til alle andre med barn i huset. 

Facebooksiden min finner du her. 

#streamteam #netflix

Ønskeliste til min bedre halvdel!

Bursdagen min nærmer seg med stormskritt, og min bedre halvdel har gitt meg beskjed at om jeg skal ha gave får jeg komme med en ønskeliste. Han påstår at jeg er vanskelig når jeg sier at jeg ønsker meg noe fint! Så jeg har gjort mitt beste og funnet frem noen ting vi trenger og noen ting jeg bare vil ha. Han er egentlig veldig flink til å kjøpe gaver, så han trenger ikke noen ønskeliste. Opp gjennom årene har han kjøpt meg mange gaver, og jeg har enda ikke blitt misfornøyd med noen av dem. Men snill kjærring som jeg er skal jeg lage en liste, for jeg vil jo ikke risikere å stå uten bursdagsgave! 

Så kjæresten min, her har du ønskelisten! 

De første tingene har jeg funnet på Kid, og det skader vel ikke med noen flere puter i sofaen! Vi har jo bare noen få fra før! 

Neste på listen er strikkepinnesettet som jeg har ønsket meg lenge, men det må du nesten innom garnbutikkene for å finne. Jeg vet at bundingen hadde det før, så kan godt være de har det enda. Men vet ikke hvem som har det inne, så mulig du må ta en runde innom alle. (Regner med du gjør det for min del, elsker deg!!)  Om du skulle slå på stortrommen ønsker jeg så mange nøster at jeg kan strikke meg en lang jakke, hør med dem i kassen om oppskrift/hvor mye garn jeg trenger! Huset på bildet er fra kremmerhuset og var veldig søtt! Om lampen kan henge i stuevinduene ønsker jeg tre stykk, men retro lyspærer!

Litt bling må jo også være på ønskelisten, men om du finner noen andre du synes passer til meg er det helt greit. Du er jo flink å finne den slags ting! Vi trenger blomsterpotter til 2 stykk planter, og om de er i svart passer de til resten. De bør være ganske store slik at plantene som prøver å dekke tvskjermen får plass! Ja og så ønsker jeg meg den boka, eller en annen bok. 

Og enda flere blomsterpotter. Den i sølv vil passe inn hos oss, og var veldig stilig. To store og to vanlige så kan vi bytte ut noen av de vi har. Ønsker meg også en plante eller to, om du orker å holde liv i dem for meg vel og merke. Alle sir aloe vera skal være bra, så den kan vi jo ønske velkommen i hjemmet! 

Only har noen klær jeg gjerne skulle hatt i klesskapet, husk at jeg bruker sx eller s, kommer an på størrelsen. Men kjolen må nok være xs uansett! 

Gina Tricot har også skapfyll som ikke er å forakte. Sokkene må være grå som på bildet, og om du finner en pakke med bare grå sokker blir jeg jublende gla! Du husker jo krisen som oppsto når den ene grå sokken min forsvant på hytta, og det vil vi vel nødig gjenta! 

Og til slutt har du jåleting som jeg trenger, eller i alle fall ønsker. Men om du nå finner noen andre ting du synes passer bedre blir jeg ikke sur. Men en god ansiktskrem er ikke å forakte, og den med gul skrift lukter himmelsk. Nye sminkekoster er på tide siden de jeg har er fra 2005 og røyter mer enn meg! Ønsker også rens til sminkekoster, men glemte å finne frem bilde! 

Håper listen min faller i smak, og lykke til med handlingen 🙂 

Facebooksiden min finner du her! 

Jeg er her enda!

All ære til dem som lever med kronisk svimmelhet, og som ikke går på veggene innen en uke. Jeg har ikke ord for hvor mye jeg beundrer dem som kan leve slik hver eneste dag og priser meg lykkelig over at jeg med stor sannsynlighet er tilbake ved det normale innen veldig kort tid. Og om jeg ikke er det, kan jeg slutte med medisinen jeg får og prøve en annen. 

Den siste uken har jeg innsett at jeg ikke bør nærme meg skarpe kanter, for jeg vet aldri når svimmelheten kastes over meg og jeg vagger til siden som en full bryggesjauer. Jeg har fått så mange blåflekker på bena at du ikke kan se at det har vært en kald og lite solfylt sommer i nord, og jeg har innsett at oppussing overhode ikke er aktiviteten du bør drive med i en slik tilstand. Heldigvis er alle fingre fortsatt på plass, og om du ser bort i fra en hylle som ramlet på foten min er jeg rimelig hel. 

Men det positive er at medisin virker for smertene, noe jeg håper den vil forsette med. Jeg kan ikke huske sist jeg kunne sitte på kvelden og kjenne at jeg er fullstendig smertefri. Det er nesten litt mistenkelig, og jeg har et par ganger klypet litt i låret for å sjekke om jeg kjenner det. Så nå får bare bivirkningene forsvinne, for jeg ser frem til en aktiv høst uten de samme begrensningene bena har gitt meg tidligere. 

Jeg har fått flere meldinger om alt er bra med oss, og om du ser bort i fra mitt lille svimmelhetsproblem er hverdagen tilbake til det normale. Siden formen har vært dårlig har jeg ikke orket så lenge foran skjermen av gangen, ettersom linjene flyttet på seg selv om den sto helt i ro på et bord. Men takk for omtanken, den varmer faktisk veldig mye. Eldstemann har startet på skolen, selv om han helst så at han fikk en måned til med ferie. Minstemann storkoser seg i barnehagen og har dessverre dratt på seg høstens første forkjølelse. Vi har endelig fått varmekabler på rommet til guttene og rommet er så og si ferdig. Jeg kan ikke si det samme om resten av leiligheten som ser rimelig rotete ut, men det får bare være til jeg føler meg bedre. Vi har også fått årets sommer til nord, og har merkelig nok kost oss med sol en hel uke! Varmen har vært deilig både for liten og stor. 


“Auda, mistet skoen. Skal prøve å ikke ramle i vannet!” Sist søndag besøkte vi fjellfroskvannet, og tok en nydelig kveldstur på stranda. 

Så vi har det i grunnen så bra som vi kan ha det, selv om mor i huset har flere blåflekker på bena en de ganske aktive guttene sine! 

Facebooksiden min finner du her. 

Jeg er arrestert.

Siden leiligheten vår står på hode tenkte jeg at en liten hvil på mammas sofa var en god idé i dag. På grunn av en ny medisin har jeg vært ekstremt trøtt, og om jeg hadde tenkt meg om hadde jeg utsatt oppstart til etter at guttenes rom var ferdig. Men neida, så langt giddet jeg ikke tenke.

Etter middagen min søte søster hadde laget ramlet jeg ned på sofaen, fant frem en bok og tenkte at livet er virkelig ikke så ille. (Tenkte det motsatte en time tidligere når jeg satt på min egen sofa og febrilsk prøvde å holde øynene åpne der jeg beskuet enorme mengder rot.) 

Minstemann lekte seg harmonisk, han er av typen som ikke trenger underholdning for å trives, og det betyr at jeg med stor sannsynlighet får ligge i fred en fem-ti minutter før jeg hører mamma eller Yvonne. (Om det er Yvonne er han mest sannsynlig misfornøyd med noe jeg har sakt, og det betyr trøbbel.) 

Ha pjusker gjerne rundt meg, så det er ikke alltid jeg følger like mye med. Han var dypt konsentrert, og jeg enset ikke hva han holdt på med. Men han hadde fått seg garn hos bestemora, og etter en stund merket jeg at det strammet rundt håndleddet mitt. Han var strålende fornøyd, og utbrøt “Mamma, nå kan du få ligge her helt i ro, og du kan ikke gå noen veier.” Jeg observerer tråden rundt hånden min, og rundt bordbeinet ved siden av sofaen. Den lille rampen har fanget meg, og det uten at jeg har fått det med meg.


Men historien slutter ikke her, for plutselig springer arvingen avgårde i vill fart, og kommer tilbake med en boks med druer. “Mamma, her har du mat så du ikke må sulte!” Han stapper en drue i munnen min, og er tydelig fornøyd med seg selv. Han klapper seg på skuldra og ser seg rundt før han springer avgårde på nytt. 

“Mamma, den her bøtta må du tisse i, før du kan ikke gå på do når du sitter fast i bordet, og i tilfelle det lukter stygt setter jeg denne på nesen din!” Han stapper klesklypen på nesen min, og springer tilbake til den nylagde datamaskinen og forsetter leken. 

Etter en stund blir jeg lei av å ligge på sofaen, vel vitende om at jeg har store mengder arbeid som venter i etasjen under. Så jeg roper på fangevokteren, og hvisker i øret at jeg synes han kan fange tanta si. Hun sitter å taster på telefon i den andre sofaen, og har bare godt av å bli forstyrret. Han syntes det var en perfekt ide, og jeg ble løslatt. 

Facebooksiden min finner du her. 

Prosjekt nytt barnerom er startet!

Tusen takk til alle som har lest, delt, likt og kommentert innlegget jeg skrev her om dagen, det om at jeg ikke vil nekte mine barn en far. Jeg er ydmyk over alle de fine tilbakemeldingene, og jeg skulle gjerne svart alle som har skrevet både her på bloggen og på ulike facebooksider som har delt innlegget mitt, men jeg er fortsatt en smådistre mamma som ikke har allverdens tid til data i hverdagen. (Og det er årsaken til at jeg stort sett bestandig legger ut blogginnlegg sent på kvelden, for ikke snakk om at jeg får sitte i fred når guttene er våkene.) Jeg tror jeg har lest det meste, og er helt overveldet av rosen jeg har fått. Jeg har også sett de kommentarene som mener at jeg bare skrev dette for å få ros, men dem om det. Om en person tenker seg litt om etter å ha lest dette og tar det til etterretning så barnet/barna får det bedre er meningen med innlegget oppfylt. Og til alle dere som kjemper for å få delta mer i deres barns liv, jeg føler med dere og håper at ting ordner seg. 

De siste dagene har jeg vasket klær til den store gullmedalje, for neste og siste ferieuke skal vi bruke til å pusse opp rommet til guttene. Nå skal det endelig bli varme i gulvet for minstemann, men først ligger enorme mengder arbeid foran oss. 

Vi bor i en veldig liten leilighet, og når et rom skal tømmes blir et annet overfylt. Så den neste uken vil stuen vår være ubeboelig, men det er kanskje like greit at vi ikke finner veien til sofaen. Men for øyeblikket er vi med godt mot, og når belønningen forhåpentligvis blir litt bedre nattesøvn til vinteren så er det verd slitet. 

Siden solen har vært innom oss, til en forandring, har vi brukt de siste dagene ute. Det er lite koselig å stå ute å pusse hyller i regnvær, så muligheten måtte utnyttes. Siden de skal inn på guttenes rom fant jeg ut at det ikke skadet å pusse ned de skarpe kantene. De skal få noen strøk med maling, men det blir når soverommet er tømt. 

Nå skal jeg synke ned i sofaen med strikking i fanget, bakgrunnsstøy på TV og bare nyte kvelden. 

Facebooksiden min finner du her. 

“Æ rømme, å kommer aldri tilbake!” (Igjen, og denne gangen i full offentlighet.)

Jeg har det ikke for vane å stå i oppkjørselen i åttetiden om morgenen med bustet hår, krøllet nattbukse og verdens trøtteste tryne. Men min yngste sønn skulle rømme hjemmefra, og jeg prøvde å få han inn igjen. Jeg priset min skaper for at vi på mirakuløst vis hadde oppholdsvær og innslag av sol, ellers ville tærne mine fryst til is og jeg ville hakket tenner så mye at jeg ikke fikk ut et eneste smigrende ord. Minstemann sover med ull om natten, så han kunne stått der i mange timer uten å fryse, så jeg hadde ikke oddsene på min side. 

Årsaken var at han fikk tilsnakk for å ha skallet broren, som ikke hadde svart han på et spørsmål. Det skal sies at eldstemann fikk beskjed om å svare når noen snakker til han, men siden han er noe eldre er han ferdig med rømningsforsøk. Minstemann på sin side slektes kanskje litt i overkant på morssiden av familien, og da spesielt bestemoren som også rømte når hun var barn. Så han tok skoene fatt og stakk ut døren. (Som jeg ikke trodde han kunne åpne siden låsen er vanskelig.) Han trampet ut, og jeg skal la være å gjenta ordstrømmen til den sinte lille tassen. Men hovedtrekkene var at vi var ufattelig dumme, teite, håpløse og at han aldri skulle komme hjem igjen. (Han kom faktisk med flere ord jeg på tro og ære aldri har tatt i min munn, og når jeg finner den skyldige læremesteren skal jeg vaske munnen hans/hennes med zalo!)

Jeg må si at jeg følte meg ikke mye høy i hatten når jeg sto midt på veien og forhandlet med arvingen med veivende armer og min mest innsmigrende stemme, og jeg mistenker at hele seansen var ganske underholdende for de naboene som var våkene. Og alle andre som passerte oss den tiden vi sto der. Ikke engang spørsmål om hvem som skal masere småføttene når de verker og synge nattasang hjalp.

Så jeg innså nederlaget, og fant ut at jeg skulle legge om taktikken. Han hadde åpenbart ingen planer om å lytte til den teite moren sin som sto å svaiet av trøtthet i innkjørselen etter en søvnløs natt. Så jeg trampet oppgitt inn, vekket min bedre (perfekte, elskede, snille) halvdel og sendte han ut for å redde dagen. Han er morgenfuglen av oss og kan tenke logiske løsninger lenge før solen står opp. Synd det var akkurat i dag han skulle sove litt ekstra…


Jeg tipper at situasjon ville blitt mer komplisert om jeg tok bilde av hendelsen, så dette får holde?!

Men jeg er litt usikker på om taktikken min var så lur, for løsningen blir at jeg må flytte hjem til mine foreldre, og en halvtimes spilletid flyttet fra ettermiddagen til morgenen. Muligens ikke den pedagogisk riktige løsningen, men vi fikk ungen inn og vi slipper å stå i innkjørselen og vise til hele verden hvor fryktelige foreldre vi er. (Tror bare jeg lar være å spørre om det var min bedre halvdels ide at jeg skulle flytte til mamma og pappa!) 

Facebooksiden min finner du her. 

 

Beklager, men jeg har ingen planer om å nekte mine barn en far.

Beklager, men jeg har ingen planer om å nekte mine barn en far. 

For minstemann sin del er det jo ikke noe problem, for pappaen hans er min bedre halvdel og samboer. Men for eldstemann blir det litt andelenes, for jeg og min eks passet ikke sammen. Men det betyr ikke at jeg ignorerer han og bruker alle mine krefter på å sabotere samvær. Så egoistisk er jeg ikke, og kommer jeg heller ikke til å være. Så lenge eldstemann er et barn, er eksen min hjertelig velkommen hjem til oss. Og dette er både jeg og min bedre halvdel enige om. Og faktisk, tror jeg han vil være en del av vårt liv også etter at guttungen er blitt myndig. 

Så hvorfor i alle dager er det forventninger om at jeg skal oppføre meg som et realt troll som gjør at i min makt for å nekte mitt barn en far? Hva er greia med at folk himler med øynene når eksen er innom oss på julaften, eller når vi ferier eldstemanns bursdag sammen? Skal jeg liksom nekte dette, og såret mitt barn? 

Når jeg valgte å bli mor, så valgte jeg også at barnet skulle ha en far. Og så lenge denne faren er skikket som forelder har jeg ingen rett til å nekte han å være sammen med barnet sitt. Jeg valgte ansvaret med å sette et barn til verden, og da har jeg også ansvar for at han skal få det han trenger. Og det er både en mor og en far. 

Nå kan jeg sikkert skrive mye om de udugelige menneskene som ikke vil ha noe med barna sine og gjøre, men i de fleste tilfeller er begge parter oppegående og ønsker det beste for barnet sitt. Og det er i de tilfellene enkelte foreldre bør gå inn i seg selv, og faktisk lukke opp øynene for hva de gjør med barna sine. 

Jeg skal på ingen måte påstå at alt er rosenrødt her i gården, men vi har alle et felles mål og det er det beste for barnet. 

Så hvorfor er det så mange som reagerer på at jeg velger å samarbeide og legge opp til at barnet mitt skal ha det så godt som mulig? Hvorfor forventer vi at mødre skal oppføre seg som noen egoistiske udyr som kun tenker på sitt eget beste uten å ofre barnet sitt en tanke? Er det virkelig så unormalt å svelge noen kameler og bite tennene sammen når man møter på vanskeligheter, istedenfor å se etter løsninger. 

Hvorfor skulle jeg nekte mitt barn å dra i bursdag med pappaen, fordi han har “mammatid”? Jeg eier ikke tiden hans, og bør være så voksen at jeg kan se at også fars side er like viktig som min. Skulle jeg liksom stille meg på bakbena om far vil ta guttungen med på kino, når han er hos meg? Det blir for dumt, for den eneste som ville lide er barnet. Ikke meg, og ikke faren.  

Da jeg gikk inn i et nytt forhold, var det med viten om at barnet mitt alltid vil stå øverst på prioriteringslisten, akkurat der hvor også mindre søsken få plass. Og om ikke min bedre halvdel hadde godtatt dette, så ville vi heller ikke hatt en fremtid sammen. Han var klar over at jeg vil ha et forholdt til eksen, men også at jeg er helt ferdig med han som partner. Han vet at vi noen ganger vil ha daglig kontakt og han synes det er greit. For også han ønsker det beste for barna. 

Jeg blir så uendelig lei hver gang jeg blir møtt med overraskelse og store øyne når jeg forteller at eksen er en del av vårt liv, at han har vært innom når jeg var borte og bare min samboer var her, og når eksen har tatt både eldstemann og minstemann med på tur. For tenk det, slik kan det faktisk gjøres.

For min egen del skulle jeg selvfølgelig hatt eldstemann hjemme hele tiden, men det ville utelukket være for å tilfredsstille mitt eget ego. For om jeg hadde nektet samvær og brukt hver eneste mulighet til å rakke ned på eksen foran sønnen hans, hadde jeg såret barnet mitt. Og det eneste jeg ville oppnådd var å skyve han fra meg. 

Det er ikke mor som eier barnet, så vær så snill og ikke bli overrasket når du ser at vi samarbeider. For det burde virkelig være en selvfølge at både mor og far er like viktige. 

Facebooksiden min finner du her.