Siden leiligheten vår står på hode tenkte jeg at en liten hvil på mammas sofa var en god idé i dag. På grunn av en ny medisin har jeg vært ekstremt trøtt, og om jeg hadde tenkt meg om hadde jeg utsatt oppstart til etter at guttenes rom var ferdig. Men neida, så langt giddet jeg ikke tenke.

Etter middagen min søte søster hadde laget ramlet jeg ned på sofaen, fant frem en bok og tenkte at livet er virkelig ikke så ille. (Tenkte det motsatte en time tidligere når jeg satt på min egen sofa og febrilsk prøvde å holde øynene åpne der jeg beskuet enorme mengder rot.) 

Minstemann lekte seg harmonisk, han er av typen som ikke trenger underholdning for å trives, og det betyr at jeg med stor sannsynlighet får ligge i fred en fem-ti minutter før jeg hører mamma eller Yvonne. (Om det er Yvonne er han mest sannsynlig misfornøyd med noe jeg har sakt, og det betyr trøbbel.) 

Annonsørinnhold

20 bestselgere som garanterer nytelse

Ha pjusker gjerne rundt meg, så det er ikke alltid jeg følger like mye med. Han var dypt konsentrert, og jeg enset ikke hva han holdt på med. Men han hadde fått seg garn hos bestemora, og etter en stund merket jeg at det strammet rundt håndleddet mitt. Han var strålende fornøyd, og utbrøt “Mamma, nå kan du få ligge her helt i ro, og du kan ikke gå noen veier.” Jeg observerer tråden rundt hånden min, og rundt bordbeinet ved siden av sofaen. Den lille rampen har fanget meg, og det uten at jeg har fått det med meg.

Men historien slutter ikke her, for plutselig springer arvingen avgårde i vill fart, og kommer tilbake med en boks med druer. “Mamma, her har du mat så du ikke må sulte!” Han stapper en drue i munnen min, og er tydelig fornøyd med seg selv. Han klapper seg på skuldra og ser seg rundt før han springer avgårde på nytt. 

“Mamma, den her bøtta må du tisse i, før du kan ikke gå på do når du sitter fast i bordet, og i tilfelle det lukter stygt setter jeg denne på nesen din!” Han stapper klesklypen på nesen min, og springer tilbake til den nylagde datamaskinen og forsetter leken. 

Etter en stund blir jeg lei av å ligge på sofaen, vel vitende om at jeg har store mengder arbeid som venter i etasjen under. Så jeg roper på fangevokteren, og hvisker i øret at jeg synes han kan fange tanta si. Hun sitter å taster på telefon i den andre sofaen, og har bare godt av å bli forstyrret. Han syntes det var en perfekt ide, og jeg ble løslatt. 

Facebooksiden min finner du her.