Hjelp, vi skal pusse opp!

Akkurat nå sitter jeg her og sliter meg i håret! Det er ikke selve arbeide med oppussing som er problemet, men alt som skal planlegges i forkant. Farger skal bestemmes, møbler skal plasseres og timevis med shopping ligger foran oss. 

Så i kveld har jeg googlet halve verden og tilbake, og kommet frem til at gulvet jeg vil ha ligger 8timer unna oss. (Og om jeg går for det, vil det faktisk koste mindre for oss å kjøre å hente det, enn å kjøpe samme versjonen her.) Og så har vi bestemt oss for hvordan type varmekabler som skal brukes, så der gjenstår prisen jeg må betale for det gildet. Men om det hjelper oss til mer nattesøvn, så skal hver en krone være verd det. 

Ellers har jeg bestemt meg for å kaste ut hyllen guttene har bøker i, og heller utnytte plassen best mulig med hyller som henger rett på veggen. De vil koste med ca 1500 til sammen, om jeg ikke finner samme typen billiger en annen plass. Eller så finner jeg noe jeg liker bedre og så sliter jeg meg enda mer i håret. Jeg må også sjekke at veggen tåler vekten som blir hengt på den, men den oppgaven delegerer jeg til min bedre halvdel. 

Jeg regner med vi blir å bytte papir på veggene, eller miljøstrier som det så pent heter. Og veggene skal bli hvit-hvit-littmørkhvit og varmgrønn eller varmgrønngrønn eller noe sånt. Satser på at de i butikken vet hva jeg vil ha, men jeg sparer noen hårstrå i tilfelle de ikke vil hjelpe en forkommen kvinne i malingsavdelingen. 

Og så har vi organiseringen som må til for å få ut de to klesskapene og den enorme jernklumpen av en seng guttene har. Sengen og det største skapet må demonteres, noe som dessverre høres mye lettere ut enn det er. Det andre skapet klarer vi sikkert å lirke ut døren. Så må kjøkkenbordet skrues i småbiter, slik at alt fra rommet får pass i den lille stuen vår. Og jeg må jo ikke glemme alle tonn med klær og leker som skal få et midlertidig hjem i stuen. Og midt oppe i alt dette skal ungene organiseres, og slik som det ser ut nå vil eldstemann være hjemme, og minstemann på avlastning. Jeg kom frem til at søvn er en fordel når vi skal leke byggmestere. 

Det er i alle fall ikke en lett oppgave å pusse opp et rom når du har minimalt med plass rundt deg, og ingen muligheter for å lagre ting ute på grunn av det særdeles kjipe drittværet vi har i nord. 

Og jeg som ble sprø av å male en bokhylle!!

Så det er bare å krysse fingrene for at dette prosjektet ikke blir en total katastrofe av uante dimensjoner! 

Facebooksiden min finner du her. 

 

Æ fær på havet!

Hva skal man med luksus yacht når man kan dra på havet med fiskebåt?! Ingen luksus kan måle seg med opplevelsen av å skaffe mat til familien og oppleve nærområdet fra en annen side en den vi vanligvis ser. Så i går var vi på fisketur, og vi hadde en fantastisk dag. Jeg må neste advare om noen blodige bilder av fisken som skal bli middagsmaten vår, i tilfelle noen svimer av ved synet av røde dråper, eller om noen ønsker å leve i illusjonen om at fisken kommer fra butikken i ferdig oppdelte biter.  På vei ut mot storhavet, med en følelse av å være helt uten balanse. Men det gikk seg til når rustene sjøbeinsferdigheter kom på plass. 
Minstemann hadde ca en milion spørsmål om hvordan båten fungerte, og det var en fryd å se hvor fornøyd han var. 
Nesten ingen følelse slår den du får når du kjenner det rykke i snøret og noe hvitt lurer nede i vannet! 
Det er fint å kunne lære bort det jeg vokste opp med til minstemann, og noen av mine beste barndomsminner er på fisketur med pappa. Minstemann måtte også prøve fiskelykken, og når snøret hans gikk i bunnen insisterte han på at det var en ubåt. 
Det var en voksen størrelse på storseien vi fikk, så den skal bli et par nydelige middager. Men selv om fisking er gøy var det godt med en pust i bakken. 
Jeg måtte også prøve fiskestangen, og sannelig fikk jeg en stor torsk på første forsøk. Men jeg innså fort at jeg ikke er dreven på å dra den opp, så jeg måtte be om assistanse.  
Lørdagsgodtet ble også med i bagasjen, og mens minstemann koste seg med det brukte mor i huset tiden til å ta bilder. 
Når vi var ferdige å fiske gikk vi mot et gammelt fiskebruk, og på veien kunne vi nyte verdens vakreste maleri som endret seg for hver meter vi passerte. Det er så lett å glemme hvor fantastisk vi har det rundt oss.
Vi hadde stort sett lettskyet hele dagen, men når vi nærmet oss land lå det et grått teppe over oss. Men vi hadde godt med klær på, så selv om det ikke var spesielt varmt hadde vi det behagelig. 
Vi fikk servert nydelig suppe og ferske rundstykker, og jeg klarte å få til et bilde før vi kastet oss over maten. 
Vi gikk også på land en tur, og øya vi var på va full av disse nydelige blomstene. Minstemann stortrivdes og var superfornøyd med alle skattene vi fant i form av skjel og krabbeklør. Så det var en ordentlig opplevelsesreise. 
Jeg måtte jo ha noen blomster med meg hjem, siden jeg oppgraderer blomsterbedet vårt. 
På hjemveien var minstemann utslitt, og da var det godt å kunne legge seg litt i køyesengen. Han sovnet med det samme hode traff puten. Natten i forveien var dårlig, så han trengte nok søvnen. Små føtter som verker krever mye energi, og det selv om han fikk smertestillende før vi dro. 

Vel hjemme var det på tide å friske opp teknikken med å skjære filet, og det gikk rimelig greit selv om kniven var ukvass. Det skal sies at jeg brukte lang tid, men så er det jo over ti år siden sist. Mulig jeg er en smule bortskjemt som har sluppet unna så lenge. Men til slutt var fisken klar og posene merket med innhold, så vi kan se frem til mange gode middager i tiden fremover. 

Facebooksiden min finner du her. 

Dagens interiørtips.

Yes, så var dagen kommet for en aldri så liten oppdatering på interiørfronten, dokumentert med nøye utvalgte bilder av mitt ytterst perfekte hjem. 

Friske blomster er et must for å få den perfekte look i vinduskarmen. Blomstene var nye utvalgt av meg selv som et hit til min bedre halvdel om at det er på tide å skjemme meg litt bort. Han tok hintet og dagen etter sto det en 10pakning cola i kjøleskapet. 

Videre har jeg benyttet meg av reklamen som dumper ned i postkassen som en alternativ duk, og til pynt har jeg ofret min beste brystholder av typen bestemorstil.  Sokkene er tilføyet av eldstemann, og for å understreke det hele fant jeg frem et par av mine sommersokker. 

Penklær som er for små fungerer utmerket som blikkfang mellom kjøkken og stue, og den sorte sammenrulla duken er siste tilskudd på interiørfronten. 

Også gangen har fått en oppdatering, og temaet er blanding. Som du ser er varme-sokker, caps og papirer fra forsikringsselskapet med på å skape et lekkert blikkfang. Den gamle tven som ikke virker har fått hedersplass på hyllen, og kom godt til nytte når jeg ville fremheve det tykke støvlaget som skaper et tilbakeblikk fra gamle dager. 

På badet har jeg brukt mange uker på å skape den perfekte look, men jeg ga meg ikke før det var perfekt. Hver lille hårstrå er nøye plassert og tannkremtuben bryter opp fargebildet og gjør det hele mer lekent. Nydelig, rett og slett. 

Hånddukene er nøye utvalgt til å utgjøre den sjarmerende helheten på badet, og meningen er at de skal matche med alle de ulike sokkene vi har. Hyllen til hånddukene er nøye limt sammen med gaffatape for å fremme det lekene og upersonlige preget jeg ønsker rundt meg. 

Stuen er under stadig endring, men slik ser den ut i dag. Her har jeg brukt klær for å skape et inntrykk av en varm atmosfære og hvem sier at klær bare varmer kroppen?! TVen gir den perfekte bakgrunnslyd til lekende barn og stuen har selvfølgelig mange innslag av legoklosser for å gi et lekende inntrykk. 

Jeg må si meg svært fornøyd med alle endringene, og håper du har likt mine hjemmekoselige bilder. 

Facebooksiden min finner du her.

Den ultimate lykkefølelse.

Den ultimate lykkefølelse kommer når du minst venter det, når du plutselig kaster et blikk på dine barn og kjenner det kile bittelitt nederst i ryggmargen, muskelaturen i kinnene spenner seg, hårene reiser seg på armene og tråene velter opp i øynene dine. Du kjenner en svulmende følelse av lykke, ømhet og glede på en gang, du kjenner en klump i halsen og du vil gi fra deg et gledeshyl. Det svir i nesen og du smiler automatisk med hele deg. 

Disse magiske øyeblikkene kommer når du minst venter det, når du kaster et blikk i baksete på bilen, når du stryker den lille over håret når den sover, når du ser det mest verdifulle i livet ditt fordypet i lek og du blir like lammet hver gang, like overveldet av det nydelige barnet som er ditt. Og det er disse små men verdifulle øyeblikkene som gjør hver eneste våkenatt, hver eneste tåre, hver eneste bekymring verd å slite seg gjennom. 

Det er dette som er mammalykke og pappalykke, det er dette som får oss gjennom slitsomme dager, for det er når vi venter det minst at denne varme, nærende og beskyttende følelsen kastes over oss, og gir oss styrke til å gå videre i motbakke. 

Facebooksiden min finner du her. 

#mammalykke #pappalykke #bakfasaden #hverdagsmagi #barndom 

Sankthansfeiring med dårlige odds.

Jeg minnes sankthans fra barndommen med et smil om munnen, og husker noen rolige, bekymringsfrie dager hvor vi var fjæra å laget bål, grillet pølser og hadde sol. Det er mulig at min mor husker noe helt annet som minner henne om stress og organisering, og at min illusjon om at det alltid var sol på denne dagen før i tiden er litt feil. Men i alle fall har jeg like store forventninger hvert eneste år, og sutrer like mye hver gang været viser seg fra sin dårligste side. Så det var jo en selvfølge at jeg sto opp til en himmel dekket av bomull dyppet i sørpe på vårparten og det selv om det var meldt finere vær i nord. Hele dagen trommet det regnvann over oss, og jeg la alle planer om fjæratur på is. Jeg har åpenbart noen motforestillinger til ordtaket “det finnes ikke dårlig vær, bare dårlige klær”, og går ikke ut for å nyte grillpølser om være er ugjestmildt og fuktig. 

Så jeg avtalte heller at vi skulle komme på middagsbesøk, og en stund etter jobb satte vi oss i bilen. (Men først måtte minstemann overtales som ikke hadde lyst å gå ut i det hele tatt, og helst bare ville ligge mellom sofa og stuebordet. Og det tok sin tid…) Fordelen med at vi må kjøre er at minstemann får seg litt søvn, noe som igjen gjør at han får seg en bedre ettermiddag. (Han er en av de magiske barna som legger seg uansett hvor mye han sover om dagen, og sovner med det samme uten 29runder på do, 3,5 glass vann, 7 nattasanger og 76 andre årsaker.) Siden han hoster stygt og har sovet ekstremt lite i natt har vi holdt han hjemme i dag, og om han hadde vært i barnehagen kunne vi bare glemt en tur ut av huset. Eldstemann har dratt til pappaen sin, så han var ikke med oss. (Litt kjedelig, men tipper han har det strålende hos faren uten en mamma og bonuspappa som maser og en lillebror som terger.) 


Vi ble overrasket av varmen i ettermiddag, for på mystisk vis hadde vi kommet opp i et tosifret plusstall, og når solen stakk innom fikk vi en veldig behagelig temperatur. (Jada, det var varmt selv om minstemann har på seg ullvotter!) Vi hadde selvfølgelig glemt solbrillene hans hjemme, og redningen ble en caps. 

To gode venner som tar en pust i bakken, det tar på å leke. 

Minstemann var så heldig å få seg en ekte hjemmelaget fløyte, og kom frem til at det var en hundefløyte. Jeg tror muligens dette var dagens høydepunkt. 

Det obligatoriske bålet på sankthans og pølsene som ble middag/kveldsmaten vår. Ingen ting er så godt som pølser som er delvis svartsvidde på en side og rå på den andre. 

Hengekøyen ble også testet ut, og en slik ønsker jeg meg til å ha i hagen her hjemme. Tenk å ligge å lese en bok i skyggen en varm sommerdag. (Mulig det er litt vel urealistisk å tro jeg får ligge der i ro og fred, men jeg kan i alle fall drømme om det!) 

Så var tiden inne med litt lek igjen, før vi satte kursen hjemover. 

En vakker sommerkveld, hvor Nord-Norge viser seg frem fra sin beste side. (Selv om den gjorde det motsatte åtte timer tidligere, når det regnet smådjevler og blåste stiv kuling, minst. Jeg er fortsatt bitter!)

Fargene og lyset er magisk, og jeg skulle ønske jeg hadde et slikt maleri jeg kunne sett på alle de kjipe stundene når alt virker håpløst. 

På vei hjem oppdaget minstemann en blindpassasjer som hadde haiket på buksen hans. Den ble underholdning resten av kjøreturen og nå sitter jeg barnevakt. Den lille rakkeren har fått bolig i en boks, og jeg har fått streng beskjed om å passe på den til i morgen, og den skal stå på stuebordet! Og om jeg skulle være så uheldig å miste den er det bare å gå ut i hagen, for samtlige trær er dekket av små kryp som spinner rundt og spiser opp bladene. 

Facebooksiden min finner du her. 

Til deg min kjære!

 

sponset innlegg

Kjære, er du klar for en romantisk date i kveld?

Nå er det lenge siden sist, og en eller annen luring snakket om at kjærligheten skulle prioriteres selv om vi sover alt for lite og blir forstyrret hvert femte minutt. Men vi kan jo ikke risikerer å få en ripe i det ganske så solide forholdet vår, nå som vi har lært at vi kan få det av feil prioriteringer. Så min innbydelse inneholder en filmkveld, rester etter middagen og en skvett brus uten kullsyre. Vi kan ligge i hver vår ende av sofaen, med fyrstikker som holder øyelokkene oppe og se på den nye sesongen av Orange is the new black! (Som vi til nå har vært alt for trøtte til å se, og med stor sannsynlighet ikke ville fått med oss om det ikke var for mailen med informasjon fra Netflix som tikket inn her om dagen.) 

Vi trenger helt sikkert å tenke på noe annet en liten stund, og da er morsomme serier den perfekte underholdning og avledning. 

Men først skal jeg spore opp et forsvunnet kosedyr, tømme et klesstativ, brette et fjell av underbukser å sokker, vaske en maskin med svarte klær som egentlig skal være grå, finne frem utstyr til morgendagen, trøste minstemann som våknet, betale regninger og lokalisere nesesprayen min. 

Men etter det lover jeg å se minst to episoder sammen med deg. 


 

Facebooksiden min finner du her. 

Ps. For den her fortjener jeg romantisk-poeng! 

#netflix #streamteam #sponset 

Så var helgen over.

Ny runde med snørr og feber er kastet over oss, men før minstemann ble syk har vi hatt en strålende helg. Den har i grunnen vært veldig harmonisk, og det er nesten så jeg ikke tror på meg selv når jeg sier det. 

Søndagen har vi brukt til kjedelig husarbeid, sofa-sliting og vafler til kveldsmat. (Dårlig med bilder av eldstemann, han synes ikke det er gøy å tilbringe tid lamme den kjedelige moren, stefaren og syke lillebroren, så han har vært ute stort sett hele dagen.)Lørdag kjørte vi på hyttebesøk til mine foreldre, og gjensynsgleden til minstemann og traktoren hans var stor. 
Eldstemann gledet seg mest til å prøve trampolinen, men først må sikkerheten ivaretas. 
Den ni år gamle fotografen og den fem år gamle sikkerhetssjefen var ikke fornøyde med den ulydige arbeideren som hoppet uten sikkerhetsnett. Jeg fikk passet påskrevet og lovet at jeg aldri skulle gjøre det igjen. 
Nesten klart, og et nytt prøvehopp måtte på plass. Som forøvrig ble det siste, ettersom jeg var redd for å hoppe over nettingen samtidig som tyngdekraften spilte meg et puss. Les: Et par dråper slipper lett ut når du har sluppet ut et par unger, om du ikke er veldig, veldig forsiktig. Ja og dette er garantert en av de kommentarene ungene kommer til å synes er mest flaue på morens blogg, men jeg mistenker at dette er noe svært mange kvinner opplever hver gang de skal more seg med trampolinehopping. Så da kan jeg jo ikke la være å nevne det. 

Minstemann var første mann ut. 
Men først måtte vi redde unna en flue så den ikke ble trampet på. 

Så skulle de hoppe litt i lag, eller eldstemann skulle hoppe og minstemann fikk sitte. Kjempeunderholdning for både liten og stor. 

Her er vi så snille å henger opp fuglekasser, også lager de seg reir på taket?! 

Hvem er dere, og hvor er det blitt av ungene mine?! 

Det eneste som forstyrret harmonien vår var et småfly og litt iskald vind. 

Neste mål for dagen var å male troll.

Vi var alle dypt konsentrerte i fem minutter, og etter det ble jeg sittende igjen alene å male. 

Det ferdige resultatet, som vi alle måtte si oss veldig fornøyde med. 

Facebooksiden min finner du her.

Null ferie = dårlig samvittighet!

Ja vel ja, og jeg som trodde at ungene ikke hadde noen problemer med at vi skal ha hjemmeferie. Men jeg tok vist feil, for nå er jeg ganske sikker på at de prøver å gi oss dårlig samvittighet med å være noen englebarn uten skit på vingene. Det har seg slik at etter noen ganske uharmoniske timer mellom barnehagehenting og middag var oddsene dårlig for vår del. Vi regnet med en lang kveld med en kranglende unge og en gråtende. Men formen til den minste gikk seg til og broren ble i et strålende humør, så de to forsvant inn på soverommet.

Vi tenkte at nå ville vi får ca 10-15minutter med uforstyrrede nyheter, og vi var store i øynene når vi oppdaget at en god halvtime hadde passert. Det var faktisk så stille at jeg ble litt nervøs for hva ungene holdt på med, og som de fleste foreldre vet betyr stillhet noe negativt. Jeg valgte å holde munn, og tenkte at om dem slåst vil vi høre det. Hva hadde hendt med ungene? Ikke en eneste legokloss ble slengt veggimellom. Det varte og rakk og til slutt måtte jeg sjekke hva de holdt på med. Der satt de to guttene og samarbeidet om byggingen, strålende fornøyde med egen innsats. De hadde bygget en flyplass, og imponerte stort med detaljene, og jeg benyttet sjansen til å skryte uhemmet av dem. Helt til kommentaren “Ja, siden vi ikke skal på feie så kan vi jo leke at vi er det!” Skal si samvittigheten min fikk en knekk, for vi skal være hjemme, hele tiden. Problemet er at ungene godtar at vi er hjemme uten en eneste klage og da blir det ekstra ille å ikke kunne gi dem en. Hadde de vært uoppdragne og sinte for at de ikke fikk det de ville hadde alt vært så mye lettere for min del. Da ville jeg bare hatt meg selv å skylde på, for at jeg lærte dem usunne verdier. 


En flyplass full av detaljer, med både tankbil og jagerfly! Og ikke minst et imponerende flytårn! 


Vurderer å kjøpe dem flere “veier” til regnfulle dager, så kan de utvide til campingplass, badeland, dyrepark og andre feriemål. 

Sommeren er på vei, og rundt oss reiser stor og liten på ferie, men vi har valgt å bli hjemme i år. Varmekabler på soverommet til guttene står høyere på listen en ferie når vi prioriterer hva pengene våre skal gå til. Og det hjelper heller ikke på at vi har vannlekkasje i campingvogna, og det ser ut til at den ikke blir fikset med det første. Saken er uløst, og siden Adria er noen dumminger (ja du leste riktig, jeg er ufattelig barnslig og usaklig og en smule forbannet!) må vi droppe turene vi hadde planlagt i nærområdet med vogn på slep som substitutt for en lange kjøreturen vi bruker å ta. Og når skiten blir reparert så må vi ut med en irriterende egenandel på forsikringen, som også tar en realt jafs av pengeboken. Og dette burde vært en garantisak, men det hjelper lite når papirene våre er “mystisk” forsvunnet fra overflaten. 

Men vi skal vel få en fin sommer uansett hvor vi er, og jeg skal begrense sutringen min til et minimum hver gang vi får en iskald regnværs periode som tar livsgnisten fra både hud og blomster! (Les: hvit som et laken og døde blomster.) 

Facebooksiden min finner du her. 

Siste besøk hos logopeden før sommeren.

Da er det på tide å la bokstaven L få hvile seg litt, for den er ganske vanskelig å få til. Vi var hos logopeden i går, og siden dette var siste gang før ferien så bestemte vi oss for at en pause er bra, siden minstemann er langt fra motivert å øve så mye. Det er viktig at “lyd-treningen” ikke blir noe negativt, og da må både motivasjon og humør være på plass. Noe det virkelig ikke har vært den siste tiden. Lite søvn gjør at han er svært sliten på ettermiddagene, og bena verker mer enn på lenge. Jeg har ikke tall på hvor mange ganger vi har vært våken for  trøste en liten tass som bare vil sove. Men han får ikke til, og det gjorde virkelig vondt å høre han si at han vil kappe av seg bena. Vi krysser fingrene for at solen og varmen er på vei nordover, så han forhåpentligvis får mindre vondt. De siste dagene har han heller ikke ville sykle, noe som han virkelig elsker. Han nekter å være med noen plass og vil helst bare ligge i ro når han kommer hjem fra barnehagen. Så da skal vi ikke plage han med øvelser etter barnehagen, for når han er så trøtt og sliten blir uttalen dårligere. 

Men når vi får bedre dager skal vi øve litt med de andre kortene, de som fokuserer på andre lyder en L og som han mestrer. Det vil gi han mestringsfølelse. Han merker selv at han sier feil og er blitt veldig bevist på dette. Han retter på seg selv og har funnet ut at de fleste ting har to navn, og han er en ekspert på å finne de som ikke inneholder L. Lege blir doktor, handle blir shoppe, blyant blir penn og sjokolade blir godteri. 


Nye kort under produksjon. 

Vi får med oss en kopi av kortene hjem som jeg laminerer så de holder lengre. Og siden det er plast som legges rundt tåler de både inne og utelek. Og ifølge pakningen til plasten skal de kunne brukes under vann. Men jeg antar at det kan bli ganske umulig å si L under vann! 

Jeg er på jakt etter en app med/ om bokstavlyder til ipaden for å se om det kan motivere minstemann litt ekstra, så om du har noen tips til spill som fokuserer på norske lyder og bokstaver blir jeg veldig glad for tips! (Eller andre morsomme barnespill som fokuserer på læring.) 

Facebooksiden min finner du her. 

Irriterende uvaner.

Jeg skal innrømme at min bedre halvdel har noen irriterende sider, men det er ikke han jeg skal snakke om i dag. 

Det har seg slik at jeg ikker er hakke bedre, og vet at på hans liste står “fat på benken”, “hår i vasken”, “sko i absolutt alle kriker og kroker i yttergangen” og antakeligvis en god del andre punkter. Jeg kjenner han godt, så jeg har en anelse på hvor vi ligger i landet i forholdt til irriterende uvaner i parforholdet. 

Nå er vi heldigvis der at dette går som regel bra, med noen unntak. Det hender at jeg blir dritsur når jeg får beskjed om å fjerne hår fra vasken akkurat ide jeg har satt tennene i en sjokolade eller noe annet godt. Og jeg blir heller ikke noen solstråle når jeg får beskjed om å sette inn kopper og kar i vaskemaskin, etter meg selv i det samme jeg lander på sofaen etter middag. Om du nå spør deg om ikke han kan ordne det selv, så gjorde han muligens det i begynnelsen når jeg enda lovet på tro og ære at neste gang skulle jeg huske å gjøre det rett. Men han har vel innsett at på noen punkter lærer jeg aldri. 

Ungene har fått med seg den lille uvanen min, den som handler om å sette mitt eget fat og min egen kopp inn i vaskemaskin etter bruk, istedenfor å slenge dem på benken. Og siden de selv har en liste over regler de skal følge, så benytter de enhver sjanse å rette på morens dårlige oppførsel. Og du kan vel trygt si at de stort sett har den muligheten hver eneste dag. Så kommentarene fra trollungene er som regel “Mamma, nu MÅ du sette fate i oppvaskmaskin, e du bare fire år?!” Eller, “Roy, ho mamma satt ikke fate i oppvaskmaskin, ta fra ho mobilen!”.

Så jeg imponerte stort da jeg husket at vi hadde en oppvaskmaskin i dag og da eldstemann oppdaget morens bragd utbrøt han “Roy tenk, ho mamma klarte endelig å sette inn i oppvaskmaskin!!”

Skal tro om jeg har lært denne gangen…

Facebooksiden min finner du her. 

PS. Mannen klaget på at gaffelen var feil vei, og jeg svarte med at neste gang stikker jeg han med gaffelen og ikke vaskemaskin. (Ungene sover, så de slapp å høre morens tvilsomme trussel mens hun jogget ut av kjøkkenet.)