Oslosommer

Oslo levere! Sommer, varme og nattesøvn. Ja eller den søvn kan diskuteres, men han som trenger å sove mest er ikke den som holder oss våken heldigvis. Lillemor hoster om natta og sover fryktelig urolig, og vi tipper at varmen er den del av årsaken. Men den rennende nesen og de røde øynene er vel gjerne allergi, for hun er dessverre rimelig disponert for det gjennom arv. Nå er det jo ikke så vanlig at så små blir urven av sånt har jeg forstått, men det er vel liten tvil ettersom det er når vi er ute plagene øker. Om morgenen er hun helt fin, og hun har heller ingen andre sykdomssymptomer. Sånn utenom mer eksem, som nok skyldes solkrem. Men det er lite å gjøre med den saken. Min form var også temmelig laber når vi kom, så flyturen ble en pine. Var sikker på at hode skulle eksplodere! Bihulene var nok tette av gugge og hosten jeg enda sliter med tyder på et ufint virus som ble med på ferie. 

Men vi koser oss uansett, og det føles så uendelig godt å se at alle ungene er som du forventer at barn skal være. Aktive, fornøyde og klare for action fra de våkner til de legger seg! Jeg kan faktisk ikke huske sist vi gikk en hel uke uten at mellomste hadde det vondt, og selv om jeg ikke skal bruke tiden på å bekymre meg gruer jeg meg til vi skal hjem. Selv om det er meldt litt regn innimellom, skal tempen uansett være høy. Så vi krysser fingere for at det er nok. 

Før vi dro var jeg noe bekymret for å ikke ta med rullestolen som vi har brukt som avlastning, men det har gått over all forventning. Vi har tilpasset oss og tatt pauser ofte, og passet på at vi har gode pauser i løpet av dagen. Den eneste gangen han fikk vondt var når han hadde badet litt for lenge, og det er helt normalt. Det er ikke så varmt i vannet, selv om solen varmer godt. 

Det er så godt for mammahjerte å se at barnet mitt har det supert, se han sprudle og se at han ikke trenger å tenke vanskelige tanker når kroppen stritter imot. 

Endelig litt sol på en hvit nordnorsk kropp som hyler etter d-vitamin og enda mer solkrem! 

Sterke gode pappa passer alltid på!

En kort oppsummering av det vi har gjort til nå er å spise tonnevis av is, badet i et vann ikke så alt for langt far her vi er. Vært på shopping over grensen for å kjøpe snop og brus, byvandring i oslo og i dag et besøk i Tangen dyrepark. Ungene er storfornøyde og er ute det meste av tiden, ja de to største altså. Minste vil helst ut hele tiden, men må ha litt flere pauser inne enn brødrene. Hun elsker sommerlivet og hun elsker å være i farta. Så det er ikke noe problem å dra rundt med henne. 

Ville helst klatre over for å ta fuglene, ikke mye idyllisk titting med henne på tur!

De første som møtte oss i dyreparken! Som forøvrig er en liten park som passer oss perfekt, særlig når du har en lite utålmodig sjel med deg. Akkurat passe stor! 

Veldig, veldig gøy med de fuglene altså! 

Ganske sikker på at han der brukte oss som underholdning! 

Vi tar en dag av gangen, og regner med vi vil ha veldig mange fine minner når vi vender hjemover. Men vi må i alle fall bade mer, det er helt sikkert! 

Tusen takk for alle tips til aktiviteter, vi setter stor pris på det! Uten dem ville vi aldri tenkt på dyreparken! 

Facebooksiden min finner du her! Og du kan gjerne følge oss på snap hvor jeg deler aktivt hva vi holde på med. (Yvonne Jensen (steinihavet) )

Ferdig med uflaks sa du?!!

Så du trodde vi var ferdige med uflaksen vår? Nånei du, det var litt mer på lur. Gud forby å la et frossent par fra NordNorge får slippe billig unna å komme seg avgårde på ferie med tre søte små uten å få all verdens hindringer på veien. Det går da ikke. 

Litt usikker på hva det er for en straff vi får, men nå må det da holde. Å kan jeg eventuelt bytte det inn med fengselsstraff, eller husarrest med armbånd rundt foten?! Tipper det vil skape mindre stress en hva de økonomiske utfordringene gjør…Men grei, om det er straff så treffer den god, jeg innser det. 

Vel for de som henger seg på kan jeg kort oppsummer de siste ukene, og det startet med en storservice på bilen, som var planlagt og null stress. Men den ufine lille ulyden i motoren vi hørte, den var stress. Så under servicen skulle det byttes et drivhjul eller noe sånt i dynamoen, men neida. Den jævla skiten var på vei å ta kveld, å hele måtte byttes. (Kaster tusenlappene ut vinduet!) Vel, DET skulle ikke stoppe der nei, for da vi skulle hente hjem campingvogna røk kroken, under kjøring. Ikke så alvorlig at den falt av, men den løsnet, gikk ut av lås. Berging måtte ringes til vogna, og verkstedet fikk seg enda mer jobb, sånn rett før ferien når de allerede har alt for mye å gjøre. En elektrisk krok koster, og når forsikringsselskapet påstår at dårlige/humpete veier ikke er ytre påkjenning og at det er en kjent feil at kroken går ut av lås!!? under kjøring, så er det bare å starte krangelen. Vi mener det åpenbart er en forsikringssak, de vil krangle. Men det kan umulig være vanlig at kroken skal løsne under frakt, hva om vi møtte et vogntog i en nedoverbakke. Det hadde gått til helvete for å si det mildt. Heldigvis var vi nå ute i ødemarka når det hendte. (Riksvei, selv om det kan diskuteres om det faktisk er en vei slik standaren er blitt.) Men vi mannet oss opp, greit nk. Vi skal vel klare å leve billigere så vi ikke må avlyse ferien, og når verkstedet tar inn bilen å får den fikset så vi skal rekke fristen for å kjøre går alt bra. Helt til jeg skal starte kjøleskapet i vogna, og gjøre det klart til langtur. 3dager etter veien for så 2-3uker på camping sør i Sverige med 30grader å sol. Men den faens skiten funket ikke, og da vi hadde sjekket å byttet alt mellom himmel og jord som kan være feil, innså vi at det her var ikke en typisk feil. Kjøleskapet ble levert på verksted, dem plages og sist beskjed var at det her blir dyrt! Vi er ferdige med forsiktig optimisme om at dette kan løse seg innen rimelighetens grenser. Ferien ble avlyst og jeg gråt og ungene gråt. Faens skit, det suger å være voksen. 

Så kom et lysglimt, en utstrakt hånd! Idiotisk stolthet ble satt til side, og ferien ble sikret. Billettene er bestilt til Oslo, hvor vi får låne leilighet og bil. Det var lykkelige barn som fikk høre at det blir ferie, som lovet. Egentlig er det varmen vi søker mest, hadde det vært 25grader å sol her kunne vi alle ha taklet enda en sommer hjemme, men når det høljer ned å vi slår den ene dårlige vær-rekorden etter den andre er det ingen ting mer vi savner en varme, og mer nattesøvn. For mellomste sliter virkelig nå som vi har surret med 5grader å regn i en evighet. 

Og så ble lillemor syk, vi kjører på med dobbelsidig ørebetennelse, feber og null nattesøvn på henne. Og når det plusses på kvoten urolig nattesøvn på mellomste, blir det ikke så mye tid til hvile. Vi får bare håpe at hun ikke blir dårlig igjen, for vi dør nok av kulde og lengsel om vi ikke kommer oss med flyet som vi venter på. Satser på at antibiotikaen dreper det som troller i ørene. 

Så klarte eldste å tippe på sykkelen, litt uvisst hvilket triks det var. Men det må ha vært jævlig tøft siden sykkelen fikk en real trøkk. Jeg vil helst ikke tenke på hva det koster å fikse, for det er girsystemet som fikk mest juling.

Nåja, en sykkel er jo egentlig bare småting. Så da jeg kjente svilukt fra badet i dag tidlig hylte jeg av frustrasjon og du kan trygt si at samtlige ord fra den mørke siden ramlet ut over leppene mine. Skrekk å gru, vi har ikke glemt at stikkontakten under vasken på kjøkkenet tok fyr i vinter. Det var bare å få koblet fra alt, å sjekke hvor lukta kom fra. En bukse hadde på et mystisk og nesten umulig vis kilt seg fast inni tørketrommelen, og om vi ikke hadde stoppet den tidsnok ville det vel endt ille. Men der kom hysteriet mitt bra med skal jeg si deg, så hyppige sjekkerunder innom badet når klær vaskes og tørkes vil jeg fortsette med. Heldigvis klarte mannen og pappaen min å fikse den, så vi slipper reparasjon og det som verre er. 

Hun prøve å rømme, og det skjønner jeg godt. Har vurdert flere ganger å hoppe ut av vinduet å springen avgårde.  

Men ærlig talt, nå må vel den faens uflaksen være brukt opp?! Kanskje vi kan få lov å få tre herlige uker i hovedstaden hvor vi kan nyte tiden samme, sove mer en vanlig og storkose oss med småkrangling mellom ungene og massevis av is. 

Koffertene fylles i alle fall sakte men sikkert, for tirsdag stikker vi! Ja om ikke det kommer noe mer i veien da. 

PS. Kom gjerne med tips til hva vi kan gjøre der nede, og helst ting som koster så lite som mulig. Hva er den perfekte sommerdag for barn i Oslo?  🙂

Facebooksida mi finner du her! 

Og legg meg gjerne til på snap som: Yvonne Jensen (Steinihavet)

Kalde og avvisende søringer.

"Dem sørpå er så kalde og holder seg mest for seg selv. Der kan du ikke regne med å hilse på naboen eller folka du møter i gata!"

Det er ikke til å legge under en stol at når det snakkes om sør så blir folkene puttet i en boks hvor de holder seg for seg selv.  For hvorfor skal vi ellers si at i nord er vi varme, imøtekommende og gjestfrie. Men stemmer nå dette?

De siste dagene har vi brukt i den sørlige delen av landet, og ganske mye av tiden har vært på offentlige plasser som butikker, tog, trikk og parker. Vi har vært masse ute, for vi kan ikke gå glipp av de mengdene D-vitamin som sendes ned på oss. Hjemme i nord er det iskaldt, og da må vi nyte varmen når den er der.

Å som de frosene nordlendigene vi er skulle vi altså møtte kalde skuldre over alt. Ja vi skulle faktisk hakket tenner av kulde. Vi er tross alt høyrøstet, banner ustanselig og skremmer selv spøkelsene med hvitfargen vår. Det er ingen tvil om hvor vi kommer fra.

Men det vi har møtt er varme og snakkesalige mennesker som har skravlet i vei med oss. Vi har blitt stoppet på gaten av flere som sytes lillemor var utrolig søt, ja uten av vi i det hele tatt sendte et blikk i retningen deres. (Mammahjerte banker ekstra av stolthet, for en hærlig følelse!) Vi har ammet på folksomme plasser, og alt vi har møtt er varme blikk og smil. Vi har fått glede og latter når den lille makken vår klappet folk bak oss på toget på hode, og når hun sjekket ut hårkvaliteten. (Flau mor, men det gikk fort over når alt vi fikk tilbake var smil og glede!) Vi har møtt forståelse når vi har brukt tid i billettautomaten til NSB, som forøvrig oppfyller kravet kald og avvisende, og den eneste gangen vi har møtt på uvennlighet er når et pøbelfrø hadde det så travelt med å komme av toget at han snublet over vogna, fordi han ikke kunne vente de få sekunder når vi trillet ut. Vi tok på oss voksenrolle , han måtte pent vente på tur. Neste gang kan ham velge togvogna uten mulighet for rullende.

Men han var absolutt ikke standarden for denne turen, og det er bare tull at du ikke blir møtt med like mye varme og gjestfrihet i sør, som du finner her nord.

Så til alle vi møtte på vår vei, takk for måten dere møtte oss på! Vi sitter igjen med gode tanker om både hundefolk og de berykta utlendingene. Det var tross alt mange svensker på vår vei som gjerne slo av en prat.

Så det er kanskje på tide at vi slutter å skryte nordnorge opp i skyene når det kommer til vennlighet. For vi er absolutt ikke bedre enn dere i sørnorge!

Global oppvarming og helvette som frøs til is.

Her sitter jeg, en plass så langt nord at selv julenissen føler seg hjemme. Så langt borte at solen akkurat har krøpet frem bak fjelltoppene som er mer besøkt enn alle byens kjøpesenter. Vi snakker om så langt nord at trekkfuglene overvintrer fordi flyseteeavgiften er for dyr og de ikke orker fly den laaaaange veien sørover.

Og jeg sitter her å undrer hva i faen som har hendt! Jeg er rystet, sjokket lammer meg og jeg ser mer eller mindre ut som et spørsmålstegn.

Hvordan kan det ha seg at jeg i mars måned, på tampen av den bedritene vinteren får gangsperra i armene av å måkke snø? Det skal da være teknisk umulig, tatt de normale omgivelsene i betraktning. Jeg klarer faen ikke å løfte armene over hode og det gjør faktisk vondt hver gang jeg puster. Ja det er så ille at jeg vurderer sykehusinnleggelse.

Det er nesten like merkelig som at guttungen av glede og fri vilje la bort nettbrett og gikk ut for å teste skiene, før en hel uke med skidager på skolen og tilhørende påskeferie etterpå. Han jublet faktisk, og var ute av døren så raskt at jeg måtte sjekke om det snødde nettbrett og sjokolade. Jeg ble redd det var et virus, og vurderte å slå smittealarm.

Vanligvis har jeg overarmer som svulmer og banker som ballonger på steroider på denne tiden, og spaden er rødglødende og agresiv døgnet rundt. Den glefser etter alle som er i nærheten og du vasser heller en omvei enn å treffe på den.  Vi kan ikke engang legge den fra oss, før vi må ta den i bruk igjen.

Og bare ordet ski fremkaller oppkast og svære voldelige demonstrasjoner med både brannbomber og tåregass. Ja det er så ille at jeg griner bare jeg ser skiskoene og beskjed fra skolen om ny skidag.

Så hva innerst i dypfryste helvette har hendt med oss?

Det må være den satans globale oppvarmingen som får helvette til å fryse til is, og vi er tydeligvis så nær at snøen faen ikje tørr lande som før i tiden. Snøen bråsnur før den når bakken og skyene har gjemt seg i sør. Det har faen ta meg vært sol i tre måneder, minst. Vi har vannmangel å hadde det ikke vært for isen ville det vært ekstrem brannfare. Isbrannfare! Stakkars bønder som får marka rasert…

Vel, det siste døgnet har bevist at jeg heretter må betale for treningen jeg får om vinteren, på et treningssenter. For det blir  ikke mye muskler av gangsperra i mars. De stakkars armene mine forstår virkelig ikke hva som har hendt og heretter må de få regelmessig juling på annen måte en vanlig. For det ser sannelig ut til at vi har stjelt vinteren  til noen andre og må finne oss i overdoser d-vitamin, og veldig mange kuldegrader. Det føles rart og merkelig at vi ikke har blitt terrorisert med snøstormer, slapseføre og metervis med snø de siste 3-4månedene.

Facebook-siden min finner du her!

Og jeg er også steinihavet på snap og instagram 👍

Mammapermisjon = reisetid.

Det heter seg at man skal bruke permisjonstiden til å reise, og da tenker de fleste til varmere strøk. Men en impulsiv helgetur til Båtsfjord i Finnmark midt på vinteren må jo være innenfor. Så jeg kan skryte av å ha brukt permisjon til eksotiske reisemål. Jeg har liksom så lite å gjøre som 3barnsmor noen uker før jul.

Nå er det altså ikke slik at jeg bare snurret rundt å satt fingeren på kartet ,og tilfeldigvis traff en pitteliten plass i ingenmannsland. Nei jeg og dukkemor skulle pakkes inn i varme klær og leveres som levende bursdagsgaver til tanta mi som hadde bursdag.  For alle ønsker jo i gave at helgen skal fylles med en turbobaby, natteuro, ekstra klesvask og gulp over alt. Det må jo være den perfekte helg ja…

Vel, planen var at guttene skulle passe på heimen i helga, men sånn ble det jo ikke. De heiv seg på flyet sørover noen timer etter oss. For klassen til eldstemann vant first lego leauge i Tromsø og en formidabel pengeinnsamling ble startet så hele klassen kunne dra. Å min bedre halvdel ble med som barnepasser av en gjeng 7klassinger… Siden det ikke tar seg helt bra ut å levne en 7åring alene hjemme i helgene, måtte han bli med å sendes til gudfaren. Og det var han svært fornøyd med, så han dropper ferien lamme oss for å reise dit til sommeren. Usikker på om jeg er enig med han der, mulig vi må inngå et kompromiss.

Ikke unormalt meg på tur ble det mange bilder, så her kommer et innblikk i den spennende reisen til en forblåst liten fiskeplass langt nord i landet.

Alle MÅ jo ha med seg bagasje etter alder, så den kofferten er min! Jeg ble litt bekymret når vi venta på flyet før småfuglene var våknet å lillemor turnerte villmann, men hun oppdaget fort at det var andre rundt oss og fant frem de litt penere manerene.

Å skal du nord i landet snakker vi om småfly, som ikke engang rekker opp til de vanlige terminalene. Så ut i iskulden før klokken 06:00. Ikke trøtt i det hele tatt liksom. Bra vi hadde med oss selskap på flyet!

Det ble noen mellomlandinger, så når vi hadde et lengre stopp i Hammerfest  måtte frøkna ha litt snaks. Hun var litt sur siden jeg spiste potetgull å drakk cola som hun ikke fikk. Der kom også barnevakt nr 2 på flyet som skulle være med oss. Og i Berlevåg fikk vi lov å gå inn på stellerommet siden frøkna er litt fin på det og ikke vil bytte bleie på flyet. De venta heldigvis på oss, så vi slapp å bli igjen der til søndag. Dårlig med kollektivtransport på lørdager…

Vi kom frem i tide til de få minuttene med dagslys som er i mørketiden, og typisk nordnorsk vinter med stiv kuling og en kulde som går inn i marg og bein! Mer eksotisk blir det ikke…

Gave fra Hammerfest og barnevakt2, både gaven og papiret falt i smak.  Viktig å ta en pust i bakken før vi skulle ut å overraske tante som var på jobb. Etterpå var det tid for å kjøpe bleier og se oss rundt!

Dattra liker shopping, og sannelig fant vi litt småting under shoppingturen. De har til og med egen butikk full av garn!

Lørdag ble det tid til både shopping og selskap for jubilanten, og den minste frøkna oppførte seg eksemplarisk. Hun stortrives med oppmerksomhet og det er ikke noe stress å ha henne med seg på tur.

Mye gøy å røre, heldigvis hyler hun av fryd når hun skal til ledninger eller aviser så jeg får stoppet henne i tide. Alt skal smakes på!

Søndag spiste vi ute på Brygga og den lille frøkna var rimelig misfornøyd siden hun skulle se på. Så hun måtte få litt potet, og da ble alt litt bedre. Etterpå gikk vi tur innom flere butikker, for der er det søndagsåpent i motsetning til svære Tromsø.

Frøkna ble litt lei seg når vi måtte dra hjem, for hun var ikke ferdig å sjarmere i Finnmark.

Ikke den største flyplassen, men det er bare fint. Var ikke redd for terrorister og det var ingen kø i sikkerhetssjekken. Fikk ikke engang kjeft når jeg glemte å ta ut telefon før vi gikk gjennom.

En liten del av Jensen-klanen på tur!

Å reise kollektivt i nordnorge betyr fly, og en rekke stopp på veien! Spesielt på vinteren når det er uvær 90prosent av tiden, og rasfare de resterende prosentene. Du skal ha flaks om du kommer deg fra a til b med bil, og i alle fall med buss. De blåses nesten ukentlig av veien…

På snap og instagram oppdaterer jeg regelmessig under navnet steinihavet om du vil følge oss der😊

Det brenner!

Da har brannvesenet kjørt, og vi står her med alle vinduer åpne og en vondt og ekkel følelse i magen.

Denne gangen gikk det bra, det var kveld å vi var våkene. Men den ekle lukten av svidd elektronikk vil sitte i lenge.

Vi oppdaget den sure røyklukten rett etter at alle tre barna var lagt i seng, og vi startet en klappjakt på kilden. Redselen som kommer når du ikke finner ut hvor det brenner er ubeskrivelig. Hva hender, hvor galt er det. Du kan ikke akkurat finne frem brannskum eller brannslokkingsapparat, for du har ingen plass å bruke det.

For første gang måtte vi ringe 110.

De kom, og de lette også.

Og så fant vi feilen, stikkontakten inne i kjøkkenskapet holdt på å ta fyr.

Det kunne gått riktig så ille, og jeg skal la være å tenke "hva om". Men jeg har en oppfordring å komme med, selv om vi oppdaget dette før brannalarmen gikk.

Vær så snill å sjekk alle brannvarslere i huset, bytt batterier på dem.
– Bytt ut de som er for gamle.
– Ha lett tilgjengelig brannslukkingsutstyr, og lær deg hvordan deg skal brukes å når det skal byttes.
– Snakk med barna om brann og lær dem hva de skal gjøre ved brann både natt og dag.
– Fjern skjøteledninger.
– Pass på åpen flamme, og bordpynt/interiøret i nærhet av stearinlys.
– Dra ut ladere om natta, og påse at både kaffetrakter, vannkoker og andre ustabile apparater er frakoblet stikkontaktene.
– Og ikke minst tenk på hva du skal gjøre i slike situasjoner, for du blir stresset og da vil en kriseplan være god å ha.

Det er for sent å gjøre når du står der uten hjem. Og nå går vi mot den årstiden med flest boligbranner! Tenk sikkerhet.

Heldigvis gikk det bra denne gangen, og heldigvis oppdaget vi det før det eskalerte og vi ble vekket av brannalarm og flammer.

Facebooksiden min finner du her.

@steinihavet på instagram og snap.

Utflukt.

Når sola titter frem kaster vi ikke bort dagen, så i firetiden i natt når vi hadde en matpause fant jeg ut at et strandbesøk var på sin plass. Vi har jo snakket om det noen dager, uten at ungene fikk vite det. (Ganske utrolig, mistenker at dem avlytter både toalett og  stuen noen ganger…) Så vi gikk for å overaske dem når de var ferdige på skolen.

Vel, det gikk ikke helt som planlagt. Eldstemann var ikke i form, så jubelen sto ikke i taket! Og minstemann ble bekymret for han hadde jo lekser som skulle gjøres. Gledesdrepere…(Og selvfølgelig glemte jeg leksene når vi kom hjem, å nå er det for sent å gjøre dem så han hadde et poeng!)

Men vi kom frem til at eldstemann fikk bli hjemme, og at resten av oss dro avgårde.

Vi fant ut at middagen kunne handles ferdiglaget på butikken og alle var fornøyde med det valget. Særlig mannen som må lage all mat siden jeg ikke er noe til husmor. Nå for tiden lager jeg jo forsåvidt mat hele døgnet, så det må jo være en passende unnskyldning til fobien min mot kjøkkenbenken.

Så kjørte vi hjem igjen å slengte maten inn døra til sjuklingen, før vi tøffet avgårde til områdets beste strand! (Grøtfjorden)

Lillemor var svært fornøyd når hun fikk ligge i teltet sitt i dag, og hadde en real trimøkt der. Uv-telt er genialt!

Kan ikke klage på utsikten fra middagsbordet i dag. Og selv om jeg har sand nå på alle tenkelige plasser går det helt fint, vi storkosa oss.

Mellomste fant seg også lekekompiser , så han var strålende fornøyd og glemte helt bekymringen over ugjorte lekser.

Det var med andre ord en vellykket tur og et fin måte å nyte en av de veldig få soldagene vi har i sommerhalvåret.

Du finner meg som @steinihavet på instagram og snap
Og der oppdaterer jeg regelmessig i det minste, for den stakkars bloggen min har vist blitt forsømt i lengre tider!

Førstemann på leirskole!

I dag nådde vi en ny milepæl i vår tilværelse som foreldre, en påminnelse om at i år er det 12år siden jeg for første gang ble mamma. Ulært og ung var jeg, og forskjellen er vel ikke så stor annet enn at jeg er eldre i dag. Men på den tiden var ikke leirskole i mine tanker, og nå plutselig står jeg her å innser at årene virkelig har jogget avgårde. Den lille gutten min er plutselig blitt stor og mye mer selvstendig enn jeg innbiller meg. 

Vel, jeg klarte å sende han avgårde uten hysteriske mamma tårer (og det til tross for min høygravide og hormonelle tilstand!) og jeg vet at han vil stortrives denne uken lamme klassen sin. Jeg krysser fingrene for at det som er pakket vil komme hjem i samme bag og at han husker alle elementære ting som å vaske hender, spise og smøre seg med solkrem regelmessig.

Solen skal være frem enda noen dager, men så meldes det regn og de dagene vil jeg mest sannsynlig bekymre meg smårar for at han husker å tørke klærne og at han kler på seg ordentlig. Typisk bortkastede bekymringer som mødre har en tendens å bære med seg. 

Vi har mulighet å nå ungene på telefon til læreren, men jeg skal ikke være den som ringer hvert femte minutt for å spørre hvordan det går. Jeg har i grunnen ganske god magefølelse og tror han vil klare seg bra uten maset mitt. Det er nesten som at jeg føler meg litt i overkant lite “masete”, men jeg satser på at han ringer hjem sjøl om det skulle være nødvendig. Jeg er jo ikke mindre gla i han selv om vi ikke snakkes hver dag, og jeg er heller ikke typen som ringer i tide og utide. Men jeg har da lovet at om lillesøsteren ankommer verden mens han er borte, så skal jeg sette himmel og jord i bevegelse så han får beskjed. (Vi håper egentlig hun venter, for hans del, selv om jeg er fødeklar og mer enn det!) 


“Nei mamma, æ trening ikke hjelp! Slutt å mas!” 

For å krydre opp spenningen endte vi også på legevakten med eldstemann i går kveld, etter at lillebroren var uheldig og stakk en finger med grus, moll, rust og oppfliset negl i øyet hans. Uheldigvis var det et skrubbsår på øyet og heldigvis var det ikke i synsfeltet. Men jeg skal innrømme at jeg hylte litt inni meg når vi ventet, for det er bare så typisk oss å havne i slike situasjoner. Og nå har jeg lært, neglene skal heretter være korte!

Facebooksiden min finner du her!

PS. Jeg valgte å ikke fortelle han om alt vi fant på når vi var på leirskolen, så jeg er spent å høre hva han selv har funnet på når han kommer tilbake. For han hadde bestemt seg på forhånd at litt sprell måtte til, og det ville ikke gå for meg å nekte han det…

Noe varmt og gult kommer å tar oss!

Først når den store gule kulen viste seg på himmelen fikk vi lettere panikk og trodde verdens ende var kommet. Men etter hvert opplyste avisene oss om at det var snakk om sol, og at det var langt fra noe farlig fenomen. Det skulle faktisk bli ganske behagelig, og merkelig nok skulle det vare i mange dager. I alle fall fem! Og ikke bare skulle vi få ubegrenset med lys både dag og natt, det skulle til og med bli temperaturer som gjør at vi kan bremse litt på vedfyringen. 

Selvfølgelig var det ikke så lett å tro på alt dette, for det fremstår jo som en sommerdrøm, men denne gangen stemte faktisk ryktene! Å kunne sitte i skyggen i bikini i nordnorge er og blir luksus. 

Vel, når sjokket over været ga seg måtte vi omstille hjernen og innse at de stakkars ungene våre kunne få lov å kle av seg ullklærne, både det innerste og ytterste laget. Og inne mellom møllkuler og hybelkaniner innerst i klesskapet fant vi frem shorts og t-sjorter som selvfølgelig er alt for små. Men vi er ikke så kresen, og ungene var godt fornøyde selv om de ser ut som stappa pølser. Sandaler kan vi bare glemme, så for å kamuflere at vi mangler sommersko ga vi dem lov å springe barfota selv om det er noen snøflekker her og der. (Det er da bare noen dager siden vi hadde minusgrader og 10cm snø…) Ikke ulikt det vi selv opplevde som barn med andre ord…

Vi har også måtte innse at vi må ta opp kampen om å smøre med solkrem om morgenen før ungene sendes ut døra, og jeg tror faktisk ikke jeg synes noe om den rutinen. Ingen ting er så kjipt som å klærsje utover solfaktor 50 på en unge som vrir seg alle veier og spretter unna hver gang du tror du får en fulltreffer med krem så hele badet blir forvandlet til noe ekkelt. Tørket solkrem ser noe suspekt ut. Stakkars søringer som må holde på med dette hele sommeren, det må være kjipt!  


“Slipp ungene fri!”

Som gravid har jeg det det ekstra varmt, og i går hovnet faktisk føttene mine opp til dobbel størrelse. Og selv om det gjør vondt som faen i alt av ledd, nyter jeg synet av litt tykkere legger. Hadde de vært sånn til vanlig kunne jeg kjøpt meg støvletter og tights uten sig i leggen! Men for all del, jeg skal heller vandre rundt med mine i overkant tynne legger en å ha vann i dem. Det ser liksom ikke så lekkert ut hver gang jeg sitter litt for lenge mot en hard overflate og får ymse mønster i skanken. For eksempel ser det ganske rart ut med en legokloss trykket inn i ankelen. 

Men for all del, jeg klager ikke selv om jeg holder på å renne bort og må holde meg i skyggen så lettkledd som det er sømmelig. For det er nok lenge til neste gang vi blir overrasket av sommer. (Reger med vi bruker den opp nå, så de neste to månedene vil inneholde regn og vind!) 

Facebooksiden min finner du her!  Du finner meg også som @steinihavet på insta og snap, hvor jeg oppdaterer oftere enn her! 

PS. Har gitt beskjed at lillemor får vente til helgen før hun kommer, så jeg får nyte litt sommer før jeg inntar de grufulle barsel ukene hvor jeg blir helt på tuppa følelsesmessig og murer meg fast i sofaen. Greit nok at jeg er er lei av å vente, men fødselen får bare vente når vi først har sol! 

Skitur er byttet ut med sykehusinnleggelse!

Da er tredjemann nede for telling, og da snakker vi helt ute å kjøre. Faktisk så nede for telling at han ble innlagt på sykehuset! Veldig typisk påskeferie med andre ord, for vår del altså. Hvert eneste år er det et eller annet som hender i påsken, og jeg skal være ærlig og trodde at det hold med blodprosenten min som er alt for lav  og at minstemann er forkjølet og har feber som kommer og går. Men min bedre halvdel går av med seieren, og det til gangs. En rolig hverdag er åpenbart ikke noe vi fortjener…

Etter en lang natt med feber og smerter var det bare å hive seg rundt å dra på legevakten med han i formiddag. Der var veien kort opp til akutten og videre til avdelingen. Han er rimelig syk, men er forhåpentligvis godt tatt vare på der han ligger. Og det har vel aldri passet dårligere med sykehusinnleggelse for han enn nå. 


Vel, hvordan jeg skal klare det her har jeg enda ikke funnet ut av, for det er rimelig heftig å skulle ivareta to stykk unger når det svimler for øynene og jeg ikke klarer bevege meg fortere enn sneglefart. De er heldigvis greie gutter, så de klarer å gjøre det meste selv. Heldigvis har jeg god hjelp i min mamma å pappa. 

Så får vi bare håpe at medisin hjelper fort, slik at jeg snart får han hjem. Både for min del og for guttenes del, for selv om han bare vil bli liggende på sofaen så vil det hjelpe på humøret til alle mann. 

Nå skal jeg prøve å finn ut hvor jeg kan hente noen ekstra krefter, tømme en flaske solo og stappe i meg uante mengder kvikk-lunsj, muligens gråte litt og synes aldeles fryktelig synd i mannen, ungene og ikke minst meg selv. 

Måtte vi snart få litt medgang!

Facebooksiden min finner du her.