Nå tuller du, hun kan vel ikke stå!??

Så fikk jeg endelig en liten pause for meg selv, hvor jeg kan sitte helt i ro i sofaen og nyte den irriterende summingen av tørketrommelen og se på været som skifter mellom snø og regn hvert femte minutt. Dagene springer avgårde, eller i alle fall gjør jeg det! For nå har vi altså klart det mesterstykket å lage en baby som er over seg tøff og aktiv, og som virkelig ikke forstår at hun er en baby. Og tro meg, jeg overdriver faktisk ikke. Det er fullt mulig å ha en baby på fem måneder som både kan krype, sitte og stå, og klart vi fikk en sånn en ja. Frøken “mamma-sofa-sliter” skal ikke få slite ut sofaen, så jeg bruker dagen på å følge etter det lille lykketrollet mitt som utforsker hver minste krok av leiligheten. Til nå er vedkurven, stuebordet og yttergangen klare favoritter, samt det svært ulovlige soverommet til storebrødrene. Lykken er ufattelig stor når hun ser sitt snitt å krype dit som en vind, mens hun hyler av fryd. Og tv bryr hun seg fint lite om. 

Vel det er ikke sjeldent jeg får høre når vi snakker med andre “Nei nå tuller du, hun kan vel ikke det! Babyer skal ikke gjøre sånt når de er så små…”, men vi tuller virkelig ikke. Hun er veldig, veldig tidlig ute. 

Den lille makken kan krype og har sannelig knekt koden for hvordan hun setter seg opp på gulvet. Og finner hun noe å klatre på er hun storfornøyd, og ingen ting er bedre enn når hun kan dra seg opp å stå så lang hun er ved stuebordet for å fange duk, kamera eller mobiltelefoner. Barnesikringen av leiligheten ble fremskyndet noen måneder, og jeg som hadde planlagt å vente til etter jul. 

Så hendene mine er bokstavlig talt fulle om dagen, for om jeg ikke holder baby bærer jeg andre ting jeg har reddet unna knehøyde! Og jeg skal si det det er mye som er samlet der nede som jeg ikke engang var klar over. Aktiv baby er perfekt om du skal få ryddet litt i rote rundt deg. Det var bare å glemme planen min om å blogge daglig, for det har jeg virkelig ikke hatt muligheten til. 

Men vi klager ikke, for det virkelig en fryd å følge det lille lykketrollet som lærer noe nytt hele tiden. Gleden hun gir er magisk, å selv når jeg er lei å springe rundt hele dagen kan jeg ikke bli frustrert når jeg ser det strålende lille ansiktet som utforsker verden! 

Prøver å avlede oss til å tro at hun skal leke med brannbilen, men det er altså vedkassen som er målet! 

Facebooksiden min finner du her! Og jeg poster daglig på snap og nesten daglig på instagram under navnet steinihavet.

Ps. Vi er litt bekymret for å bli kastet ut av barselgruppen, for vi sliter litt med oppdragelsen og det er veldig gøy å klatre over andre unger og nappe ut sutten demmes! Men hun biter ikke, enda…(To tenner poppet ut dagen før hun fikk 6mnd vaksinen, og de siste dagene har gått i et slags zombie lingnende stadium. Håper hun sover bedre denne natta!)

Nei du er ikke en dårlig mor fordi du ikke baker.

Den store høytiden er her, den som presser forventninger inn alle åpninger, og krever at vi skal være supermennesker for å være lykkelige. Den tiden hvor flest mennesker føler seg ensomme og mislykket, og du strekker deg langt for å prestere. De fineste kakene på juleavslutningene, de største gavene og de vakreste hjemmene.

Men jeg synes det blir ganske bortkastet om jeg skal sitte på julekvelden helt utslitt med hår til alle kanter, tidenes poser under øynene og en vondt følelse i magen fordi jeg har stresset som en gal og gjort ting jeg ikke liker en hel måned. Fordi det forventes, og fordi jeg har innbilt meg at ungene blir misfornøyde om jeg ikke gjør det som forventes. 

Så jeg skaper våre egne tradisjoner, og tilpasser dem meg og mine. Hvorfor i himmelens navn skal jeg stå å bake julekaker når jeg hater å bake, og misliker pepperkaker? Hverken jeg eller barna får det koselig når jeg står å kjefter fordi de vil herje med deigen, og ikke rulle den ut til kakeklatter som uansett blir svidd i ovnen. Jeg blir stressa, de blir sure, og ingen av oss får gode minner. Og det jævla pepperkakehuset som aldri får stå i fred er bare å glemme, jeg gidder ikke gnåle hele julen for at det skal få beholde pynten, for så å knuse det med en hammer og tvinge innpå tørre kjeks, steinharde seigmenn og glasur som smaker støv. 

Så jeg kjøper et par pakker sukkerbomber, å tar heller ungene med i akebakken. Min energi investeres i de tradisjonene jeg liker ed julen, noe som gjør at vi alle får en trivelig tid før den store dagen. 

Du er ikke noe dårlig mor, stemor, kjærest eller bestemor selv om du ikke gjør alle de tingene du tror er viktige. Julen kommer uansett, og så lenge du investerer kjærlighet og tid i barna, så gir du dem det de trenger. Det er ikke aktiviteten dere gjør som er det viktige, men minnene som skapes og tryggheten du gir. Stress heller ned, og nyt tiden sammen med dine nærmeste. 

Facebooksiden min finner du her! 

Og du kan følge meg som steinihavet på snap og instagram som oppdateres daglig. 

Mammapermisjon = reisetid.

Det heter seg at man skal bruke permisjonstiden til å reise, og da tenker de fleste til varmere strøk. Men en impulsiv helgetur til Båtsfjord i Finnmark midt på vinteren må jo være innenfor. Så jeg kan skryte av å ha brukt permisjon til eksotiske reisemål. Jeg har liksom så lite å gjøre som 3barnsmor noen uker før jul.

Nå er det altså ikke slik at jeg bare snurret rundt å satt fingeren på kartet ,og tilfeldigvis traff en pitteliten plass i ingenmannsland. Nei jeg og dukkemor skulle pakkes inn i varme klær og leveres som levende bursdagsgaver til tanta mi som hadde bursdag.  For alle ønsker jo i gave at helgen skal fylles med en turbobaby, natteuro, ekstra klesvask og gulp over alt. Det må jo være den perfekte helg ja…

Vel, planen var at guttene skulle passe på heimen i helga, men sånn ble det jo ikke. De heiv seg på flyet sørover noen timer etter oss. For klassen til eldstemann vant first lego leauge i Tromsø og en formidabel pengeinnsamling ble startet så hele klassen kunne dra. Å min bedre halvdel ble med som barnepasser av en gjeng 7klassinger… Siden det ikke tar seg helt bra ut å levne en 7åring alene hjemme i helgene, måtte han bli med å sendes til gudfaren. Og det var han svært fornøyd med, så han dropper ferien lamme oss for å reise dit til sommeren. Usikker på om jeg er enig med han der, mulig vi må inngå et kompromiss.

Ikke unormalt meg på tur ble det mange bilder, så her kommer et innblikk i den spennende reisen til en forblåst liten fiskeplass langt nord i landet.

Alle MÅ jo ha med seg bagasje etter alder, så den kofferten er min! Jeg ble litt bekymret når vi venta på flyet før småfuglene var våknet å lillemor turnerte villmann, men hun oppdaget fort at det var andre rundt oss og fant frem de litt penere manerene.

Å skal du nord i landet snakker vi om småfly, som ikke engang rekker opp til de vanlige terminalene. Så ut i iskulden før klokken 06:00. Ikke trøtt i det hele tatt liksom. Bra vi hadde med oss selskap på flyet!

Det ble noen mellomlandinger, så når vi hadde et lengre stopp i Hammerfest  måtte frøkna ha litt snaks. Hun var litt sur siden jeg spiste potetgull å drakk cola som hun ikke fikk. Der kom også barnevakt nr 2 på flyet som skulle være med oss. Og i Berlevåg fikk vi lov å gå inn på stellerommet siden frøkna er litt fin på det og ikke vil bytte bleie på flyet. De venta heldigvis på oss, så vi slapp å bli igjen der til søndag. Dårlig med kollektivtransport på lørdager…

Vi kom frem i tide til de få minuttene med dagslys som er i mørketiden, og typisk nordnorsk vinter med stiv kuling og en kulde som går inn i marg og bein! Mer eksotisk blir det ikke…

Gave fra Hammerfest og barnevakt2, både gaven og papiret falt i smak.  Viktig å ta en pust i bakken før vi skulle ut å overraske tante som var på jobb. Etterpå var det tid for å kjøpe bleier og se oss rundt!

Dattra liker shopping, og sannelig fant vi litt småting under shoppingturen. De har til og med egen butikk full av garn!

Lørdag ble det tid til både shopping og selskap for jubilanten, og den minste frøkna oppførte seg eksemplarisk. Hun stortrives med oppmerksomhet og det er ikke noe stress å ha henne med seg på tur.

Mye gøy å røre, heldigvis hyler hun av fryd når hun skal til ledninger eller aviser så jeg får stoppet henne i tide. Alt skal smakes på!

Søndag spiste vi ute på Brygga og den lille frøkna var rimelig misfornøyd siden hun skulle se på. Så hun måtte få litt potet, og da ble alt litt bedre. Etterpå gikk vi tur innom flere butikker, for der er det søndagsåpent i motsetning til svære Tromsø.

Frøkna ble litt lei seg når vi måtte dra hjem, for hun var ikke ferdig å sjarmere i Finnmark.

Ikke den største flyplassen, men det er bare fint. Var ikke redd for terrorister og det var ingen kø i sikkerhetssjekken. Fikk ikke engang kjeft når jeg glemte å ta ut telefon før vi gikk gjennom.

En liten del av Jensen-klanen på tur!

Å reise kollektivt i nordnorge betyr fly, og en rekke stopp på veien! Spesielt på vinteren når det er uvær 90prosent av tiden, og rasfare de resterende prosentene. Du skal ha flaks om du kommer deg fra a til b med bil, og i alle fall med buss. De blåses nesten ukentlig av veien…

På snap og instagram oppdaterer jeg regelmessig under navnet steinihavet om du vil følge oss der😊