All ære til dem som lever med kronisk svimmelhet, og som ikke går på veggene innen en uke. Jeg har ikke ord for hvor mye jeg beundrer dem som kan leve slik hver eneste dag og priser meg lykkelig over at jeg med stor sannsynlighet er tilbake ved det normale innen veldig kort tid. Og om jeg ikke er det, kan jeg slutte med medisinen jeg får og prøve en annen. 

Den siste uken har jeg innsett at jeg ikke bør nærme meg skarpe kanter, for jeg vet aldri når svimmelheten kastes over meg og jeg vagger til siden som en full bryggesjauer. Jeg har fått så mange blåflekker på bena at du ikke kan se at det har vært en kald og lite solfylt sommer i nord, og jeg har innsett at oppussing overhode ikke er aktiviteten du bør drive med i en slik tilstand. Heldigvis er alle fingre fortsatt på plass, og om du ser bort i fra en hylle som ramlet på foten min er jeg rimelig hel. 

Men det positive er at medisin virker for smertene, noe jeg håper den vil forsette med. Jeg kan ikke huske sist jeg kunne sitte på kvelden og kjenne at jeg er fullstendig smertefri. Det er nesten litt mistenkelig, og jeg har et par ganger klypet litt i låret for å sjekke om jeg kjenner det. Så nå får bare bivirkningene forsvinne, for jeg ser frem til en aktiv høst uten de samme begrensningene bena har gitt meg tidligere. 

Annonsørinnhold

20 bestselgere som garanterer nytelse

Jeg har fått flere meldinger om alt er bra med oss, og om du ser bort i fra mitt lille svimmelhetsproblem er hverdagen tilbake til det normale. Siden formen har vært dårlig har jeg ikke orket så lenge foran skjermen av gangen, ettersom linjene flyttet på seg selv om den sto helt i ro på et bord. Men takk for omtanken, den varmer faktisk veldig mye. Eldstemann har startet på skolen, selv om han helst så at han fikk en måned til med ferie. Minstemann storkoser seg i barnehagen og har dessverre dratt på seg høstens første forkjølelse. Vi har endelig fått varmekabler på rommet til guttene og rommet er så og si ferdig. Jeg kan ikke si det samme om resten av leiligheten som ser rimelig rotete ut, men det får bare være til jeg føler meg bedre. Vi har også fått årets sommer til nord, og har merkelig nok kost oss med sol en hel uke! Varmen har vært deilig både for liten og stor. 

“Auda, mistet skoen. Skal prøve å ikke ramle i vannet!” Sist søndag besøkte vi fjellfroskvannet, og tok en nydelig kveldstur på stranda. 

Så vi har det i grunnen så bra som vi kan ha det, selv om mor i huset har flere blåflekker på bena en de ganske aktive guttene sine! 

Facebooksiden min finner du her.