Selvfølgelig har jeg forståelse for at du ikke kan gå ut med ungen din når den skal overleveres til eksen og nyfruen, det sier seg vel selv at dine egoistiske behov og svekkede følelser skal gå foran den lille ungen som står der med tårer i øynene midt i en dragkamp mellom de to menneskene som er viktigst i livet. Skal vi liksom bry oss om barnas behov?! 

 Og så klart er det greit at du nekter barnet ditt å dra i bursdag til bestemor, fordi det er pappaens mamma som fyller år, og din tid å være sammen med barnet. Skal du liksom ta hensyn til at barnet fortsatt lever med to familier og er like glad i dere alle? Hørt sånn, det er jo helt uholdbart. 

 Og selvfølgelig forstår en treåring at siden noen ord er skrevet på et papir så får det ikke lov å være mer en nøyaktig en dag i uken og annen hver helg hos pappa eller mamma, og ikke en time mer. For det er jo mamma eller pappa som eier barnet mest. Skal vi liksom se på et barn som et selvstendig individ, istedenfor en ting du kan kaste mellom deg og din eks. Skal du liksom bry deg om at barnet savner den andre, som ikke er der sammen med dere? Uaktuelt, for det er jo mor og far som skal prioriteres. 

Annonsørinnhold

20 bestselgere som garanterer nytelse

 Så klart er det greit at du bruker trusler mot din eks, hva så om det går ut over barnet som sitter i trappen og tyvlytter. Alle trenger vel å få høre at mamma skal nekte pappa å se dem resten av livet. Pyttsann, såpas må man da tåle selv når man er fem år og veldig usikker fordi man plutselig har fått to hjem og to ukjente voksne som bare krangler rundt seg. 

 Og det er vel en selvfølge at barnet ikke kan ta tingene sine med til mamma, tenk om mamma tyvlåner det nye spillet og koser seg med den en times tid etter leggetid. Og selvfølgelig skal du ikke la barnet ditt få ha de gode, varme og behagelige klærne på når det skal dra til den andre, det er jo dine klær. Hvem bryr seg vel om at det er barnet ditt som bruker dem, det er jo dine penger som er brukt. Det er jo helt klart at du har retten på din side i det du gjør, skal du liksom sette barnet før dine egne umodne og barnslige tanker?

 Og det er jo klart at du skal loppe den andre for maksimalt med penger, for du blir jo så sliten av å ha barnet lamme deg hele tiden. Skal du liksom la far ha barnet mer, slik at du får avlastning og hvile? Det ville jo være å tape, ikke sant? For her er det jo snakk om en kamp, en konkurranse som må vinnes på død og liv. 

 Tenk at et barn kan ønske seg foreldre som snakker sammen, som samarbeide og som kan være i samme rom uten å gå løs på hverandre. Noe så urealistisk liksom, og unødvendig. Hva skal liksom skape drama i hverdagen om du skal være enig med det menneske du laget et barn sammen med?

 Så kan jeg jo spørre til slutt, skal det virkelig være slik? Skal vi virkelig være så firkantet at vi nekter å se mer en vår egen nese, skal vi virkelig aldri bite tennene sammen og ofre noe for våre barn, skal vi virkelig eie dem med hund og hår? Og i de fleste tilfeller er begge foreldrene helt normale mennesker som begge kan delta i oppdragelsen av et barn, selv om de ikke passer sammen. Det handler om å sette barnet før seg selv, for til syvende og sist er det det saken handler om. I det sekundet du velger å bli forelder så skal du faktisk vie livet ditt til å ta vare på dette uskyldige og nye mennesket, og gi det en god og omsorgsfull start slik at det kan være rustet til å takle utfordringene senere i livet. 

 #mammablogg #barnefordeling #samfunn #oppvekst #oppdragelse #mamma #pappa #barn #følelser #oppdragelse #ekskjæreste #samlivsbrudd #sjalusi #bitterhet