«Hvorfor er det så mye klaging fra gravide over hvor fælt dem har det? Leser utrolig mange statuser der gravide klager! Synes dem heller skal glede seg over alt det spennende som hender…?»
(Jeg har fått tillatelse fra den som skrev dette til å bruke ordene, og jeg har skrevet det om fra dialekt til bokmål. Personen mener heller ikke at all klaging er feil, men overdervet mye av den siden det overskygger faktumet at du faktisk skal få noe så fantastisk som et barn. Jeg velger å vinkle til at all klaging er galt i mitt innlegg, fordi jeg litt for ofte får høre at ingen får lov å klage og at det er usmakelig. Personangrep er ikke lov i mitt kommentarfelt, og vil bli slettet om jeg synes det er rettet mot den som har startet denne diskusjonen. )
Kyss meg en vis plass, når jeg var gravid fant jeg ikke mye glede med å konstant henge over toalettet, uansett hvor mye jeg prøvde å fokusere på hva som ville komme når jeg var ferdig med mishandlingen. Ja du hørte meg rett, å være gravid var for meg mishandling, med konstant kvalme og oppkast. Bare jeg tenkte på mat vrengte magen seg, og jeg måtte vagge meg til nærmeste toalett, søppelbøtte for å unngå ekstraarbeid i etterkant. Om du har vært gjennom en real runde med matforgiftning er du inne på hvordan det er, men i dette tilfelle gikk det ikke over etter noen dager. Nei det fortsatte i rundt 9mnd. Det var jo selvfølgelig litt spennende å observere hvordan de ulike matsortene så ut når de kom i retur, men jeg kunne altså klart meg uten den studien.
Og for å gjøre det hele litt mer spennende var kroppen så fylt av hormoner at jeg i det ene sekundet kunne være strålende fornøyd, til å være sikker på at hele verden hatet meg i det neste.
Jeg koset meg også med vann i kroppen, og krampene i bena som vekket meg hver natt var jo en fin øvelse til mitt liv som mamma.
Og når termin nærmet seg kunne jeg jo fryde meg med en kropp som følte seg stappet, og som la sin flid i å øve på fødsel. Kynnere dag og natt som gjorde at jeg nesten ramlet i gulvet av ubehag.
Du tenker kanskje at ja, men du valgte jo dette selv?! Men før jeg fikk mitt første barn fikk jeg fremstilt et bilde av at det var så fantastisk å være gravid, det var den beste tiden i livet og jeg kom til å stråle av glede. En fremstilling som dessverre bare omhandler en liten brøkdel av kvinner. Ingen sa noe om hvor tøft følelsesmessig jeg kunne få det, ingen sa noe om smerter og ingen sa noe om at jeg kunne spy hele svangerskapet, ikke bare de tre første månedene.
Nå tenker du kanskje at barna mine vil få alvorlige traumer fordi de leser at mammaen ikke taklet å være gravid, men når jeg kjenner etter har jeg ingen problemer med at min egen mor fortalte meg sannheten om hennes svangerskap. Jeg forstår henne faktisk veldig godt, og føler på ingen måte at jeg er mindre ønsket selv om hun hadde det vanskelig. Og jeg er faktisk veldig glad for at hun valgte å være ærlig, slik at jeg fikk et mer realistisk bilde av hva jeg skulle gjennom den gangen for åtte år siden, da jeg hang over toalettskålen og hadde mest lyst å synke ned i bakken.
Når det kommer til om folk har lov å klage eller ikke så har jeg den oppfatningen at folk kan gjøre hva de vil. Jeg vet hvor jævlig det kan være, og når folk spurte hvordan jeg hadde det svarte jeg som sant var, grusomt!
Dette gjør meg ikke mindre glad i mine barn om du tror det, jeg er garantert like glad i dem som alle andre. Jeg elsker dem like høyt, for jeg har tross alt gitt dem ni måneder av mitt liv der jeg ble redusert til en sengeliggende hvalross, uten evne til å fungere som mor, kjærest eller arbeidstaker.
Så kjære deg, om du har problemer med at noen klager mye, ikke les hva de skriver! De gjør det mest sannsynlig fordi de trenger omtanke og støtte, for uansett hvordan du vrir og vender på det så er det en prøvelse for kroppen å bære frem barn.
Og om du synes det blir mye negativt skader det jo ikke å si noen hyggelige ord til den det gjelder, kanskje ordene er det som gjør at de faktisk klarer å se opp av toalettskålen en liten stund.
Og hvorfor skal det liksom være så galt å klage på svangerskap, når man kan klage på bilen, på jobben, på maten og på livet generelt. Er ikke klaging en helt normal del av det å leve? Vi har gode og dårlige dager, og det ville være løgn og alltid fremstille et bilde der alle er lykkelige til enhver tid.
Så neste gang du ser en gravid klage, gi henne noen oppmuntrende ord eller send henne til meg så jeg kan gjøre det. For jeg synes det er helt greit å klage, ja takk til virkeligheten og nei takk til fasadebygging.
Men selvfølgelig, jeg kan forstå at 4-5 klage statuser iløpet av en dag kan få enhver til å irritere seg, men du har jo da valget å ikke lese dem?!
Selvfølgelig kan du også henge med hode når du er gravid!
Ps. Jeg var ikke en av dem som klaget på facebook da jeg var gravid, så jeg føler meg ikke truffet av statusen. Men gudene skal vite at jeg hadde god grunn til å klage, for jeg hadde det ikke bra. Og selv om jeg fikk verdens fine barn ut av prøvelsen, så var det ikke like lett å se det når jeg lå der helt ubrukelig.
#mammablogg #graviditet #svangerskap #svangerskapskvalme #svangerskapsplager #kvalme #barn #baby #foreldre #irritasjon #facebook #mamma #bakfasaden #følelser
Kjenner meg så igjen!
Ikke at jeg var så veldig dårlig, jeg var i starten uvell hvis jeg ikke fikk mat i meg i tide, og generelt “bilsyk” de tre første mnd. Jeg tålte heller ikke lukten av hvitløk eller andre lukter jeg ikke husker i farten. Hormonene var over alt, og ikke bedre med bekkenløsning. I tillegg til alle disse fysiske svangerskapsplagene, slet jeg med psykiske plager som at faren til barnet som jeg hadde planlagt sv.skapet med, ombestemte seg.
Jeg tror ikke jeg klagde så mye på fb den gangen, men når jeg forteller om det nå, sier jeg som det var. Det var en tid jeg ALDRI vil gjøre igjen, og minnene fra fødselen sitter dypt. Gjør ikke det der på nytt, aldri.
Jeg kjenner meg så utrolig godt igjen med å være dårlig. Jeg spydde fra uke 5 til uke 34, og var kvalm fram til jeg fødte, men jeg fikk beskjed tidlig om at folk var lei klagingen min på Facebook før de 4 første månedene var godt… Etterhvert så snakket jeg kun med nærmeste familie om det som plaget meg, for jeg orket ikke at andre skulle kritisere meg for at jeg ikke klarte å jobbe eller å fungere som normalt under svangerskapet.
Jeg har kjempeforståelse for de som skriver statuser om hvor dårlig form de føler seg, for jeg kjenner meg igjen. Det blir som å klage på andre ting i hverdagen, og kan man godta det, så synes jeg at man skal godta at folk er i dårlig form når man er gravid og 🙂
God helg 🙂
Jeg spydde også fra bare noen uker og helt til og med fødsel på den første, da var det press og spy, press og spy, ingen god følelse. Spydde med de andre også men var bedre til fødselen da. Jeg klagde ikke så mye, for unngikk folk pga. formen var så dårlig og var utrolig lite på nett.
Forstår godt de som klager, for det er jo det som skjer da og hvor mange er det ikke som skriver i statusen om de har spysyke o.l. Er en gravid og vil klage, så er det lov, de andre får velge om de vil lese eller ei.
Ha en herlig fredag 🙂
Selvfølgelig skal de gravide kunne klage. lå på sofaen de 5 første månedene utenom når jeg løp inn og kastet opp på badet. Var jæ*** å være gravid. hehe
Som du sier, hvorfor skal man ikke kunne klage på det når man klager på bilen, naboen, musikken som spilles på radioen osv.
Nei hadde jeg lagt ut en FB status om det å noen hadde turt å si jeg ikke kunne klage pga jeg valgte det selv, da hadde jeg blitt rimelig forbanna å de hadde nok fått høre det.
Blir så dumt med de som framstiller graviditeten som perfekt og enkelt..
ssilje89: Ja, det kan være ganske ekstremt, å da ser jeg å det som en nødvendighet å få fortelle det uten at noen sier jeg sutrer. Og selv om graviditet kan være fint og bra, så må det være lov å snakke om det som ikke er like bra også.
4 barns mamma: Ja, ikke sant. Ingen skal si til meg at det bare er lykken å bære frem barn, selv om barna er høyt ønsket og veldig velkommen. Ha en fin dag du også 🙂
Helene Viktoria: Ja det er langt fra lett å ha det slik, og da er det faktisk bedre at folk lar være å si noe, eller at de kommer med noen oppmuntrende ord. Ikke bare er kroppen i ubalanse, men også følelsene. Så det skal ikke mye til før ord sårer. Ha en strålende dag 🙂
Kristina Hansen: Tror vi er mange som kjenner seg igjen 🙂 Graviditet fører med seg mye bra, men også mye dårlig. Flaks at vi får en fin unge til slutt 🙂
Dette traff meg! Jeg er….(har gitt opp tellingen på hvor langt jeg er på vei, for er så sliten. Men har termin om 5 uker og 2 dager!)
Har hypermesis og er jo da såklart fortsatt kvalm. Den eneste gravidgløden jeg har fått erfare, er kvisene som poppet opp i første trimester.
Nå har jeg fått svangerskapskløe også. Klør meg til blods hver dag.
Så hvis noen flere kommer til meg nå å skal snakke om deres egne fantastiske svangerskap,eller for en hellig og fantastisk tid dette er; så slår jeg -.-
Det er IKKE gøy å være gravid. Så takk for dette innlegget! 🙂
(Gleder meg seff til pjokken kommer ut.)
Kristina: Du har min dypeste medfølelse! Å henge over dokanten er ikke en morsom aktivitet man kan bedrive, når magen er i veien og man helst vil ligge heeeelt i ro. Masse lykke til i tiden som kommer, og håper du får en rimelig anstendig fødsel 😉 Å gravide har vel lov å slå når de får teite kommentarer?! 😛 Gi skylden til hormonene! (Å selv om man gleder seg over det som kommer, må det være lov å klage! )