I kveld føler jeg meg bare tom, og uansett hvor mange ganger jeg har prøvd å skrive om noe morsomt eller hyggelig, så sletter jeg teksten med det samme. Jeg får bare ikke til. Jeg føler håpløshet, jeg føler meg sliten og jeg føler meg ensom.

Det er ikke det at jeg ikke trives i eget selskap, for vanligvis nyter jeg å kunne ha litt tid bare for meg selv. Men noen ganger så er det bare vondt, for det er da jeg virkelig får tid å kjenne hvor sliten jeg er. Alle de vanskelige tankene som vanligvis holdes borte med smil og positive tanker er forduftet. Og jeg sitter her maktesløs og stirrer ut i luften.

Og selv om jeg er trøtt, får jeg ikke sove.  Tankene spinner og jeg funderer på alle de bekymringene  som alltid ligger under overflaten.

Annonsørinnhold

Skjønnhetsproduktene som er verdt hver krone

Jeg tenker på alle de finne ordene jeg får, alle de gode menneskene som vil oss godt, og jeg klarer ikke svare. Ordene er borte,  og de muntre tankene vil ikke frem.

Det er en av de tingene som er så vanskelig med å være mamma, at man må kjenne seg så utrolig liten, så sårbar og så sliten.

Når jeg tenker på de vakre guttene mine får jeg lyst å gråte, gråte for at de er så fine og gode, gråte for smerten den minste må tåle og gråte fordi jeg ikke klarer le. Det er så vondt å vite at jeg ikke kan hjelpe, så urettferdig at barnet mitt må ha det så vondt.

Jeg kjenner på følelsen av ensomhet, og på følelsen av å ikke strekke til

Tankene vandrer, og jeg lar tårene renne. Salte dråper, som tar med seg de håpløse følelsene.

I morgen er en ny dag, en bedre dag.

Facebooksiden min finner du her.