“Mannfolk bein!”

Når vi har avlastning prøver vi å få litt ekstra god kvalitets tid med eldstemann, så i går fikk han vår fulle og hele oppmerksomhet. Men som regel er han ikke så oppmerksom på oss da, men det viktigste er vel at han vet at vi er der, selv om han ofte ignorerer våre nok så teite forslag om aktiviteter. 

“Du mamma, du vet at du har ei sånn der strømpebukse?!” Eldstemann ser på meg med et ganske sleipt glis, og et tydelig glimt i øyet etter at han har sett ett bilde av en strømpebukse laget for å skjule glattbarberte legger med et lag av hår. Veldig lekkert, og sikkert ganske fint for den som insisterer på at kvinner skal holde seg unna barbering. 

Jeg for min del prøver i det lengste å skjule mine hårete legger som er dekket av pels ganske store deler av året, og spesielt i vintersesongen der jeg absolutt kan ha bruk for all varmen jeg kan få. Det er faktisk så ille at jeg unnskylder meg til manuellterapeuten som holder min feilproduserte kropp i vater, selv om hun garantert ser legger som er mye mer hårete en mine tynne strekføtter. Jeg gremmer meg også for å prøve bukser i prøverom når de er slik, ettersom noen faktisk kan tro jeg er en mann som har sneket seg inn der for å snike på halvnakne damer som fortvilet prøver å klemme seg inn i nye plagg uten rett passform. 

“Nei, jeg har vel ikke slike strømpebukser!” Av utrykket til eldstemann kom jeg med det svaret han ønsket, for han så særdeles fornøyd ut! Og gliset ble enda større! Med andre ord fare på ferde…

” Jo, du kan jo bare ta på deg en av de nylonstrømpebuksene du har, så vil ALLE hårene dine stikke ut! For nå har du virkelig mannelegger igjen mamma, så da vil det se HELT likt ut!!”

Sjarmerende type den sønn min, og det ble liksom ikke bedre av at mannen i huset var helt enig med han. Og når hans kommentar om at jeg kunne jo klippe ullen og bruke den til garn kom, vurderte jeg å kaste dem ut vinduet! 


“Neeeeei, for all del! IKKE ta bilde av leggene!”

Ps. Det verste av alt er at jeg fant frem skum og høvel før leggetid, og fjernet det ikke fult så vakre laget med hår av mine legger! Så nå skal jeg aldeles ikke høre snakk om mannelegger på en stund, forhåpentligvis! 

Facebooksiden min finner du HER!

Som å stå i en virvelvind!

Som du kanskje legger merke til har jeg flyttet bloggen min tilbake til blogg.no, eller nesten i alle fall. Jeg venter fortsatt på at arkivet skal overføres. Det er flere grunner for dette, men den viktigste er at jeg ønsker at dere som leser bloggen min får en ryddig og stabil blogg.

Selv om ikke alt er helt ferdig, velger jeg å skrive, for nå må jeg ærlig talt innrømme at jeg har latet meg alt for lenge. 

Dagene går merkelig fort, og jeg skulle virkelig ønske jeg noen ganger kunne bremse tiden. Helt til de dagene kommer at jeg faktisk vil spole fremover.

Dessverre er ingen av delene mulig, å jeg må innfinne meg med å leve i nuet.

Heldigvis har jeg funnet ut at det er bortkastet å bekymre seg for noe jeg uansett ikke kan påvirke, så jeg bruker heller tiden til å klage på ullsokken som fikk hull på stortåen, eller et kjøkkenskap fritt for sjokolade. Ting som rett og slett kan ordnes av meg selv.

For tiden står jeg midt inne i en slags virvelvind, der nye hendelser raser forbi før jeg får tenkt meg om. Jeg snurrer og snurrer og undrer meg over når det vil stoppe.

Så får tiden vise hva som er rundt meg når alt roer seg.

Meg tegnet av fantastisk dyktige Rolf Klaudiussen. Føler bilde viser hvordan jeg føler meg, selv om jeg ikke er helt sikker selv hva det er. 

Facebooksiden min finner du HER!