Kranglefanter!

Klokken nærmer seg 21:00 og jeg sitter her å sliter meg i håret. Dagen har vært lang, og en av de dagene der ungene er uenige om ABSOLUTT alt, og da snakker vi både om pålegg, brødsmulen som falt på gulvet, hvem som skulle rydde opp, hvem som var tøffest, hvem som skal på do først, hvem som eide legoklossen under sofaen osv. Så jeg var med andre ord ganske munter når jeg så at klokken nærmet seg leggetid, og presset frem den siste rest av tålmodighet etter en svært mislykket filmkveld. Jeg så med andre ord lyset i tunnelen! (Å neida, jeg er ikke mindre glad i mine barn, selv om de av og til gjør meg litt småsprø!)

For det hadde seg slik at det var totalt umulig å bli enig om hvordan film som skulle velges på Netflix, så skulle det diskuteres hvem som skulle sitte hvor, så skulle det krangles om lørdagsgodt, å det selv om de kunne få hver sin skål med nøyaktig det samme i. Det endte selvfølgelig med 1 bolle som utartet seg som en krig om hvem som skulle ha hva, og det selv om de ikke liker de samme tingene. (Til vanlig altså, det var unntakstilstander i dag!) Når filmen endelig hadde startet var det igjen tid for krangling, og da skulle det diskuteres hvem som faktisk skulle slå av lysene. For når man er på kino å ser film, skal det være mørkt. Videre ble det igjen diskusjon når de skulle dele godteri med oss foreldre, for begge var ute etter å få bekreftelse på at de var flinkest. Midt inne i filmen bestemte den minste seg for at han skulle sette seg oppå broren, og før vi fikk hoppet opp av sofaen var de igjen på krangling, men denne gangen om hvor nært du faktisk hadde lov å sitte foran tven. 


Ahh, fem minutter med stillhet, trodde jeg i alle fall!

Det sier vel seg selv at uansett innfallsvinkel vi prøvde, var det totalt umulig å skille 2 kranglefanter av noen brødre. Dette har rett og slett vært en sånn lørdag vi helst bør hoppe over. Og jeg burde vel vist hva som ventet meg da jeg ble vekket alt for tidlig, og jeg ikke engang klare å lure meg til fem minutter ekstra på sofaen. Istedenfor måtte jeg opptre som fredsmegler. Og er det noe jeg ikke er flink til, så er det å fungere som et normalt menneske før klokken 6 om morgenen. Men etter noen timer kom vi oss igang, for håret til den eldste av trollungene var overmodent for en klipp. Så vi bestemte oss for at å skille lag var den beste strategien, så min bedre halvdel tok eldstemann med til frisøren, mens jeg og minstemann vandret på et av byens kjøpesenter. Den handleturen kan kort fortalt forklares med noen få ord, “jeg vil ha sushi, jeg vil ha sushi, jeg vil ha sushi, og du er dum mamma!” Jah, kjempekoselig, så jeg var henrykt når vi endelig vente nesen hjemover. 

Når jeg tenker meg om var det kun under middagen at guttene var helt enige! De syntes nemlig maten var superkjip, og vi var de verste foreldrene i verden! Jeg på min side synes maten var veldig god, å var i alle fall strålende fornøyd med at mannen laget den. 

Men de var ikke lenge enige, og når de endelig kom seg i seng fortsatte de som før middag!

“Ikke se på meg!”

“Maaaammmaaa, bror rører seg!”

“Nei, det gjorde jeg ikke!”

“Jeg vil ha lyset av!”

“Jeg vil ha lyset på!”

“Jeg skal sovne først!”

“Neeei, jeg sovner først!!”

Om du nå tenker at jeg bare kan be dem være stille, så har jeg altså prøvd. Men de har selektiv hørsel, og det betyr at de ikke hører mine mer eller mindre frustrerte utsagn. Jeg prøvde til og med å si at de måtte være stille for å sovne, og at jeg kunne følge med hvem av dem som sovnet først. Men nei, ikke snakk om at de var ferdige med dagens krangler så mor i huset kunne få synke ned i sofaen, finne frem strikkingen og bare nyte stillheten. Far i huset kastet seg over muligheten å kjøre til butikken for å kjøpe vaskemiddel så jeg får tryllet de svære fjellene i skittentøyvasken bort.

Så jeg ble sittende alene igjen å høre på de uenige trollungene mine. Men jeg kokluderte fort med at dette ville bli en nyttig erfaring for dem, og merkelig nok fikk jeg rett. For etter 38minutter og noen få sekunder hørte jeg fra romme: “Natta bror, gla i dæ!”. 

Her finner du meg på facebook! 

2 kommentarer

    Legg igjen en kommentar

    Obligatoriske felt er merket med *

    Takk for at du engasjerer deg i denne bloggen.
    Unngå personangrep og sjikane og prøv å holde en hyggelig tone selv om du skulle være uenig med noen.
    Husk at du er juridisk ansvarlig for alt du skriver på nett.

Siste innlegg