Se for deg at du er konditor, og har fått i oppgave å pynte en kake etter eget ønske. Du finner frem farger og pynt og bestemmer deg for å lage en jungelkake med fotballspillere på. Men i det samme du skal feste en fotballspiller til kaken sier sjefen din: «Nei ikke sett en fotballspiller i jungelen, den hører hjemme på fotballbanen!» Så lager denne person en fotballbane og fester til kaken, og setter spilleren på plass. Så bestemmer du deg for å tilføre kaken en isbjørn, og med det samme du skal feste den på toppen sier sjefen: «Nei, en isbjørn hører ikke hjemme i jungelen, skal vi heller lage en elefant?» Sjefen lager elefaneten og setter den på kaken. Du finner ut at noen rosa hjerter hadde vært fint, og igjen hender det samme. «Nei hjerter hører ikke hjemme i jungelen, lag heller noen slanger!» Sjefen overtar kaken og du blir sittende og se på. Etterpå sier han «Så flink du har vært å pynte kaken!», selv om det ikke var du som gjorde det.
Så kan vi se på samme situasjon når du leker med barnet ditt. Dere sitter på gulvet og bygger med duplo. Barnet er veldig ivrig og skal lage et hus, men istedenfor å bygge vegger setter det bare klosser rundt om kring. For de fleste av oss vil vi nå si noe som dette «Men skulle ikke vi bygge et hus, la oss bygge vegger.», og tenker ikke over at barne alerede har bygget veggene. Videre kommer vi til det som skal være inne i huset, barnet finner frem lekebiler, og du sier noe som: «Nei, ikke ta lekebilene også, nå bygger vi med duplo!» Så finner du frem noen husting og setter inn i huset der du synes de passer.
Hvem er det som nå lekte, var det du eller barnet? Og hva var hensikten bak lekeøkten?
Når vi leker med barn tenker vi alt for ofte at vi skal lære dem de rette tingene, og glemmer helt at leken egentlig skal være en postiv ting som gir barn positiv stimulering. Hvem sier at det rette i leken er å ha vegger på huset og hvem bestemmer at bilene ikke kan få plass i leken. Det er viktig å gi barn rom for utvikling, noe vi ikke gjør om vi skal bestemme for dem. Leken er et av de få områdene i livet små barn har muligheten til å bestemme helt selv, og da er det også svært viktig at vi lytter til dette. De vil da kunne bli kjent med egen selvstedighet med trygge rammer rundt seg. Et barn som har god lek sammen med voksene vil også få god lek med andre barn. Barn speiler foreldrenes oppførsel, og lar du barnet lede leken vil det gjøre det samme i lek med andre barn. Det er viktig at du oppmuntrer barnet, og ikke kritiserer det.
(Resultatet når jeg har styr leken!)
(Resltatet etter at barnet mitt har fått styre leken.)
Så mitt beste råd når du leker med barn er å la det bruke fantasien fritt, og lytte til barnet. Og om du skulle ønske å gjøre det på en annen måte kan du jo finne frem legoen eller dukkehuset etter leggetid, og lage det slik du synes er best.
( #lek #leking #barn #foreldreogbarn #foreldre #oppdragelse #fantasi #mammablogg )
Det har jeg faktisk ikke tenkt på på den måten… Hadde vært typisk meg å gjøre akkurat som konditorsjefen! Veldig faktisk! Skal huske på det når Thea blir litt større…
Jeg prøver å justere meg etter dems eget ønske 🙂
Det beste er mange ganger å bare observere når de er fullt inne i en lek 🙂
Sunniva Lykke: Etter å ha studert ganske mange som leker med barn har jeg kommet frem til at de fleste ikke tenker over dette 🙂 Det er så lett å bli revet med å ta styringen, så tror alle har godt av å øve seg litt på bedre leking;)
studentfruen: Ja, og det er helt fantastisk å sitte å lytte til leken deres 🙂 De har så god fantasi og inngen natulige hinder som gjør at griser ikke kan fly eller at det renner brus ut av vasken!