Siden det ikke holdt med sjakk OL  i Tromsø, slo vi like greit til med avslutningen på Arctic race med det samme.

Nå skal jeg ikke lyve på meg at jeg er den som bryr meg mest om denne typen arrangement, for om det var opp til meg hadde jeg rømt byen. For meg ser det mest ut som kaos og stress, og ingen av delene er det jeg liker å bruke fritiden min til. Men nå er det nå en gang slik at jeg blir nedstemt av de tre andre i familien, og jeg måtte pent stille opp etter veien for å se på syklistene suse forbi.

I dag har Kvaløya vært isolert halve dagen, og om du skulle over mot Tromsø måtte du ta buss før veiene ble stengt, sykle eller rett og slett gå. Ingen av delene er noe alternativ for oss, så vi holdt oss like greit hjemme.

Jeg ser for meg at det var mange frustrerte folk som ikke kom seg fra jobb under vaktskiftet midt på dagen, og jeg lurer på om det ikke kunne vært en ide å hatt veiene åpene i tidsrommet der folk skulle til og fra jobb, slik at folk fikk komme seg hjem. Syklistene dekket jo ikke hele strekningen, og når ikke de var der så kunne de vist litt medfølelse for alle de som har familier hjemme. Det gikk buss, men dessverre er det ikke alle som kommer seg dit de skal med den.  De har i alle fall min fulle medfølelse.

Ettersom mannen og guttene var fult oppdatert om hvor sykkelfolkene var i felte, gikk vi ned før de skulle passere, og jeg drasset selvfølgelig kamera med meg. En perfekt mulighet å prøve det nye kamerastativet mitt!

Første pulje, om jeg ikke husker feil. Ingen anelse om hvem dem er! (Kan ikke skryte av å være ivrig sykkelsupporter!)

Hadde ca tre sekunder på å ta bilder før de var borte.

Så kom resten av gjengen, og jeg må bare understreke at bilde er i vater. Problemet er veien som jeg ikke kan si det samme om!

En stor veltrent saueflokk! Mulig jeg må sove på sofaen for den kommentaren, men sauer går også midt på veien i flokk!

Tro om de fikk fartsbot, mistenker at de hadde høyere fart enn lovlig!

Etter sykkelfolkene kom tjenerne, eller teamene som det så fint heter.

Medisinsk personale var også med i toget, men minstemann var en smule misfornøyd for de hadde jo glemt vennene sine! (Les: brannbil!)

“MAMMA, TA BILDE!!” Minstemann var strålende fornøyd med politibilene, og glemte nesten at brannbilen ikke fikk være med å kjøre.

Innslag etter veien. Mannen kunne fortelle at Thor ikke var Tor med hammeren, men en av de som syklet. Han skal vi pensjonere seg eller noe sånt.

Det var stengte veier over alt, og jeg følte meg nesten litt kriminell når jeg gikk under sperringen.

“MAMMA, SE! TA BILDE FORT!”

En av bilene, litt usikker på hvorfor jeg tok bilde av den. Mulig det var den som snakket til oss!

Facebook siden min finner du HER!

Det er ikke så ofte jeg planlegger et besøk utenfor hjemme på ettermiddagstid i ukedagene, og i alle fall ikke uten å ha mann og barn med meg. Men i dag skulle jeg altså ut å spise med jobben, og jeg gledet meg stort. Mat laget av andre og servert rett foran deg er virkelig luksus for en sliten mamma.

Men som vanlig når jeg skal utenfor husets fire vegger må det komme noen småsteiner i veien…

Da eldstemann kom hjem fra skolen observerte jeg en enorm kul i pannen hans, og jeg fikk forklaringen om at en stein hadde truffet han der. Jeg syntes det var litt merkelig at vi ikke hadde fått telefon fra sfo, og omtrent med det samme jeg tenkte tanken tikket det inn melding på telefon om ubesvarte anrop. TYPISK! Her har vi telefoner i alle retninger, men når noen virkelig må ha tak i meg så er nette nede. Men jeg fikk ringt sfo, og fikk bekreftet at en stein hadde truffet han i hode. Men de kunne tilføye at en annen unge hadde plukket den opp samtidig som rampen min hadde bøyd seg ned. Heldigvis var ikke sammentreffet for galt, og det ser ut til at han kommer seg fint. Kulen minsker og ingen tegn til større skade.

Men det holdt liksom ikke, mor i huset skal ikke slippe så lett ut av døren!

Mannen nemlig var i kamp med det som mest sannsynlig var en veps i helgen, noe han tydeligvis ikke har vært før om vi skal tro på legen. Så en liten stund før han skulle kjøre meg avgårde oppdaget han at leggen var blitt dobbel størrelse, og det lille svakt røde stikket ikke var lite mer. Det var blitt stort, med en hissig rød farge som betyr bare en ting. Infeksjon. Siden det kan bli ganske alvorlig, var det på tide å benytte seg av legevakten i byen, og av erfaring bruker det å ta lang, lang tid! Gjerne hele kvelden.

Min første tanke var å ofre en hyggelig kveld med god mat og voksent selskap, for eldstemann kunne jo ikke være alene hjemme etter å ha slått seg i hode.

Men mamma reddet dagen, og over tok den minste pasienten så den andre fikk dra på legevakten, og jeg fikk ta turen til byen for å nyte en biff i fantastisk selskap. Og jeg kunne ikke hatt en bedre kveld, jeg storkoste meg virkelig.

Etter en halvtime tikket meldingen fra mannen inn, han var ferdig hos legen!? og jeg ramlet nesten av stolen, for det har vel aldri hendt oss før. Ikke at vi har brukt legevakten mer en høyst nødvendig, og som regel med veldig god grunn. Men jeg minnes timesvis med venting og et system som sviktet. Men i dag skal dem absolutt ha skryt, for ifølge min informant var systemet mye bedre enn sist vi satte våre ben inn der!

Det legen kunne fortelle var at han er ekstremt allergisk mot vepsestikk, og en av de få som faktisk kan bli veldig syk av det. Så nå blir det en aldri så liten pillekur på min bedre halvdel, med beskjed om å heve beinet og holde seg i ro.

Flaks for han at jeg fikk min nye sponsorpakke i dag, men den skal jeg fortelle mer om i et annet innlegg.

Tenkte at et familiebilde var passende i dag, ettersom det er den minste pasienten som har tegnet det!

Nå er det leggetid, for når vi har avlastning benytter jeg muligheten til å sove så mye som mulig! Må bare opp noen få ganger iløpet av natten å sjekke at eldstemann har det bra, for litt hønemor må jeg jo være.

Facebook siden min finner du HER! 

Den første forkjølelsen er i hus, og vi har offisielt startet hverdagen etter en sykdomsfri ferie. (Rekord for minstemann faktisk, for han har vel aldri gått 6 uker uten noen form for virus eller bakerier som har plaget han!) Men nå har altså småkrypene lusket seg inn døren, og en feber syk liten tass ligger å vrir seg i søvne. Det betyr som regel enda mindre søvn en vanlig.

Helgen har vi brukt i campingvogna, med noen fine turer i fjæra. Lørdagen var kaldt og sur med tåken langt nede i fjellene, og nordavind på besøk. Men i dag var det strålende, og faktisk så varmt at jeg måtte ta av ullsokkene og finne frem kortbukse. Men i morgen er arbeidsdag, så utpå dagen måtte vi ta turen hjem.

Minstemann koser seg i fjæra. Han legger vannledning faktisk, sånn i tilfelle vi vil ha vann i naustet!

Fisk fikk minstemann og pappa når de var en tur på havet, og ifølge lillesjefen skal den bli middag i morgen! Vet ikke helt om jeg er enig med han der, for jeg tror ærlig talt ikke det er mye mat i den lille saken.

Nydelige og vakre Ullsfjorden. Skal jeg finne ro og slappe av er det hit jeg må ta turen, og det er like vakkert uansett vind og vær!

Det eneste som ikke var så fint med helgen var at kamerastativet mitt tok kveld, og det rett før jeg skulle jakte på noen kaniner! (Okei, jeg skulle bare “skyte” bilder av dem, å de heter vel harer.) Men fikk fanget noen bra bilder av dem, der jeg sto og småputret på det idiotiske stativet som burde holdt i mange flere år. Så mannen skal dra å se om han får byttet det, for det bør vel holde lenger en fra jul til nå! Ellers har jeg funnet ut hva jeg ønsker meg i bursdagsgave.

Men noen bilder fikk jeg kaninene! De var ikke lette å se i gresset, og hadde det ikke vært for lyste fra kamera hadde jeg vel ikke sett dem.

Denne lille tassen var en tøffing, så den var å luktet på føttene mine før den hoppe videre.

Eldstemann er endelig kommet hjem fra pappaen sin, men det var ikke mye vi så til han. Han var innom å ga lillebroren litt oppmerksomhet, før han sprang ut døra å var borte til leggetid. Mer spennende var vi altså ikke. Det merkes at han ikke er den lille babyen min mer!

I morgen er det jobb igjen, og jeg regner med det blir en lang og slitsom uke. For det er litt slitsomt å skulle fungere optimalt med veldig lite søvn og veldig mange bekymringer. Men om ikke formen til lilletassen blir veldig dårlig, skal vi ha noen dager avlastning i uken. Han skal nemlig bli med besteforeldrene til hytta, og vi skal konsentrere oss om eldstemann.

Facebook siden min finner du HER!

I går da vi endelig kom frem til vårt hoved mål for sommerferien var det varmt og ungene sprang rundt ute. Eldstemann er en oppfinnsom og utforskende kar, så han finner stadig noe han må spørre om eller vise frem. I går fant han en bille, som var rimelig svær i forhold til nord-norsk målestokk! Han plukket den opp og oppdaget fort at den var død. Men desto mer morsomt var det å ta den med seg.

Min bedre halvdel var i resepsjon på campingen, og skulle låne oss en rake. (Mistenker at han ikke helt liker å ikke skulle ha noe å holde på med, for jeg så ikke at det faktisk var behov for å rakes!) Eldstemann sprang selvfølgelig etter han, med billen i hånden.

Inne i resepsjon var det så klart flere mennesker, mennesker som tydeligvis ikke likte store svære biller.

Annonsørinnhold

Oversikt over salgene: De beste kuppene nå

«SE HER ROY, SJEKK DEN BILLA!» ropte han ut! Med hånden utstrakt og et tydelig fornøyd fjes.

Damene som var der inne var ikke like fascinert over billen, og den utløste både hyl og åndenød!

Så hva skal man da gjøre som forelder, kjefte for at de ikke skal drasse med biller som andre kan være redd, eller berømme dem for at de ønsker å utforske verden?

Det skal ikke være lett å være forelder, men vi gikk for en mellomting. Vi forklarte han at andre kan være veldig redde for småkryp selv om de er døde, og at de skal holdes utendørs om han ønsker å utforske dem. Samt at den advarsel til fremmede rundt oss er på sin plass.

Til nå det største krypet som er drasset med inn!

Så er jo spørsmålet om han husker dette neste gang, når han i sin iver skal vise oss noe veldig spennende!

Facebook siden min finner du HER!

Av og til undrer jeg meg over hvordan i alle dager vi får stappet så mye inn i en relativt liten campingvogn, og fortsatt ha plass til mer. (Og det selv om jeg tror jeg har husket alt som er nødvendig, og enda mer som ikke er det!)

De siste dagene har vi brukt for å klargjøre ferien, og vi har vasket og pakket i vill panikk for å bli ferdig så fort som mulig. (I alle fall før guttene skulle komme hjem!) Jeg er sikker på om jeg studerer hendene mine nøye, så har de fått blemmer og sprekker av såpevann og tvinging av ting inn i små skap.

Orden sa du? Tror ikke det!

Egentlig var planen å kjøre i starten av uken, men den gikk i vasken under sist sykehusbesøk. Synet til minstemann har endret seg en del siden sist, og vi ble nødt til å vente på de nye glassene. Glass som skal bestilles fra utlandet, fraktes til lille Tromsø og tilpasses brillene han bruker daglig. (Vi har ekstrabriller, så han klarer seg fint om noe skulle hende, men jeg føler for å syte litt ekstra!) Men glassene kom i går, og det var bare å tilkalle minstemann som var på hytta sammen med besteforeldrene. Så i dag tok vi turen til byen for å trylle inn nye glass i brillene. Og som vanlig ble vi møtt av den beste service på Jacob Friis i Tromsø, og vi måtte bare vente en halvtime fra brillene ble levert inn, til de satt på nesetippen til minstemann. Han var veldig fornøyd, for verden så plutselig helt super ut! Så vi gjorde med andre ord helt rett å vente på glassene.

Vel hjemme var det bare å hive seg i sving, for i morgen tidlig kjører vi. Og midt oppe i pakkingen fikk vi besøk av svigermor, så da fikk vi heldigvis en pause.

Etterpå fikk vi avlevert nøkler til vår kjære hus gjest, som for så vidt har godtatt mine litt kjipe husregler. Og betrygge meg om at tøflene i alle fall skulle få stå i fred!

Så kom eldstemann hjem, og han var helt klar for ferie! Vi var igjen samlet tropp, og det var to fornøyde gutter som møttes! Skulle nesten tro de ikke hadde sett hverandre på et par år.

Jeg har sikkert vasket fem maskiner klær, selv om jeg var helt sikker på at alt ble vasket opp i går. Drasset flere tonn med ferdigvaskede klær inn i campingvogna, tørket støv og sett på mannen vaske! Han fikk ta siste rest mens jeg underholdt minstemann. Selvfølgelig så jeg bort nøyaktig to sekunder, og han falt ut av sofaen og slo et kutt bak øret på stuebordet! Det hele ble aldri så lite dramatisk, siden jeg først ikke fikk vurdert skadene godt. For når man slår seg i hode, så blør det VELDIG mye! Faktisk så mye at jeg kjente hjerte i halsen å så for meg legevaktbesøk. Det skulle vise seg å være et lite sår, og da strakk heldigvis mine ferdigheter som trøstende mamma til. Vi fikk vasket bort blodet, og en ny maskin med klær ble satt på.

Etter mye og men kom vi på at vi hadde glemt å plante solsikken til minstemann ute, og det var bare å drasse med seg ungene ut selv om de var klare for sengen. Så nå står en stykk solsikkeplante klar i solveggen, og forhåpentligvis overlever den til vi kommer hjem. Vi har passet på å mase på samtlige i huset om at de må huske å stelle med den, for jeg vil nødig se sorgen til den lille tassen om den ikke er der når vi kommer hjem.

Når ungene omsider var i seng kom jeg på boken jeg kjøpte tidligere i dag på bruktbutikken, og jeg måtte bare lese litt! (Og når jeg skal lese litt, så betyr det hele boken!) Sukk, så istedenfor å pakke siste rest har jeg bed andre ord vært plantet i sofaen! Som igjen betyr at jeg nå må gjøre resten ferdig!

Men hva gjør vel det, for i morgen kjører vi på ferie! (Bank i bordet, kryss i taket og alt det der bare for å være helt sikker på at ikke noe stopper oss!)

Facebook siden min finner du HER! 

Da er sommeren offisielt startet, og jeg har fem uker fri! I mitt hode starter den ikke før jeg får ferie, og den forestillingen ble betraktelig sterkere når det kom godt med snø i juni. Heldigvis er det sol nå, så det har ikke vært så alt for kaldt å vaske den fine campingvogna mi.

Men for at den skulle bli rundvasket, måtte alt av rot inni bæres ut. Og stuen er overfylt av alt mulig rot jeg ikke visste vi hadde, som jeg tydeligvis tror vi trenger.

Annonsørinnhold

Hoka på salg: Kupp årets modeller til nedsatt pris

Hvor ble det av den telefon igjen?!

Det kjennes godt at jeg har drevet med ekstremsport de siste to dagene, for ryggen er så stiv at jeg vil grine og beina verker som aldri før. Campingvognrengjøring er risikosport, og med tanke på min særdeles utrente kropp var det ikke like lett å komme til i kriker og kroker.

I går kveld tok vi oss tid å kjøre på besøk, og fikk servert en nydelig kveldsmat med reker og tilbehør! Og da kom sannelig sommerfølelsen også. Underveis fikk jeg tatt noen bilder av den nydelige naturen på veien, som jeg kan sitte å se på når vinteren kaster seg over oss igjen.

En nydelig sommernatt!

Vi har avlastning nå, så begge guttene er borte og det er bare meg og min bedre halvdel som er hjemme. Så innimellom ryddingen og vaskingen prioriteres søvn og søvn og søvn. Vi skal til og med ta av i dag, å dra på besøk om en liten stund! Jeg føler meg nesten som en tenåring som skal snike seg ut av huset etter at foreldrene har lagt seg! (Mamma, jeg gjorde altså aldri det!)

Facebook siden min finner du her! 

Eldstemann har fått ny sykkel, en sånn rar en som jeg ikke kan forstå er noe som helst praktisk å sykle på. Men det skal sies at han er strålende fornøyd, og om han får viljen sin så vil den sove i sengen lamme han. (Noe den ikke får, og heller ikke sykkelhjelmen!)

Han snakker stort sett ikke om annet, og det går merkelig lett å få unna leksene når han kommer hjem. Så forsvinner han ut døren og sykler og sykler og sykler. Og hadde det ikke vært for at jeg husker hvordan det var å være barn, ville jeg undret meg over hvor i alle dager han henter energien ifra.

Ny sykkelen er en triksesykkel har jeg fått høre, og den er meget tøff. Og noen dingser som står ut på hjulene er tydeligvis veldig viktige, og jeg er en håpløs mamma som ikke kan forstå noen ting.

Her snakker vi et totalt forskjellig språk, og jeg aner ikke hva halvparten av ordene han bruker betyr.

For meg er liksom en sykkel en sykkel, men så feil kan jeg altså ta.

Dessverre ser det ut til å ikke være en sykkel av den beste kvaliteten, så det var en misfornøyd gutt som måtte ofre to hele dager i påvente av reparasjon.  Og der forstår jeg han godt, for tipper han sitter med samme følelsen som jeg ville hatt om huset ramlet i hode på meg. (Der var vi i alle fall enige!)

Tydeligvis deler faren hans samme tanker om mine sykkelferdigheter som sønnen, så han fant fort ut at det var like greit å få min bedre halvdel til å fikse opp i saken. Typisk mannfolk, jeg hadde helt sikkert klart å lire av meg noen rare fraser på butikken den er kjøpt, med beskjed om at den måtte fikses fort så husfreden kunne senke seg igjen.

Så er jo spørsmålet om jeg må bite i det sure eplet å gå til innkjøp av egen sykkel, for det har jeg ikke. Jeg vurderer å sende min bedre halvdel på handletur, for jeg tipper at han vet bedre enn meg hva jeg trenger, dessverre. Men den må i alle fall tåle bruk, og den må ikke veie for mye og jeg må være hundre prosent sikker på at den fungerer så den skal så jeg ikke kjører i grøfte. For det er tross alt over fem år siden sist jeg satt på et sykkelsete, og balansen fant jeg aldri igjen etter sist svangerskap. Takk og pris for sykkelhjelm og polstret utedress. (Håper i alle fall at en slik dress finnes, for jeg tror jeg trenger den!)

Facebook siden min finner du HER!

Av og til er jeg sliten, så ufattelig sliten. Jeg blir bare sittende rett opp og ned og undre meg over hvor jeg skal hente krefter. Hvor skal jeg denne gangen finne et reservelager som får meg gjennom dagen.

Det merkes godt at temperaturen ute er lav, og minstemann har mer vondt enn vanlig. Natt til i dag var vi ekstra mye våken, og når morgenen kom måtte jeg tvinge meg selv ut av den gode og varme sengen. Ettermiddagene er også vanskelige, for minstemann vil helst sitte på fanget og klarer ikke være i aktivitet som vanlig. Og i kveld fikk han vondt i halsen og ble nesten stemmeløs, så jeg mistenker at vi har en aldri så liten forkjølelse på gang, igjen. Noe som passer dårlig siden formen min også er dårlig, og jeg er ekstra sliten. Så jeg håper bare at formen hans holder seg så vi får tatt turen til logopeden i morgen som hjelper han med språket.

Mine smerter er også verre, og det svir og verker i bena, og det er ubehagelig å ha klær mot dem. Og uansett hvordan jeg prøver å sitte eller ligge så hjelper det ikke. Jeg tenker med gru på at slik har den lille gutten min det også. Det er så urettferdig og meningsløst at den lille tassen skal være så plaget. Hadde jeg bare kunne tatt hans smerter også, så han kunne løpt rundt som andre barn.

Jeg kjenner at motivasjon er på bunn, og jeg ser frem til ferie. For jeg føler ikke at jeg klarer å yte det jeg vanligvis gjør, hverken hjemme eller på jobb. Så jeg jobber med den evige dårlige samvittigheten som alltid ligger på lur og gnager, om jeg ikke er bevist på den. For jeg vet at det bare er tull av meg å tenke slik, for det er lov å være sliten. Noe jeg er flink å si til andre, men ikke til meg selv. Jeg får heller ikke til å skrive noe særlig, og når jeg skriver er det langt fra humoristisk.

Heldigvis nærmer ferien seg, og siden vi har fått innvilget to ekstra uker avlastning skal vi få muligheten å hente oss litt ekstra inn. Så den første uken skal vi ha før vi kjører på ferie, så vi skal klare mange uker langt borte. Og så er det bare å krysse fingrene for at vi får strålende sol og mange varme dager når vi er borte, for det betyr veldig mye bedre dager for oss og minstemann.

Jeg har mange ganger lurt på hvordan det ville vært for oss å ta turen til syden, der klimaet er noe helt annet enn her hjemme. Ville det gikk minstemann noen smertefrie dager? En dag skal vi ta oss råd til dette, og da skal vi planlegge det på vinteren. For jeg tror det kunne vært godt med en pause fra hverdagen når mørketiden kommer med snø og kuldegrader.

Men nå gleder vi oss til sverigeferie med den fine campingvogna vår og de to nydelige bråkebøttene våre. Sist sommer hadde vi det veldig fint, og når vi ser på langtidsvarslene og værprognosene for sommeren så ser det ut til at det vil bli fint i år også.

Så jeg krysser fingrene og teller ned dagene. Energien kommer vel når den er klar, og fram til da skal jeg bite tennene sammen.

Facebook siden min finner du HER!

Sitter og smiler fornøyd med meg selv i sofaen, og klapper meg på skuldra. Jeg har virkelig lært mannen godt opp, for nå er sannelig klesvasken snart ferdig for denne uken. (I alle fall om det merkelige fenomenet på himmelen fortsetter å kaste varmegrader på oss så ungene kan gå i sommerantrekk, ikke vinterdress!) Klærne er vasket, tørket og brettet, helt uten at jeg måtte mase om det. Jeg måtte ikke engang si at det trengtes.

Jeg må si jeg blir litt ekstra forelsket når jeg ser mannen stå der i all sin prakt å henge opp små søte bukser og gensere. Jeg passer på å rose han ekstra mye, for det hadde ikke vært så verst å slippe unna den jobben en stund.

Grunnen til at jeg lærte meg å rydde opp klærne mine! Mammaen min tapet dem til soveromsdøren om jeg slengte dem rundt, litt flaut når jeg hadde besøk med meg hjem!  Flaks at jeg ikke må gjøre det samme med mannen 😉 

Men så slår det meg, kanskje han bare gjør det fordi det er 8 dager igjen til den håpløse perioden der mannen forvandles til et villdyr med stive øyne som er klistret fast i tven! Perioden der han går tilbake til utviklingsstadiet vi var på for lange, lange tider siden. (Som jeg skrev om her!)

Og når jeg tenker meg om var det litt merkelig at han ble med meg inn i strikkebutikken i dag, til tross for at han har ytrer at den typen butikker er det mest kjedelige som finnes og at han nekter å sette sine føtter inn der. Så jeg er ganske sikker på at han holde på med avansert smisking! Om han kommer hjem med blomster en av de nærmeste dagene er jeg helt sikker i min sak. Og slår han til med flere gaver vil jeg bli slått, og la han få se så mye fotball han vil, selv midt på natten! (Roy, om du leser dette så ønsker jeg meg et strikkepinnesett med rundpinner, der jeg kan bytte mellom størrelsen på pinnene, en god ansiktkrem eller en lovnad om å bli med meg på alle strikkebutikkene vi måtte komme over i ferien! )

Facebook siden min finner du HER!

Yes, da kan vi endelig si at det er sommer. For i hele natt har jeg våknet minst fem hundre ganger av sauer som har bestemt seg for å rope til hverandre! Ganske sjarmerende egentlig. Vi fant ut at vi like greit kunne kjøre til campingvogna i går kveld, sove der for så å kjøre videre til Luleå i dag. Eldstemann har pappahelg og minstemann avlastning hos bestemor, så nå skal kjærligheten pleies.

Morgenen startet bra, med strålende solskinn og fuglesang i en symfoni av sauene som tydeligvis ikke kaster bort tiden til søvn. Utsikten var som vanlig nydelig, og det var nesten litt kjedelig at vi hadde en ganske lang biltur foran oss.

Annonsørinnhold

Oversikt over salgene: De beste kuppene nå

Verdens vakreste plass.

Etter at vi fikk øynene opp og strekt på bena fikk vi kastet rotet i bilen og stengt av campingvogna. (Og funnet frem småtingene jeg hadde glemt der sist, som jeg veldig gjerne ville ha med meg på turen!)

Det er en fryd å kjøre i det vakre landskapet, og jeg kjente igjen at jeg egentlig bare skulle holdt meg der ute. Men heldigvis frister en aldri så liten tur til nabolandet Sverige også.

Litt kjedelig er det jo å sitte i bilen, så en del unødvendige bilder ble det så klart. Og det er nesten obligatorisk at jeg må ta et som dette når det er sol og sommer.

På veien tok vi et stopp der vi sjekket lufttrykket på bilen. Og ifølge min bedre halvdel er det på sin plass at jeg tar ansvaret for dette, siden han kjører. (At jeg egentlig bare later som at det er jeg som gjør det snakker vi ikke så høyt om! )

Yvonne gjør ting hun egentlig ikke kan.

Før vi kjørte videre stoppet vi innom kiosken søsteren min jobber på, og kjøpte oss kaffe og is.  Kanskje like greit med tanke på hva som ventet oss litt lenger frem på veien!

Det du ikke vil se når du skal kjøre langt!

Heldigvis hadde vi ikke vogna på slep, for det det er ikke noe drøm å drasse den med seg over smale strekninger og kampesteiner, og ikke er den hvit når vi kommer frem heller!

Ikke mye som minner om at dette er en hovedvei inn til Norge!

Etter en lengre ristetur kom vi til grensen, og vi krysset fingrene for at vi var ferdig med veiarbeid for i dag. (En smule optimistisk kanskje!) Så var vi endelig i det store utlandet, som fortsatt var dekket av en ganske betydelig mengde snø!

Etter veiene er det ganske mange dyr, men stort sett mest rein og frosker! Og siden rein har verdens beste tid når den står midt på veien og later som at den spiser, så fikk jeg en god mulighet å ta bilde. Lilletassen som diltet etter mammaen kan ikke være så gammel, og jeg må bare si “naaaw, sååå søt!”

Etter noen timer møtte vi på enda mer veiarbeid, og hjemturen går ikke på svenske veier! Tror bare vi holder oss på finsk side! Jeg observerte også at det ser ut til at svenskene gjør bedre grunnarbeid enn det vi klarer, og de er bedre å merke hvor det er ekstra slitsomt å kjøre.

Vi ble også sultne underveis, så et stopp på max var obligatorisk. Maten var som vanlig fantastisk nydelig, og jeg kjenner at vi må ha en ny runde i morgen! Hurra for usunn mat og helgekos!

Hotellrommet i Luleå så bra ut, og vi ble møtt av noen sjarmerende typer i sengen! Den var meget god å sove i, og jeg ser frem til noen dager med masse søvn! Jeg sov vel ca tre timer i bilen, så derfor sitter jeg midt på natten å skriver på bloggen. Satser på at jeg blir trøtt snart!

Etter  ha slappet av en stund kjørte vi en tur for å få vasket ruten på bilen, den var blitt åsted for fluedød, og vi så fint lite når kveldssolen kom frem. Og siden vi faktisk skulle være litt romantiske fant vi ut at vi kunne gå en tur å ta noen bilder, av meg. Jeg må jo bevise at jeg har vært her!

For anledningen har jeg ikke pakket ned treningsbukser, så jeg er med andre ord nødt til å bruke penere klær noen dager. Og om ikke det er romantisk så vet ikke jeg, for det er i alle fall ikke meg selv jeg pynter meg for. Så min bedre halvdel burde være meget fornøyd!

Facebook siden min finner du HER!