Kategori: Hverdagshistorier

28.09.2014 kl. 19:53

Her om dagen tenkte jeg å være supersnill mamma, og servere sjokoladepålegg til kveldsmaten. (At vi hang etter skjema på leggetid, og at mor i huset var superkvalm var nok en ganske stor faktor i avgjørelsen til å være snillmamma, og ikke minst usunnmamma!) Så når jeg publiserte hva pålegge denne kvelden skulle bli, regnet jeg med jubel og lovnader om at jeg var verdens beste mamma. Forsåvidt hadde jeg nesten rett i min antakelse, for eldstemann jublet og sa han skulle spise 10 brødskiver minst. Men reaksjonen på minstemann var jeg ikke forberedt på! Han satte i et hyl, og jeg trodde først at han hadde slått seg.

Så etter en god del hulking, og mas fra min side hylte han ut:

“MAMMA da, Æ VIL JO HA KAVIAR!!”

Hoka på salg: Kupp årets modeller til nedsatt pris

Du kan vel trygt si at jeg sperret opp øynene, og broren måtte enda til spørre om han hørte rett. Men joda, den lille tassen ville helst ha kaviar på brødskiven, og tenk at moren var så slem at hun skulle gi han noe så grusomt som sjokoladepålegg! Det ville han aldeles ikke ha!

Så jeg måtte bare bite i det sure eple, finne frem den stinkende kaviaren og holde meg for nesen mens jeg laget maten. For kaviar og kvalme fungerer veldig dårlig i lag.

Minstemann, når han ikke er helt fornøyd med morens oppførsel!

Her i huset fungerer det med andre ord ikke å sluntre unna med usunne løsninger i matveien! (Ikke at jeg tror at et måltid nå og da med sjokolade på skiven gjør så stor skade!)

Ettermiddags aktivitet utenom det vanlige!

22.09.2014 kl. 19:15

Jeg skal ikke skryte på meg at jeg er den som først arrangerer de helt store kreative utfluktene på ettermiddagstid, dessverre. Det er sikkert mange som vil dømme meg nedenom og hjem, men for all del, jeg ville garantert dømme dem tilbake. Men jeg tenker som så at ungene har godt av å leke seg selv litt, uten den helt store innblandingen av en voksen som har en lei tendens til å styre leken. Ikke frivillig selvfølgelig, men på grunn av mine voksene tanker om at kjøkken skal være kjøkken og dukke skal være dukke, og ikke kjøkken som romstasjon eller dukke som hund.

Så når jeg først bestemmer meg for å gjøre noe med ungene, så er jeg også i et slikt humør at ungene får bestemme og at jeg følger opp alle de magiske veiene fantasien deres tar. (For det meste, jeg prøver i alle fall hardt å ikke overføre mine ideer til dem!)

Av og til er jeg å roter litt i forutsetningen med leken, og det gjorde jeg i dag da jeg fant frem lekeleire. (Et besøk innom lekebutikken for noen dager siden resulterte i at mammaen hadde lyst å leke, så hjem kom flere pakker fargerik leiere.)

Oversikt over salgene: De beste kuppene nå

Så var det bare å åpne pakkene, og se hva ungene fant på.

Tenk alt man kan lage av litt farget deig.

Minstemann laget «magetarmer», og du leste helt riktig. Han laget tarmer, som er inne i magen. Det var til og med mine tarmer han laget, og de var fine og røde. Litt usikker på hvor han har hentet inspirasjon til dette.

Mine tarmer, ifølge minstemann. De var til og med fine!

Eldstemann var mer opptatt av mat, og en av favorittrettene måtte lages. Så en fristende taco ble til, og nøye forklart til en mamma som prøvde å lage sin egen ting i skjul bak leirebokser.

Eldstemanns gårdsplass. Legg merke til hytten i treet!

Men hun ble oppdaget, og ungene bestemte seg for å lage det samme. (Jeg sa jo at jeg som regel styrer leken, selv om jeg ikke vil.)

Min lille gård, med hus og hytte, minst fem soverom og en liten bekk som renner utenfor vinduene.

Heldigvis bestemte eldstemann seg for å overgå moren, og en spennende gårdsplass med epletrær og magiske hus ble til, mye bedre enn mammas faktisk!

Minstemanns gårdstun, med to hus og et epletre!

Noen planeter ble også til underveis!

Inspirert av dagens vær! Våknet til vinter, og innså at vi var en av de få som faktisk byttet til vinterdekk sist uke! Vi slapp faktisk helt å stå i kø, så jeg bør vel ikke klage på været! (Kjører piggfritt, så har litt å gå på i forhold til vær skifte.

Minstemann måtte også lage dette, og imponerte stort med sine ferdigheter. Her ble også hus og epletre til! Men hus og trær gikk fort over i en herlig pizza og en tøff racerbil!

Racerbilen til minstemann, utstyrt med masse viktige greier så den skal gå ekstra fort.

Pizza med masse ost!

Også pappaen til eldstemann stakk hode innom, til eldstemanns store glede. Så der satt vi tre voksne og to små gutter og laget spennende figurer. (Samtidig som min bedre halvdel, eksen og mine to barn rottet seg imot meg og påsto at mensen ikke betyr lov å spise sjokolade i ukedagene! Sånt tull, det står skrevet i jenteloven at jeg har rett på det!)

Mannen i huset imponerte også stort!

Når barne-tv nærmet seg avsluttet vi, og jeg tenkte som så at dette må vi gjøre oftere. Men siden jeg har en smule selvinnsikt vet jeg at ofte er et ganske vidt begrep. Noen dager er vi for slitene til at samspillet skal fungere på en god måte, og da er det faktisk best at vi ikke prøver oss på denne typen aktiviteter. Jeg ser liksom for meg lekeleire flagre veggimellom og meg selv små kjefte der jeg prøver å holde styr på alt.

Lesing på sengekanten!

16.09.2014 kl. 18:50

Jeg er straks inne i mitt 9år som mamma, og de siste dagene har jeg fundert litt over dette. For jeg synes jo ikke det er så fryktelig lenge siden jeg lå på fødestuen for første gang, totalt uvitende om hvordan resten av mitt liv skulle bli. Jeg hadde vel egentlig ingen tanker om hvordan fremtiden skulle være, for jeg har en teori om å ta ting som de kommer. Og når du aldri har vært mamma, er det ikke så lett å forestille seg hva det vil si å ha det fulle og hele ansvaret for en liten skapning som bære dine gener, eller andre sine for den saks skyld. Tror faktisk ikke det er så stor forskjell om barnet er genetisk mitt eller ikke. Men det er en annen sak som bør skrives litt mer om enn bare noen setninger, og det vil uansett bare være antagelser fra min side.

Gjennom disse ni årene har vi vært gjennom ulike faser med ulike gjøremål og vaner. Men noen ting har virkelig satt seg fast.

Så i snart ni år har vi hver eneste kveld, med bare noen få unntak, lest en bok. Noen ganger har vi virkelig hatt lyst å lese og funnet frem lange bøker med mange ord, og andre kvelder har vi ikke vært like entusiastiske og funnet frem bøker med så få ord som vanlig. Vi har latt guttene velge, og vi har valgt selv. Vi har diktet litt ekstra tekst, og vi har på mystisk vis hoppet over litt av teksten. Vi har lest en bok hundrevis av ganger, og andre bøker bare en eneste gang. Vi har lest hjemme, på besøk, på ferie eller på sykehus. Vi har sett eldstemann lære seg og lese, og vi har latt han lese for oss. Og uansett hvordan form og humør vi har vært i, så har lesingen vært en fast del av kveldsritualet.

Lesingen har blitt et fast innslag, og jeg klarer liksom ikke se for meg at vi noen ganger kan slutte med dette. For det handler ikke bare om boken vi leser, det handler også om å ha noe fast og trygt og forholde oss til. Noe som kan gi rom for avslapping i en hverdag som alt for ofte preges av stress, og mange ganger endringer i rutiner. Men uansett hvor vi er, så leser vi. Akkurat som vi ville gjort om vi var hjemme på sengekanten.

Begge guttene har ulike bøker de liker best, så minstemann stemmer alltid for bøker som handler om brannbiler, sykebiler eller politibiler. Mens storebror helst ser at vi leser faktabøker, eller bøker om drager og andre magiske skapninger.

Guttene har også lært verdien av bøker, og jeg blir stolt og glad når jeg hører eldstemann lese for minstemann. Og kan aldeles ikke slutte å skryte av hvor flink han faktisk er, der han leser med bedre flyt en svært mange voksne. Den flinke lille gutten min som knekte lesekoden etter noen få måneder i førsteklasse! Og selvfølgelig liker jeg også å tro at det ble litt lettere for han å lære seg å lese, siden vi tross alt har brukt hver kveld siden han var så stor at han kunne lyte, til å lese om alt fra biler til monster.

Bøker som brukes til noe helt annet en lesing!

Gjennom årene har vi fått en stor bokhylle full av bøker, der noen er byttet ut og andre er kjøpt inn. Noen ganger har vi tatt turen innom biblioteket og andre ganger har vi lånt bøker fra andre. Vi har til og med lest bøker som mine foreldre leste for meg da jeg var liten jente.

Så denne tradisjon har jeg tatt med hjemmefra og jeg håper at om mine barn en dag blir foreldre, vil de ta seg tid å lære sine barn tradisjonen med lesing på sengekanten.

Hyllemaling, ikke så lett som det ser ut!

14.09.2014 kl. 18:55

Jeg trodde det var en enkel og grei oppgave å male en bokhylle!

Når hyllen var i hus måtte jeg gå til innkjøp av maling, og mine ferdigheter innen dette holder seg stort sett til vegger der farge og utstyr har vært kjøpt av andre. Men denne gangen måtte jeg altså gjøre jobben helt selv, og det betyr et besøk på malingsavdelingen. En plass jeg har holdt meg langt unna frem til nå!

«Hvordan hvitfarge? Eggehvit, kritthvit, hvithvit, hvithvithvit?»

Jeg skal ærlig innrømme at jeg ikke så forskjellen på de ulike hvitfargene, og jeg antar at jeg mangler et eller annet kvinnelig gen som skal hjelpe meg på vei å se forskjellen på hvit og hvit! Jeg valgte hvithvit, tror jeg!

«Hvordan glans skal det være på den?»

Her kunne jeg selvfølgelig ikke si høyt hva min første tanke var, men jeg har et vagt minne fra skolen og seksualundervisning. Glans hører penis til, ikke hvitmaling. Men jeg valgte den typen som skal være lettest å få fin, og gudene skal vite at det trengs.

Etter litt trasking mellom enorme hyller med duppe dingser som åpenbart hører malingens verden til, fant jeg en malerkost og en rulle som kunne brukes.

Vel hjemme måtte hyllen vaskes, bøtte og grønnsåpe ble funnet frem, og jeg satte i gang med stor iver. Dessverre hadde jeg glemt at det var noe dritt å vaske ubehandlet tre, og det er vel også litt av grunnen til at driten skal males. På dette stadiet var jeg ganske sikker på at jeg hadde satt i gang med et ikke fult så smart prosjekt, og jeg forbannet samtlige sider på nett som påstår at interiør og maling er en koselig søndagsyssel.

Dagen etter var det tid for maling, og litt motvillig gikk jeg med på at minstemann skulle være malehjelp. Med tanke på at jeg ikke akkurat kan påstå jeg er noen ekspert i faget, var det ikke usannsynlig at minstemann ville ha mer erfaring fra vannmaling i barnehagen. Og jeg ville jo ikke risikere at fireåringen var bedre enn meg.

Minstemann var korrekt kledd i arbeidsbukser og en alt for kort genser!

Vi fikk av lokket, og vi satte i gang. På forhånd hadde jeg maset hull i hode på minstemann om å ikke grise, men det første han klarte var å male meg i håret. Jeg innså at dette ville bli en lang dag, og ble ikke mer begeistret da jeg oppdaget at hyllen slukte mer maling en hva som var beregnet.

Siden jeg hadde tyv lånt yttergangen til mine foreldre, var jeg i tillegg livredd for å søle maling på pappas blå vegger, eller gulvbelegget for den saks skyld. Da første dråpe maling traff gulvet var jeg på randen av sammenbrudd, og minstemann ble sendt til sin far. Jeg påsto at faren sikkert spiste is uten oss, så da var han snar ut døren. Sikkert litt ufint og langt ifra pedagogisk riktig, men det var effektivt.

Legg merke til stilen! Det var jo tross alt hviledag, og da arbeidet jeg like greit i snegletempo!

Malingen ble tørket opp, og jeg fikk male resten av hyllen uten de helt store katastrofene og med selskap av kun en edderkopp som prøvde å tippe malingspannet gjentatte ganger!

Når jeg kom til hyllene måtte kreativiteten frem, og jeg bestemte meg for at en søppel bøtte, to store malingspann og en lim bøtte ville gjøre susen. Unnskyld for søppelbøtten mamma, men jeg tenkte den var bedre å bruke en kjøkkenstolene!

Selvfølgelig ble jeg fri for maling underveis, og etter en nød samtale til min far fikk jeg noe maling han hadde i boden. Han var litt usikker på hva det var, og det vet ikke jeg heller. Men det så hvit ut, og det luktet som maling. Jeg krysset fingrene for at det ville gå bra, og denne gangen var hellet på min side!

Etter sikkert hundre runder med kosten kunne jeg si meg så fornøyd som det er mulig å bli med mine amatørpregede malings kunnskaper. Og det var bare å sette seg ned å se på malingen tørke, en aktivitet som anbefales om du vil unngå andre former for husarbeid.

Det obligatoriske før og etterbildet! Har litt lyst å pynte skapet med noen barnetegninger, av typen strekmann. Men var litt usikker på om jeg ville utsette meg selv for enda et besøk innom malingsbutikken!

Resultatet ble egentlig ganske bra, i alle fall om du tar av brillene å står noen meter unna.

Så nå er spørsmålet, skal den bli hvit, eller skal jeg være så overivrig at jeg pynter den på en eller annen måte?! For etter store protester måtte jeg innse at den skal inn på barnerommet, og ikke bli min nye oppbevaringshylle for garn.

Facebooksiden min finner du forresten her!

Skryt av min egen innsats i helgen! (Husmorpoeng!)

2 kommentarer

07.09.2014 kl. 19:49

Denne helgen har jeg lekt superhusmor, og må si at jeg fortjener rimelig mange voksenpoeng for mine innsatser i hjemmet. Jeg har endelig tatt meg tid til å skru fast noen hyller inni noen skap, som bestandig ramler ned når jeg hverken har tid eller lyst til å rydde opp alt rotet som kommer ramlende ut av skapene.

Jeg har bakt brød, som for første gang har vært svært vellykket! Trikset var å bytte ut gjær med bakepulver, og vips kunne også denne damen bake! Og det beste av alt var jo selvfølgelig at elting og heving var streket ut fra oppskriften! Oppskriften inneholdt dog noen ingredienser som aldri har funnet veien inn i mine kjøkkenskap, så det handlet jeg inn før helgen.

Så har jeg hatt høstrengjøring, og det trengtes. For når jeg nærmet meg sofaen ble jeg angrepet av hybelkaniner, som jeg etter mye om og men klarte å fange med støvsugeren. På forhånd hadde jeg kastet ut samtlige mannfolk som kunne finne på å gå i veien, så jeg har dessverre ikke øyevitner på denne kampen. Men etter mye slit, var leiligheten skinnende ren, eller i alle fall så ren som den kan bli på en lørdags formiddag.

Netthandelen tømmer lageret: Siste sjanse på kvalitetsvarer med opptil 75% rabatt

Jeg har også ryddet, og lagt ut barneklær og ting til salgs på både finn.no og faecbook, i et håp om å få det ut av huset litt fort. Ikke for det, nå har jo enkelte ting vært lagret i skap og skuffer i fire år, så noen uker til overlever jeg sikkert. Men ut skal det. Det finer er jo også at det sikkert er noen andre som kan ha bruk for det vi ikke trenger.

En av de få babylekene som har sluppet inn i huset med lyd.

Også har også skiftet gardiner, noe jeg stort settgjør to ganger i året. Så nå er noen tunge mørke gardiner klasket opp, så jeg skal slippe å se så mye av regnet og etter hvert snøen utenfor. Det ble riktig så fint om jeg får lov å si det selv.

Guttene ble også tvunget med på gardinbutikk, for jeg hadde fått med meg at de solgte ut salgsvarer til halv pris. Egentlig skulle jeg se etter gardiner, men istedenfor fant jeg to ullpledd til minstemann og masse oppbevaring esker.

Når vi kom hjem kastet jeg meg rundt å organiserte sko i gangen, og måtte fint innse at jeg skulle kjøpt mange flere esker. Så forhåpentligvis er det forsatt salg i morgen, så jeg får kjøpt enda flere. System er absolutt nødvendig i en liten leilighet.

Lørdagen gikk med andre ord slag i slag, og det kjentes godt når jeg endelig satt meg ned i sofaen på kvelden. Smertene i bena var rimelig plagsomme, og jeg fikk rett i mine antagelser over at natten ville bli lang. Og denne gangen var det jeg som holdt meg selv våken, for beina verket bare mer og mer. Minstemann igjen hadde en veldig god natt, og sov i egen seng hele natten. Han var bare våken noen få ganger, men falt fort til ro igjen.

I dag har jeg tatt det litt mer med ro, men klesvask og litt hjemmearbeid har fått plass i tidsskjemaet. Også har jeg bakt noen flere brød, for det jeg laget i går forsvant veldig fort! (Ja tenk, så gode var de!)

Jeg har også skrevet litt på noen blogginnlgg jeg har planer om å legge ut, der det ene er en GIWE AWAY til en av dere som leser bloggen min 🙂 Facebooksiden min nærmer seg 1000 likerklikk, med små museskritt, og det må feires!

2 kommentarer

Beklager mitt fravær!

Facebooksiden min finner du HER!

05.09.2014 kl. 21:45

Beklager mitt fravær de siste dagene, men jeg har vært veldig opptatt. Jeg vurderte først å ta en real (hvit) løgn og si at jeg har vært så opptatt med mammating at jeg ikke har funnet tiden til å sette meg ned med datamaskinen og rablet ned en masse babbel. Jeg kunne for så vidt også sagt at jeg har brukt tiden til å sove, men der ville jeg blitt arrestert av de jeg omgås med daglig, for jeg har vært normalt trøtt og vimsete.

Så jeg går med andre ord for den ærlige biten, den som sier at jeg faktisk har stresset med å få unna husarbeid etter barnas leggetid, så jeg kunne krype opp i sofaen og sette på minst fem episoder av serien som stjeler all min fritid. Og hjelpe meg hvor fantastisk det har vært.

Men dessverre for meg er det ikke flere episoder igjen, og jeg kan herved utføre husarbeid i mitt vanlige tempo og slutte å overtale ungene til å lese tynne bøker på sengekanten. (I alle fall frem til jeg får tak i de tre neste sesongene, for da blir jeg muligens litt utilgjengelig igjen!)

Det verste av alt er at ikke engang et lite fiber i kroppen har dårlig samvittighet for dette, og jeg kan til og med skryte av at jeg og min bedre halvdel har hatt ekte kjærestetid hver kveld i noen uker. (Jeg snakker om å sitte i hver sin ende av sofaen og se på tv, ikke noe annet! For mamma, ungene kom med storken!)

Ekte kjærlighet, helt til jeg tar feil tannbørste!

Vi har med andre ord fulgt ekspertenes råd, men jeg kjenner egentlig ingen forskjell i dag, kontra for noen uker siden. Han irriterer meg fortsatt med sokker som ligger under stuebordet, og han irriterer seg garantert like mye over at jeg har en stygg uvane med å ta hans tannbørste! Vi har et lager med nye, sånn i tilfelle jeg faktisk klarer å oppdage at jeg har tatt feil, og kunne advare han før den ble tatt i bruk. Noen ting i et forhold bør være privat, så jeg har fått beskjed om å slutte å besudle hans tannbørste. Harde bud her i huset!

Miniferie, her kommer vi!

27.08.2014 kl. 19:24

Da er det under 12 timer til vi skal sitte på flyet til Oslo, og jeg må innrømme at jeg faktisk er på god vei å bli ferdig med pakkingen. Jeg har funnet frem det meste, spredd det rundt i hele leiligheten og fundert på om jeg klarer å stappe det i en koffert, for så å legge den inn i den andre! Mulig at det er ganske stor risiko for at den blir å veie for mye, men tenk så enkelt det vil være å bare måtte tenke på å drasse med en enorm klumpete sak, når vi skal passe på to gutter, et par ryggsekker og en rullestol!

Jeg har funnet ut at om jeg stapper klær i praktiske lukkeposer fra Ikea, kan jeg sitte dem flate og får plutselig mye mer plass. Mulig det vil se litt suspekt ut i sikkerhetskontrollen, men pytt sann! Den risken kan jeg ta om vi ikke må bære begge kofferten! Og vi blir som regel tatt ut til grundig sjekk hver gang vi er å flyr, og jeg mistenker at vi ser ut som en eller annen form for terrorister, ville i blikket for å følge med på hva de to ungene våre driver med, samtidig som pc og div andre apparater skal passes der de ligger helt åpenlyst, med hundrevis av andre mennesker rundt oss. At vi i tillegg har en sekk med ganske mye medisin i gjør liksom ikke saken bedre, og det blir garantert noen blikk og spørsmål hva vi skal med alt. Jeg kan for så vidt informere om at du kan ha mer en 100ml med inn på flyplassen, såfremt det er medisin. (En hysterisk mamma ringte flyplassen i panikk i dag, i tilfelle vi plutselig ikke skulle få medisin med oss, og måtte oppsøke et apotek med det samme vi ankom hovedstaden så minstemann får medisin til rett tid.)

Jeg har også husket alt som trengs til nødhjelp, som plaster, rosiner og den slags greier. Og jeg har planlagt tid nok til et besøk innom en kiosk og kjøpe et blad til hver av ungene som holder dem opptatt i minst 20 minutter, og etter det har jeg tatt med små Nintendo greier, så de kan spille resten av tiden. Jeg har også funnet en bok til meg selv, og en skrivebok. Så vurderer jeg om strikkingen bør finne plass i kofferten, eller om jeg klarer meg fire dager uten den.

Jeg har også funnet frem klær som skal dekke alle årstider, for selv om det kanskje er sol i Oslo, må vi finne veien til flyplassen. Og det er dessverre ikke et tosifret tall på temperaturmåleren vår. Og med vår flaks slår sikkert været om, og det blir snø når vi lander i hovedstaden. (Men for sikkerhets skyld har jeg funnet frem solkrem og t-skjorter.)

Ca den veien skal vi ta i morgen!

Så er det bare å håpe at jeg har husket alt som bør være med!

Oslotur med familien på torsdag!

25.08.2014 kl. 21:03

Noe sier meg at jeg har litt dårlig tid, for i dag er det mandag og på torsdag reiser vi til Oslo. Jeg har selvfølgelig ikke pakket noe, og er ikke i nærheten av å fantasere ferdig om alt som kan gå galt før, under og etter reisen. Det trenger jeg minst tre uker på, og denne ganger har jeg bare en.

Koffertene er for så vidt funnet frem under støv og spindelvev! Men de er fortsatt like tomme, og en del av klærne som bør ligge inni dem, ligger fortsatt i skittentøyskurven og koser seg.

Ellers kom vi på at vi må søke om skolefri til eldstemann, noe jeg faktisk ikke har hatt behov for før. Så etter litt forskning fikk jeg vite at vi måtte søke på nett. Så nå blir det spennende å se om svaret kommer før torsdag. (Har snakket med læreren, så det skulle ikke være noe problem at vi drar bort to dager.) Men hva hender om vi får avslag? Blir jeg hentet av politiet og puttet i fengsel da? Hvordan vurderer de slike søknader? Hva gjør at man ikke får dem? Jeg har ca. hundre spørsmål av denne typen, og må vel bare innse at jeg muligens er en av de hysteriske mødrene som på død og liv skal gjøre alt rett og får panikk bare vi mister oversikten noen få sekunder.

Slik vil mest sannsynlig stuen min se ut på onsdag når alt må pakkes!

Medisin har vi også fått hentet, og siden jeg ikke vil risikere noen større opptøyer på flyplassen må jeg vel ha med originalpakningene. Og det blir noen esker som skal drasses med i håndbagasjen. (Livredd for at kofferten skal bli borte, og det er ikke langt fra unormalt at den blir det…) Og da kom selvfølgelig spørsmålet opp hvordan skal vi gjøre det med medisinflasken på 500ml som vi må ha med? Får vi den med oss inn på flyet?

Videre må jeg finne ut hvordan klær vi skal ta med, for ifølge værmeldingen er det meldt sommer i Oslo, og vi har jo etter hvert innsett at sommeren er over i nord.

Så de neste dagene blir veldig hektiske, med full jobb, bursdag, pakking og alle de andre faste tingene vi alltid holder på med i hverdagen.

Så nå gjenstår det å se om vi faktisk klarere å stå ferdig påkledd uten å mangle plagg, bagasje eller pengebok på flyplassen, torsdag morgen alt for tidlig!

Men vi ser absolutt frem til å møte de andre i Netflix teamet!

PS! Dere i familien som tenker på å gi meg gaver i morgen, jeg ønsker meg verktøy av god kvalitet! (Og jeg snakker om skrujern av ulike størrelser, ei god tang og annet småsnaks som er praktisk når jeg skal henge opp hyller, montere skap eller reparere et eller annet prosjekt jeg har funnet smart!

“Ikke skyld på meg!”

21.08.2014 kl. 19:48

Jeg lurer virkelig på hvem som har et horn i siden på meg, for etter i natt er jeg overbevist om at jeg ikke bare kan ha uflaks!

Minstemann hadde en utmerket natt, han var faktisk bare våken en gang iløpet av natten, og lå roligere enn på lenge.

Men eldstemann, han var så uheldig å våkne med vondt i magen rett etter at de voksne i huset hadde slept seg i seng. Og jeg kunne se langt etter nattesøvn. Heldigvis ble han bedre utpå morgenkvisten, og vi fikk endelig litt søvn. For selv om det var han som hadde ondt i magen, blir jeg en håpløs hønemor når ungene er syke. Jeg får ikke sove, og ser for meg alle mulige farlige situasjoner. Håpløst, unødvendig og helt uunngåelig.

Så mellom alle rundene med trøsting iløpet av natten konkluderte jeg med at jeg åpenbart aldri skal få sove en hel natt med unger i hus.

Forstå meg rett, jeg er meget fornøyd med ungene mine altså, men jeg skulle virkelig ønske at de fikk sove godt hver eneste natt! Og ikke minst at jeg skulle få sove, i den varme gode sengen vår, alene med min bedre halvdel, tre tepper og to hodeputer. Og sikkert noen milliarder småkryp jeg egentlig ikke bør tenke på finnes!

Så det sier vel seg selv at jeg så ut som et troll da jeg endelig klarte å stå opp en time etter at vekkerklokken på fire år ringt, og en halv time etter at den klokken vi helst vil følge hadde informert om at det var morgen. Jeg klaget ganske høylytt over at jeg var trøtt, og da kom det fra minstemann “Ikke skyld på meg!”. Og jeg måtte le litt, og si meg helt enig!

“Ikke skyld på meg, bøkene gikk dit av seg selv, helt sant!”

Ps. “Ikke skyld på meg” er blitt standardkommentaren, så da det var kommet noen lekre grønne tusjmerker på et av skapene i går, var minstemann snar å rope dette ut før han sprang å gjemte seg på rommet…