Av og til er jeg sliten, så ufattelig sliten. Jeg blir bare sittende rett opp og ned og undre meg over hvor jeg skal hente krefter. Hvor skal jeg denne gangen finne et reservelager som får meg gjennom dagen.

Det merkes godt at temperaturen ute er lav, og minstemann har mer vondt enn vanlig. Natt til i dag var vi ekstra mye våken, og når morgenen kom måtte jeg tvinge meg selv ut av den gode og varme sengen. Ettermiddagene er også vanskelige, for minstemann vil helst sitte på fanget og klarer ikke være i aktivitet som vanlig. Og i kveld fikk han vondt i halsen og ble nesten stemmeløs, så jeg mistenker at vi har en aldri så liten forkjølelse på gang, igjen. Noe som passer dårlig siden formen min også er dårlig, og jeg er ekstra sliten. Så jeg håper bare at formen hans holder seg så vi får tatt turen til logopeden i morgen som hjelper han med språket.

Mine smerter er også verre, og det svir og verker i bena, og det er ubehagelig å ha klær mot dem. Og uansett hvordan jeg prøver å sitte eller ligge så hjelper det ikke. Jeg tenker med gru på at slik har den lille gutten min det også. Det er så urettferdig og meningsløst at den lille tassen skal være så plaget. Hadde jeg bare kunne tatt hans smerter også, så han kunne løpt rundt som andre barn.

Jeg kjenner at motivasjon er på bunn, og jeg ser frem til ferie. For jeg føler ikke at jeg klarer å yte det jeg vanligvis gjør, hverken hjemme eller på jobb. Så jeg jobber med den evige dårlige samvittigheten som alltid ligger på lur og gnager, om jeg ikke er bevist på den. For jeg vet at det bare er tull av meg å tenke slik, for det er lov å være sliten. Noe jeg er flink å si til andre, men ikke til meg selv. Jeg får heller ikke til å skrive noe særlig, og når jeg skriver er det langt fra humoristisk.

Heldigvis nærmer ferien seg, og siden vi har fått innvilget to ekstra uker avlastning skal vi få muligheten å hente oss litt ekstra inn. Så den første uken skal vi ha før vi kjører på ferie, så vi skal klare mange uker langt borte. Og så er det bare å krysse fingrene for at vi får strålende sol og mange varme dager når vi er borte, for det betyr veldig mye bedre dager for oss og minstemann.

Jeg har mange ganger lurt på hvordan det ville vært for oss å ta turen til syden, der klimaet er noe helt annet enn her hjemme. Ville det gikk minstemann noen smertefrie dager? En dag skal vi ta oss råd til dette, og da skal vi planlegge det på vinteren. For jeg tror det kunne vært godt med en pause fra hverdagen når mørketiden kommer med snø og kuldegrader.

Men nå gleder vi oss til sverigeferie med den fine campingvogna vår og de to nydelige bråkebøttene våre. Sist sommer hadde vi det veldig fint, og når vi ser på langtidsvarslene og værprognosene for sommeren så ser det ut til at det vil bli fint i år også.

Så jeg krysser fingrene og teller ned dagene. Energien kommer vel når den er klar, og fram til da skal jeg bite tennene sammen.

Facebook siden min finner du HER!