Som om ikke litt feber i går holdt, så våknet jeg med en hals proppet full av tennisballer, store hårete gule tennisballer som gjør at jeg ikke får til å svelge på en normal måte. Jeg klarer ikke snakke heller, for tydeligvis har tennisballene hoppet litt for mye på stemmebåndene og de har gått i streik. Feberen er tydeligvis på vei ned, for jeg svetter sikkert så mye at jeg kan fylle en 30 liters bøtte, minst! Og det er jo egentlig en forbedring, for i går holdt jeg på å fryse meg stiv. Til tross for 27 grader inne! (Må muligens huske å kjøpe nye persienner til vinduene, ellers blir det en litt i overkant varm sommer, inne!)

Minstemann er også under angrep av noen ufine bakterier. Men merkelig nok har ikke han vondt i halsen, som mora. Så han bombarderer meg med spørsmål for å få meg til å snakke, så han kan le av den skurrete og pippete stemmen min. Han synes det er hysterisk morsomt at jeg hvisker, og han prøver selvfølgelig å gjøre masse som ikke er lov så jeg delvis skal gå i taket, men ikke har stemme til å stoppe han. Så han er med andre ord på bedringens vei, og siden han ikke har feber i dag blir han sendt i barnehagen i morgen!

At humøret ikke er på topp er vel ikke så rart, så jeg sitter her og furter som en sur treåring! Mannbisk som min eldste sønn sa i dag tidlig, når glefset til dørkarmen som traff lilletå mi! Så ikke bare er jeg syk, jeg har også ondt i lilletå mi!

Resten av dagen skal jeg bruke i sofaen, med en colaboks i umiddelbar nærhet og strikking i fanget, halvsovende og snorkende på grunn av enorme buser i nesen!

Mannen er heldigvis hjemme så minstemann blir altså passet på, selv om jeg er ubrukelig!

Facebooksiden min finner du HER.