I dag har vi prøvd noe helt nytt, og garantert skapt et ferieminne guttene vil huske lenge. Vi har vært å sett på traktor race, noe minstemann har sett tusenvis av videoer på youtube av! Han var helt i himmelen da vi så skiltet når vi kom sist søndag, og ble enda mer begeistret da vi fant ut at det skulle være i dag.

Mannen var også helt i himmelen, og jeg tror nesten at dagen kan måle seg med julaften for guttene mine! (Og jeg må jo innrømme at det var fantastisk gøy for meg også!) Men du kan trygt si at ferien preges av at det er flertall av gutter!

 

Dagen startet ikke så bra, og etter en lang natt med veldig urolig og lite søvn for minstemann, var vi litt bekymret for hvordan dette skulle gå.  Heldigvis var våre bekymringer bortkastet og vi fikk en veldig fin dag med strålende vær, godt humør og spennende traktor løp. Og som en av kommentatorene sa: “Dette er sport! I idrett lukter du svett, i sport lukter du diesel!” (Bare at han sa det på svensk altså, for vi var de enste norske vi klarte å observere der!)

 

Selv om jeg smurte meg med sol faktor 30 før vi dro, har jeg klart å bli solbrent i dag! Noe som er ganske utrolig, for det er faktisk første gang i voksen alder jeg har vært det. Av en eller annen merkelig grunn har jeg ikke hatt antydning til det tidligere, selv om jeg absolutt har syndet mye med solkremen. Men solen stekte virkelig, selv om det var noen skyer som gikk forbi. Men uten dem ville det vært uutholdelig varmt.

 

Racet var gøy, og selv om det ble litt krise da favoritten til minstemann ikke vant, tror jeg begge ungene var strålende fornøyd med dagen. Eldstemann hadde kamera sitt med seg, så han filmet masse. Blir spennende å se bildene i morgen når vi legger dem inn på datan.

 

Minstemann er virkelig en stor fan av John Deere, og ingen ting kan måle seg med dem. Han kjenner dem igjen på lang avstand, og han kunne sikkert sittet å sett på dem i bøker og blader hele dagen. Kun Ford kan gå gjennom nåløyet om den er blå og gammel, siden det er den typen bestefaren har. Så da den bare kom på fjerdeplass måtte han felle noen tårer. Det hjalp vel ikke på at han hadde sovet lite og at han hadde vondt etter en lang dag på farten.

 

Når det var ferdig valgte vi å kjøre en liten tur så den trøtte lille tassen skulle få sove litt, og da fant vi like greit et ekte slott! Så en dag når vi ikke er slitne og mettet av inntrykk skal vi kjøre dit og se oss rundt.

Vi tok også turen innom vår faste kjede som selger hamburgere, og hadde et herremåltid uten sidestykke med hamburger, chips, løkringer, mikshake og såpebobler.

I morgen blir det en rolig dag på campingen med klesvask på planen. Og siden det er meldt regn er det kanskje like greit. For selv om vi er på ferie så skal vi jo faktisk ha tid til å slappe av også!

Om du ønsker å følge meg, finner du facebook siden min her! 

Fredagen fant vi ut at vi skulle kjøre til campingvogna, men på grunn av en heller ufin hodepine måtte jeg sove litt når jeg kom fra jobb. Så vi fant ut at vi like greit kunne stelle ungene hjemme, for så å kjøre slik at de kunne sove i bilen. Det gikk nesten, minstemann sovnet og eldstemann var lys våken. Så da han endelig kom seg i seng var det langt over leggetid.

Lørdagen var det overskyet og tåken lå langt nede i fjellene. Men vi tenkte at vi kunne bruke dagen til å fjerne en del små trær og grusomme einebusker som stjeler plass rundt campingvogna. Underveis trengte vi en cola og sjokoladepause, for litt kos i arbeide er god motivasjon. Minstemann ble veldig kald, selv om vi hadde godt med klær på han, så vi pakket han inn i varme tepper så han kunne følge med hva vi drev med. Han er verdens beste til å motivere, og det er ikke tall på alle gangene han fortalte hvor flinke vi var å arbeide. Og da gledet mammahjerte seg litt ekstra 🙂

Så fikk vi besøk av noen av de rundt 110-120 sauene som trasker rundt oss. Minstemann var veldig fascinert av babysauene som hoppet rundt, og han ville helst ha en med seg hjem. Må si jeg er litt enig, for de små lammene er virkelig fine. Men mannen var snar ute å si at de ble voksne fort, så det kunne jeg bare glemme.

Mens vi kriget oss frem gjennom hundrevis av enorme og kranglede einebusker oppdaget vi at flere av bjørketrærne hadde vokst i sikksakk gjennom gjerdet som holder sauene unna blomstene til mamma.

Minstemann fulgte med på hva storebroren gjorde. Han var arbeidsleder siden formen ikke var helt på topp, og holdt seg for det meste i ro. Så vi utnevnte han til port passer, slik at ikke sauene skulle snike seg inn.

 

Verdens flinkeste storgutt som virkelig la ned innsats i å dra bort buskene vi kappet ned. Og det ble noen runder iløpet av de timene vi holdt på. Sterk er han også, for ikke alle buskene var like små!  Kjenner mammahjerte hopper litt ekstra av stolthet!

 

Planen var egentlig å bli ferdig før mamma og pappa kom tilbake fra familiebesøk, siden vi tenkte det ville være en fin overraskelse. Men når vi ikke var det var pappa snar å finne frem motorsaga når de kom tilbake. Og de gikk ikke lang tid før vi så oss ferdige for denne gang.

 

Søndagen sto vi opp til strålende solskinn og nydelig sommertemperatur, noe som var godt med tanke på natten som gikk for minstemann. Han hadde sovet lite på grunn av smertene, og da er varme godt for den lille kroppen. Så vi tok turen i fjæra for å hjelpe pappa å flytte på båtene. Eller rettelse, jeg passet ungene og min bedre halvdel hjalp pappa.

 

Nydelig plass med nydelig natur. Har sikkert tatt hundre bilder av samme motivet, men alle er ulike.

 

Båten til minstemann fikk sin jomfrutur, og skal si den fikk fart. Dessverre tippet den og vi måtte lage nytt seil. Eldstemann fikk lov å bade, så han reddet den stadig fra å gå på grunn, med en jublende lillebror som tilskuer.

 

Det er også laget hvileplass for de litt eldre i fjæra, og dette sjarmerende skiltet har reservert plassen til dem.

 

Fant en nydelig liten stein i fjæra, som egentlig gikk i et med resten av steinene. Men når jeg så litt mer nøye på den oppdaget jeg det fine fargespillet og kontrastene. Naturens egen kunst, som jeg måtte ta med meg hjem. Godt med små ting som minner om herlige sommerdager når hverdagen blir litt strevsom.

 

Tror guttene kunne lekt med båten i timevis i det nydelige været, og når den fikk nytt seil fungerte den perfekt.

 

Så fant jeg noen gamle rustne lenker, og ble sittende og fundere på hva de hadde vært brukt til.

 

Ingen ting er så godt som å sitte å varme føttene mot de varme steinene og kjenne lukten av sommer og hav. Når jeg gjør det, så kjenner jeg virkelig hvor lykkelig jeg kan være, der jeg hører ungene le og små krangle om hverandre. Og det er litt ekstra stas når det er så varmt at minstemann også vil være uten sko og sokker.

 

Når eldstemann badet og svømte i havet, ville minstemann også prøve. Men havet er alt for kaldt for han, så det ble bare med litt vassing. Siden eldstemann bare hadde undertøy på seg velger jeg å ikke legge ut bilder av han.

 

Litt vanskelig å gå på de ujevne steinene, så da er bestefars hånd god å ha. Lille tøffingen vår.

 

Så måtte jeg jo posere litt, og jeg må si at jeg er veldig flink. Så om jeg skulle bli lei av bloggingen går jeg over til en hobby  som modell! (Ser heldigvis ikke ut til at det blir med det første altså, og det er vel kanskje like greit.)

 

Oppe på hytta igjen limte vi sammen steiner som skal bli til små troll, som skal få pynte i mammas hyttehage. En morsom aktivitet for både store å små, som kan deles opp i flere runder. For steinen må plukkes i fjæra, trollene limes sammen og så males når limet er tørt. Så gleder meg til neste gang vi er der ute, og kan gå igang med malingen.

 

Så kom skyene tilbake, men det gjorde ikke så mye for etter en hel dag med varme og sol var vi glade og fornøyde. Så om kvelden blir litt kjøligere går det bra, for inne i campingvogna er det som en steikeovn når det er sol.

 

En liten løvetann og et par fluer. Tipper de også var fornøyde med sommerdagen, så irriterende de var når de svirret rundt oss.

 

Guttene fikk seg litt popkorn etter middagen, og jeg stusset litt på hva minstemann holdt på med da han sprang avgårde med det nesten tomme fatet. Så når jeg spurte hva han holdt på med fikk jeg beskjed om at han skulle plante maisplanter! Han elsker mais og popkorn, så skjønner godt motivasjon. Han sa også at de sikkert ikke kom til å vokse på evigheter, men at en dag ville det komme popkornplanter opp av bakken!

 

Og når du planter noe, så må det ha vann. Så han sprang like greit inn på bestemors kjøkken og hentet en vannflaske i kjøleskapet. Og vannet alle de små kornene han hadde strødd utover.

Det var en veldig fin helg, med begrenset antall verdenskriger, bare litt krangling og normale mengder mas. Vi storkoset oss for det meste og ser fram til høsten når vi igjen tar vogna med oss utover. For mandagen hengte vi den på kroken og drasset den med oss over de håpløse veiene i Ullsfjorden. Men nå står den trygt utenfor, og venter på en rundvask og klargjøring for sommerferien. Og jeg kan ikke beskrive hvor mye jeg gleder meg til å dra bort fra hverdagens mas og stress med guttene og mannen. For selv om vi forsatt har våre utfordringer i ferien, så blir vi alle i bedre humør når de vi kommer oss til forhåpentligvis varme trakter.

 

Våren er egentlig en ganske slitsom tid, med vær som skifter fra time til time og tonnevis med sand innendørs. Det er umulig å beregne hvor mye klær jeg skal ha på ungene, for vinterdressen blir for varm og vårdressen for kald. Men av og til får vi noen aldeles nydelige vårdager, med godt vær og forholdsvis greit temperatur. Og så lenge vi har muligheten, så bruker vi disse dagene ute. En annen dum ting med våren er at vi gjerne får en ganske kjip forkjølelse, og helst skal alle fire ta en runde med de ufine bakteriene før vi kan gå over til sommer.

En pakke kritt og en murvegg er perfekt underholdning for barna, og ikke minst tryggere enn veien som vanligvis brukes som tegneark. Og noe av det fineste jeg kan se er barnetegninger. Og om vi skulle gå lei er det bare å finne frem hageslangen og spyle det bort. 

Vi måtte inspirer hullet i veien på Olderbakken, og ifølge eldstemann var det Hulken som var årsaken, mens minstemann syntes teorien om at Supermann hadde kræsj landet var mest sannsynlig. 

Utsikten er helt fantastisk, og jeg skulle virkelig ønske vi kunne bygget oss en hytte akkurat der. Da skulle jeg sittet i timevis og sett utover fjorden og drømt meg bort. (Selv om det er lite realistisk å tro at en mamma kan sitte i ro og nyte utsikten over lang tid. 

Noen tynne strå som har overlevd vinterstormene. Ganske utrolig egentlig, for det mangler ikke på snø eller vind i området!

Guttene finner spennende små skatter i fjæra, og min bedre halvdel lærer dem hva alt er. Og det mangler ikke på spørsmål, for alt skal undersøkes nøye. 

Vi møtte også på to fugler, som ikke var helt fornøyde med vår tilstedeværelse i fjæra. Kjell1 og Kjell2 heter de, ifølge guttene. 

Minstemann inspiserer den gamle båten som har ligget akkurat der i årevis. Når jeg var lita brukte jeg å leke der, og det er mange gode minner som strømmer på når jeg ser mine egne barn på samme plassen. Jeg vurderer nesten å få tak i en gammel trebåt som vi kan plassere i fjæra der pappa og søknene har naust. Så kan både mine gutter og resten av familien bruke den. 

Hvem trenger vel lekeland når du finner store og spennende fjell i fjæra. Minstemann kunne fortelle at han var kongen på haugen, og eldstemann var storfornøyd med å hoppe fra stein til stein. Jeg igjen kjente at balansen min ikke er som den en gang var, og holdt meg på tryggere grunn med kamera. 

Eldstemann først og minstemann etter. Det var så godt å se at minstemann hadde en så god dag, og ikke ble hemmet av smertene. Han gikk kjempelangt og var i et veldig godt humør. Og vi måtte bare bære han et lite stykke på hjemveien. 

Eldstemann lekte farlig nært vannet, og det var ikke langt ifra at han også fikk et vår bad. Han prøvde seg på at han ville bade, men ombestemte seg da han kjente på vannet. 

Eldstemann hoppet fra stein til stein i lynets hastighet, minst og minstemann studerte han og sa «Det der går aldri bra, du blir å ramle i havet!» 

Det er godt å ha en storebror som kan holde deg i hånden når du skal ned en bratt bakke. Søskenkjærlighet på sitt beste, som fikk mammahjerte til å svulme av glede. Fineste guttene mine! 

Og til slutt et bilde av meg selv, som nyter solen til tross for feber og vondt i halsen. Men jeg måtte bare være ute litt, selv om man helst ikke bør det når man er syk. Strikkingen er obligatorisk i fanget, og jeg ser at dagens farge tydeligvis var grønn. 

 

Facebooksiden min finner du HER

 Jeg tenkte det var på høy tid med et aldri så lite outfit innlegg, der jeg viser frem de nydelige klærne mine som er nøye valgt ut. Ingen tinger overlatt til tilfeldigheten, og jeg må virkelig si meg fornøyd. Klærne faller inn i kategorien «småsliten mamma» eller «teddybjørnjakter», der den første stilen er en jeg kjører ganske ofte. Jeg må jo si at jeg er litt redd for negativ oppmerksomhet ettersom jakken åpenbart er laget av en kosebamse. Men hva gjør man ikke for utseendes skyld?  

Buksen er av typen ufattelig behagelig, og kan brukes til de meste. Den passer perfekt til sofasliting og har godt innarbeidet hengeknær og slapprumpe.

 

Jakken er laget av det beste teddystoff du kan finne, og den varmer like mye som en varm og god bjørneklem, eller noe sånt. God å ha på er den i alle fall, for når den er på er det merkelig nok lettere å få klem fra ungene! Vanligvis hyler de bare å springer bort når moren kommer å krever litt oppmerksomhet! 

Som du ser har jeg lagt mye tid i poseringen! Skjerfet brukte jeg lang tid på å finne frem, faktisk 19sekunder siden det hang bak en jakke. Og fargekombinasjon passet godt med jakken. 

 

Ullsokkene er av den gode gamle typen, strikket og tovet. Disse er kun til helgebruk, når jeg skal pynte meg litt ekstra. (Og fordi det er et hull under, som jeg ikke orker å stoppe!) 

 

Skoene, eller tøflene om du vil er ekte Balsfjord boots, og kan brukes til ethvert antrekk med sin lekre utbrukte stil. Nesten litt retro om jeg må si det selv. De varmer ikke så mye, men læstan fikse den saken. 

 

Vottene er gode og tykke, og ikke minst spesialdesignet. Ikke alle kan går rundt å si de eier et eksemplar av disse tøffe vottene. Det går ikke engang å sette pris på dem, så unike er de. (At de er laget av meg selv er kanskje den største grunnen til at ingen har maken…) 

Spaden er en selvfølge for å pynte opp antrekket, siden jeg ikke fant noen vesker i samme slengen som jeg gikk ut døren. Men når jeg ser resultatet av bilde, så passet den kanskje bedre inn. Litt prøving og feiling i moteverden er jo vanlig, bare ikke for meg. 

 

Facebooksiden min finner du HER!

 

#mote #outfit #antrekk #mammablogg #vinterbilde #boots #humor #bakfasaden

Kjenner at det skal bli godt å ramle i seng, for føttene verker etter høye hæler og hode verker enda mer fordi dte har sovet for lite. Men det har vært en nydelig dag, der vi feiret dåpen til den minste tantejenten min. 

 

Og siden jeg er ganske trøtt deler jeg bare noen bilder med dere i kveld.  

 

 

Målselv kirke, som er ganske ny. For den gamle tok fyr og ifølge persten var det eier av kirken som hadde gjort dette. Altså “herren” der oppe. 

 

Et kors laget av stein, faktisk 48stk. 

 

Jeg hadde så høye sko at jeg måtte sitte for at lillesøster skulle få bilde av meg. 

 

Om jeg skal ha slike lysestaker her hjemme, skal dem helt klart være like stor som denne! 

 

Lys som er tent på den store dagen til to småtasser. 

 

“Mamma, i morgen skal vi døppe lillemor! Oppi en boks brus faktisk!” Minstemann hadde sine egene tanker om hva vi skulle i kirken. 

 

Nydelig glasspynt, og ifølge minstemann var det en magisk hånd. Litt usikker på hvorfor, men regner med vi får svaret etter hvert. 

 

Steinkorset var der for at vi alle skulle få tenne et lys for de to små dåpsbarna. 

 

Bordpynten som minnet meg om da jeg selv var liten, og hadde en minisutt som denne som var knall gul. Var vel 6-7år vil jeg tro, men husker ikke hvor jeg fikk den fra. 

 

Måtte bare si som lillesøster “awww…” 

 

Ja å enda mer pynt, den er morsom å ta bilder av! 

 

Kakepynten som på merkelig vis hadde blitt presset ned i kaken. (Mistenker at en av mine sønner eller tanteunger kan være den skyldige!) 

 

Ja en “selfie” måtte jo til. Må si jeg har talent for den slags greier. 

 

Hjemturen fant sted i et nydelig vinterlandskap, helt motsatt av de siste dagene med regn og nesten ingen snø. Tipper de stakkars utenlandske soldatene som er på vinterøvelse blir litt forundret. Det så i alle fall slik ut når de sto å tok bilder etter veiene. 

Et ganske vanlig syn på turen hjem, bare at denne hadde stoppet midt på veien. Ganske upraktisk siden den sto midt i en sving. Og det er egentlig flaks at det ikke var på vei til dåpen, for da havnet vi bak en sinkekjører som åpenbart likte best å ligge i feil kjørebane, spesielt på strekninger med dårlig sikt fremover. Men selvfølgelig, du har jo litt tid å svinge tilbake når du ligger i 40 km i en 80 sone. Jeg var bare litt sur, helt sant!! 

 

Det har vært en strålende dag, for guttene oppførte seg som så eksemplarisk som det er teknisk mulig å bli, og de klarte faktisk å holde seg rene og pene i mange timer! Nyskoene jeg skaffet meg i går var strålende å gå i, eller så strålende som stylter kan bli. Ingen gnagsår eller noe. Maten var god, og kakene bedre, og vi var en fornøyd gjeng som kjørte hjem utpå dagen. 

 

#mammablogg #dåp #dåpsdag #kirke #symbol #søndag

Tenkte det var på tide med dagens antrekk, eller outfit for dem som synes det høres bedre ut. Jeg har selvfølgelig brukt timer i klesskapet før jeg fant frem hva jeg skulle bruke, og i alle fall dagesvis på bade for å velge spakkel. For ikke snakke om tiden som gikk med til å få håret til å se ustelt ut! 

 

Nå endte jeg opp som sminkeløs, siden jeg valgte å gå for den naturlig bleike stilen jeg automatisk får i det samme sekundet jeg blir syk. Noe jeg er i skrivende stund. Longsen er godt brukt, og henger sjarmerende i stjerten og på knærne. Ullsokkene er svigermors verk, og det finnes garantert ikke maken. Hullet under tåen gjør de bare ekstra moteriktige, ettersom jeg får luftet foten om det skulle bli litt varmt. Genseren inneholder litt bling for å gjøre antrekket litt mer sjarmerende. Jakken kjøpte jeg for en hundrelapp for en god stund siden, og jeg må si at kvaliteten overasker meg. For øyeblikket har den gitt liv til flere hybelkaniner, som er på grensen til å få plass under sofaen. 

 

Ja også for å fremheve at jeg er mamma i mine utrolig sexy klær valgte jeg å ha minstemann med på bildet. Men han fikk altså bare liv å stå bak meg, så han ikke skulle stjele hele oppmerksomheten. 

 

Håret har jeg valgt å beholde i en naturlig sofastil, og jeg brukte lang tid på å bestemme meg hvor hårstrikket skulle være. 

 

#outfit #mammablogg #mote #antrekk #shopping #klær #barn #foto #bakfasaden 

Da har kulden angrepet nord også, og jeg kan skrive under på at det ikke er spesielt behagelig. Men heldigvis har vi godt med klær, så det stoppet oss ikke fra å dra en snartur til mine foreldres hytte. (Kunne sikkert bod i campingvogna også, men der har vi ikke vann på vinteren! Jeg hadde ingen planer om å tisse ute i minusgrader, og spesielt ikke når det er rundt 17 av dem. ) 

Pappas traktor har tydeligvis parkert seg for vinteren, noe som betyr at vi faktisk må bruke bena en del. Men for all del, litt trening skader helt sikkert ikke. Heldigvis er det bare et halvt år til sommeren, så da kan vi igjen kjøre opp! Heldigvis var det bare meg og min bedre halvdel som tok turen utover,  ettersom det er avlastningshelg for oss. 

Hytten, langt oppe i skogen og langt unna folk. Helt perfekt for å samle litt krefter, og med muligheten for å gå naken uten at noen blir fornærmet. (I alle fall når det er litt varmere.) 

 

Prøvde å se meg om etter juletre til neste år, skal nemlig være litt tidligere ute enn jeg vanligvis er. Tipper jeg vil spare en god del penger i alle fall, om det overlever et helt år vel å merke. 

 

Månen var litt uheldig og ramlet ned i skogen, lurer på om den hadde en fuktig kveld på byen i går. 

 

Den gamle fjøsen som står der jeg drømmer om å ha en koselig hytte en vakker dag. Perfekt akebakke rett nedenfor og en aldeles nydelig utsikt. Har vurdert å flytte inn der, men kom frem til at det muligens ikke blir spesielt varmt når vinder blåser rett gjennom. 

 

Før vi kunne kjøre oss hjem måtte jeg ta noen bilder, og igjen må jeg bare skryte av min meget tålmodige kjærest som faktisk gidder å vente hver gang jeg må ut å ta bilder. (Og det blir jo ganske mange iløpet av en kjøretur!) 

Ullsfjorden i lyset som snart gjemmer seg igjen. 

 

Ingen av bildene er redigert, så fargene du ser er fargene som ble fanget gjennom linsen. 

 

Heldigvis er det ikke så lenge til vi får lengre dager.

 

 

Neste stopp var i Lakselvbukt for å kjøpe litt cola, viktig med veimat og drikke når man er på tur. Og som du ikke ser på bilde ligger butikken rett frem. 

 

Fjellene der inne er så utrolig mektige, og jeg kunne sikkert se på den i timesvis. I alle fall når jeg ikke har ungene lamme meg, for da bør jeg vel helst følge med på hva de holder på med. 

 

Iståken er nesten magisk.

 

Månen hadde kommet seg på plass, heldigvis. 

 

Det var nesten -24 når jeg tok bildene, så jeg kjente det godt i fingrene etterpå. Og den stakkars utebuksen min som har tjent siden jeg var 16 holdt ikke så godt på varmen, så om jeg skal fortsette på dette visert må jeg fornyde den. 

 

Kan foresten legge til at jeg ikke har glemt bloggen de siste dagene, men er litt fanget i tidsklemmen.

 

Og så var det nesten slutt på lyset, og vi kunne nesten uten stopp kjøre resten av veien hjem. 

 

 

Til slutt kom vi mot byen og så alle lysene fra tusenvis av hus. Må vel oppdatere meg på hvordan ta bilder i mørke, ettersom vi ikke har noe særlig med lys hele vinteren. 

 

Resten av kvelden skal jeg mest sannsynlig tilbringe i sofae med strikking i fanget og en boks cola. Den perfekte lørdagskvelden etter en hektisk uke.

 

Tenkte jeg skulle dele noen bilder med dere fra den siste dagen i 2013, siden jeg ikke finner noe annet å skrive om denne litt kjedlige dagen i januar. 

Vi startet dagen med en kjøretur i strålende vintervær, og underveis fikk vi oppleve hval på fjorden, kakebesøk hos en god kollega og et aldeles nydelig landskap. (Som jeg selvfølgelig måtte ta bilde av for å prøve det nye stativet til kamera!) 

Så gikk veien hjem, og jeg sprang nesten rundt i panikk å ryddet stuen slik at besøket ikke skulle tro vi hadde ligget på sofaen hele julen. Jeg prøvde til å med å rydde opp minstemann. Men så kom jeg på at jeg hadde kommunisert med mitt kjære søskenbarn hele julen, så jeg kunne bare la være. Hun viste godt at vi faktisk hadde ligget på sofaen, så det var ikke mye å avsløre. 

Nyttårsmiddagen skulle vi innta hos gamlingene, sammen med den ene søsteren mi, typen, meg, minstemann, min bedre halvdel, søskenbarnet mitt og hennes type. Siden minstemann ikke har spesielt god nattesøvn kom vi frem til at han like greit kunne være våken utover kvelden. Han er ikke av dem som blir overtrøtt, og gledet seg stort over at vi skulle se på stjerneraketter som han kaller dem. Siden han var med på feiringen holdt vi oss unna alkohol, så i dag er formen på topp. Perfekt å være småbarnsmor 1 januar, for i mine yngre dager var jeg alltid på grensen til å stryke med der jeg lå i fosterstilling på gulvet og syntes fryktelig synd i meg selv. 

Siden jeg var redd for å grise på klærne fant jeg frem mammas forkle, for ikke snakk om at jeg vil få flekker på den nydelige kjolen jeg fant etter å ha vært innom nesten alle butikkene på jekta. (Jeg fant altså mange fine klær, men dessverre så har div butikker funnet ut at de skal slutte å ta inn klær i xs. Noe som på godt nordnorsk er jævlig satans irriteranes!)

Jeg måtte selvfølgelig nyte en boks cola den siste dagen i året, selv om ikke søstra var helt enig i at det skulle gjøres under fotograferingen! Men etter litt klaging tok jeg meg sammen, og så nesten helt normal ut på neste bilde! 

Det ble også tid til noen bilder av de kvinnelige medlemmene av slekten, altså meg søsteren og søskenbarnet. Og må bare si at det er fryktelig morsomt å ta bilder der vi har pyntet oss, for jeg ser aldeles ikke så krøllete ut til vanlig. 

Videre gikk turen ut for å sende opp raketter, og da bestemte kamera seg for å ikke slå av blitsen, selv om jeg prøvde på det. Litt kjipt, ettersom bildene ikke blir som jeg vil ha dem da. Men et bilde fikk jeg, selv om den teite ledningen kom i veien. (Som jeg ikke så i mørket!) Men er heldigvis ikke noe fotograf, så da kan jeg slippe unna med slike feil. 

Så ble minstemann trøtt, og vi gikk inn så han fikk legge seg. Han sov seg inn i det nye året. 

(Stjernerakett!)

Så jeg kan ikke si annet enn at det var en fin overgang inn i 2014. Så nå håper jeg på et år fylt med mindre sykdom, mindre uflaks, mindre utgifter, men med mye kjærlighet og vennskap. 

Godt nytt år, håper du får et strålende 2014!

Jeg bruker ikke å legge ut bilder av guttene mine på bloggen der du kan se hvem der er, men velger å gjøre et unntak i dag. Vi har fått tegnet bilder av guttene, og resultatet er så vakkert og levende at jeg må dele det med dere. 

 

Den fantastisk dyktige kunstneren er Rolf Klaudiusen, og jeg må virkelig gi han ros for de fantastisk nydlige bildene. De er så levende og ekte, og ikke minst naturlige. Tenk at noen kan skape noe så vakkert. Jeg blir helt rørt når jeg ser på bildene og hvor like de er virkeligheten. 

 

Rolf er selvlært når det kommer til tegningen om jeg ikke husker helt feil, og jeg vil anbefale alle som har instagram å se på de andre bildene han har lagt ut der. @rolfklaudius

 

 

Meg og min bedre halvdel i bryllup for noen år siden, det er tegneren selv som tok dette bilde av oss. Og han klarer virkelig å fange stemningen vår på tegningen. 

 

 

Ikke så alt for ofte jeg smiler med hele meg, men det hender altså! 

 

Minstemann i familien, og et av de bildene vi har veldig gode minner fra. Bilde stemmer utrolig godt med hvordan han så ut som baby, og det er nesten magisk hvor nøyaktig Rolf har klart å tegne han. Minstemann er den omsorgsfulle i familien som alltid har en klem å dele ut, men også en humoristisk liten tass som stadig finner på noe lurt å underholde oss med. 

 

Også eldstemann, den fine rampungen min som alltid underholder oss med den livlige nysjærigheten og alle de gode gullkornene han kommer med. Han passer alltid på lillebror og er en perfekt storebror som både kan krangle og være god med broren sin. Også dette bildet er som å se han på ekte, og han gav også beskjed selv om at dette bilde får du lov å legge på bloggen din mamma, for det va veldig bra tegna! (Og pappaen ga meg sin tilatelse, om noen skulle lure på det!) 

 

Så tusen tusen takk Rolf for bildene, de er virkelig verdifulle og jeg ser fram til at de skal pynte stuen min i mange år! 

Jeg har faktisk vært liten en gang, og etter en runde i de gamle familiebildene fant jeg ut at barna mine har arvet en ting eller to etter meg og at jeg til å starte med hadde store potensialer til å bli en husmor. Desverre gikk det galt underveis, så istedenfor å henge opp klær, vaske kopper og rydde sitter jeg her og skriver. 

 

 

Som du ser var jeg ikke mange år når jeg fant interesse for tekniske duppedingser og telefon. Og da er det vel ikke rart at treåringen i huset kommer hjem og forlanger telefon, sån i tilfelle han skal være alene hjemme. At jeg er ganske avhengi av telefon i dag er vel innlært fra barneben. Legg merke til den tøffe telefon som var ganske moderne i “gamledager” da jeg var liten. Det er i alle fall det min eldste sønn omtaler det som, og tipper den yngste er enig siden han kaller meg “Den kjære gamle kjærringa mi”. 

 

Blir like fasinert hver gang jeg ser det mørke håret, mistenker mamma for å ha farget det ettersom jeg bare noen måneder senere var blitt helt blond. 

 

Jeg var flink å hjelpe til, selv før jeg lære meg å gå var jeg en pliktoppfyllende datter. Mine barn derimot har benyttet enhver mulighet til det motsatte, de roter 😉 

 

Jeg har alltid likt å ha det varmt rundt meg, og tok ansvar tidlig. Det har guttene også gjort, noe som har resultert i mange lyse klær med sorte flekker. 

 

Ser ut til at mamma etter hvert blei lei av bæsjbleiene mine, så når pottetreningen ble satt igang var jeg strålende fornøyd. (Kan ha noe med anden som jeg holder å gjøre, for om jeg ikke tar helt feil skan den være til pynt! Bestikkelser ble altså brukt også da jeg var barn. Eller at hun oppdaget det du ser på et av de neste bildene, og ville være i forkant av fireårskontrollen på helsestasjon. )

 

På hånden min ser du resultatet etter den overdrevene hjelpingen min, brannskade etter et mindre hyggelig møte med en panelovn. (I gamledager var de ikke like sikre som i dag, dessverre.) 

 

Så hjalp jeg pappa med oppvasken, men spørs om ikke jeg var mer til bry. Om ikke annet fikk jeg grise med vann og var helt sikkert strålende fornøyd. Guttene mine er også veldig flinke til å ta oppvasken, spesielt når mamma sitter på do og ikke ser dem, eller rydder på soverommet, eller gjør et forsøk på å konsentrere seg om noe annet en dem.

 

Når jeg så dette bilde forsto jeg hva som gikk galt da jeg var på fireårskontroll med eldstemann på helsestasjon! Han ble spurt av helsesøsteren om han kunne gi mat til dukken. Han stappet hode ned i potten og sa “namnamnam” for så å kaste dukken ifra seg. Nå er det ikke slik at vi i vår familie spiser av potten altså, bare for å ha det sakt. Det må bare være genetisk betinget. Kleshenger rundt hode mitt kan jeg ikke forklare, men jeg hadde helt sikkert en god grunn!

 

 

Så ble jeg litt eldre, og kanskje en smule mer lik den jeg er i dag. (Tenker på grimasene, ikke på husmoropplæringen min mor prøvde på! Det klarte jeg aldri å lære spesielt bra, og jeg må bare innrømme at jeg ikke er den som står en søndags morgen og baker brød før de andre står opp. Butikken har heldigvis mange gode ferdiglagede brød som sikkert smaker bedre en dem jeg hadde klart å produsere!) 

 

Så kom jeg i tennårene, en tid der jeg stort sett var innom hjemme og sov og byttet klær. Jeg fikk som regel ikke med meg at jeg skulle legge klærne inn på rommet, og mamma ble til slutt lei. Hun tapet klærne fast til døren, så kunne jeg i alle fall ikke skylde på at jeg ikke så dem! Det var åpenbart her jeg mistet evnen min til huslige sysler, så til alle med jenter som nærmer seg tennårene, følg nøye med! 

 

Ha en strålende kveld 🙂 

 

#mammablogg