Regnbuen

Siden døgnet ikke har så mange timer som jeg trenger, blir det ikke mye tid til skriving. Men jeg lover å komme sterkere tilbake når ferien slår inn til helgen. 

 

Men tenkte jeg skulle dele disse bildene av den nydlige regnbuen som dukket  opp i kveld. Må nesten ta i bruk klisjeutrykket «hverdagslykke» for å beskrive den. Vurderte sterkt å gå på leting etter skatten, men siden jeg alerede ligger etter med dagens gjøremål får noen andre finne den!

 

 

Helt fantastisk klare farger.

 

Fasinerende å se hva naturen kan skape. 

Håper du har en super kveld, mye bedre en min 😉 

Masse bilder fra fjæratur.

Siden ungene var borte i helgen ble det veldig kjedelig å bare sitte hjemme og se på hverandre. Så vi fant ut at vi kunne dyrke vår sosiale siden som vi desverre har forsømt de siste årene. Turen gikk i fjæra litt utfor Tromvika på Kvaløya. 

Rudolf var i nærheten, satser på at han sladrer til julenissen om hvor snill jeg er!

Ikke lett å få øye på de små eggene, men klarte heldigvis å se dem før jeg tråkket på dem. Fasinerende å se hvor mye naturen klarer å kamuflere seg. 

“Kjell-egg” som vi kaller dem, var snar å ta bilder så vi ikke skulle plage fuglene unødvendig. De var ikke helt fornøyd med vårt nærvær.

Eldstemann og pappaen hadde vært på tur, så de stoppet og tok en liten prat med oss. Og selvfølgelig er ungene mine favorittmotivet når jeg tar bilder. Da blir de så levende, og gir meg gode minner når jeg ser på dem i ettertid. (Er veldig flink å fortrenge om det skulle være noe kjipt, som at de ramler i havet…)

Bilde tatt utover havet, har ærlig talt ikke peiling på hva det heter den veien. Så om du skulle vite det tar jeg gjerne imot litt lærdom. 

Enda et bilde, med noen litt for grå skyer. Klarte å få laget mat og tatt noen bilder før regnet kom.

Her ser du mot Tromvika.

En liten kråkebolle som nesten blir usynlig sammen med stein og sand. 

Nydlige kontraster på steinene, kunne sikkert tatt tusenvis av bilder av dem og ingen ville vært like. 

Fasinerende å se de runde steinene, tenk hvor mange ganger havet skal slå over dem før de blir slik. 

En liten beinbit som er tæret av vær og vind og hav. 

Kan ikke påstå at jeg vet hva dette er, men likte fargen og fasongen så det måtte bli et bilde. 

Husker vi brukte å kalle disse hester når vi var små, og det var alltid like gøy å finne et slikt. Spesielt når de ikke var knust.

Vannet som samler seg på svaberget.

Enda et bilde av kontraster i stein.

Havet som slår inn over steinene. 

Selskapet mitt på turen, mitt kjære søskenbarn og hennes bedre halvdel, pluss min egen.

En båt på vei inn langt der ute i det fjærne. Skulle ønske jeg hadde en bedre linse, så må kanskje vurdere å invistere i det etter hvert. Kanskje julenissen synes jeg fortjener det?!

Nydlige storhavet. 

Og til slutt et bilde av meg og min bedre halvdel. Snakk om romantiske folk altså;) 

Bilder fra en søndagstur på fjellet, med bil! :D

Bilder fra søndagens kjøretur til sverige, som en forsmak på sommerferie. Det var en super tur, og om kjøringen når vi drar på ferie blir like bra kan vi få noen strålende dager. (Og siden det var jeg som var mest urolig under kjøreturen, burde det går bra, for det er ikke lov å stoppe hele tiden når vi drar vogn sier mannen…)

Siden store deler av familien består av gutter, var det en selvfølge at vi skulle se etter tog. Og jeg ble komandert til å ta bilder av den minste på 3år. 


Og siden vi ikke har tog her vi bor, var det viktig at jeg fikk med meg detaljene på malmvognene som sikkert var på vei til Narvik. 

Fikk beskjed om at vi ikke kunne stoppe hvert femte minutt, så fikk ta bilder ut av vinduet heller. (Sukk og stønn over kvaliteten…) 

Men noen stopp fikk jeg, og da var det bare å ta beina fatt. (Som forvrig sovner når jeg sitter lenge, så det var også litt derfor vi stoppet! ) Sjekk den råstilige bilen, det må være en veldig tøff eier:D 


Bilder tatt i sverige, en plass på fjellet! Rart å kjøre fra sommer til vår, til sommer igjen 🙂 Og digger alle fargene på fjellet. 

Tollstasjon sett fra svensk side på bjørnfjell. 

Ble ikke stoppet, til barnas store skuffelse. De synes jo slike ting er veldig spennende. (Hadde aldri tatt sjangsen på å ta med mer over grensen enn det som er lov, ettersom mine søte små er ærlige gutter og ramser opp alt vi har kjøpt på forespørsel…)

Så var vi i norge igjen, og nøyaktig i samme sekund endrer veien seg og blir ekstremt svingete…

Og det er ikke sjeldent denne veien blir stengt vinterstid pga av snø og uvær. Men så er vi ho også langt oppe på fjellet. 

Nordland fylke og Narvik kommune.

Som jeg sa, svingete vei. Men vakker natur er det uansett. 


Og enda mer svinger for dem som måtte lure på hvordan veien er over bjørnefjell. 

1km til skogvann, betyr det at vi er kommet ned fra fjellet og fjellvann?!! (Hihi, ingen ting å si på humøret!) 

Og midt inne i dalene fant vi et troll, som ifølge 3åringen ikke kan gå. (Selv om det har “fota” og ser sån ut!)

Sjarmerende type, håper jeg ikke får mareritt. Etter at jeg så trolljeger har jeg fått et litt anstrengt forhold til troll, er redd for at jeg vil dø av stanken!

Så kom vi til vindmøllene, veldig fasinerende å se dem i landskapet. Synd jeg ikke har en bedre linse på kamera, mulig jeg må se om julenissen gir meg en til jul! Jeg er jo tross alt veldig snill. 

Nydlige kontraster på fjellet, fikk lov å stoppe igjen og måtte se meg litt rundt. Savner den tiden jeg gikk på fjellet og har satt meg mål om minst en fjelltur iløpet av sommeren. 

Fasinerende å se steinene som tilsynelatende er kastet rundt, mulig trollet har hatt en dårlig dag! 

Helt klart på nord-norske veier igjen, laaaaange svinger og 60soner! Skal si jeg gleder meg til ferien og svensk veistandar. Flaks for sverige at de ikke har svære fjell som er i veien. 

Så også det sorte får underveis! Men eldstemann insisterte på at det var en hund, til tross for ull og tilsynelatende saueantrekk. 


Å selvfølgelig havnet vi bak en campingbil, som overhode ikke ville kjøre etter fartsgrensen. 

Ikke direkte lett å komme seg forbi med tanke på veien, en svin her…

…og en sving der. Samt møtende biler på alle strekninger vi kom over! 

Og så ble jeg lei av å holde på kamera, så det ble puttet på plass i vesken sin og strikkingen ble funnet frem. 

Han en super dag 🙂 

Noen nye naturbilder, denne gangen fra malangen.

Vi hadde sommer noen uker, men det ser ut til at den er på vei å fordufte. Men uvær er ikke så dumt å ta bilder av det heller.

Bilde tatt fra huset, skulle gjerne vært en plass jeg kom unna strømledninger. Men var redd for at regne skulle ta meg, så holdt meg på trygg avstand fra huset. 

Som regel kommer alltid regnet først til tromsdalen, så igjen kan vi si at vi bort på rettsiden av Tromsøya. 😀

Bilde av Tromsø tatt fra malangssiden en vakker sommerdag i juni. Legg merke til sola på fjellene i bakgrunnen. 

Tror jeg skal bruke litt penger på ny linse etter hvert, hadde ikke vært så dumt å fange motiver som er langt borte. 

Et stykke videre på turen måtte jeg ta noen flere bilder. Noen ganger viser naturen seg fra sin beste side. 

Gammelt naust, like fint å ta bilde av hver gang. Spesielt med den mektige naturen i bakgrunnen. 

Og igjen kommer uværet, så det er bare å hoppe i bilen å kjøre vår vei.

(Blir ikke så alt for mange bilder når vi har ro litt utålmodige unger i bilen som vll kommer fortest mulig frem…De ser ikke helt vitsen med at mammaen skal hoppe ut av bilen å ta bilder hele tiden…) 

Bilder fra en vakker soldag på olderbakken.

Lørdag kjørte vi til olderbakken med en båt på slep. Mamma er av den romantisk typen og har kjøpt helt ny båt til pappa. Vi har holdt det hemmelig en god stund, og virkelig gledet oss til å kunne overraske han. Vi måtte ta noen små hvite løgner, men tenker at grunnen var så god at det ikke gjorde noen ting. Så vi sa at vi svigerbroren min trengte å låne båthengeren og derfor måtte vi ha den til byen.  Skal si pappa ble glad når vi kom med båten mamma hadde kjøpt, ikke ofte han blir måløs:) 

Siden nord-norge har vist seg fra sin mest strålende side har jeg vært lenket til kamera hele helgen, og det resulterte i mange nydlige bilder etter en aldri så liten tur på havet. 

Dette bilde er tatt mot holmbuktura, måtte stoppe og sjekke stroppene som holdt båten på plass, og jeg kunne jo ikke la sjangsen til å ta noen bilder gå ifra meg. Legg merke til snøen som enda ligger i ura etter storskredet i vinter. Vil tro den blir ligende en god stund til før den smelter bort. 

Nydelig i fjæra på olderbakken, og onkel sin båt passet bra inn i bilde. 

Også i fjæra “mi” der jeg har brukt utallige timer som liten jente, og også nå i voksen alder. På bilde ser du mot “satern” og litt av “mekkern”. Ikke sikker på om det faktisk heter det, men jeg har alltid brukt de navnene på stedene. 

Endelig kom vi oss ut på havet, første gang i år for min del. Og skal si det var godt å være litt i båten siden vi fikk noen vindpust på denne supervarme sommerdagen. Når vi kom dit i 12tiden var det 25 grader og vindstille. 

Bilde av spøkelseshuset som jeg har skrevet om før. Gøy å kunne ta bilder av det fra denne kanten, bare synd det ikke var flo. Da hadde bildene blitt mer “ryddige”, men satser på at det blir nye muligheter iløpet av sommeren. 

Nærbilde av huset som en gang var grønt, men som når er slitt av tiden og været. Høstvinden tar godt tak her siden det ikke er noen trær som skygger for vinden. 

Bilde er tatt av “mekkerenden” og innover ullsfjorden. Vakre plassen med nydlige kontraster. 

Dette bilde er tatt ut mot straumen, og iløpet av sommeren skal vi gå utover den veien med nybåten. Men regner med at det blir en dagstur så da må vi ha med mat og litt mer klær. 

Enda et bilde innover ullsfjorden i vakkert solskinn. 

Meg selv i båten, på min faste plass. Ikke ofte vi kan være på sjøen i bare litt klær, uten å fryse. Spesielt ikke når det er 1juni og vi vanligvis har det ganske så kaldt. 

Også måtte jeg jo ta bilde av sauene som er kommet ut etter en lang vinter inne. Like koselig hvert år, om du ser bortifra saueskiten og bråket de lager om natten 😉 

Avlastningshelg betyr egentid med kamera!

Jeg er glad i å ta bilder, det gir meg ro og glede. Så når vi har avlastningshelg hender det ofte at jeg bruker mye tid med kamera. Fredagsnatta var det varmt, faktisk så varmt at vi ikke trengte jakke og votter! Og siden vi bor i nord har vi midnattsol, som gir et helt unikt lys når jeg tar bilder. Turen gikk til Grøtfjorden på kvaløya, og jeg tok med meg mitt kjære søskenbarn som trengte en luftetur etter noen lange dager med hodepine. (Også derfor vi dro på natta så vi skulle være helt sikkert at hun var bra!) 

Det er fasinerende å se alle plassene små trær klarer å klore seg fast, og med tanke på uværet vi ofte får er det helt utrolig at de klarer å vokse opp. 

Bilder tatt på stranden, synes det er så beroligende å se naturen endre seg minutt for minutt.

Lyset er fantastisk på natten, og jeg er glad for at kamera klarer å fange opp dette! 

Mitt kjære søskenbarn tar også bilder.

Jeg måtte prøve vannet, og til at vi bare er kommet til 1juni var det ikke spesielt kaldt. Vanligvis gjør det vondt det er så kaldt, nå var det “bare” kaldt! 

Kjørte videre utover fjorden, og kom til en av mine favorittplasser. Fjellene er så store og kontrastene skarpe. Desverre ble det bare noen få bilder siden jeg gikk fri for strøm, mulig jeg må kjøpe meg et ekstra batteri så jeg unngår slikt. 

Superfornøyd med nykamera, og merker at vi bynner å bli bedre kjent. Skal legge ut flere bilder fra lørdagen senere i dag, for det har vært med meg hele helgen 🙂 

Ullsfjorden, gamle hus og våren. (Bilder)

Tok noen bilder fra pappas hjemplass i går, den fineste plassen i verden. Spesielt når det er sol og vindstille, eller når det er stiv kuling og uvær.  Så tenkte jeg skulle dele med dere 🙂 

Dette bilde er tatt i “starumen” som jeg alltid har fått høre det heter, godt mulig det er et annet navn på plassen. 

Gjærstaur med rester av gammel piggtråd. Mange farlige feller rundtomkring. 

Ikke lett å oppdage det rustene jernet i gammelt gress. 

Spøkelseshuset som de “voksene” kaller Amindahuset. Veldig spesielt hus som alltid har fasinert meg. 

Undrer meg på hvordan det var å bo i dette huset, om det var et godt hjem eller ikke. Om jeg en dag vinner en usannsynlig stor sum med penger skal jeg kjøpe det og resturere det. (Ser for meg at det må rives og bygges på nytt, men det er helt klart lov å drømme!) 

Ruin etter en fjøs vil jeg tro, som er på vei å bli spist av naturen. 

Bilde er tatt ifra fjæra på olderbakken og inn over ullsfjorden mot sjursnes. 

Jeg har brukt mange timer i fjæren her, og håper at mine barn også vil gjøre de i årene som kommer. Ingen plass er bedre for å få ro og fred. 

Noen strå som har overlevd vær og vind i vinter. Ser jeg må jobbe en del med teknikken, men bilde er ikke av de værste heller. 

Lykken er å finne hestehov, da kan du være helt sikker på at sommeren er på vei. 

“Karl Pedersensjåen” Nesten helt sjult av gress og busker. 

Og et bilde fra Holmboktura, en veldig rasfarlig strekning som ofte paseres med hjerte i halsen. Spesielt på vinterstid. Du ser bare restene etter det enorme skredet som gikk der i vinter, og gjorde at vi nesten ikke fikk en liten campingtur i påsken

Har du en plass hvor du kan slappe av og stresse ned?

Perfekt familie og spøkelseshus. (Bilder tatt med nikon D3200.)

Da kommer bildene jeg lovet i sist postet innlegg.  Alle er tatt under vår perfekte familietur, der jeg klarte å snike meg unna en liten stund for å ta noen bilder i fred og ro.

(Trøst for operasjon jeg ble utsatt for tidligere på dagen.

Min bedre halvdel og 7åringen.

“Spøkelseshuset”, har lenge ønsket å inspisere det.

Storebror på stranda. 

Minstemann vurderer om det er verd å sette seg i vannet, eller om han faktisk skal høre etter pappa og pappa.

Så gøy det er å se ungene finne små skatter i fjæra. 

Lillebror studerer havet, med de helt nye og råtøffe solbrillene. 

Gøy å leke seg med kamera, spesielt når jeg kan ta nærbilder og bli fornøyd med dem. 

Utrolig mange fine kontraster nå på våren. 

Rart å tenke på at det en gang har vært mennesker og liv rundt dette huset. 

Vinden og været har gjort sitt til at huset sakte men sikkert forfaller. 

Den gamle ovnen står der enda, men det er ikke lenge før den også raser gjennom gulvet. 

Det som en gang var en ytterdør. 

Godt å kjenne på freden og stilheten ute. Langt unna bilstøy og byens lyder.

Storegullet har lært seg å stå på vannet. Desverre ville han ikke høre etter oss, og tok seg med andre ord et vårbad.

Meg og minstemann, tror virkelig jeg trenger en runde med sol. Får bare krysse fingrene for at det blir sol de neste dagene, skal bo ute så jeg får litt farge og noen fregner. 


Hva synes du?

Kunne du tenke deg å se flere slike innlegg med massevis av bilder, eller foretrekker du dem med mer “skriftlig innhold”?