Siden solen ganske snart forlater oss i nord måtte jeg ta noen bilder av den, så jeg har noe å se tilbake på iløpet av den lange mørketiden. Lyset er helt nydelig i Tromsø på denne tiden, og det skal ikke mye til for å få noen gode bilder. Vinteren er et faktum, til tross for at det meste av snøen regnet bort iløpet av uken som gikk.
Husk båndtvang, reger med skilte sikter til mannfolkene, så mitt måtte sitte i bilen når jeg tok noen bilder. Hvem husker liksom å ta med seg tau?!
Nydelige Tromsø på en vakker vinterdag.
Bildene er tatt på Kvaløysletta som er den beste plassen i Tromsø 😉
Kan ikke si jeg gleder meg til en lang tid uten sol, men mørke kan være sjarmerende på sin måte også.
Det var rett og slett iskaldt å ta bilder denne dagen, men det kjente jeg ikke før jeg var ferdig.
Morsomt at bare litt vinkling på kamera kan skape så ulike bilder av samme motiv.
På dette bilde ser du tromsdalstinden, som jeg faktisk har vært på toppen av i mine yngre dager. (Må vel bare innse at jeg ikke er 17mer, desverre!)
Mammas hageblomster måtte gi etter for kulden.
Utsikten fra huset vårt, nesten litt romantisk.
Det siste bilde er det sikkert ikke så mange som vil like, siden det er så mørkt. Men jeg tror faktisk at det er favoritten av bildene jeg tok i går. Det er så mystisk og drømmende, nesten litt magisk.
Tenkte jeg skulle gjøre et forsøk på å legge ut noen av de siste bildene på instagram her, siden skrivelysten var dårlig i dag. Men bilder kan jo fortelle mye de også.
Ikke baksnakking men bakfotografering.
Fikk nesten en mann i hode, og om jeg skal velge hva som ramler ned fra himmelen må det være snø. I alle fall om vinteren.
Romantisk kjøretur til jobben, det hender at tromsø viser seg fra sin beste side om morgenen.
Vgsaken, den måtte jo helt klart publiseres. Fikk nerver etter en stund, skummelt å være klistret utover en landsdekkende avis.
Sol om natten, kjenner jeg savner sommeren.
Skrytebilde av en perfekt bolle! Og kanskje ikke uten grunn at bare den vises frem… Hørte jeg fasadebygging?!!
En liten blomst som klorte seg fast når høsten kom.
Ekte søskenkjærlighet, så lenge det varte. Men fikk tid til å ta bilde!!
Dukke i magen, minstemann hppet det skulle bli en ekte baby… Fikk litt småangst med tanken på svangerskap så det blir ikke flere søsken med det første.
Så måtte jeg vise frem en kosetraktor jeg har laget.
Ja og til sist et sutrebilde når jeg holdt på å miste fingeren under arkivering av papir! Stakkars meg.
Ps. Du finner meg under steinihavet på instagram, og jeg blir veldig glad for nye følgere:)
I dag ble det endelig litt tid til det stakkars kameraet som ligger litt for mye på hyllen. Vi tok en aldri så liten kjøretur på Kvaløya, med et lite stopp i Tromvika. Deler noen av dagens bilder, som egentlig skulle være tatt i strålende solskinn. Men så bor vi i nord, og her endrer været seg på minuttet. Men uværsbilder passer meg like bra, og jeg fikk tatt en del før himmelen bestemte seg for å ramle ned i hode på meg.
Fortsatt litt sol, og optimisten i meg prøvde å blåse bort skyene. (Det gikk ikke!)
Uværet kjemper om plassen til solen.
Kjenner godt at vinteren er på god vei, det var iskaldt å ta bilder ute i dag. (Høhø, ISkaldt!)
Uværet har kapret seg litt mer plass!
Måsefar tok en pause, tipper han lurte veldig på hva som feilet de rare menneskene som kjørte et lite stykke, stoppet og tok bilder, kjørte litt til, tok noen bilder osvosv…
Noe sir meg at vi gikk mørke tider i vente, og med det samme jeg ramlet inn i bilen ramlet snøen ned i hode på oss.
Måsemor og måsefar var ikke helt venner i dag, tipper at en av dem hadde en dårlig dag!
Land i sikte langt der borte!
Kan se ut til at snøen har bestemt seg for å bli i år.
Stein i havet!
Og midt ute i ødemarken fant vi veiskilt! (Og det til tross for at det ikke var noe veikryss der!)
Rart å tenke på at for noen mnd siden satt vi er en varm formiddag og spiste lunsj!
Så måtte vi besøke søte Ask, en fantastisk søt hund. (Bare litt kjipt at jeg ikke kan ha hund selv…)
Den perfekte modell, lå i ro og så i kamera! (Eller, jeg tror han så i kamera!)
På vei tilbake hadde det blitt litt lettere på himmelen, og måsemor hadde tatt seg en aldri så liten alenetur. (Tipper det var hun som hadde en dårlig dag…)
Håper du har en strålende lørdagskveld, til tross for dårlig utvalg på TVen!
Nå har jeg virkelig overgått meg selv, faktisk så mye at jeg ble litt bekymret. Som du sikkert har fått med deg er jeg veldig opptatt av å være en flink blogger, og kan gå langt for å innfri dette kravet. Så jeg har nå vært på fotoshot, ikke bare rett utenfor døren med en mindre villig bildetaker.
Så i dag legger jeg ut «outfitbilder», tatt av Robin Rist Kildal. (Som forøvrig var en veldig behagelig person og ikke minst dyktig fotograf. Sjekk ut facebooksiden han har for bilder av andre enn meg!)
Antrekket var selvfølgelig nøye utvalgt på morgenen, behagelig treningsbukse som er litt for stor, ullsokker strikket for anledningen, solbriller kjøpt på en eller annen butikk på salg og en hvit genser som har sett sine bedre dager. Og et par øredobber som jeg fant i alt rote på badet, snakk om flaks!
Å bruke for mye krefter orker jeg ikke, så en stol passet rett og slett perfekt inn i bilde! Legg merke til de råfine læstan mine!
Posere med en arm på skulderen, så detaljene under armen på genseren kommer på plass!
Et lite smil, bare for å bevise at jeg kan det. Spesielt gennomtenkt vinkel på foten, ingen ting er overlatt til tilfeldighetene.
Så måtte jeg skravle litt, mulig det er litt slik jeg ser ut når jeg sier “Ro dåkker bare ned!!”
Så bilde forfra, bare for å få med utrigningen. Forstår det slik at det er noe ALLE liker å se…(Har tydeligvis pupper, til tross for at en av mine rampunger sa det motsatte etter en titt på undertøy i bestemors elloskatalog.)
Så kom solbrillene på, for det er jo ganske mye lys inne. Overhode ikke for å være kul! (HELT sant!)
Tankefull, klarte ikke å huske om jeg hadde tatt støvlene til minstemann hjem fra barnehagen.
Mitt nye profilbilde. (Gikk tom for kommentarer å skrive!)
“HÆ, e vi ferdig? Æ e jo ikke starta å posere enda…”
Og igjen vil jeg bare rose av fotografen, for jeg vet at jeg ikke er den enkleste å ta bilde av. Ikke står jeg i ro og ikke klarer jeg holde munn i mer en noen sekunder. Og bildene ble jo overaskende bra med tanke på min kjipe form. (Feber og halsbetennelse!) Kun fortografens ære med andre ord!
Siden jeg et sekund var bekymret for fritidsproblemer bestemte jeg og mitt kjære søskenbarn oss for å ordne til slekstreff på pappas hjemplass, og smart som vi var hadde vi bestilt strålende være og varme sommerdager.
Den fine lillesøstra mi som er veldig lik meg, når jeg ringer til henne er det som å høre seg selv i telefon.
Meg i bilen til svigerbror. (Jeg bruker belte når vi kjører, men der står vi i ro og venter på resten av familien!)
Den nydlige utsikten fra kirkegården, var der for å plante blomster på graven ti besteforeldre og annen slekt.
Nydlige plassen i sol, en ekte sommerdag med andre ord.
Lillesøstra og svigerbrodern på klining i fjæra, veldig romantisk…
Nyter utsikten, vurderte lenge å droppe hele slektstreffet for å dra ut med båten, men det ville vel ikke passet seg helt.
Meg, søstrene og mamma. (Hun synes vi er for lange, så jeg og minstesøster måtte ta av oss skoene….)
Enda et bilde av meg, for enhver god blogg må jo publisere hundrevis av bilder av den som skriver?!!
Ikke like lett å bevege seg rundt, tror vi må øve mer å gå uten sko i fjæra!
Fikk endelig til å stå i ro, og begge ser normale ut. (Eller så normale som vi kan være!)
Minstemann fant et dinosauregg som han bært med seg.
Så kom resten av slekta, og vi måtte gå opp fra fjæra.
Kirkegården som ligger i Straumen, det har sikkert et annet navn men kommer ikke på noe i farten.
Hadde kjøpt for lite colabokser og manglet noen andre småting så vi måtte kjøre til butikken i lakselvbukt, og underveis stoppet vi i Ura.
Det var helt vindstille på lørdagen, og veldig varmt til tross for noen skyer.
Storegullet var med på handletur, veldg fornøyd med å sitte i tanten sin bil. (BMW, mye bass og høy musikk!)
Av og til kan eldstemann bli litt vanskelig å ha med å gjøre, og da fant onkel og tante ut at de kunne kaste han på havet…(De gjorde altså ikke det, og herjet bare…)
Finn en feil!?
Snø, etter det enorme raset som gikk i vinter. Så det ser ikke ut som den smelter før vinteren kommer igjen.
Og er veldig fasinert over hvor mye som faktisk er igjen der, til tross for en varm sommer her i nord.
Min bedre halvdel, flaks at han fant meg! (Eller var det omvendt?!)
Og meg som poserer i hagen på gammelstua, verdens fineste plass med mange minner fra en god barndom.
Søndagen kom uværet, heldigvis etter at vi hadde pakket alt å var på hjemveien.
Har aldri opplevd så mye regn, ikke engang når vi har vært andre plasser der det kan komme ekstreme mengder på kort tid. Vindusviskerne hadde ikke en sjangse og det føltes som å sitte i en vaskehal. (Bilen ble faktisk veldig ren, helt til vi kom på grusveiene i malangen…Da var den ikke like pen mer!)
I helgen kjørte vi campinga til “hyttecampingplassen” til mamma og pappa. (Vi står med andre ord der hele vinteren, og stjeler strøm fra dem!) Og heldig som vi var fikk vi et strålende vær. Veldig fornøyd med lånet av hengerfeste lenger inn i bygda og innsatsen til søskenbarnet mitt som kom med traktor og tauet vogna opp i skogen. Vi kan jo ikke velge en enkel plass å ha den vinterstid, som vi liksom kan kjøre den til selv. Det ville vært alt for kjedelig.
Utsikten er ikke noe å klage på der ute, sto å så på uværet som gikk forbi oss. Hørte både torden og lyn, men slapp unna regnværet.
Mamma er glad i blomsterog engler, så måtte ta bilde av nyengelen hun har kjøpt seg. (Noen andre som ser at stein ser ut som et hjerte?!)
Og her er utsikten fra fremsiden av hytten, og også det vi ser ut av vinduene på campingvogna.
På vei hjem måtte vi stoppe så jeg fikk ta noen bilder, for det er alltid nye farger og motiver. Sommerblomstene er kommet frem, og det er fantastisk hvor mye blåklokke som er der ute.
Etter en lang dag med sol kom skyene og det ble mer vind. Men tempraturen var god uansett.
Dette er olderbakken, og det må være den beste plassen jeg kan være. Uansett hvor sliten jeg er får jeg nye krefter her ute, og det er et perfekt avbrekk i en hektisk hverdag.
Ferga som går strekningen mellom breivikeie og svendsby lagt der borte i det fjerne.
Naturen er mektig der ute, og du ser hele tiden noe nytt.
Min bedre halvdel er ikke så flink til å vente, men det hender han glimter til og lar meg ta bilder når jeg føler for det. (Ganske ofte egentlig, så om han skulle finne på å kjøre fra meg flere ganger skal jeg se mellom fingrene på det!)
Nydlige farger, du trenger ikke engang kunne ta bilder for at de skal bli fine. Bare å knipse i vei så har du fanget de vakreste fargene.
Den eneste delen av veien som er delvis god å kjøre på, legg merke til isen i fjellene. Ikke mange plasser du daglig kan se på en isbre!
Et gammelt hus som måtte vike for flammene, rart å se ruinene i den nydlige naturen rundt.
Blomster så langt øye kan se.
Nesten samme bilde som litt lenger opp, men med helt andre farger. Har selvfølgelig ikke redigert noen av bildene, de er helt naturlige. (Men kunne godt tenkt meg et redigeringsprogram til macen altså, så jeg hadde fått muligheten til endre bildene.)
Det hender at NordNorge viser seg fra sin beste side, og i dag var en slik dag. Så det passet veldig bra at vi skulle lufte svigermor litt. (Og forstå meg rett, hun er hverken en hund eller har problemer med å lufte seg selv!) Svigermor er en fantastisk dame, og jeg er like fornøyd med henne som med min bedre halvdel, så du kan vel gjerne si at jeg har gjort et godt kupp da jeg fanget han! Turen skulle gå til hjemplassen til faren til min bedre halvdel, og på veien plukket vi opp svigerbrodern som også var så heldig å få være sammen med oss. (Og det til tross for at han kan være litt urolig i bil på lange turer, men jeg tenkte at da ble det bare lettere med tanke på savnet etter mine egene gutter som er bortreist!) Må kanskje si at han er en voksen mann som også kan passe på seg selv, sån i tilfelle noen skulle misforstå min småironiske skrivemåte.
Så her kommer masse bilder fra dagen, og litt forklaringer under dem. (Og et par andre som jeg fikk lyst å vise frem!)
En nydelig sommernatt hjemme i Tromsø, bildet er tatt på Kvaløya.
Er veldig glad i bilder, og det gir meg mye å ha muligheten til å oppleve naturen slik.
Underveis på turen i dag oppdaget vi et fly som kastet ut noen personer, ettersom svigerbror ble helt vil i baksete. Så jeg måtte på tro og ære love å ta bilder av dem, for dette var veldig gøy! (Også en god mulighet til å ta frem kamera, som jeg aldri sier nei til!)
Vi var en tur innom kirkegården for å gjøre ære på svigerfamiliens slekt som ligger der. Fant dette enslige korset og syntes det fortjente en plass i bildene mine.
Fantastiske farger, Andørja er en nydelig plass både på solværsdager og de andre litt mer grå.
Vi prøvde kirketrappa for å se om vi passet der, ettersom vi har et ønske om å bli gift i fremtiden. Men foreløpig ligger bryllupet på is, siden ikke alt gikk som det skulle for 3år siden, men hvem bryr seg når vi fikk en så fantastisk liten gutt som vi har?! Så nå har vi to fantastiske gutter som etter hvert vil få oppleve den store dagen sammen med oss, og forhåpentligvis huske den når de blir større.
Prøvde også å dra han med meg inn, sån at vi bare fikk hele greia unnagjort. Desverre var døren låst, og vi måtte forbli ugiift! Flaks at vi er like lykkelig med hverandre uansett!
Brødrene på tur og det eneste bilde av dem sammen som tåler å legges ut i offentlighet. Av og til virker det som at de blir 3år når moren kommer i nærheten, må være en så guttegreie jeg aldri vil forstå!
Havet utenfor Andørja, fantastisk utsikt.
Ikke plassen for dem som har høydeskrekk, og jeg kan love deg at bilde ikke viser hvor bratt det egentlig var.
En litt småskeptisk meg som sto på kanten av stupet, heldigvis bokstavelig og ikke på noe annet vis. Utrolig nydelig natur, så kunne sikkert vært der i mange timer å tatt bilder om det ikke hadde vært for guttene som var med.
Langt der nede slo havet inn mot land, og som du kanskje skjønner er jeg veldig glad i havet. Det gir meg ro, og det er også litt av grunnen til navnet på bloggen min.
Lyngblomster, som lukter fantastisk. Minner meg om sommeren når jeg var lita jente med musefletter, nakene føtter og blåflekker på knærne, nesten helt som i dag når jeg tenker meg om.
Vi møtte også denne tøffe typen på tur, en sjarmerende kar som kanskje var litt stiv i kroppen. Kunne helt klart tenkt meg en slik en i hagen, kanskje den ville skremt bort dyrene til julenissen som hele tiden prøver å spise de 2-3blomstene som klarer å krangle seg plass mellom alt ugresset i hagen!
Håper dere alle har hatt en super dag, og jeg må igjen si at jeg er utrolig glad for alle som kommer med fine meldinger til oss, det varmer og gjør det virkelig verd å kjempe videre i en slitsom hverdag. Så tusen, tusen takk 🙂
Fikk tid til litt bilder i ferien, og den siste campingplassen vi var på ligger i et område med fantastisk natur. Desverre var det dårlig vær denne dagen, men noen bilder fikk jeg.
Stakkars familien min som måtte vente i bilen når jeg tok hundrevis av bilder, men i det minste ble ikke de spist av mygg.
En hai i vannet, med en søt liten fuggel på.
Mye strand her, så er det sol og varmt er det den perfekte plassen å bade på.
Nydlige farger, som bytter hele tiden. Rett og slett vakkert.
Helt vindstille, så du kan uten tvil speile deg i vannet.
Og mye fisk i vannet, og mygg på toppen. (Nevnte jeg mygg??!)
Kunne godt tenkt meg å fisket her, men desverre hadde jeg ikke med meg det som trengtes.
Bruen over til øyen campingplassen ligger på. Selve plassen der campingen er heter Tromsöviken. (Fikk litt hjemlengsel når jeg leste det, ettersom jeg bor i Tromsø.)
Mange fine motiver å ta bilde av, kunne godt laget noen småtroll som satt under roten.
Det jeg forbinder med ekte badstu, tømmervegger og platt utenfor.
En liten maurtue med tusenvis av små udyr.
Redningsbøyle er kjekt å ha på stranden, selv om vi ikke fikk bruk for den.
Stranden som ligger på campingen, helt klart en perfekt badeplass når været viser seg fra sin beste side.
Havet, ser nesten ut som et maleri med alle de ulike fargene.
Og et bilde av meg, sån helt uten sminke og litt småtrøtt etter for lite søvn og mange mil i bil.
Skal helt klart stoppe her neste år også, en flott plass å være. Skal skrive en vurdering og legge ut av campingen.
Så bestemte vi oss for at en kjøretur til Stockholm måtte prøves, til tross for alle advarsler om at bilistene der var ekstreme. Men nå har det seg slik at enten er de ekstreme og vi enda værre, eller så er det bare oppskryt at det skal være så krevende å kjøre der. Veiene var fantastiske med den luksusen at alt var skiltet, ikke som i Tromsø der du kjører på kjentskap en del plasser. Men av en eller annen grunn besto halvparten av de som kjørte av “nølere”, som ikke klarte å få gassen i bånd når de skulle kjøre på grønn. OG av alle ting stoppet de for å sjekke om det var grønt, før de kjørte videre. Ekstremt irriterende for oss. Ikke hadde vi med oss gps heller, men det var godt skiltet så vi fant fort frem. Parkering kan være krevnde, men ikke vanskligere enn lørdags formiddag i Tromsø. Så etter noen runder fant vi ledig parkering. Dyrt var det også, men det er vi også kjent med fra før. (Prisene er ikke så mye bedre i Tromsø…) Vi fikk også vite at vi ikke måtte betale bompenger, siden vi er utlendinger! (Og om vi hadde måtte betale ville det blitt maks 60kr.)
Ikke noe å si på skilting og veifelt. Og så lenge vi fulgte med på skilting gikk det supert å kjøre til målet.
Når vi kom frem holdt jeg på å dø av sult, så vi valgte det første spisestedet vi fant. (Inne i fornøyelsesparken GrönaLund.) Maten var det ingen ting å klage på, og jeg ble straks i bedre humør når blodsukkeret ble stabilt.
Utsikten fra parken, det var sol og ekstremt varmt. Så egentlig skulle vi vært der en annen dag, holdt på å smelte i varmen. Er jo ikke vant til slikt.
En av karusellene, så veldig gøy ut. Men når det er to små gutter med så må slike stå for seg selv, vi holdt oss heller til de mindre og søtere.
Jeg var i veldig godt humør, helt sant! Minstemann var nøye og sjekket at belte var riktig. “Mamma, PASS dæ nu!”
Dumbokarusellen, gikk faktisk fort til å være en barnekarusell. Flaks at jeg ikke blir dårlig, ettersom jeg sikkert tok tusen runder iløpet av de fem timene vi var der…
Fant også huset til en av de kjente figurene vi leser om regelmessig, helst 3-4ganger på samme dag. Så det var stor stas for guttene.
Minstemann inspiserer huset til Gubben og Findus. Han kunne fortelle at sko ikke hørte hjemme der, og at det var rotet.
De fant også en litt mer morderne sak inne i huset, og det var jo ikke noe sjokk at de samlet seg rundt den. Tror det var et spill av et eller annet slag.
Klesvasken til gubben, minner meg på at jeg må legge ut et innlegg om tidenes beste vaskerom på en campingplass. Hadde aldri trodd at jeg skulle oppleve en slik standar!
Kunne virkelig tenkt meg den komoden, men siden den var limt fast i gulvet og veggen kunne jeg ikke gjemme den i bukselommen på vei ut. Desverre…
Ski på nattbordet, sån i tilfelle du vil lufte det litt på vinteren.
Og det er jo helt normalt å ha en høne på hattehyllen, i alle fall hos alle som har barn. (Du kan også bytte bort ordet høne med kanin, hest, ku osv, unger klarer de meste!)
Den kunne jeg også tenkt meg, samt tapeten på veggen. Men samme problem som med den blå, det var limt fast. (Også alle bildene, eldstemann sjekket flere ganger for å være sikker!)
Et kjøkken etter barnefamiliers standar, ingen ting på rett plass.
Det var faktisk så varmt at den enorme blyanten smeltet, helt sant!
Mulig noen har vært veldig trøtt på morgenen, ettersom tannbørsten har fått selskap og er havnet på kjøkkene. Kjente meg ganske mye igjen, så trivdes godt i dette huset!
Musehus, minstemann syntes vi kunne lage dette hjemme. Jeg er ikke helt enig!
Lille meg i en tekopp. Ikke så lett å ta bilder av noen som spinner i ring, men må bare skryte av min bedre halvdel som faktisk fikk veldig mange gode bilder av oss!
Og når vi er på tur må jeg helt klart være turist, selv når vi sitter i bilen! Og vi er i sverige, til tross for nabobilens reg.nr.
Og til slutt et bilde av, ehm ikke helt sikker egentlig.
Det har vært en strålende dag, sol og varme, fornøyde unger og glade foreldre som har gitt ungene sin et fantastisk ferieminne.
Etter ønske fra noen av mine fine venner legger jeg uten noen bilder fra i går.
Vi er nå i Umeå, været er topp og vi kan helt klart gå rundt i kortbukse uten å fryse smådjevler på oss. Med andre ord luksus for en nord-norsk sommerkropp.
Ungene har tatt helt av, og sov lenge i går, noe som var helt fantastisk. (Og mest sannsynlig et engangstilfelle, sukk!)
Alle de tre fine guttan mine, på vei til 4H gården de har rett utenfor campingplassen vi bor på.
“Det hvite får!” Ikke så farlig å være det sorte mer med andre ord…
“Mamma, æææsj, kua bæsja!” Minstemann synes ikke dem lukte spesielt godt heller, så han beordret meg heller til å ta bilde av “blåblåene!” (Kanin.)
Fant to griser, men er litt usikker på om de var ekte ettersom de ikke rørte på seg når vi var der! Eller døde som storegullet sa, for det surra jo mange fluer rundt dem. Og fluer liker dødt kjøtt. Ikke snakk om noe koseprat med andre ord.
En kanin! (Det var svært viktig at jeg tok minst 8-10bilder av den.
En hybelkanin, eller lodott. Litt usikker, kan være en blanding av begge deler. Synes den ligner på de jeg har under sofaen min hjemme!
Enda en kanin…
Neimen se, en tredje kanin!
Eldstemann er faktisk ganske flink å ta bilder! Bilde er altså av meg, ikke en kanin om noen skulle lure.
Minstemann fant seg en blåklokke som han hadde med seg på tur. Søte gutten min.
En nydelig sommerdag i Umeå i Sverige, tenk alle de fantastiske bildene jeg kunne tatt her. (Hadde bare guttene sammarbeidet og ikke gjort sitt beste for å dytte hverandre i vannet…)
Meg og lillegull som beundrer utsikten. Men skal si det var god trening å bære han hele veien tilbake! (Neste gang skal vi ta med vogn, vi har lært…)
Utsikt over vannet som ligger rett ved siden av campingen, veldig sjarmerende med et “havhus” som eldstemann døpte det. Ser for meg at det er litt upraktisk å bo der ute, spesielt når det er mye bølger.
Storebror som hjelper lillebror å holde balansen oppe på en stein.
De har sine gode stunder, uten krangel om hvem som er serkest eller hvem av dem som hopper høyest.
Så noen personlige beskjeder, som kanskje ikke blir så personlige når jeg publiserer dem på en blogg:
Fine Cecilie, æ har enda ikke funnet en god boks. Men satse på at den rette dukke opp ganske snart! 😀 Og igjen, tusen takk før at du orka å pynte på mæ!!
Søte Linda, nu kom bildan du ønska dæ! Skal se om æ ikke legg ut flere etter hvert som turen går videre 🙂 Neste år må dåkker nesten være med, tenk kor gøy det kan bli 😀 DET må være drømmeferien!
Til lillesøster: Som også går under navnet utennavn.blogg.no. La du merke til de råe skoan mine! Å om noen av skoan som blei igjen heime e borte når æ kommer, så VET æ kæm som har nøkkel O.o (Ps, pass dæ før lodottan under sofaen!)
Tøffe BVP Julius: Kan du se innlegget riktig nu? Trur æ fant ut kordan æ endra det 😀 Sjekk ut nyskoan i sist innlegg, vi må altså bare finne ei helg når æ e tilbake der vi begge har fri! Æ treng å vise dem frem 😛
