Jeg har faktisk vært liten en gang, og etter en runde i de gamle familiebildene fant jeg ut at barna mine har arvet en ting eller to etter meg og at jeg til å starte med hadde store potensialer til å bli en husmor. Desverre gikk det galt underveis, så istedenfor å henge opp klær, vaske kopper og rydde sitter jeg her og skriver.
Som du ser var jeg ikke mange år når jeg fant interesse for tekniske duppedingser og telefon. Og da er det vel ikke rart at treåringen i huset kommer hjem og forlanger telefon, sån i tilfelle han skal være alene hjemme. At jeg er ganske avhengi av telefon i dag er vel innlært fra barneben. Legg merke til den tøffe telefon som var ganske moderne i “gamledager” da jeg var liten. Det er i alle fall det min eldste sønn omtaler det som, og tipper den yngste er enig siden han kaller meg “Den kjære gamle kjærringa mi”.
Blir like fasinert hver gang jeg ser det mørke håret, mistenker mamma for å ha farget det ettersom jeg bare noen måneder senere var blitt helt blond.
Jeg var flink å hjelpe til, selv før jeg lære meg å gå var jeg en pliktoppfyllende datter. Mine barn derimot har benyttet enhver mulighet til det motsatte, de roter 😉
Jeg har alltid likt å ha det varmt rundt meg, og tok ansvar tidlig. Det har guttene også gjort, noe som har resultert i mange lyse klær med sorte flekker.
Ser ut til at mamma etter hvert blei lei av bæsjbleiene mine, så når pottetreningen ble satt igang var jeg strålende fornøyd. (Kan ha noe med anden som jeg holder å gjøre, for om jeg ikke tar helt feil skan den være til pynt! Bestikkelser ble altså brukt også da jeg var barn. Eller at hun oppdaget det du ser på et av de neste bildene, og ville være i forkant av fireårskontrollen på helsestasjon. )
På hånden min ser du resultatet etter den overdrevene hjelpingen min, brannskade etter et mindre hyggelig møte med en panelovn. (I gamledager var de ikke like sikre som i dag, dessverre.)
Så hjalp jeg pappa med oppvasken, men spørs om ikke jeg var mer til bry. Om ikke annet fikk jeg grise med vann og var helt sikkert strålende fornøyd. Guttene mine er også veldig flinke til å ta oppvasken, spesielt når mamma sitter på do og ikke ser dem, eller rydder på soverommet, eller gjør et forsøk på å konsentrere seg om noe annet en dem.
Når jeg så dette bilde forsto jeg hva som gikk galt da jeg var på fireårskontroll med eldstemann på helsestasjon! Han ble spurt av helsesøsteren om han kunne gi mat til dukken. Han stappet hode ned i potten og sa “namnamnam” for så å kaste dukken ifra seg. Nå er det ikke slik at vi i vår familie spiser av potten altså, bare for å ha det sakt. Det må bare være genetisk betinget. Kleshenger rundt hode mitt kan jeg ikke forklare, men jeg hadde helt sikkert en god grunn!
Så ble jeg litt eldre, og kanskje en smule mer lik den jeg er i dag. (Tenker på grimasene, ikke på husmoropplæringen min mor prøvde på! Det klarte jeg aldri å lære spesielt bra, og jeg må bare innrømme at jeg ikke er den som står en søndags morgen og baker brød før de andre står opp. Butikken har heldigvis mange gode ferdiglagede brød som sikkert smaker bedre en dem jeg hadde klart å produsere!)
Så kom jeg i tennårene, en tid der jeg stort sett var innom hjemme og sov og byttet klær. Jeg fikk som regel ikke med meg at jeg skulle legge klærne inn på rommet, og mamma ble til slutt lei. Hun tapet klærne fast til døren, så kunne jeg i alle fall ikke skylde på at jeg ikke så dem! Det var åpenbart her jeg mistet evnen min til huslige sysler, så til alle med jenter som nærmer seg tennårene, følg nøye med!
Ha en strålende kveld 🙂
#mammablogg