hits

Hjelp, bagnehagestart!

Hjelpe meg, hun er jo bare 13mnd. En liten baby, langt fra klar for andres omsorg. Bare mamma er best. Kanskje hun nekter å spise,kanskje hun vil sulte. Enn om hun blir lei seg å ingen ser henne. Hva om hun klatrer over gjerde og strikker av. Skal jeg slippe henne alene ut i verden!! Hva om mor i huset eksploderer før morgendagen av vanskelige tanker?!

Hjelp, for i morgen starter lillemor i barnehagen. Å hun er mer en klar, men det er ikke mammaen. Jeg går rundt med alle slags katastrofe tanker og det er tett før jeg biter negler av nervøsitet og frustrasjon. Livredd, skrekkslagen og temmelig hysterisk! Hvorfor i alle dager skal dette være så skummelt. Egentlig er det jo helt ok, og vi har jo hatt god tid å forberede oss. Men nei, mammahjerte vil ikke slappe av. Å det enda det har vært gjennom det samme to ganger før. Jeg vet at det går bra, all logikk sier at jeg kan slappe av og hjernen sender ut krisetanker. Enn om, hva hvis og hvordan?! Vel, det er bare å innse at jeg er å blir en mamma, og da får jeg finne meg i å være slik.

Og feige ut kan jeg ikke, for neste uke skal jeg på jobb. Og jeg gleder meg, selv om det er motstridende følelser som sliter meg alle veier i kveld!

Følg oss gjerne på snap for det er der vi er mest aktive i en hektisk hverdag 😊 eller på instagram der jeg legger ut romantiske bilder av de fine perfekte  øyeblikkene vi innimellom har. Og husk at det altså ikke er sånn hele tiden! 😂

Oslosommer

Oslo levere! Sommer, varme og nattesvn. Ja eller den svn kan diskuteres, men han som trenger sove mest er ikke den som holder oss vken heldigvis. Lillemor hoster om natta og sover fryktelig urolig, og vi tipper at varmen er den del av rsaken. Men den rennende nesen og de rde ynene er vel gjerne allergi, for hun er dessverre rimelig disponert for det gjennom arv. N er det jo ikke s vanlig at s sm blir urven av snt har jeg forsttt, men det er vel liten tvil ettersom det er nr vi er ute plagene ker. Om morgenen er hun helt fin, og hun har heller ingen andre sykdomssymptomer. Snn utenom mer eksem, som nok skyldes solkrem. Men det er lite gjre med den saken. Min form var ogs temmelig laber nr vi kom, s flyturen ble en pine. Var sikker p at hode skulle eksplodere! Bihulene var nok tette av gugge og hosten jeg enda sliter med tyder p et ufint virus som ble med p ferie. 

Men vi koser oss uansett, og det fles s uendelig godt se at alle ungene er som du forventer at barn skal vre. Aktive, fornyde og klare for action fra de vkner til de legger seg! Jeg kan faktisk ikke huske sist vi gikk en hel uke uten at mellomste hadde det vondt, og selv om jeg ikke skal bruke tiden p bekymre meg gruer jeg meg til vi skal hjem. Selv om det er meldt litt regn innimellom, skal tempen uansett vre hy. S vi krysser fingere for at det er nok. 

Fr vi dro var jeg noe bekymret for ikke ta med rullestolen som vi har brukt som avlastning, men det har gtt over all forventning. Vi har tilpasset oss og tatt pauser ofte, og passet p at vi har gode pauser i lpet av dagen. Den eneste gangen han fikk vondt var nr han hadde badet litt for lenge, og det er helt normalt. Det er ikke s varmt i vannet, selv om solen varmer godt. 

Det er s godt for mammahjerte se at barnet mitt har det supert, se han sprudle og se at han ikke trenger tenke vanskelige tanker nr kroppen stritter imot. 

Endelig litt sol p en hvit nordnorsk kropp som hyler etter d-vitamin og enda mer solkrem! 

Sterke gode pappa passer alltid p!

En kort oppsummering av det vi har gjort til n er spise tonnevis av is, badet i et vann ikke s alt for langt far her vi er. Vrt p shopping over grensen for kjpe snop og brus, byvandring i oslo og i dag et besk i Tangen dyrepark. Ungene er storfornyde og er ute det meste av tiden, ja de to strste alts. Minste vil helst ut hele tiden, men m ha litt flere pauser inne enn brdrene. Hun elsker sommerlivet og hun elsker vre i farta. S det er ikke noe problem dra rundt med henne. 

Ville helst klatre over for ta fuglene, ikke mye idyllisk titting med henne p tur!

De frste som mtte oss i dyreparken! Som forvrig er en liten park som passer oss perfekt, srlig nr du har en lite utlmodig sjel med deg. Akkurat passe stor! 

Veldig, veldig gy med de fuglene alts! 

Ganske sikker p at han der brukte oss som underholdning! 

Vi tar en dag av gangen, og regner med vi vil ha veldig mange fine minner nr vi vender hjemover. Men vi m i alle fall bade mer, det er helt sikkert! 

Tusen takk for alle tips til aktiviteter, vi setter stor pris p det! Uten dem ville vi aldri tenkt p dyreparken! 

Facebooksiden min finner du her! Og du kan gjerne flge oss p snap hvor jeg deler aktivt hva vi holde p med. (Yvonne Jensen (steinihavet) )

Ferdig med uflaks sa du?!!

S du trodde vi var ferdige med uflaksen vr? Nnei du, det var litt mer p lur. Gud forby la et frossent par fra NordNorge fr slippe billig unna komme seg avgrde p ferie med tre ste sm uten f all verdens hindringer p veien. Det gr da ikke. 

Litt usikker p hva det er for en straff vi fr, men n m det da holde. kan jeg eventuelt bytte det inn med fengselsstraff, eller husarrest med armbnd rundt foten?! Tipper det vil skape mindre stress en hva de konomiske utfordringene gjr...Men grei, om det er straff s treffer den god, jeg innser det. 

Vel for de som henger seg p kan jeg kort oppsummer de siste ukene, og det startet med en storservice p bilen, som var planlagt og null stress. Men den ufine lille ulyden i motoren vi hrte, den var stress. S under servicen skulle det byttes et drivhjul eller noe snt i dynamoen, men neida. Den jvla skiten var p vei ta kveld, hele mtte byttes. (Kaster tusenlappene ut vinduet!) Vel, DET skulle ikke stoppe der nei, for da vi skulle hente hjem campingvogna rk kroken, under kjring. Ikke s alvorlig at den falt av, men den lsnet, gikk ut av ls. Berging mtte ringes til vogna, og verkstedet fikk seg enda mer jobb, snn rett fr ferien nr de allerede har alt for mye gjre. En elektrisk krok koster, og nr forsikringsselskapet pstr at drlige/humpete veier ikke er ytre pkjenning og at det er en kjent feil at kroken gr ut av ls!!? under kjring, s er det bare starte krangelen. Vi mener det penbart er en forsikringssak, de vil krangle. Men det kan umulig vre vanlig at kroken skal lsne under frakt, hva om vi mtte et vogntog i en nedoverbakke. Det hadde gtt til helvete for si det mildt. Heldigvis var vi n ute i demarka nr det hendte. (Riksvei, selv om det kan diskuteres om det faktisk er en vei slik standaren er blitt.) Men vi mannet oss opp, greit nk. Vi skal vel klare leve billigere s vi ikke m avlyse ferien, og nr verkstedet tar inn bilen fr den fikset s vi skal rekke fristen for kjre gr alt bra. Helt til jeg skal starte kjleskapet i vogna, og gjre det klart til langtur. 3dager etter veien for s 2-3uker p camping sr i Sverige med 30grader sol. Men den faens skiten funket ikke, og da vi hadde sjekket byttet alt mellom himmel og jord som kan vre feil, inns vi at det her var ikke en typisk feil. Kjleskapet ble levert p verksted, dem plages og sist beskjed var at det her blir dyrt! Vi er ferdige med forsiktig optimisme om at dette kan lse seg innen rimelighetens grenser. Ferien ble avlyst og jeg grt og ungene grt. Faens skit, det suger vre voksen. 

S kom et lysglimt, en utstrakt hnd! Idiotisk stolthet ble satt til side, og ferien ble sikret. Billettene er bestilt til Oslo, hvor vi fr lne leilighet og bil. Det var lykkelige barn som fikk hre at det blir ferie, som lovet. Egentlig er det varmen vi sker mest, hadde det vrt 25grader sol her kunne vi alle ha taklet enda en sommer hjemme, men nr det hljer ned vi slr den ene drlige vr-rekorden etter den andre er det ingen ting mer vi savner en varme, og mer nattesvn. For mellomste sliter virkelig n som vi har surret med 5grader regn i en evighet. 

Og s ble lillemor syk, vi kjrer p med dobbelsidig rebetennelse, feber og null nattesvn p henne. Og nr det plusses p kvoten urolig nattesvn p mellomste, blir det ikke s mye tid til hvile. Vi fr bare hpe at hun ikke blir drlig igjen, for vi dr nok av kulde og lengsel om vi ikke kommer oss med flyet som vi venter p. Satser p at antibiotikaen dreper det som troller i rene. 

S klarte eldste tippe p sykkelen, litt uvisst hvilket triks det var. Men det m ha vrt jvlig tft siden sykkelen fikk en real trkk. Jeg vil helst ikke tenke p hva det koster fikse, for det er girsystemet som fikk mest juling.

Nja, en sykkel er jo egentlig bare smting. S da jeg kjente svilukt fra badet i dag tidlig hylte jeg av frustrasjon og du kan trygt si at samtlige ord fra den mrke siden ramlet ut over leppene mine. Skrekk gru, vi har ikke glemt at stikkontakten under vasken p kjkkenet tok fyr i vinter. Det var bare f koblet fra alt, sjekke hvor lukta kom fra. En bukse hadde p et mystisk og nesten umulig vis kilt seg fast inni trketrommelen, og om vi ikke hadde stoppet den tidsnok ville det vel endt ille. Men der kom hysteriet mitt bra med skal jeg si deg, s hyppige sjekkerunder innom badet nr klr vaskes og trkes vil jeg fortsette med. Heldigvis klarte mannen og pappaen min fikse den, s vi slipper reparasjon og det som verre er. 

Hun prve rmme, og det skjnner jeg godt. Har vurdert flere ganger hoppe ut av vinduet springen avgrde.  

Men rlig talt, n m vel den faens uflaksen vre brukt opp?! Kanskje vi kan f lov f tre herlige uker i hovedstaden hvor vi kan nyte tiden samme, sove mer en vanlig og storkose oss med smkrangling mellom ungene og massevis av is. 

Koffertene fylles i alle fall sakte men sikkert, for tirsdag stikker vi! Ja om ikke det kommer noe mer i veien da. 

PS. Kom gjerne med tips til hva vi kan gjre der nede, og helst ting som koster s lite som mulig. Hva er den perfekte sommerdag for barn i Oslo?  :-)

Facebooksida mi finner du her! 

Og legg meg gjerne til p snap som: Yvonne Jensen (Steinihavet)

Lys i tunnelen, og feber i bagasjen!

Er det mulig? Hva er det som er galt med oss?! Hvordan makter er det som er imot oss. 

Vel, som jeg skrev i gr mtte vi avlyse ferien p grunn av konomi. Litt for mange feil har tmt sparekontoen vr p alt for kort tid, og det gikk ut over ferien. Vi bruker ikke penger vi ikke har p snt. 

Men s ble en hnd strekt ut til oss, med kun et nske om hjelpe oss. Et enkelt menneske ville hjelpe, s vi kunne ta med barna p tur. Barna som selvflgelig klarer seg fint uten ferie, men fortjener det inderlig. Vi trenger komme oss bort. Mellomste trenger varme, og den kan vi ikke gi han i Troms. Vi fikk penger, s vi kommer et lite stykke p veien. Penger som kommer uendelig godt med. Vi er s inderlig takknemlig for dette, for den hjelpen vi ikke forventet. For at noen bare nsker gi oss dette uten forbehold. Det varmer s enormt, og jeg gr rundt med trer i ynene av glede. Jeg har nesten ikke ord for hvor godt det fles, selv om det er tft ta imot hjelp! Men hvorfor skal det vre s vanskelig f hjelp, nr jeg gjerne gir den selv?

Det blir ferie, vi vet bare ikke hvordan. Eneste mlet vi har er at det br vre varmt. Utgiftene fr vi fordele utover hsten, for vogna m fikses. Dessverre er kjleskapet fortsatt like ute av drift, og en del andre slitedeler m kjpes inn. Men med at vi fikk litt hjelp gjr at vi ikke m bortprioritere den gaven vi faktisk hadde lovet barna. For ta fra dem en ferie er som ta tilbake en gave, og da er det lov vre lei seg og skuffet. 

Vel, humret kom p topp igjen og vi gikk igang med nye plager. Men, og det er jo alltid et men med oss, s tok feberen til lillemor seg opp igjen, og du kan trygt si at hun har vrt drlig i natt. Det som var litt uro p natta siden lrdag har vrt grt og null nattesvn. S det ble legebesk, og hun har rebetennelse. S n fr hun medisin, og vi hper hun bedrer seg snart. 

Men jeg skal innrmme at det fles fryktelig urettferdig! Og jeg hper virkelig at reiseforsikringen vr dekker noe av det vi taper p plassen vi har booket og betalt i Sverige. For n blir det for sent kjre uansett, for lillemor m f tid komme seg! 

Takk og pris for alle dem rundt oss som sttter oss, de som orker hre p sutringen min og de som stiller opp! 

N fr vi bare ta en dag av gangen, og s finne ut hvor vi drar. Men shorts, is og brus skal vi f til! Mulig det blir flybilletter srover som blir lsningen, sas kjrer vel enda tilbud p barnebillettene!

Facebooksiden min finner du her! 

Og du kan flge oss p snap som yvonne jensen (steinihavet)

Vi kan ikke dra, det blir ikke ferie.

Det finnes bare en ting som er verre enn å ikke kunne ta barna med på ferie, og det er å måtte avlyse den.

Følelsen jeg sitter med er så råtten, så ekkel. Jeg vet jo at det ikke er vår feil, men det hjelper ikke når jeg må skuffe guttene. De har gledet seg, for sist sommer fikk de en søster i feriegave, og det er ikke bare å farte avgårde med en nyfødt baby.

Og det svir, for de fortjener det og mellonste trenger det. Han trenger varmen, pausen fra smertene.

De trenger ikke nedturen det gir dem at vi ikke kan dra, da hadde deg vært lettere om vi bare skulle være hjemme i utgangspunktet. Nå knuses alle de uskyldig forventningene, og det knuser hjerte mitt.

I dag er det vondt å være mamma.

Nå skulle vi vært ferdigpakket, vogna skulle vært koblet på bilen og vi skulle vært klare for langtur. Lillemor skulle få sjarmere oss med ustø skritt i sommerkjole og vi skulle spise is hver dag. Alt lå til rette, til og med været. Som jo kan være lumskt også sørpå en plass i Sverige. Men der snør det i alle fall ikke i juni.

Men nei, bilens utgifter gjør at vi står igjen med fint lite. Men vi tenkte at det klarer vi, det er bare å være mer sparsommelig. Så oppdaget vi at kjøleskapet var defekt i campingvogna, og nå har vi prøvd alle mulige triks for å fikse det. Men nei, kjøleskapet er fortsatt varmere inni enn utenfor døren.

Plassen vi har booket og betalt går forbi oss, vi må ha hjelp til reprasjon og hvor mye ekstra må vi bruke på dette? Sånn på toppen av alt det andre.

Om vi bare kunne vinne i lotto, om bare veien vår hadde vært litt annerledes. Om vi bare for en gangs skyld kunne ha en sommer uten vonde bekymringer.

Det spker for ferien!

Sommerferie sa du? Jepp,og det betyr åpenbart katastrofe for vår del! For alt går galt, hvert bidige år.

I fjor ble vi forsøkt svindlet med krav om gjeldsordning. Akkurat det jeg trengte høygravid, syk og temmelig blakk etter at barneutstyr var kjøpt inn. Heldigvis viste det seg å være svindel, men vi måtte jo gå å være bekymret noen måneder først.

Et annet år som er friskt i minne er da nav klarte å gi oss avslag på rettmessig stønad med begrunnelse om at vi hadde rett på den. Som om ikke vi var slitene nok fra før måtte jeg bruke ferie på å skrive klage.

Og i år er da ikke noe unntak...

Først gikk kroken på bilen til faens under kjøring med vogn på slep. Berging måtte til, og til verksted det bar. Vi trodde jo at superforsikringen som skulle dekke ytre skader var god nok, men neida. Her må IF krangle,for veien kan da ikke være så dårlig i nordnorge at ytre påkjenning går ut over kroken...jeg skal for øyeblikket la være å skrive ned mine tanker om den som har behandlet saken. Og klage er sendt, tro meg. Så enten må vi ut med 15000 for ny krok, eller 4000 i egenandel. De må jo bare bruke 4-6 uker på sjekke ut klagen. Og vi skal på ferie om 2dager. Med bil og vogn.

Men det var da ikke nok nei, for den mystiske ulyden fra motoren som skulle være en liten del, viste seg å være dynamoen. Den er jo ikke akkurat billig den heller. Og med en egenandel på 10000kroner for denne typen trøbbel, har jeg lyst å grine. Forsikringen dekker dog denne saken...(best for dem, selv om det bare er snakk om noen tusenlapper).

Takk og pris for et fantastisk verksted som tar inn bilen på mandag å får den klar. Bare synd at jeg skal svi av 25000kroner på dette, sparepenger og feriepenger. Det er slike dager jeg skulle ønske vi hadde to fulle inntekter.

Så skulle jeg sjekke kjøleskapet å vaske det, i vogna. Den som skal bringe oss på ferie... Å hva oppdager jeg? Joda, det er varmt som i syden der inne. Ja faktisk minst 15 grader mer en ute. For her regner det smådjevler og er iskaldt. Vi trengte virkelig at kjøleskapet skulle ta kveld ja. Det var jo så jævlig bra, særlig siden det er lillemor sin første bursdag. Hurra liksom, det er ikke så lett å holde humøret oppe når alt går galt. Hun sover heldigvis nå, så da kan jeg være sur igjen.

Småfuglene må vite hva vi gjør nå, men uten kjøleskap kan vi ikke dra noen veier. Vi må i alle fall finne ut hva som er feilen, og håpe at det koster minst mulig. For nå henger ferien i en tynn, tynn tråd. Og vi trenger sol og varme, særlig mellomste som har det kjipt i kulda som er nå.

Å bli hjemme betyr at han ikke får de ukene med varme han sårt trenger, og jeg var jo så dum at jeg sjekket værmeldingen der solen blinket mot meg, og et tosifret tall på gradestokken fikk meg til å drømme romantiske drømmer.

Nå går jeg å gir litt opp, før jeg legger meg. Humøret er nok bedre i morgen, for da skal det feires 1årsdag for den lille solstrålen vår.

Facebooksiden min finner du her!

Ammefengsel.

Gaaaah, noen dager fler jeg meg bare som en eneste stor pupp! Ja en slapp, hengende og rennende mammapupp. En slags vandrende melkestasjon uten andre forml i livet enn vre parat ved minste tegn til misnye. Jeg fler meg uten frihet, som i et fengsel. 

Inni meg hyler jeg av frustrasjon, griner mine modige trer og fordmmer mannen som ikke kan amme. Ja for jeg skulle gladelig delt litt av denne fine flotte tiden med han. Han kunne tatt alle rundene hvor jeg holder p tisse meg ut, nr jeg nsker sitte se p tv i ro og mak med armene fri, nr jeg vil sove hele natten og nr de sm skarpe priaja tennene biter meg til blods. 

Men utenp smiler jeg, ser ned p det lille bustetrolle mitt og venter p bedre dager. 

For egentlig synes jeg ammingen er fryktelig herlig, selv om den er hardere arbeid en hva jeg hadde forestilt meg. Tenk at jeg kan gi denne nrheten og denne nringen til den fine lille jenta vr. Det er godt slippe styret med flasker. Vi kan vre spontan, vi har alltid en melkeskvett med oss, ikke m vi ha rent vann, ingen flasker og ingen dyr morsmelkerstatning.

Endelig var det min tur amme lenge, for det var det jeg nsket.

S neste gang jeg fler meg fanget, innestengt og smspr skal jeg bite tennene sammen og huske at smbarnstiden plutselig er over. Som jeg har gjort alle de andre dagene. For selv om jeg synes ammingen er bra, s kan den vre temmelig slitsom ogs. 

Men ikke snakk om at vi orker noen grusom runde med avvenning om vi ikke m, nei da skal hun heller f henge fast i puppen min selv om jeg blir bde lei og sur innimellom. Hun digger den, den er hennes store trygghet, hennes trst, hennes pute, hennes ultimate belnning. S kan jeg heller forbanne at mannfolk slipper billig unna, og sende noen skulende blikk p min tv-seende mann. Heldigvis er det mange,mange fine studer, der jeg kan se dypt inn i ynene p den lille jenta som ser p verden med undring. Stunder hvor jeg kan se den lille dukka sovne trygg og mett, hud mot hud. Stunder hvor jeg kjenner den ultimate flelse av lykke.

"Ja, der var det en brkete mse! Se p den du mens melkespruten st opp i nesen min, midt under den verste utdrivingen. Vi sitter heldigvis ikke midt i sentrum viser puppen til alle som gr forbi..."

Og snart er det 1rsjubileum, vi har klart det denne gangen! Og jeg er s uendelig stolt over egen innsats, for det var langt fra enkelt! 

Facebooksiden min finner du her! 

Kalde og avvisende sringer.

"Dem sørpå er så kalde og holder seg mest for seg selv. Der kan du ikke regne med å hilse på naboen eller folka du møter i gata!"

Det er ikke til å legge under en stol at når det snakkes om sør så blir folkene puttet i en boks hvor de holder seg for seg selv.  For hvorfor skal vi ellers si at i nord er vi varme, imøtekommende og gjestfrie. Men stemmer nå dette?

De siste dagene har vi brukt i den sørlige delen av landet, og ganske mye av tiden har vært på offentlige plasser som butikker, tog, trikk og parker. Vi har vært masse ute, for vi kan ikke gå glipp av de mengdene D-vitamin som sendes ned på oss. Hjemme i nord er det iskaldt, og da må vi nyte varmen når den er der.

Å som de frosene nordlendigene vi er skulle vi altså møtte kalde skuldre over alt. Ja vi skulle faktisk hakket tenner av kulde. Vi er tross alt høyrøstet, banner ustanselig og skremmer selv spøkelsene med hvitfargen vår. Det er ingen tvil om hvor vi kommer fra.

Men det vi har møtt er varme og snakkesalige mennesker som har skravlet i vei med oss. Vi har blitt stoppet på gaten av flere som sytes lillemor var utrolig søt, ja uten av vi i det hele tatt sendte et blikk i retningen deres. (Mammahjerte banker ekstra av stolthet, for en hærlig følelse!) Vi har ammet på folksomme plasser, og alt vi har møtt er varme blikk og smil. Vi har fått glede og latter når den lille makken vår klappet folk bak oss på toget på hode, og når hun sjekket ut hårkvaliteten. (Flau mor, men det gikk fort over når alt vi fikk tilbake var smil og glede!) Vi har møtt forståelse når vi har brukt tid i billettautomaten til NSB, som forøvrig oppfyller kravet kald og avvisende, og den eneste gangen vi har møtt på uvennlighet er når et pøbelfrø hadde det så travelt med å komme av toget at han snublet over vogna, fordi han ikke kunne vente de få sekunder når vi trillet ut. Vi tok på oss voksenrolle , han måtte pent vente på tur. Neste gang kan ham velge togvogna uten mulighet for rullende.

Men han var absolutt ikke standarden for denne turen, og det er bare tull at du ikke blir møtt med like mye varme og gjestfrihet i sør, som du finner her nord.

Så til alle vi møtte på vår vei, takk for måten dere møtte oss på! Vi sitter igjen med gode tanker om både hundefolk og de berykta utlendingene. Det var tross alt mange svensker på vår vei som gjerne slo av en prat.

Så det er kanskje på tide at vi slutter å skryte nordnorge opp i skyene når det kommer til vennlighet. For vi er absolutt ikke bedre enn dere i sørnorge!

17mai er ikke for alle.

Så kommer dagen igjen, som egentlig bare skal være en strålende dag, barnas dag. Men den er ikke for alle barn.

Så for å kunne være samlet som familie må vi ta hensyn til den som ikke orker støyen som oppstår. Han som klarer en halvtime i bråket av hylende barn, skravlende voksene og hundrevis av grusomme fløyter som skjærer i øret til alle og enhver.

For han er ikke dagen morsom i det hele tatt, han kan ikke være sammen med kompisene på en overstappet skole hvor taket nærmest stiger av lydbølgene som oppstår. Han vil gjerne, men klarer ikke.

Så når toget er over er han allerede utslitt, og resten av dagen må tilbringes roligere. Langt unna all den unaturlige støyen. Og jeg skal innrømme at selv om det begrenser oss, så er der helt ok. Jeg liker ikke at barn får rope å skrike så mye de vil inne, jeg finner fløyter irriterende og vi har heldigvis 364 andre dager i året vi kan skravle med kjente og bekjente. Ja for de andre dagene er det lett å høre hva sidemannen sier, det er det ikke innendørs på nasjonaldagen.

Det er ikke synd i oss selv om vi må ta hensyn andre ikke trenger å tenke over. Vi har bare fått litt ekstra humper i veien vår, heldigvis har familien gode dempere.

Men vi feirer vi også, men på vår egen måte. På den måten som gjør at vi kan være samlet som familie. Vi spiset kake, is og pølser. Vi har flagg og vi koser oss i hverandres selskap.

Det går heldigvis an å ha en strålende dag selv om vi ikke følger strømmen, og i år skal vi prøve oss på noe helt nytt. Så turklær er byttet ut med penklær!

Jeg håper alle får en fin feiring, uansett om du kan være med i toget, eller om du må se det på tv.

Ryggsekk med baby!

Det er når du virkelig plages at oppmuntrende ord er gull verd. Og det kan trygt sies at jeg trengte det i dag.

Jeg er blitt en av de raringene som knyter fast barna mine, på meg selv. Og frem til nå har vi kjørt den gode og trygge vrien som er på magen. Men siden lillemor vokser, må hun nå bak på rygg om jeg skal ha sjans å gjøre noe annet en å kose med henne.

Så vi øver og øver på det som kalles ryggsekk. At lillemor knytes på ryggen med sjalet rundt seg som en sekk. Men det er virkelig ikke lett, for vi har laget en liten urokråke som ikke har tid å være i ro. Og jeg misunner alle dem med rolige babyer som har filmet teknikken å slengt ut på youtub for å lære nybegynnere som oss kunsten med sjal. Men jeg er tunglært, og uansett hvor mye jeg strammer å vikler blir det ikke perfekt.

Heldigvis er jeg sta, og i dag bestemte jeg meg for første gang å knyte opp på rygg på butikken. For når dattra sitter relativt bra der bak avlaster det mer en bæresellen. Men jeg bommet på klesvalget, og innser at garderoben min bestående av telt ikke er helt forenelig med sjal. Alt klumper seg.

Så der sto jeg å freste og prøvde å være rasket mulig, med økende puls og anger i bagasjen. Kunne ikke den lille ålen på ryggen være litt roligere, bare noen minutter?!

Vel, mens jeg sto der å fomlet med mange meter tøy kom en dame gående. Og om jeg tipper rett hadde hun opphav i India. Hun syntes det var så koselig å seg meg bære i sjal, for vi var de første hun hadde sett her i byen. I hennes hjemland var det vanlig, og det var så godt å se nærheten barna fikk. Så med et par tips om å huske på rett kroppsholdning når jeg bærer og en lykke til, sank blodtrykket mitt. Endelig fikk jeg fast makken der bak, og handlingen kunne starte. Mote kom tilbake, og med rak rygg trasket vi avgårde selv om knytingen har store forbedringspotensial.

Det skal så lite til for å glede andre!