Min velutviklede baby.

18.10.2017 - 18:10 Ingen kommentarer

Min perfekte, vakre og særdeles smarte baby har lært seg et nytt triks. Ja hun må være verdens smarteste baby som er kommet mye lenger en ALLLLLLLLE andre! Garantert. Hun imponerer så stor at jeg forventer store nyhetsoppslag om det. Ja til og med innslag riksdekkende nyheter. Lille geniet, hun må slektes på faren. For det er ikke meg hun har lært dette av, så han får æren denne gangen! 

Hun har nemlig funnet ut at hun kan spytte, og her snakker vi om store, klissete klyser som sendes i øst og vest. Hun sikter seg inn på målet og har en overraskende treffsikkerhet. Særlig når det i tillegg er gulp i emningen. Hun dusjer alle tekstiler, og den stakkars vaskemaskin tar helt av på badet. Den jobber for harde livet nå, jeg tror den ser døden i hvitøyet! Det er sikleklyser på klær, i håret og på alt som er innenfor en halvmeters avstand. Og om jeg ikke tar helt feil antar jeg at øvelsene hun driver med vil føre til at radiusen for sikkert område økes til en meter. Hun har nemlig funnet ut at ved å forme leppene, så flyr spytte enda lenger. Og det er særlig sjarmerende når jeg bærer henne i bæresellen, for jeg tror nesen min gir ti poeng ved treff. Og når hun virkelig vil ha oppmerksomhet frøser hun, så jeg blir dusjet av ørsmå babysikledråper. (Grøss...)

Skal du finne oss er det bare å følge sporet av små sikledammer etter gulvet, for de kommer svært regelmessig. Og det er ikke uten grunn at jeg har skiltet om glatt overflate, for de seige små innsjøene er livsfarlige og gjør sitt ytterste for å få deg til å falle og brekke lårhalsen. 

Og vi er selvfølgelig i overkant stolte å roser henne så mye og med så stor innlevelse at de andre søken blir sjalu. (Blikkene deres kan også tolkes ved at de synes vi har tatt helt av, og er klare for galehus.) Så snart hun fant ut av dette kastet vi oss over telefon å ringte besteforeldre og sende snapp til tanter og gudforeldre og fremmede og alle som er. Ja for skryte det må vi, og selvfølgelig ønsker vi å dele med andre hvert lille steg av utviklingen. Selv når det er snakk om spyttklyser som egentlig får meg til å grøsse, men når hun gjør det er det bare søtt, sjarmerende og fantastisk. Jeg er blitt helt tussete, igjen. 

Facebooksiden min finner du her! Og du kan følge meg på snap og instagram som @steinihavet for å følge med på utviklingen til lille geniet mitt! 

Farvel nattesøvn, vi sees om 18år!

17.10.2017 - 14:08 3 kommentarer

Gah, gi meg litt søvn og jeg lover å smile dagen lang. Jeg skal smile så hardt at jeg får betennelse i kjevene og tørke i munnen. Jeg skal glise av lykke. 

For det er i alle fall bedre enn å vandre rundt i en slangs svimlende tåke med summende fluer som svirrer rundt det bustete trollhåret mitt, og nedgulpa filete klær som stinker. Drar jeg å setter meg i en park vil jeg bli tatt for å være uteligger, å jeg har virkelig ingen unnskyldning for å ikke stelle meg i alle fall på et minimumsnivå. Eller jo, jeg har jo egentlig det. For den lille gulpemaskinenen vår vil ikke sove, og det hjelper heller ikke at mellomste har sine runder om natten. 

Så jeg klager høylytt, og blir møkksur hver gang noen sir jeg kan takke meg selv. Som om jeg la inn bestilling på nattevåkene unger da jeg laget dem. Niks, jeg gjorde stort poeng av at jeg ville ha unger som sov. (Og misforstå meg rett, det er ikke ungene jeg klager på å jeg har uendelig med medlidenhet over at de ikke får sove. Særlig med han som har vondt!)

Nåja, jeg håper i det minste at lillemor finner tilbake til den gode nattesøvnen hun hadde tidligere, og at gulpingen roer seg litt. Og helst før jeg blir gal av søvnmangel eller før vaskemaskin stikker av. Den jobber overtid så det synger og jeg tror snart jeg får arbeidstilsynet på døren. 

Nå er jeg også kommet så langt i permisjon at jeg blir småsprø uten sosial omgang hele dagen, ja for det teller liksom ikke å snakke babyspråk med lillemor. Hun svarer stort sett med hyl eller latter, og i lengden kan det bli litt vanskelig å tolke. Særlig når jeg gjesper så høyt at kjeven er på vei ut av ledd og jeg ikke får med meg budskapet. 

Men om ikke annet går ammingen strålende, sånn for å dra frem noe positivt. For til tross for litervis av gulp legger lillefrøkna på seg, hun ser god og rund ut. Så enten spiser hun i overkant av det hun trenger, eller så er det fløte jeg gir henne. 

Over og ut, du hører fra meg når jeg klarer å kave meg gjennom ammetåken og huske at jeg har en blogg. For selv om jeg er våken stort sett alle døgnets timer så har jeg merkelig lite tid! 

Facebooksiden min finner du her. Jeg roper av glede hver gang noen vil følge meg der, på instagram eller på snap som @steinihavet

Du lukter mamma!

10.10.2017 - 23:25 Ingen kommentarer

"Mmm, det lukte godt av håret til lillesøster!"

Det er ikke bare voksene som snuser på hode til babyer, og siden lillesøster ser ut som en liten løve med alt håret sitt har vi måtte gå hardt til verks med både sjampo og balsam. Mors balsamspray faktisk, for å få ut noen floker i nakken. Jeg hadde virkelig ikke trodd at det var et tema når de små var 3-4måneder. Så derfor har jeg heller ikke shoppe sånt. Å storebror la selvfølgelig merke til det.

Vel jeg svarte at "ja, søster har fått låne min balsamspray og den lukter godt ja." Og tenkte at samtalen var over, men der tok jeg feil...

"Jamen mamma, ditt hår lukte ikke godt før det kjente æ i ste!"

Sukk, der får jeg igjen for å oppfordre dem til ærlighet, og for at jeg har droppet hårvasken i mange dager. Jeg hadde håpet at ingen skylle legge merke til det gjennom den evige dunsten av sur melk og gulp som jeg omgir meg med nå om dagen. Det er neimen ikke lett å ha en gulpebaby i hus og det er dårlig med tid til å henge foran speilet eller i dusjen.

Bare vent til de oppdager at puppene mine henger nede ved knærne og at leggene er dekket av en jungel og øyenbrynene på god vei å vokse sammen på midten...

Facebooksiden min finner du her.

13år og alt for trange sko!

08.10.2017 - 22:21 Ingen kommentarer

Det er ganske sannsynlig at jeg er den person på vennelista som er irriterende å deltar på utallige konkurranser på nett, å jeg misbruker gjerne mine nærmeste og tagger dem i alt mulig rart.

Og i dag er ikke utenom normalen, for  nå prøver jeg meg på bæreselle, trekk til bæreseller og sko. Bare at den med skoene krevde mer arbeid enn å bare tagge litt her og der.

I konkurransen om sko måtte jeg skrive om en "bad shoe day". Og mine tanker gikk tilbake til første året på ungdomsskolen og trangen til å være tøff. Så her har du min konkurranse kommentar! (Beklager at det er på dialekt, men det ble liksom ikke det samme på bokmål!)

Æ va 13 år å hadde et stort intenst ønske om å gå i nån råkule dritfine sko æ hadde arva, problemet va bare at dem va et par nummer for små. Men sta som et esel tvingte æ fotan nedi med å krølle tærne sammen i kjent stesøstra til Askepott stil, og gikk på skolen med dem. Å det e ikke kort skolevei for å si det sånn, den e faen så lang. Etter fem meter hylte tærne etter hjelp å etter ti minutt va føttern nummen å nær døden. Så du kan jo tenke dæ kordan fotan hadde det etter 7jævla tima. Men kul viking som æ va beit æ i mæ smertan å hadde skoan på. Alle syntes dem va drit-nice å æ strålte i glansen fra de awesome skoan . Ja altså æ strålte når noen så på mæ, før når dem så bort felte æ en tåre eller tre. Den dagen va æ snar å starte på hjemveien, å så fort æ kom mæ unna alle kidsan reiv æ av skoan å hylte av lykke. Ja æ klarte til og med å overse det faktum at huden va skrella av både hælan å småteran der æ tassa i pess-regnet skoløs. Det va den ultimate lykke å slippe føttern fri, å æ har aldri gått med for små arva sko etter det. Men litt tunglært e æ, for æ har gått på noen bomkjøp å kjøpt for små pensko. Men da har æ i det minste gått minst mulig i dem å heller konsentrert mæ om å se pen ut sittende! Og etter dennan grufulle dagen  har æ lært at ungan mine får nye sko, som passe når dem treng det 😁😁 så håpe vi vinn oss sko, så kan dem gå ute i pess-regnet uten å fryse på beinan. 😂

Heldigvis har jeg innsett at skoene har bedre nytte som behagelige en stilige.

Ha en strålende kveld og kryss fingrene for at jeg omsider får vinnerlykke!

Facebooksiden min finner du her!

3 måneder og sin første PMS.

04.10.2017 - 20:23 Én kommentar

OMG, som mine barn ville sakt, for en dag det har vært! Armene verker som etter en dag med tortur i form av strekking på benk, ja de er garantert blitt lenger i løpet av timene som er gått siden vi la oss i går kveld. For selv om vi la oss, må du ikke tro at vi har ligget i ro nei. Det prikker og verker i hver minste lille celle i de stakkars spagetti armene, og jeg tror jeg har sprengt telleren for skrittlengde på telefon. Ja om jeg bare hadde bært den også på meg. 

Lillemor har åpenbart fått PMS, til tross for at hun bare er tre komma fem måneder! For hun er faktisk like humørsyk som moren, og det er temmelig ille om jeg må si det selv. Krisen er jo at det ikke hjelper å slenge sjokolader til henne i et håp om at ansikts utrykket går fra sint/skulende til smilende. SÅ vi må bære, og bære, og bære. 

Nå tenker du kanskje at jeg som bæremamma bare kan slenge henne opp i sjalet, istedenfor å slite ut armene. Og tro meg, jeg har prøvd! Men den unge damen har bæsjet i det samme sekundet sjalet var på plass. Og for en nybegynner med sjal-knyting, er det like frustrerende som å vinne 10 milioner og få beskjed om at det ikke var du som vant. Jeg har måtte vrange det av oss sjalet i en avsindig fart for å unngå at skiten tyter ut alle veier, og det er ikke mye lett for sjalet er tross alt et tøystykke på 4,6meter. Ja jeg er faktisk kommet dit at jeg er helt sikker på at hun presser ut en liten stripe med vilje, for hun smiler frydefullt hver gang jeg legger henne på stellebordet og sukker for meg selv. Og det værste av alt er at jeg i min store sympati til meg selv, har klart å bestille et nytt sjal i en av de små 5minuttene dronningen sov! Jeg er på vei å bli hekta og da har ikke sjalet jeg har vært til særlig hjelp engang i dag!

Ikke snakk om at hun vil sove lenger en noen små dupper før hun våkner, og gud nåde om jeg prøver å røre så mye som en muskel for å legge henne ned.  Da popper det ene øyet opp å hun ser på meg med en streng mine.Ja hun leer faktisk på øyelokket bare jeg puster litt for høyt! Og jeg tørr ikke legge henne ned, for da ender det vel med oppvaskmøte. Denne damen har nemlig en særdeles god stemme, så jeg blir ikke overrasket om det blir operasangerinne av henne!

Og når hun ikke bæsjer gjennom alle lag med klær, så gulper hun en klumpet, hvit og illeluktende gugge ut. Hun sikter bevist etter egene klær og mine t-skjorter. Så det er bare å vrenge av antrekket så hun får skifte til noe annet, så her kan jeg takke meg selv for å ha kjøpt så mange søte rosa plagg. Tenk å være så dum, hun kunne bare fått ha brødrenes blå klær, kanskje hun hadde droppet litt av jåleriet. Hun skal jo helst bytte dem ut fem-seks ganger i løpet av dagen som den ekte prinsessen hun er. 

Puppen bruker vanligvis å være en fin ting når hun sover dårlig eller er humørsyk, men neida. Hun kjefter på den, og blir sur når det kommer for mye melk ut. Tenk at det kommer melk når hun helst bare vil kose, og ikke spise. Hadde hun bare ville tatt sutten, men neida. Hun vræler med det samme hun ser en, og blikket sier både barnemishandling og terrorisering. Tenk at vi skal lure henne til å sutte på en plastdings.

Jeg har til og med prøvd å slå på vise henne barne-tv, men ikke snakk om at hun gidder å se på det nei. Hun ruller over på magen, og setter igang en virkelig klagesang, for nå vil hun krype og det går ikke når man er så fersk som henne. Så hun vræler og jeg hyler og vi er svært enige om at mensen burde holdt seg borte til ammeperioden er over. For den unge damen blir ekstremt påvirket av sin små-furtende mor med mageknip og det som verre er. 

Heldigvis bare noen dager igjen før vi får normale tilstander igjen...

Facebooksiden min finner du her!

PS. Det var under tvil sjefen ga meg lov å skrive dette i dag, men jeg lovet henne ny hårsløyfe og fri tilgang til mammas puppebar hele natten! 

3mnd og babymagen er borte!

02.10.2017 - 17:28 Ingen kommentarer

Yes, da er babymagen definitivt borte for denne gang, tre måneder etter fødselen. Det kan være den har forsvunnet før dette også, men jeg har ærlig talt glemt å sjekke det regelmessig. Kun en mørk stripe fra navlen og nedover avslører at den har vært hybel i en 9måneders tid, tre ganger.

Gravidmagen har nemlig blitt byttet ut med brus, sjokolade og potetgullmagen, og likheten er temmelig slående om jeg må si det selv.

Men magen er blitt litt fastere og dens irriterende uro er på plass igjen som før. Det er nesten så jeg savner graviditeten med både forstoppelse og treg mage. Men den er i alle fall passe polstret og passer utmerket som hodepute skal jeg tro arvingene.

Jeg skulle bare ønske jeg var like fornøyd med det samme resultatet da jeg ble mor for 12år siden. Tenk alt slitet og alle bekymringer jeg hadde sluppet unna. For da var det ikke like greit å være glad i seg selv til tross for litt humper og bulker her og der.

Så nei det blir ikke noe intens trening på meg, jeg nyter heller den dyrebare babytiden. Og når jeg føler for det går jeg tur, med dukkemor på den myke, deigete magen. Det får holde når det kommer til sportslige prestasjoner fremover. Kroppen kan holdes i form uten at jeg trenger å fokusere på hvordan den er formet.

Det er synd at det skal være så stort fokus på å trene seg tilbake til samme form som før fødselen, for det er ikke det som burde være målet. Man bør holde seg i aktivitet fordi det er sunt og gir en god følelse, ikke for å trimme bort noen ekstra gram som har lagt deg her og der. Kroppen skal være merket etter et svangerskap, og det bør være noe vi kan godtar med glede. Dessverre er veien lang før vi gjør det.

Facebooksiden min finner du her.

Du finner meg også som @steinihavet på instagram og snap.

Nei til vaksine!

27.09.2017 - 10:49 14 kommentarer

Så kom dagen, den vi har grua oss til. Eller rettere sakt jeg har grua meg til. Den med 3 månedersvaksine, ei sprøyte i hvert lår og en søt en som frøkna får smatte i seg. En milepæl i utviklingen og et tegn på at tiden går og jeg som mamma må gjøre kloke valg.

Selvfølgelig sier vi ikke nei til vaksinen, for gjør man det kan vi like greit kaste bilstolen, sykkelhjelmen og andre ting som skal beskytte barna våre.

For jeg er ikke en av dem som velger å lukke øynene for forskning, og det faktum at folkeimmunitet er livsviktig for mange. Jeg er helt klart for vaksinasjonsprogrammet som har vært i mang årtier. Ikke bare for å beskytte barna mine, men også dem med så svakt immunforsvar at enkelte "ufarlige" sykdommer tar liv. For barn og voksene som ikke kan ta vaksinen.

I skrivende stund vandrer jeg frem og tilbake over gulvet med lillemor i sjal på magen, urolig, trøtt og misfornøyd. Men det er verd det, for om hun hadde blitt smittet av noen av sykdommene det vaksineres mot kunne disse småurolige dagen vært  noe helt annet.

Så vi skal vel holde ut noen dager med lett feber, natteuro og en liten baby som trenger uendelige mengder med nærhet og trygghet mens kroppen venner seg til vaksinen. Og jeg skal gladelig bytte ti ekstra bleier om dagen når magen er litt urolig, for en dehydrert baby med omgangssyke vil vi virkelig unngå!

Nå vugger og bysser vi, og puppen er fremme hele døgnet både som trøst og mat, og selv om det er tøft akkurat nå så er det verd det.

Facebooksiden min finner du her.

Og om du vil følge oss på insta og snap er jeg å finne under brukernavnet @steinihavet

Kjære førstegangsmor.

25.09.2017 - 19:26 Ingen kommentarer

Kjære deg, som for første gang skal få oppleve gleden med å få et barn, en skatt uten målbar verdi, kjære deg ikke stress. Og kjære deg, du som er mamma fra før!

Du er god nok, uansett om du kjøper klær i bomull eller ull. 

Du er god nok, uansett om du ammer eller gir morsmelkerstatning. 

Du er god nok, uansett om du triller eller bærer. 

Du er god nok, selv om barnet ditt ikke sover. 

Du er god nok, selv om du gråter. Gråt med stolthet, tårene hjelper. 

Du er god nok, uansett om du trener eller lar det være. 

Du er god nok, uansett hva andre måtte si. 

Lytt på råd, men stol på magefølelsen og følg det du føler er rett. Et råd er bare ord, og ordene kan du glemme om dem ikke passer deg. Du er mammaen, du vet best! 

Og vær så snill, prøv å ikke stress bort den dyrebare tiden din håpefulle er liten. Det er helt greit å ha store floker i håret og ringer under øynene, det er helt ok å ha gulpeflekker på klærne, det er helt fint at du hopper over kveldsbadet til skatten, det går helt greit at du glemte stellevesken hjemme, det gjør ikke noe at du har den minste eller største babyen og verden går ikke under selv om det ikke blir middag en dag eller to.

Du er god nok uansett, la stresset være og nyt hverdagen din. Ikke stress selv om du har dager lykkefølelsen mangler, og du føler du kjemper for å holde deg oppe, det er lov å ha det slik. Alle mammaer har tøffe dager, vi er bare ikke så flinke å fortelle hverandre om det. Og om du har det tøft hver dag, be om hjelp. Det er ikke et nederlag og det er viktig å ta vare på seg selv for å være det beste for sitt barn. 

Facebooksiden min finner du her. 

Jeg kan også følges på instagram og snap som @steinihavet.

Naturlig fødsel kan bety døden.

24.09.2017 - 09:32 Én kommentar

Hver gang jeg hører noen kritisere dagens fødselsomsorg og hylle den naturlige fødselen uten innblanding av medisinsk personell knyter det seg i magen min. For noen naive fjols, for noen lite gjennomtenkte hønsehuer.

Uten dagens fødselsomsorg ville jeg vært dø, og to barn ville vært uten mammaen sin. En femåring og et spebarn uten noen som kunne gi det næring. To barn som måtte vokse opp i en kald og hensynsløs verden, uten mammas kjærlighet.

Om all lykke og flaks hadde stått meg bi kunne jeg kanskje overlevd barseltiden etter fødsel nummer to. Jeg kunne kanskje fått gleden av å være der for mine barn. Kanskje jeg hadde overlevd barselfeber og blodforgiftning. Men bare kanskje...

Men alt håp ville vært ute denne gangen, jeg ville ikke ha overlevd timene etter fødsel. Og igjen ville tre små barn stått alene. To med minner om en mamma som holdt rundt dem, trøstet og oppmuntret dem. Og en liten jente ville stå der minneløs, uten noen ganger å få kjenne sin mor på utsiden av magen. Andre  måtte ha jobbet for å få tak i noen som kunne nære henne. En far ville stått igjen med et enormt ansvar og en sorg umenneskelig stor.

Alt var ikke bedre før, og selv om alt forsatt kan gå galt er i alle fall sjangsen for overlevelse uendelig mye større en før. Fødsler og barseltid er gått fra å være skummelt og livsfarlig, til koselig og slitsomt.

Så ikke kom her å si at kun det naturlige er best. For da sier du også at det er greit at mødre og barn dør i barselseng. Ja man skal ikke sykeliggjøre svangerskap og fødsel, men vi må ta på alvor hva den medisinske utviklingen har gjort for oss. Bare synd at ikke utviklingen er kommet til hele verden, for det finnes fortsatt kvinner som setter livet på spill for å få barn.

Jeg er glad for at jeg lever i et moderne århundre og i et velutviklet land, hvor jeg kan være mamma til mine barn. Hvor jeg kan klemme dem daglig og si hvor glad jeg et i dem. De vet heldigvis ikke hvordan livet kunne ha vært, om vi levde for noen hundre år siden.

Facebooksiden min finner du her.

Jeg kan kan også følges på insta og snap som @steinihavet .

Oslo

20.09.2017 - 21:44 3 kommentarer

Vel, om noen sa til meg at jeg skulle dra på dagstur til Oslo med en baby på 12uker uten barnevogn da jeg ble mor for 12år siden, ville jeg himlet med øynene og sakt at så gal er jeg ikke.

Men det skulle vise seg at jeg faktisk er så gal. For i går dro vi på tur uten barnevogn, og det er jeg glad for. Hurra for gode ergonomiske bæreseller! Årsaken med turen var å besøke Rikshospitalet med mellomstemann, og siden både jeg å far måtte være med var lillesøster en obligatorisk deltaker. Så lenge matfatet henger fast i meg er det ikke andre alternativer. Og mentalt klarer jeg ikke å være borte fra henne mer en noen timer, hønemor som jeg er.

Må innrømme at jeg var litt imponert når vi kom oss ut døra til planlagt tid. Det er en nesten uoverkommelig oppgave, og vi er nesten alltid forsinket uansett hvor tidlig vi starter dagen. Det hviler sikkert en forbannelse over oss, sånn type småbarnsforeldreforbannelse.

Dyrelivet på togstasjon ble nøye inspirert og vi kom frem til at duer klarer seg fint med et halvt ben. Lillemor studerte verden med store øyne og var svært fornøyd der hun hang.

Og lykken var stor når jeg endelig fikk turen innom Pascal. Hærlige kaker fristet stort, og de var like gode som forventet. Neste gang skal vi ta oss tid til å sitte å spise dem, men siden vi hadde et fly å nå gikk det ikke denne gangen.

Vi tenkte vi skulle hilse på kongen, men siden han ikke kom ut gikk vi heller en tur i kongeparken. Koselig for både stor og liten.

Det ble tid til lekebutikk for å kjøpe en trørstepremie til han som måtte ta blodprøver, og ikke minst til han som måtte være hjemme. Skulle gjerne hatt alle tre med meg, men nå handlet turen egentlig om noe helt annet en fritidssysler. Vi har ventet lenge på denne timen på sykehuset, men skal innrømme at vi egentlig har godtatt at vi aldri vil få noen klare svar om hvorfor han har så vondt. Det gjør vondt å vite at han må plages så mye, men vi kan ikke gjøre noe med det annet en det vi gjør i dag.

Selvfølgelig måtte gaten vår være på verdens ende, så vi fikk en god trimtur når vi kom til flyplassen. Stressnivået fikk i alle fall kjørt seg, og hadde jeg vist at vi nesten måtte gå helt til tromsø før vi fikk fly ville jeg hatt på treningsklær og ankommet en time tidliger.

Turen gikk over all forventing, og jeg er sannelig imponert over lillemor. Hun storkosa seg og kun  på flyet hjem etter over 12timer på reisefot var hun urolig. (Og det må virkelig være lov!)

Facebooksiden min finner du her!

Eller så kan du finne meg på instagram her.

Og selvfølgelig som  steinihavet på snap ☺

Knekte armer.

17.09.2017 - 21:29 Ingen kommentarer

Det er katastrofe, verden går under, begge armene er knekt og jeg overdriver så det renner. Eller det er katastrofe altså, ene klipset på bæresella er knust. Og det betyr at begge armene mine er opptatt med en baby, og det er ikke noe gøy siden jeg er vant til å ha dem fri samtidig som jeg bærer den minste gullskatten min. Den fine gode Tulaselen min er ute av drift. Og i dag, når lillemor er urolig og kun roer seg når hun er klistra fast i puppen eller bæres frem og tilbake over gulvet!

Jeg har jo en ergobaby sele, men i den må jeg ha nyfødtinnlegg og pute, og det blir fryktelig varmt for dukkemor. Så den bruker vi for det meste når vi skal være ute på kalde dager. Og det blir veldig upraktisk å skulle fomle med ekstra puter når vi skal ut å fly på tirsdag, uten barnevogn. Mulig akkurat det er galskap, men det vil tiden vise. Vi har jo også rullestol med, så vi føler det holder i massevis. Ikke like lett å bære en 7åring når han får vondt, som han gjerne gjør når vi har vært på flytur av en eller annen merkelig grunn. Å denne dagen skal vi reise både til og fra oslo, så det kan jo bli en utfordring.

Takk og pris for at det finnes et bære bibliotek i Tromsø, hvor du kan leie bæretøy!

(Som du finner her om du havner i samme krise noen gang!)

For nå får jeg lånt samme typen selle frem til vi finner en løsning på tulaen vår. Forhåpentligvis får jeg tak i delen som mangler, og lykken vil bli komplett igjen.

Lånesella er trygt hjemme og krisen avverget for denne gang 😂

Facebooksiden min finner du her!

hits