hits

"Møte klokken 18:00?!! HÆ?"

20.02.2018 - 20:26 Én kommentar

"Tell sakte til ti og pust, jeg gjentar! TELL SAKTE TIL TI OG PUST!" 

Kvelden har vært krevende, og var av den typen som får meg til å stille spørsmålstegn med hvorfor jeg ikke ble avholden nonne for snart 13år siden. Jeg har fordømt mine ivrige eggstokker og ja mannen. Etter en natt med ca 3-4timer søvn var det siste jeg trengte et møte klokken 18, som jeg ikke kan dra på fordi denne forelderen er utrustet med pupper, og frøken sta på 7måneder ikke liker flaske. Så mannen fikk den fantastiske muligheten å forlate hjemmet, igjen. Han som allerede har et sosialt liv som inkluderer voksene individer. Tipper at det er en som har det likt hjemme som bestemte tidspunktet foresten, for det hadde jo vært svært godt om det var jeg som skulle ut av huse, midt i leggetiden. 

Vel, frøkna er ikke i form og har brukt dagen til å surke høylytt, med svære grønne buser hun snuser ut på duker og buksebein og sofaen. Hun har tilsynelatende sovet for lite, og bikket overtrøtt nøyaktig klokken 18. Håpløst, for det betydde at halve grøtfatet ble klistrert i håret mens hun frøset ut alt innen 2meter med seig gugge som sitter overraskende godt fast. Og som om ikke matingen var oppgave nok, skulle jeg prøve å gjøre lekser samtidig med 8åringen. Leselekser, som var umulige å høre gjennom brølene på den illsinte babyen. Jeg tror leksene gikk bra, han så i alle fall flink ut! Og jeg fikk skviset inn to,tre ord om forsiden mellom hylene. Og det hadde i grunnen holdt med alt dette, men selvfølgelig fant 12åringen ut at han ville dra på kjøpesenter. Han hadde vist noen kroner som svir i lommen. Så mellom hyll og høytlesing prøvde jeg og instruere om smart og vettig pengebruk med streng stemme. OG ikke minst en streng beskjed om at han ikke fikk bruke pengene på godteri, uansett slag. Det ble ikke tatt helt positivt opp, men jeg tror vi ble enige til slutt. Vi gikk i alle fall over til å diskutere når han skulle være hjemme igjen. Smartingen prøvde seg på at bussturen måtte trekkes fra tiden...

Så var det tid for å rydde opp alle lekene som så ut til å være flyttet av en tornado, putten en klisset baby i badekaret, gi medisiner til mellomste og mekle litt mellom brødrene som diskuterte et eller annet. Tror ikke de selv vet hva det var heller. Det positivet med badestunden var at den trøtte lille melklumpen ble strålende fornøyd, men det varte dessverre bare den tiden hun satt i karret. Oh lord...jeg var på sammenbruddets rand når vi var ferdige på badet. 

Jeg hadde regnet med at leggetiden ville ta all evighet, men merkelig nok la den overtrøtte prinsessen seg uten noe særlig protester, og etter bare ett vampyrbitt i puppen min. (Jeg vrælte faktisk, så vondt var det.) Så nå håper jeg hun vil sove godt til i morgen, men det er vel litt mye å håpe på. 

Det fine med at hun var tidlig i seng var at jeg og mellomste fikk litt alenetid uten pappa og storebror, for det har ikke blitt så ofte i det siste siden lillesøster naturligvis har krevd en del fra meg. Ikke hjelper det på at pappaen må begrense alle løft av henne. Men i dag fikk vi litt alenetid, og enda så trøtt og sliten jeg var føltes det veldig godt. 

Men jeg håper uansett at det er en stund til neste gang et møte legges midt i den mest kritiske tiden av døgnet, for det er ekstremt irriterende å måtte be seg selv tenke på blodtrykket når man i grunnen kunne hatt en medhjelper tilgjengelig. Det går alene, men det er best å være to. 

Facebooksiden min finner du her. 

Egentlig er jeg romantisk som sender mannen til å sove på sofaen!

13.02.2018 - 20:18 Én kommentar

"Du får flytte på sofaen! Nå skal mor ha søvn, før hun blir gal...Heretter er du nedprioritert, og får klare deg selv." 

Mannen er kastet ut av sengen og soverommet, han er henvist til sofaen. Vi får leve separert på natten en stund, for det holder i massevis at jeg har en baby på knappe 8kilo sammen med meg som atter en gang våkner hver time. Ikke for å stå opp altså, men for å gulpe meg i håret, på sengklærne eller mellom vegg og seng. Hun tar større plass en resten av familien til sammen, og det er ikke sjeldent jeg klamrer meg fast i en liten teppebit så jeg ikke skal fall på gulvet. Så da gidder jeg ikke i tillegg ha en mann der, som snorker og fiser og sover som nettop en mann gjennom gråt og fomling etter lys midt på natten. Han kan sikkert sove gjennom jordskjelv og bombing. Og han påstår han ikke får sove med en baby i sengen.

Du tenker kanskje at jeg er kjip som har tatt denne avgjørelsen, men det kjipe er at det bare er jeg som kan ta nattevåkingen og da skulle det bare mangle om at jeg får så lite forstyrrelser som mulig den stakkars lille tiden jeg sover. For om jeg hadde hatt et valg, ja da skulle jeg gledelig lagt meg på sofaen med verdens største smil om munnen, øreplugger og et håp om å sove mer en et par timer sammenhengende. For jeg kan faktisk ikke huske sist jeg gjorde det...Det var muligens en gang for noen år siden. Jeg er kommet til det stadiet at det beste i verden er å få sove alene om natten, og slik var det ikke i mine yngre dager. Da var selskap å foretrekke, men det er vel ikke rart den tanken endrer seg som trebarnsmor. 

Mange vil si vi skjemmer bort lillemor og lager henne uvaner som lar henne sove med meg. Og da ler jeg rått og himler med øynene. Kom og vis meg den 16åringen som fortsatt vil sove sammen med moren sin... Det er nå en gang slik at hun ikke ba om å bli født, og hun ba i alle fall ikke om de litt dårlige genene som gjør at hun gulper i overkant mye. Å nå som vi skal prøve noen uker uten medisin, får vi bare innse at det er babyen som bestemmer. Hun trenger oss., nærheten og trøsten. Så for å unngå et totalt sammenbrudd over skittentøykurven er det en fordel at jeg bare kan sove med henne i sengen, istedenfor å røyse meg opp å flytte henne mellom to senger, tusenvis av ganger på natten. For jeg balanserer på en tynn line med ekstremt lite søvn. Og en god del av dagene ser jeg en seng både under og over spisebordet, i fryseren på butikken og i grøftekanten. Jeg har flere ganger kjempet med meg selv så jeg ikke skulle falle for fristelsen det er å legge seg ned, midt i den værste handlekøen fredags ettermiddag. 

Og egentlig, er jeg fryktelig romantisk. For mannen får tross alt sove gjennom HELE natten, det vil si mange, mange timer i vannrett stilling. En gave enhver forelder bare må elske. Jeg er så sjalu at det knyter seg i magen innimellom! Så får han heller bare klage over at han ikke får nok kjærlighet, for det ville han ikke fått uansett. Nå beholder i det minste hans bedre halvdel vettet og han unngår at jeg skuler på alt og alle døgnet rundt. 

Om det viser seg ved neste kontroll hos legen at frøkna skal ha medisin igjen, er det jo et håp om at det etter hvert blir ledig plass ved siden av meg.

Småbarnsperioden varer ikke evig, og heldigvis er vi enige om hvordan vi prioriterer med barn i hus. For en periode må mannen fint innfinne seg som nr2 på listen over de som trenger meg mest. Hadde han krevd mer oppmerksomhet ville jeg mest sannsynlig slått han med en steikepanne og brølt eder og galle. Mammahjernen er skjør for tiden, og det siste den vil takle er en voksen som sutrer eller klager over for lite oppmerksomhet. 

Men for å ikke miste hverandre helt, sitter jeg godt tilbakelent i armkroken til mannen en halvtime hver dag. Det er undervurdert hvor mye det har å si med den typen nærhet når forholdet går gjennom den krevende perioden småbarnstiden er.

Facebooksiden min finner du her. 

"Du e så noob mamma!!"

04.02.2018 - 19:41 2 kommentarer

"Nå føler jeg meg litt triggered i mammarollen, så kan du være så vennlig å oppføre deg så jeg gjør mammajobben min bedre. Du vet sånn når du spiller å blir triggered av de andre og advarer dem om at det fører til dårligere spill for din del?!" 

Mine forsøk på å nå inn til min kjære sønn som om ikke alt for lenge blir tenåring krever at jeg utvikler mine språkkunnskaper, og det betyr å ta i bruk nye ord så han blir så flau at han hører etter neste gang. For ikke sier jeg ordene rett og ikke bruker jeg dem i riktig sammenheng, selv om jeg tror jeg har skjønt det selv. Det blir litt som da vi holdt tommel vannrett og pekefinger loddrett i pannen og sa looooser til de vi gjorde narr av, og våre foreldre prøvde på det samme. ordentlig flaut skal jeg si deg.

Så nå passer jeg på å stappe inn ord som triggered, owned, noob og den slags i samtaler der jeg snakker og han ikke lytter, i et håp om å nå inn med noen visdomsord som kan være grei å raske med seg på veien inn i den lange, skumle og slitsomme puberteten. Han vil nok himle med øynene over den setningen, men det er jo sant. I alle fall for meg som forelder. Vi går inn i en fryktelig skummel tid, og jeg må virkelig jobbe med meg selv å ikke glemme at jeg var kalv selv en gang.  Det er jo ikke lov å sperre dem inne, så jeg må jo bare tilpasse meg de nye tidene.  

Jeg føler meg som en noob i denne nye rollen, altså en slags nybegynner om jeg skal tolke ordet rett. Han er jo den første som tasser inn i tenårene under min beskyttelse. Stakkars, for dette er ikke noe moren owner i særlig stor grad, dessverre. 

Men vi skal vel klare oss, selv om bekymringene flyttes over til andre problemstillinger enn tidligere, og jeg vil savne alle diskusjonene om hva som første til at han glemte votter over alt, eller hvordan det kunne ha seg at alle papirene i sekken hans var krøllet sammen som snøballer. 

Facebooksiden min finner du her, om du vil følge oss inn i de neste årene hvor livet min vil handle om å sjonglere tre unger fra baby til tenåring.

Og hverdagsøyeblikkene finner du på insta og snap som steinihavet.

Ordforklaring, tror jeg: Noob, nybegynner, dårlig spiller. Owne, eie, være god. Triggered- irritert. 

Babyen sitter fast i puppen!

29.01.2018 - 14:52 Ingen kommentarer

Usj, så kom en av de dagene igjen der jeg føler meg som et meieri og ikke som et fritt, levende menneske. Puppen henger ute til alle døgnets tider, og jeg er sikker på at de er dratt 3-4cm lenger når den 7måneder gamle babyen angriper. Hun blir rasende, for det kommer nemlig ikke ut nok melk, fort nokk. Og da river og sliter hun i den litt slappe, løse mammahuden som holder på plass en håndfull fett, og en klase melkekjertler. Jeg har fått blåpupp, og nå er den på vei å bli gul og lilla også. Det er bare kaldtrekken fra vinduet som får meg til å pakke inn jurene mellom hver runde. Det er bare å ha løse klær på, så det er lett å finne frem hudlefsene når arvingen hyler av full hals. 

Så her sitter jeg da, redusert til en seig biff som må tygges ekstra. Og jeg håper at økedøgnet snart er over, for den stakkars puppen trenger litt omtanke i form av ro og fred en time innimellom. 

Og det hjelper ikke at en baby henger fast i puppen på natta når storebror trenger sitt, for av alle ting blødde han neseblod i natt og jeg fikk æren av å rydde opp i et realt blodbad. Får bare håpe at det er ok å ignorer to små bloddråper på teppet. (Resten klarte trekket å holde unna!) For jeg orker rett og slett ikke vaske det igjen. Det tar et år før det tørker, og jeg har en mistanke om at tappekran kan åpnes neste natt også. Og det holder i massevis å vaske opp sengklær fulle av gulp. Og alt dette med en baby klistret fast eller hylende i umiddelbar nærhet. 

På slike dager når jeg har sovet ekstremt lite, drømmer jeg om å rømme til en varm plass. (Ikke helvete altså, selv om det sikkert er varmt og godt der, og litt roligere enn livet som småbarnsmor har en tendens å utvikle seg til.) Kanskje til en hvit strand med en paraplydrink av realt brennevin i hånden og et berg av sjokolade. Eventuelt sitte i en varm sovepose på fjellet med magisk utsikt, og bålkaffe med litt fløte i, og nyte stillheten. Men det er drømmer, og selv om de kan høres slemme ut i og med at de utføres uten unger, er de god motivasjon når jeg er så trøtt at enhver overflate minner om en luksusmadrass. Dette er i alle fall ikke dagen for Ikea-tur, for da ville jeg ramlet ned i første seng jeg møtte, og blitt der noen dager. "Ammende kvinne funnet utmattet i seng på Ikea varehus." 

"Mamma, kor e melka mi?!!"

Vel økedøgn kan være ekstremt slitsomt, og de tar sjeldent hensyn til hva annet som rører seg i hjemmet. Men i morgen har jeg nok en gang en fornøyd baby, melkespreng og forhåpentligvis noen ekstra timer med søvn. Og det er jo ikke så lenge før disse dagene går i glemmeboken, for det er jo ikke lange tiden av livet du bruker på amming. Plutselig står du der med en liten arving som spiser vanlig mat og tar egne valg. 

Facebooksiden min finner du her, og du kan følge meg som steinihavet på instagram og snap. 

Livet som melke-gulp-luktende-familie!

18.01.2018 - 14:08 2 kommentarer

Hey, jeg føler meg jukset! Skulle det ikke bli bedre med den gulpingen når vi startet med fast føde og frøkna ble sterkere i kroppen?! Det var nå i alle fall ikke meningen at det skulle bli forverret. Vi er gått fra å være en melkegulp-luktende-familie til en sur-magesyre-familie etter at lillefrøken fikk sine første skjeer med grøt. Nå spiser hun det meste hun får, og ikke overraskende går det i div middagsglass på boks og grøt/fruktmos. Samt grønnsaker, skalker og andre ting hun kan gnege på selv. Vedkubber er en absolutt favoritt, så det er ikke usannsynlig at hun har jafset i seg noen småkryp. Samt småstein hun finner i yttergangen. Før kunne gulpeflekkene kamufleres lett med litt vann på en klut og gnikking, nå må jeg vurdere hvordan klær jeg kan bruke for middagsgulp setter dype spor selv etter en runde i maskin. Jeg har til gode å prøve gallesåpe, men innser at det er på høy tid at jeg finner tak i det om ikke alle skjortene mine skal vises frem med oransje flekker. Det er blitt en vane å sniffe på hverandre for å se om vi lukter for mye, eller om vi må bytte klær før vi skal ut døren. 

Vi tror jo at det var strømbruddet i romjula som tok knekken på vaskemaskin, men det var vel muligens i kombinasjon med alder og ikke minst de grusomt mange maskinene jeg har vasket med gulpekluter, sengklær og leker. Det ble i alle fall en dyr fornøyelse å få tak i en vaskemaskin tilpasset våre behov dagen før nyttårsaften... Vi klarer oss ikke uten, å kunne ikke vente ukesvis på at varene skulle bli sendt. 

De lekene her i huset varer ikke lenge før de må rengjøres, og tåler de ikke maskinvask må de pent stå på hyllen til pynt. Håndvask er bare å glemme, dagene mine er fulle av aktivitet der jeg springer som en galning rundt etter den villmannen jeg har fått til datter. Hun skal absolutt prøve å gå, og det funker heller dårlig! Og humøret og stoltheten får seg jo en knekk hver gang hun faller. 

Nå er det ikke det som kommer ut som er problemet, gulping er liksom en del av pakken vi signerte for når vi ble gravide. Men det ser ut til å plage lillemor mer og mer, og søvn hennes blir forstyrret. Noe som er rimelig kjipt så godt som hun har sovet. Sitter hun oppreist går det passe bra, men med det samme hun legges flatt på rygg er det katastrofe. Og det er tydelig at det som kommer opp er ekkelt, for hun sitter på gulvet og grøsser og sutrer. Vi kjenner igjen en del av de vi så med storebroren. 

Det er jo helt normalt at babyer gulper, men innimellom blir de mer plaget av det enn andre. Og dessverre ser det ut til at vi har en svakhet der i den store boken av gener vi sender videre til ungene våre. Temmelig dårlig gjort ja, men det kunne vel vært verre. Mellomste ser ikke ut til å vokse det av seg, og tidligere forsøk på å fjerne medisin har resultert i magesmerter og spisestopp. Så en henvisning ble sendt til barneavdelingen på sykehuset, som jeg virkelig hadde håpet vi skulle holde oss unna med frøkna. Men nå var det så ille at vi ikke kunne gå med skylapper mer. Heldigvis er ikke dette noe vi trenger å være særlig bekymret for, då det kunne vært verre! 

Så de neste ukene skal vi prøve medisin og se etter bedring, for så å fjerne den en stund før neste kontroll. Legen sa at noen ganger trenger de bare medisin en kort periode, så går det seg til. Så vi krysser fingrene for det. 

La oss gulpe litt på det nyvaska sjalet, mamma er jo fri for klær å vaske stakkars!

Heldigvis smakte medisin godt, så det var ingen problem å lure den i lillesjefen ved første forsøk i går, så jeg håper virkelig at det vil gå like lett hver dag! 

Facebooksiden min finner du her. Og jeg oppdaterer stadig både instagram og snap under navnet steinihavet. 

Kjære Kiwi, nå går det ikke mer!

14.01.2018 - 21:49 Én kommentar

Kjære Kiwi på Fagereng, nå er det krise her! Jeg er av den lovlydige typen, men har fått et alvorlig problem når jeg skal handle ukens rasjoner til storfamilien. (Nåja, vi er vel bare 5stk, men på alle posene vi har med hjem føles det som 45.)  Handling er ikke akkurat er den oppgaven jeg liker best her i verden og den har liksom havnet lenger og lenger ned på listen etter hvert som jeg fikk flere å flere barn. Og nå som det er 3stk å holde styr på, som alle maser på forskjellige måter, kan det å handle matvarer være en oppgave som du trenger tøff trening for. Ja jeg regner det nærmest som ekstremsport. For prøv å finne frem, melk, pålegg, gjær, egg, brød, syltetøy, bleier, tørkepapir, håndsåpe og frukt mens unge nr1 på 12år driver med psykisk terror i form av blikk og sukk og stønn og uff. Ja han er faktisk ekspert, og det hender innimellom at jeg angrer på at han får være med. Jeg er i grunnen usikker på hvorfor han vil være med også, for han virker ganske ofte oppriktig misfornøyd med vårt selskap. Så har du unge nr2 på 8år som vil ha absolutt alt i butikken, og setningen "mamma, kan jeg..." går på repit i så hastig tempo at jeg ikke klarer å samle tankene nok til å lese handlelisten jeg gjorde et forsøk på å krote ned. Og på magen henger unge nr3 som enda ikke har lært å snakke. Eller hun roper noe som høres ut som "hjelp", og siden hun setter igang en ekstrem turnering med det samme vi går inn døren er jeg sikker på at den 6måneder gamle ungen har forstått meningen med det ordet. Hun freser og spytter og river meg i håret jeg trodde var fanget av et hårstrikk. Men de små spagetti armene har fanget tre små hårstrå festet i nakken, og det gjør så ondt at det pipler ut tårer. Hun hyler det hun makter, og smiler kun om noen drar frem et kamera eller brødrene gjør mer ablegøyer enn henne. Hun vil røre alt, og er ikke dirkete fornøyd med at moren har festet henne bom fast i en bæreselle. For ikke snakk om at jeg tørr å bruke sjal i denne situasjon for å knyte henne fast, og babysete på vogna kan du bare glemme. Den særdeles aktive jenten vår vil ikke behandles som en baby nei. 

Du lurer kanskje på hvor mannen er, og han panter flasker. Og der lukter det, så ungene vil ikke hjelpe han nei, og med min flaks er flaskeautomaten full eller får feil når halvparten av flaskene er pantet. Mulig han har en avtale med dere om at det skal bli trøbbel hver gang vi kommer, men det skal jeg ikke spekulere i. Han blir dirigert rundt etterpå for å finne varene jeg husker mellom alle "mamma kan jeg...". 

Så mens jeg navigerer en handlevogn med masete unger rundt meg, og prøver å huske alle nødvendigheten så vi slipper denne formen for handling mer enn en gang i uken har jeg fått en tidsfrist på meg. Grøss og gru, skal jeg klare å springe gjennom butikken på 45minutter? Det er jo hårreisende, men jeg vil jo ikke risikerer at bilen blir borttauet. Busstilbudet er og blir elendig i Tromsø, og ikke vil jeg utsette meg for marerittet å stå å vente på bussen i timesvis i stiv kuling med en unge på magen, 540handleposer, en snart tenåring som klager verre en været og en åtteåring som prøver seg som fotballspiller, turner og skigåer og forstyrrer både biltrafikk og andre uheldige busspassasjerer. For så å sitte på bussen i en hel time inkludert et bussbytte, på en strekning som tar 10minutter med bil på en god dag. Se for deg en bråbrems og alle varene spredd utover bussgulvet, som må plukkes opp i fart noe som er umulig når jeg bærer baby. Grøss og gru, nei det kan vi ikke risikere, og ikke vil jeg bruke penger unødvendig siden bilen vil bli tauet bort for min regning. Jeg kan jo til og med risikere at den får noen riper som ikke er på grunn av ungene! 

En handletur på 45minutter vil gjøre meg til et skremmende mammamonster som dulter til andre kunder med vognen, river ned varer i et forsøk på å tøyle ungene og ikke minst til en kunde som handler mindre fordi jeg ikke klarer å fokusere på handlelisten under tidspress. Så det kan være lurt å skru opp antallet minutter jeg kan parkere der, eller henge opp et nytt skilt der det står "Småbarnsfamilier max 3timer". Da burde både vi, butikken og de andre kundene komme gjennom hendelsen uten traumer. På forhånd, takk!

Facebooksiden min finner du her! Og om du virkelig vil følge så er jeg å finne som steinihavet på insta og snap. 

Nå tuller du, hun kan vel ikke stå!??

21.12.2017 - 21:34 Én kommentar

Så fikk jeg endelig en liten pause for meg selv, hvor jeg kan sitte helt i ro i sofaen og nyte den irriterende summingen av tørketrommelen og se på været som skifter mellom snø og regn hvert femte minutt. Dagene springer avgårde, eller i alle fall gjør jeg det! For nå har vi altså klart det mesterstykket å lage en baby som er over seg tøff og aktiv, og som virkelig ikke forstår at hun er en baby. Og tro meg, jeg overdriver faktisk ikke. Det er fullt mulig å ha en baby på fem måneder som både kan krype, sitte og stå, og klart vi fikk en sånn en ja. Frøken "mamma-sofa-sliter" skal ikke få slite ut sofaen, så jeg bruker dagen på å følge etter det lille lykketrollet mitt som utforsker hver minste krok av leiligheten. Til nå er vedkurven, stuebordet og yttergangen klare favoritter, samt det svært ulovlige soverommet til storebrødrene. Lykken er ufattelig stor når hun ser sitt snitt å krype dit som en vind, mens hun hyler av fryd. Og tv bryr hun seg fint lite om. 

Vel det er ikke sjeldent jeg får høre når vi snakker med andre "Nei nå tuller du, hun kan vel ikke det! Babyer skal ikke gjøre sånt når de er så små...", men vi tuller virkelig ikke. Hun er veldig, veldig tidlig ute. 

Den lille makken kan krype og har sannelig knekt koden for hvordan hun setter seg opp på gulvet. Og finner hun noe å klatre på er hun storfornøyd, og ingen ting er bedre enn når hun kan dra seg opp å stå så lang hun er ved stuebordet for å fange duk, kamera eller mobiltelefoner. Barnesikringen av leiligheten ble fremskyndet noen måneder, og jeg som hadde planlagt å vente til etter jul. 

Så hendene mine er bokstavlig talt fulle om dagen, for om jeg ikke holder baby bærer jeg andre ting jeg har reddet unna knehøyde! Og jeg skal si det det er mye som er samlet der nede som jeg ikke engang var klar over. Aktiv baby er perfekt om du skal få ryddet litt i rote rundt deg. Det var bare å glemme planen min om å blogge daglig, for det har jeg virkelig ikke hatt muligheten til. 

Men vi klager ikke, for det virkelig en fryd å følge det lille lykketrollet som lærer noe nytt hele tiden. Gleden hun gir er magisk, å selv når jeg er lei å springe rundt hele dagen kan jeg ikke bli frustrert når jeg ser det strålende lille ansiktet som utforsker verden! 

Prøver å avlede oss til å tro at hun skal leke med brannbilen, men det er altså vedkassen som er målet! 

Facebooksiden min finner du her! Og jeg poster daglig på snap og nesten daglig på instagram under navnet steinihavet.

Ps. Vi er litt bekymret for å bli kastet ut av barselgruppen, for vi sliter litt med oppdragelsen og det er veldig gøy å klatre over andre unger og nappe ut sutten demmes! Men hun biter ikke, enda...(To tenner poppet ut dagen før hun fikk 6mnd vaksinen, og de siste dagene har gått i et slags zombie lingnende stadium. Håper hun sover bedre denne natta!)

Nei du er ikke en dårlig mor fordi du ikke baker.

14.12.2017 - 21:02 Ingen kommentarer

Den store høytiden er her, den som presser forventninger inn alle åpninger, og krever at vi skal være supermennesker for å være lykkelige. Den tiden hvor flest mennesker føler seg ensomme og mislykket, og du strekker deg langt for å prestere. De fineste kakene på juleavslutningene, de største gavene og de vakreste hjemmene.

Men jeg synes det blir ganske bortkastet om jeg skal sitte på julekvelden helt utslitt med hår til alle kanter, tidenes poser under øynene og en vondt følelse i magen fordi jeg har stresset som en gal og gjort ting jeg ikke liker en hel måned. Fordi det forventes, og fordi jeg har innbilt meg at ungene blir misfornøyde om jeg ikke gjør det som forventes. 

Så jeg skaper våre egne tradisjoner, og tilpasser dem meg og mine. Hvorfor i himmelens navn skal jeg stå å bake julekaker når jeg hater å bake, og misliker pepperkaker? Hverken jeg eller barna får det koselig når jeg står å kjefter fordi de vil herje med deigen, og ikke rulle den ut til kakeklatter som uansett blir svidd i ovnen. Jeg blir stressa, de blir sure, og ingen av oss får gode minner. Og det jævla pepperkakehuset som aldri får stå i fred er bare å glemme, jeg gidder ikke gnåle hele julen for at det skal få beholde pynten, for så å knuse det med en hammer og tvinge innpå tørre kjeks, steinharde seigmenn og glasur som smaker støv. 

Så jeg kjøper et par pakker sukkerbomber, å tar heller ungene med i akebakken. Min energi investeres i de tradisjonene jeg liker ed julen, noe som gjør at vi alle får en trivelig tid før den store dagen. 

Du er ikke noe dårlig mor, stemor, kjærest eller bestemor selv om du ikke gjør alle de tingene du tror er viktige. Julen kommer uansett, og så lenge du investerer kjærlighet og tid i barna, så gir du dem det de trenger. Det er ikke aktiviteten dere gjør som er det viktige, men minnene som skapes og tryggheten du gir. Stress heller ned, og nyt tiden sammen med dine nærmeste. 

Facebooksiden min finner du her! 

Og du kan følge meg som steinihavet på snap og instagram som oppdateres daglig. 

Mammapermisjon = reisetid.

05.12.2017 - 21:53 2 kommentarer

Det heter seg at man skal bruke permisjonstiden til å reise, og da tenker de fleste til varmere strøk. Men en impulsiv helgetur til Båtsfjord i Finnmark midt på vinteren må jo være innenfor. Så jeg kan skryte av å ha brukt permisjon til eksotiske reisemål. Jeg har liksom så lite å gjøre som 3barnsmor noen uker før jul.

Nå er det altså ikke slik at jeg bare snurret rundt å satt fingeren på kartet ,og tilfeldigvis traff en pitteliten plass i ingenmannsland. Nei jeg og dukkemor skulle pakkes inn i varme klær og leveres som levende bursdagsgaver til tanta mi som hadde bursdag.  For alle ønsker jo i gave at helgen skal fylles med en turbobaby, natteuro, ekstra klesvask og gulp over alt. Det må jo være den perfekte helg ja...

Vel, planen var at guttene skulle passe på heimen i helga, men sånn ble det jo ikke. De heiv seg på flyet sørover noen timer etter oss. For klassen til eldstemann vant first lego leauge i Tromsø og en formidabel pengeinnsamling ble startet så hele klassen kunne dra. Å min bedre halvdel ble med som barnepasser av en gjeng 7klassinger... Siden det ikke tar seg helt bra ut å levne en 7åring alene hjemme i helgene, måtte han bli med å sendes til gudfaren. Og det var han svært fornøyd med, så han dropper ferien lamme oss for å reise dit til sommeren. Usikker på om jeg er enig med han der, mulig vi må inngå et kompromiss.

Ikke unormalt meg på tur ble det mange bilder, så her kommer et innblikk i den spennende reisen til en forblåst liten fiskeplass langt nord i landet.

Alle MÅ jo ha med seg bagasje etter alder, så den kofferten er min! Jeg ble litt bekymret når vi venta på flyet før småfuglene var våknet å lillemor turnerte villmann, men hun oppdaget fort at det var andre rundt oss og fant frem de litt penere manerene.

Å skal du nord i landet snakker vi om småfly, som ikke engang rekker opp til de vanlige terminalene. Så ut i iskulden før klokken 06:00. Ikke trøtt i det hele tatt liksom. Bra vi hadde med oss selskap på flyet!

Det ble noen mellomlandinger, så når vi hadde et lengre stopp i Hammerfest  måtte frøkna ha litt snaks. Hun var litt sur siden jeg spiste potetgull å drakk cola som hun ikke fikk. Der kom også barnevakt nr 2 på flyet som skulle være med oss. Og i Berlevåg fikk vi lov å gå inn på stellerommet siden frøkna er litt fin på det og ikke vil bytte bleie på flyet. De venta heldigvis på oss, så vi slapp å bli igjen der til søndag. Dårlig med kollektivtransport på lørdager...

Vi kom frem i tide til de få minuttene med dagslys som er i mørketiden, og typisk nordnorsk vinter med stiv kuling og en kulde som går inn i marg og bein! Mer eksotisk blir det ikke...

Gave fra Hammerfest og barnevakt2, både gaven og papiret falt i smak.  Viktig å ta en pust i bakken før vi skulle ut å overraske tante som var på jobb. Etterpå var det tid for å kjøpe bleier og se oss rundt!

Dattra liker shopping, og sannelig fant vi litt småting under shoppingturen. De har til og med egen butikk full av garn!

Lørdag ble det tid til både shopping og selskap for jubilanten, og den minste frøkna oppførte seg eksemplarisk. Hun stortrives med oppmerksomhet og det er ikke noe stress å ha henne med seg på tur.

Mye gøy å røre, heldigvis hyler hun av fryd når hun skal til ledninger eller aviser så jeg får stoppet henne i tide. Alt skal smakes på!

Søndag spiste vi ute på Brygga og den lille frøkna var rimelig misfornøyd siden hun skulle se på. Så hun måtte få litt potet, og da ble alt litt bedre. Etterpå gikk vi tur innom flere butikker, for der er det søndagsåpent i motsetning til svære Tromsø.

Frøkna ble litt lei seg når vi måtte dra hjem, for hun var ikke ferdig å sjarmere i Finnmark.

Ikke den største flyplassen, men det er bare fint. Var ikke redd for terrorister og det var ingen kø i sikkerhetssjekken. Fikk ikke engang kjeft når jeg glemte å ta ut telefon før vi gikk gjennom.

En liten del av Jensen-klanen på tur!

Å reise kollektivt i nordnorge betyr fly, og en rekke stopp på veien! Spesielt på vinteren når det er uvær 90prosent av tiden, og rasfare de resterende prosentene. Du skal ha flaks om du kommer deg fra a til b med bil, og i alle fall med buss. De blåses nesten ukentlig av veien...

På snap og instagram oppdaterer jeg regelmessig under navnet steinihavet om du vil følge oss der😊

JA TAKK til pakkekalender!

21.11.2017 - 20:46 Ingen kommentarer

Kjære grinebitere, kan jeg ikke få lov å lage pakkekalender til mine barn uten at du skal gnåle i vilden sky om hvor grusom jeg er å hvor mye jeg lar meg presse av handlesstanden, og naboen, og katta under sofaen? Ærlig talt, har du planer om å inndra min frie vilje fordi du åpenbart er sjalu på min evne til å finne glede og en håndfull energi i hverdagen å gi noe til mine barn. Det har ikke slått deg at der jeg lager kalender, baker du kaker?! Vi fordeler vel alle resursene etter behov og evne skulle jeg tro, å mine er fordelt på den måten at jeg hvert år finner 24 små ting til mine barn som de enten ønsker seg, eller som de trenger og vil bli gla for. Ikke bruker jeg en formue og ikke tar det opp alle dagene mine. Det går ikke engang ekstra ut over ungene mine, ja om du ser bort ifra gleden de får. Jeg er ikke den som baker julekaker og jeg skygger gjerne banen når det kommer til å sitte i timesvis å synge på gulvet. Men jeg kan godt legge omtanke i små ting som passer hvert enkelt av mine barn, og glede meg sammen med dem når de åpnes grytidlig før dagens mas starter hele desember. Og vi storkoser oss, alle som en! 

Tenk, hvert eneste år siden jeg ankom denne verden har verdens snilleste mamma laget meg kalender, noe som jeg verdsetter uendelig mye. Noen av de fineste minnene fra julen når jeg var liten var den lille pakken jeg fikk åpne hver dag, med både små og store ting. Og jeg ønsker å gi de samme minnene videre til mine barn. For de er ikke av den bortskjemte typen som får alt de peiker på fordi jeg ikke orker å si nei. Så de blir faktisk takknemlige også for kule sokker, tro det eller ei. På noen områder har vi med andre ord suksess med oppdragelsen...

Skal jeg måtte ta hensyn til at du går rundt å sutrer fordi du ikke gidder å gjøre det? Ærlig talt, bli voksen og klapp at brødboksen. Hver og en av oss må da få lov å gjøre det som passer oss best innenfor rimelighetens grenser. Om det er å lage en kalender eller la være er vel ikke noe naboen skal bry seg med? Jeg har ingen planer om å surke fordi du ikke lager gaver, så du kan jo vurdere å gjøre det samme. Det må da være opp til hver enkelt hva de velger, og selv om jeg synes det er hårreisende at noen bruker tusenvis av kroner på en kalender, tenker jeg at det er deres valg og det skal ikke jeg legge meg opp i. Og skulle mine barn bli sure for det, kan vi alltids ta en leksjon i hva det vil si å vise glede på andre vegne og ikke minst vise takknemlighet for det vi faktisk har. 

Facebooksiden min finner du her. Og jeg er å finne som @steinihavet på instagram og snap. 

Ps. Jeg lager faktisk kalender til mine foreldre, å gjør det med den største glede. Regner med det er like galt at jeg skjemmer dem bort på lik linje med ungene mine. Det er vel hårreisende og legger et grusomt press på andre til å gjøre det samme...Mamma og pappa skryter tross alt om det til omgangskretsen. 

#pakkekalderforfaen #juleglede #nabokrangel #perfektmamma 

Det brenner!

19.11.2017 - 11:04 Én kommentar

Da har brannvesenet kjørt, og vi står her med alle vinduer åpne og en vondt og ekkel følelse i magen.

Denne gangen gikk det bra, det var kveld å vi var våkene. Men den ekle lukten av svidd elektronikk vil sitte i lenge.

Vi oppdaget den sure røyklukten rett etter at alle tre barna var lagt i seng, og vi startet en klappjakt på kilden. Redselen som kommer når du ikke finner ut hvor det brenner er ubeskrivelig. Hva hender, hvor galt er det. Du kan ikke akkurat finne frem brannskum eller brannslokkingsapparat, for du har ingen plass å bruke det.

For første gang måtte vi ringe 110.

De kom, og de lette også.

Og så fant vi feilen, stikkontakten inne i kjøkkenskapet holdt på å ta fyr.

Det kunne gått riktig så ille, og jeg skal la være å tenke "hva om". Men jeg har en oppfordring å komme med, selv om vi oppdaget dette før brannalarmen gikk.

- Vær så snill å sjekk alle brannvarslere i huset, bytt batterier på dem.
- Bytt ut de som er for gamle.
- Ha lett tilgjengelig brannslukkingsutstyr, og lær deg hvordan deg skal brukes å når det skal byttes.
- Snakk med barna om brann og lær dem hva de skal gjøre ved brann både natt og dag.
- Fjern skjøteledninger.
- Pass på åpen flamme, og bordpynt/interiøret i nærhet av stearinlys.
- Dra ut ladere om natta, og påse at både kaffetrakter, vannkoker og andre ustabile apparater er frakoblet stikkontaktene.
- Og ikke minst tenk på hva du skal gjøre i slike situasjoner, for du blir stresset og da vil en kriseplan være god å ha.

Det er for sent å gjøre når du står der uten hjem. Og nå går vi mot den årstiden med flest boligbranner! Tenk sikkerhet.

Heldigvis gikk det bra denne gangen, og heldigvis oppdaget vi det før det eskalerte og vi ble vekket av brannalarm og flammer.

Facebooksiden min finner du her.

@steinihavet på instagram og snap.