hits

Så kom dagen vi ventet på!

20.04.2018 - 19:29 Én kommentar

Så kom dagen mange har ventet på! Den lille skjurungen vår gikk sine første skritt.

Lille søte babyen som ikke helt har tid å være en baby!

Etter flere uker hvor hun bare har reist seg opp midt på gulvet og stått og veivet med armene og laget ablegøyer turte hun endelig å flytte begge bena. Til nå har hun bare gått et skritt, og så satt seg ned å ropt oioi.

Så det blir spennende å se hvor lang tid det tar før hun springer over gulvet i full fart.

Hun er en travel liten frøken på 9 måneder.

Facebooksiden min finner du her!

Treningsskade og legevakt.

18.04.2018 - 17:47 Ingen kommentarer

Tenk hvor praktisk det hadde vært om jeg eller mannen var lege! Da ville vi spart oss for i alle fall 90prosent av legebesøkene vi har. Resterende krever mer innvikla undersøkelser. Jeg tipper at vi ikke er de eneste småbarnsforeldrene som tenker det samme.

Det ene pøbelfrøet kræsja på fotballtrening i dag og har nå tidenes blåøye. Det var temmelig ille, så legevaktbesøk var obligatorisk.

Nå er vi så heldige at vi kan få barnepass på kort varsel, så minstesøster og mellonstemann ble igjen hjemme, og både jeg og mannen kan følge poden. Jeg tipper det føles ganske greit for ungene, særlig når de alltid må dele på oppmerksomheten.

Vi får bare håpe at det ikke tar så alt for lang tid, for lillemor trenger pupp igjen i kveld. Skulle kanskje ha lært meg å pumpe opp melk å ha stående i kjøleskapet, men så praktisk har jeg altså ikke vært. Er jo ikke så ofte at jeg ikke har muligheten å amme når hun trenger, og særlig ikke siden jeg tar hele permisjonstiden.

Nå må vi bare vente og vente og vente, og krysse fingrene for en ufarlig skade!

Facebooksiden min finner du her!

Ukens foreldrepermisjons tips.

17.04.2018 - 16:25 Ingen kommentarer
Flere som synes det er litt kjedelig å være hjemme i foreldrepermisjon? Dagene kan bli lange og jeg skal innrømme at jeg blir en smule urolig i kroppen om vi er alt for mye inne. Og de fleste med aktive babyer vet at det er liten vits å prøve seg på kafe og shopping for ofte. Så en av våre favoritter er å gå i fjæra når været ikke er for ufyselig. Det kan være veldig gøy å kaste stein i havet, selv om ikke motorikken er helt der enda for den minste. Ved hjelp av ringslynga har jeg armene fri, og kan hjelpe til med kastene.

9mnd og klatrer ut av senga.

11.04.2018 - 14:48 6 kommentarer

Gi meg styrke! Ni måneder og klatrer over kanten på senga si... Som hun forøvrig har sett på som fengsel, for det var den eneste plassen hun ikke har klart å rømme fra. Hvordan skal jeg liksom gjøre det nå? Selv om hun klarer å kravle over kanten vil hun falle rett i gulvet. Å det vil man jo helst unngå med små barn. Og hvorfor fulgte det ikke med seller til senga?!

Vel jeg innser at det kanskje ikke er normalen at søte små uskyldige babyer skal holde på med hardtrening til klatre VM. Det er nesten så jeg vurderer et besøk i klatreveggen for å se om hun kommer seg opp.

Mulig hun øver til hun skal på fjelltur til sommeren, men jeg hadde jo tenkt å gå på mer flate fjell. Sånne hvor du ikke må bruke tau. Hun skal sikkert utfordre gumora til å bli en klatrer i tillegg, så tror nesten jeg skal sende dem alene på tur!

Hun er i alle fall sterk den lille rampen, for hun drar seg opp etter armene og slenger bare foten etter som om det var det enkleste i verden. Hun drar ikke ut skuffene på kjøkkenet for å se hva som er inni, men for å klatre på kjøkkenbenken. Ingen plass er trygg, og jeg vurderer nå med min 3unge å kjøpe en hjelm til henne.

Og det værste av alt, jeg overdriver ikke. Hun er usannsynlig dyktig i klatrekunsten, og kommer til å gi meg grå hår, magesår og hjerteinfarkt!

Så hjelp, hvordan kan jeg gjøre henne trygg i senga uten å ta av en av sidene? Har du noen forslag, sleng dem ut 😊 Jeg trenger jo søvn av og til, jeg også.

Facebooksiden min finner du her!

Vi fødekvinner krever bedre behandling, helseminister!

10.04.2018 - 19:53 2 kommentarer

La oss kateterisere en mann! Se for deg at du som mann ikke får til å tisse, blæren din er full, den verker og det eneste du trenger er hjelp. Se så for deg at jeg som kvinne finner det lite kostnadseffektivt å gi deg bedøvelse, for det koster for mye i ekstra minutter. Før jeg presser et rør gjennom urinrøret for å nå blæren. Se så for deg at jeg stresser, og bare presser på uten å være varsom. Så kan du se for deg at dette må gjøres flere ganger daglig, og isteden for opplæring gir jeg deg en liste over hva du trenger av utstyr, og en klapp på skulderen. Pell deg hjem å gjør det selv, uten støtte, uten opplæring. Såpass må en mann tåle.

Litt sånn føles det for oss kvinner som akkurat har født, og som skal sparkes ut av sykehuset 6-8timer etter fødsel.

En fødsel krever enormt av en kvinnekropp, og en fødekvinne trenger enorme mengder trygghet for å gå inn i rollen som nybakt mamma med den psykise helsen i behold. Og la oss innse fakta, det tar mer en 8timer å bli trygg! Spesielt om det er ditt første barn, ja eller ditt tredje.

Noen kan godt dra hjem etter 8timer ja, men enda flere trenger dagevis før de kan stå på egene ben. Så standaren bør være minst 3 døgn på barsel, og ikke en fot sparket i den blodige ræva som har fått real mishandling.

Men om nå ikke det skal bli tatt hensyn til at kvinnen har presset ut 3-4kilo av et lite nåløye nedentil, og enda lever på sjokk, skrekk og adrenalin etter åtte timer, kan du i det minste ta hensyn til barnet og anbefalingen fra den norske stat.

For barnets beste er og blir morsmelk, og det er ikke noe hemmelighet at det gjerne tar 3-4 dager før melken kommer igang. Til tross for hva enkelte tror er ikke de fleste damer levende melkemaskiner og de aller fleste barn må faktisk lære seg å die. Et fåtall jafser i seg puppen som om det var det eneste de hadde gjort inne i rugekassen. Men det er langt fra normalen. Og for at mor og barn skal lære dette, trenger de kyndig hjelp. (Som det dessverre allerede er for lite av!) Hjelp vi ser ut til å bli tvunget å mota i en Facebook gruppe. Ære være ammehjelpen altså, men det skulle virkelig ikke være nødvendig når vi bor i Norge som visstnok er dritgod på helse. Les med ironi, for vi kan da ikke være gode når ernæring til nyfødte nedprioriteres for å spare penger. For ikke snakk om at barselkvinnen nedprioriteres i høysete grad. 

I gamle tider hadde kvinnen andre kvinner rundt seg etter en fødsel, hun lå i barselseng. Men i dagens moderne samfunn skal kvinnene fungere likt som mennene, og alle de som ville vært der å hjulpet er nå på jobb. Fødekvinnen blir sittende alene med et enormt ansvar, uten støtten hun trenger. For selv om det er flott og fint å ha mannen hjemme 14dager, om hun er heldig. Er ikke han noen ekspert på hemoroider, blødninger, rifter, barseltårer, blodige brystvorter eller det nyfødte barnet.  Mor trenger kyndig støtte, og den får hun ingen annen plass en på barselavdelingen. Hvor ressursene allerede er skrellet ned til beinet. Kommunehelsetjenesten kan ikke være tilgjengelig 24timer i døgnet den første tiden etter fødsel.

I den ene enden skal vi oppfordres til å få barn, vi skal amme som hovednæring til barnet er i alle fall et år, men vi skal ikke trygges de mest sårbare dagene etter ar barnet er kommet til verden. De dagene som virkelig legger grunnlaget for den tøffe og krevende jobben det er å være ammende småbarnsmor.

Vi går helt feil vei, for egentlig burde fødselsomsorgen forsterkes, det bør bli standaren med minst 3 døgn på barsel og du som mor skal slippe å sitte med følelsen av at du er uønsket. Sånn føles det nå. Og jeg er glad for at jeg har fått mitt siste barn. For hvem vet om jeg er en av de som trenger 8timer eller 5dager  ved en ny fødsel.

Så vær så snill å gjør noe med fødselsomsorgen som skal raseres, lytt til de som virkelig har kjent på kroppen hvordan det er! Vi krever å få den tiden vi trenger og vi krever at vi skal få denne uten å føle oss uvelkommene. Det er tross alt vi som har den harde jobben det er å sette et barn til verden. Og la de som skal trygge oss få en verdig arbeidsdag!

Og kjære mann som leser dette, hjelp oss kvinner i denne kampen. For barna våre er en investering for både mor og far.

Del gjerne!

Facebooksiden min finner du her!

Global oppvarming og helvette som frøs til is.

19.03.2018 - 18:40 Én kommentar

Her sitter jeg, en plass så langt nord at selv julenissen føler seg hjemme. Så langt borte at solen akkurat har krøpet frem bak fjelltoppene som er mer besøkt enn alle byens kjøpesenter. Vi snakker om så langt nord at trekkfuglene overvintrer fordi flyseteeavgiften er for dyr og de ikke orker fly den laaaaange veien sørover.

Og jeg sitter her å undrer hva i faen som har hendt! Jeg er rystet, sjokket lammer meg og jeg ser mer eller mindre ut som et spørsmålstegn.

Hvordan kan det ha seg at jeg i mars måned, på tampen av den bedritene vinteren får gangsperra i armene av å måkke snø? Det skal da være teknisk umulig, tatt de normale omgivelsene i betraktning. Jeg klarer faen ikke å løfte armene over hode og det gjør faktisk vondt hver gang jeg puster. Ja det er så ille at jeg vurderer sykehusinnleggelse.

Det er nesten like merkelig som at guttungen av glede og fri vilje la bort nettbrett og gikk ut for å teste skiene, før en hel uke med skidager på skolen og tilhørende påskeferie etterpå. Han jublet faktisk, og var ute av døren så raskt at jeg måtte sjekke om det snødde nettbrett og sjokolade. Jeg ble redd det var et virus, og vurderte å slå smittealarm.

Vanligvis har jeg overarmer som svulmer og banker som ballonger på steroider på denne tiden, og spaden er rødglødende og agresiv døgnet rundt. Den glefser etter alle som er i nærheten og du vasser heller en omvei enn å treffe på den.  Vi kan ikke engang legge den fra oss, før vi må ta den i bruk igjen.

Og bare ordet ski fremkaller oppkast og svære voldelige demonstrasjoner med både brannbomber og tåregass. Ja det er så ille at jeg griner bare jeg ser skiskoene og beskjed fra skolen om ny skidag.

Så hva innerst i dypfryste helvette har hendt med oss?

Det må være den satans globale oppvarmingen som får helvette til å fryse til is, og vi er tydeligvis så nær at snøen faen ikje tørr lande som før i tiden. Snøen bråsnur før den når bakken og skyene har gjemt seg i sør. Det har faen ta meg vært sol i tre måneder, minst. Vi har vannmangel å hadde det ikke vært for isen ville det vært ekstrem brannfare. Isbrannfare! Stakkars bønder som får marka rasert...

Vel, det siste døgnet har bevist at jeg heretter må betale for treningen jeg får om vinteren, på et treningssenter. For det blir  ikke mye muskler av gangsperra i mars. De stakkars armene mine forstår virkelig ikke hva som har hendt og heretter må de få regelmessig juling på annen måte en vanlig. For det ser sannelig ut til at vi har stjelt vinteren  til noen andre og må finne oss i overdoser d-vitamin, og veldig mange kuldegrader. Det føles rart og merkelig at vi ikke har blitt terrorisert med snøstormer, slapseføre og metervis med snø de siste 3-4månedene.

Facebook-siden min finner du her!

Og jeg er også steinihavet på snap og instagram 👍

Hjørnetann først!

16.03.2018 - 17:12 2 kommentarer

Ja la oss kjøre på med tre nye tenner på en gang, så er vi helt sikre på dårlig nattesøvn og timevis med bæring.  Litt koselig med bæringen altså, så lenge det er i sjal.

De siste ukene har vært krevende, for lillemor er ikke særlig fan av nye tenner. Med det samme tennene vokser ut blir hun full av feber og uro. Hun er ikke en av de ungene som ligger i ro når de er syke, hun girer heller opp et hakk, og blir misfornøyd, med alt.

Det hjelper ikke på at hun også har oppdaget at faren forsvinner med gjevne mellomrom ut av ytterdøren, så hun passer ekstra godt på han å tar til tårene hver gang han tar jakke eller genser på. Her i huset er det i alle fall ikke noe i veien med tilknytningen selv om far ikke kan benytte seg av sin permisjon.

De siste ukene hadde det vært fint om han kunne hjelpe mer med lillemor, men  det begrenser seg hvor mye han kan løfte på henne. Så jeg har i grunnen følt meg en smule fanget. For selv om jeg har vondt av den lille gullskatten vår, blir jeg sliten og lei. Sosial omgang med voksene er en mangelvare, å det er nok ikke lenge før jeg glemmer hvordan jeg snakker.

Vel ikke engang tenner fikser vi som normalen, og sannelig var det en hjørnetann som vant kappløpet med fortennene! En sylskarp liten spiss som klør voldsomt. Men de to fortennene er ikke langt unna og har så vidt kjempet seg gjennom gommene.

Så jeg kan forstå at hun var urven. Nå er hun stort sett i toppform igjen, men vi må enda jobbe litt med maten. Grøt slår hun bort og middagsmaten kan spises under tvil. Men puppen er både trøst og god mat, så vi lider ingen nød enda.

Facebooksiden min finner du her!

Og følg meg gjerne på snap og instagram som steinihavet.

Hold om meg mamma!

14.03.2018 - 14:26 Én kommentar

Mamma ikke flytt deg, jeg trenger deg nå. Du er så varm og myk og rolig, gi meg din nærhet. Du lukter så godt, og det er så trygt i armkroken din.

Jeg kan jo ikke forstå at du må rydde, vaske eller jobbe. For meg er hele verden deg!

Puppen er trøst, ikke ta den fra meg selv om jeg kjemper, eller sover. La den være der så jeg finner den lett, når uroen kryper inn i den lille kroppen min.

Omfavne meg med din kjærlighet, din styrke og din trøst. Verden er så stor  og skummel.

La meg ligge nært, selv om jeg er varm.  Jeg kan ikke ligge alene, for feberen er ukjent og vond.

Mamma, ta den tiden jeg trenger. Ingen tar fra deg husvask eller arbeid, jeg er den som som trenger deg mest. Alt det andre kan vente til jeg er bedre!

Mamma, kjære gode mamma pass på meg og vern om meg.

Facebooksiden min finner du her.

Følg oss gjerne på instagram og snap som steinihavet.

Kjære sønn.

08.03.2018 - 10:37 Ingen kommentarer

Sønn, i dag er det 8.mars og kvinnedagen, en  dag som noen hater å andre elsker. Noen synes den er unødvendig og andre synes den er viktig. Men det skal du vite, at for meg er det ikke dagen som betyr mest. Det er resten av dagene!

Jeg håper jeg oppdrar deg til å bli en mann med gode verdier og respekt for liv uavhengig av kjønn. Jeg håper du vil respektere dine medmennesker og likestille kvinner og menn, med kunnskapen om at vi er ulike. Jeg vil at du skal forstå at kvinner og menn er ulike, at formen vi er støpt i ikke er identisk. Men vi kan alle gjøre den samme jobben og vi fortjener den samme lønnen. Det ene kjønn skal ikke tjene det andre. Men du skal ha lov å være deg selv, og gjøre dine valg om hva du ønsker.

Vil en kvinne, eller mann være hjemmeværende skal de få lov til det uten at noen kritiserer eller tvinger alle andre til å gjøre det samme.

Vil en kvinne, eller mann skape en karriere og leve for jobb, skal de få lov uten å dømmes for det valget.

Du skal ikke bry deg med andres seksuelle legning, men respektere at vi ikke liker det samme. Om noen elsker samme kjønn er det like naturlig som det motsatte.

Du skal respektere at vi alle kler oss ulikt, at en kvinne går i utringet topp og korte skjørt er ikke en invitasjon til sex. Og at en mann i rosa og feminine klær ikke skal trakasseres av den grunn. Det er bare klær, og det er ikke klærne som bestemmer hvem mennesket er. En mann som kler seg som kvinne, kan være en kvinne i feil kropp, eller omvendt! Vær heller en venn for disse menneskene som opplever hat og hets for noe de selv ikke rår over. Vær et godt eksempel for andre menn.

Kjære sønn, jeg håper du tar med deg disse ordene inn i voksenlivet ditt, og jeg håper du blir en mann jeg kan være stolt av. En mann som hyller mennesket og viser likeverd til de rundt seg, for det er basen vi har prøvd å legge i oppdragelsen av deg.

Se for deg din mor stå på kjøkkenet dagen lang uten mulighet for å bestemme eller ytre seg offentlig. Se for deg at jeg finner frem tøflene til mannen og beveger meg i bakgrunnen. Se for deg at det var bestefar  skulle bestemme over alt jeg gjør, eller din far/stefar. Se for deg at jeg ikke har lov å kjøre bil, gå ut alene. Se for deg at jeg måtte bruke skaut og lange skjørt som før i tiden. Se for deg at din søster må stå i oppvasken mens du og din bror leker fritt. Og husk at om det var sånn, ville jeg vært en veldig ulykkelig mor. Slik har det vært for kvinner opp gjennom tidene, og slik er det forsatt i enkelte kulturer. Så vær snill å gjør det du kan for at alle mennesker blir likestilt.

Facebooksiden min finner du her.

Helsestasjon for tenåringsforeldre.

06.03.2018 - 20:15 2 kommentarer

Under gårsdagens 8mnd kontroll på helsestasjon kjente jeg på det at jeg er tenåringsmor. Ja altså, lillemor er forsatt baby selv om hun ikke tror det selv, men eldstemann har nå kommet inn i en ny og skummel fase. Faktisk så skummel, at jeg skulle ønske vi fikk regelmessig oppfølging på helsestasjon på lik linje med babyen vår. Jeg er rimelig god på babyting om jeg må si det selv, og har fått stor erfaring med alt fra tenner som kryper frem til kresne barn og søvnmangel. Men det jeg ikke kan er hvordan jeg skal balansere på den syltynne linen vi skal gå de neste årene for å veilede den eldste frem til voksenlivet. For frem til nå skal vi ha lagt det viktigste grunnlaget, og for hver dag som går skal vi gi fra oss litt og litt ansvar helt til han kan stå på egne bein som en stolt ung mann. 

Det betyr at han skal gjennom den kritiske fasen, og jeg har virkelig ikke glemt hvordan jeg selv var og ikke minst hvordan jeg hadde det. Så jeg føler jeg trenger tonnevis med fagstoff for å bli best mulig utrustet til å tåle endringen i hverdagen. For jeg skal tross alt være den trygge bautaen som står i alt slags motvind, jeg skal være skipperen som leder oss gjennom grunne farvann og gjennom stummende mørke. Og hva om ikke morsinstinktene tryller frem litt innsikt i den slags oppdragelse? Da må jeg jo ha hjelp fra noen som kan bedre. 

Og jeg er neppe den eneste som har det slik! Hva med å innføre regelmessige kontroller på helsestasjon der mor og far kan veiledes i hvordan forstå tenåringen best mulig trinn for trinn. 

Innholdet måtte selvfølgelig bli tilpasset på en litt annen måte en for babyer, for nå er det liksom ikke like viktig å sjekke vekt og høyde for å se om han får i seg nok mat. Han vokser fint, det kan jeg bekrefte på alle klærne som konstant krymper i vaskemaskin. Og det er vel større sjanse for at han spiser oss ut av huset, enn at han ikke får nok fast føde.

Vel, vi trenger veiledning i nettvett, så vi ikke flauer han ut for mye når vi sitter å kaster ut kommentarer på facebook eller blogger som jeg gjør. Vi trenger språkopplæring i dataspråket han snakker. Vi trenger hjelp til hvordan takle kjærlighetssorg, førstehjelp når han kommer snublende full inn døren hjemme. Vi trenger trening i tålmodighet og vi trenger forståelse for svingende humør. For ikke snakke om en kjapp opplæring i å vekke en tenåring som ligger i dvale, hver eneste morgen 365dager i året. Vi trenger en oppdatering i hvordan oppføre oss så han ikke må dø av flauhet når han er sammen med oss offentlig. Vi trenger at noen sier vi er flinke og at noen sier hva vi kan gjøre, på lik linje som med babyen. 

Men siden det ikke finnes noen 156månederskontroll , må jeg vel lære på andre måter. Det finnes sikkert noen gode kurs jeg kan ta, og jeg kommer vel langt med å huske hvordan jeg ønsket å bli behandlet.  

Facebooksiden min finner du her, og jeg er stadig vekk å finne på snap og instagram som steinihavet

 

Mamma med nesen i en dataskjerm!

26.02.2018 - 19:12 Ingen kommentarer

Jeg er en av de mødrene som ser ungene vokse opp gjennom kameralinsen, og jeg har ingen planer om å slutte med det. Jeg har jo etter hvert innsett at jeg ikke er så fryktelig ille som en del artikler på nett om samspill og oppdragelse skal ha det til, og jeg tror heller ikke barna mine vil huske at hode mitt er en passe svær linse. Men at jeg tar mye bilder er det ingen tvil om. 

Den siste tiden har to av tre nektet å la seg fotografere, og for alle utad ser det ut til at bare lillemor er ved å vise frem. Men sånn er det altså ikke. Det er heller det at guttene har sakt at nå klarer de seg uten bilder en stund, og det har jeg bare med å respektere. Så når en av dem ber meg om å ta bilder er jeg snar å slippe alt jeg har i hendene og finne frem den svarte klumpen av plastikk og metall jeg har et forhold til. 

Jeg er av den paranoide typen, så jeg har utsatt i det lengste å lagre bildene mine i nettsky, men for noen dager siden innså jeg at det var på tide å slippe litt av hysteriet og la meg føre med av strømmen mot fremtiden. Så nå skal samtlige bilder lastes opp, bort eller ned, fuglene må nå vite hvor de havner. Heldigvis er ikke våre bilder særlig morsomme å spre videre, så jeg er ikke så veldig redd for å bli hacket. Hvem i alle dager finner glede i å se hundre nesten like biler av ungene som presterer noe magisk, eller de to bildene av meg i bikini. Og det vil uten tvil bli lettere å finne dem frem å se på dem oftere. 

Dessverre viser det seg at ikke alle bildene har overlevd ferden fra en krasjet hardisk til en annen, og en leteaksjon uten sidestykke har tatt form i hjemmet. Hver en minste cd-plate er endevend, og den eldste dinosauren av en hardisk har hostet seg til liv og spyr ut bilder i seglefart. Å det ser ut til at en del av bildene har overlevd, men jeg er usikker på om det er snakk om alle. Det tar vel noen dager før alle bildene er møysommelig overført fra pcen til macen. 

Men jeg gleder meg til alle bildene er på plass, og gruer meg til den enorme jobben det blir å rydde i dem. For jeg elsker å ta bilder, og hater å slette. Så 50prosent kan sikkert gjøres ende på uten å gråte en tåre. Så der vil jeg gjøre meg skyldig i enda en foreldretabbe, nemlig fordypning i en skjerm mens barna er tilstede. Stakkars, tenk at de må finne på ting selv, det er jo fryktelig! 

Facebooksiden min finner du her.