hits

Det spker for ferien!

Sommerferie sa du? Jepp,og det betyr åpenbart katastrofe for vår del! For alt går galt, hvert bidige år.

I fjor ble vi forsøkt svindlet med krav om gjeldsordning. Akkurat det jeg trengte høygravid, syk og temmelig blakk etter at barneutstyr var kjøpt inn. Heldigvis viste det seg å være svindel, men vi måtte jo gå å være bekymret noen måneder først.

Et annet år som er friskt i minne er da nav klarte å gi oss avslag på rettmessig stønad med begrunnelse om at vi hadde rett på den. Som om ikke vi var slitene nok fra før måtte jeg bruke ferie på å skrive klage.

Og i år er da ikke noe unntak...

Først gikk kroken på bilen til faens under kjøring med vogn på slep. Berging måtte til, og til verksted det bar. Vi trodde jo at superforsikringen som skulle dekke ytre skader var god nok, men neida. Her må IF krangle,for veien kan da ikke være så dårlig i nordnorge at ytre påkjenning går ut over kroken...jeg skal for øyeblikket la være å skrive ned mine tanker om den som har behandlet saken. Og klage er sendt, tro meg. Så enten må vi ut med 15000 for ny krok, eller 4000 i egenandel. De må jo bare bruke 4-6 uker på sjekke ut klagen. Og vi skal på ferie om 2dager. Med bil og vogn.

Men det var da ikke nok nei, for den mystiske ulyden fra motoren som skulle være en liten del, viste seg å være dynamoen. Den er jo ikke akkurat billig den heller. Og med en egenandel på 10000kroner for denne typen trøbbel, har jeg lyst å grine. Forsikringen dekker dog denne saken...(best for dem, selv om det bare er snakk om noen tusenlapper).

Takk og pris for et fantastisk verksted som tar inn bilen på mandag å får den klar. Bare synd at jeg skal svi av 25000kroner på dette, sparepenger og feriepenger. Det er slike dager jeg skulle ønske vi hadde to fulle inntekter.

Så skulle jeg sjekke kjøleskapet å vaske det, i vogna. Den som skal bringe oss på ferie... Å hva oppdager jeg? Joda, det er varmt som i syden der inne. Ja faktisk minst 15 grader mer en ute. For her regner det smådjevler og er iskaldt. Vi trengte virkelig at kjøleskapet skulle ta kveld ja. Det var jo så jævlig bra, særlig siden det er lillemor sin første bursdag. Hurra liksom, det er ikke så lett å holde humøret oppe når alt går galt. Hun sover heldigvis nå, så da kan jeg være sur igjen.

Småfuglene må vite hva vi gjør nå, men uten kjøleskap kan vi ikke dra noen veier. Vi må i alle fall finne ut hva som er feilen, og håpe at det koster minst mulig. For nå henger ferien i en tynn, tynn tråd. Og vi trenger sol og varme, særlig mellomste som har det kjipt i kulda som er nå.

Å bli hjemme betyr at han ikke får de ukene med varme han sårt trenger, og jeg var jo så dum at jeg sjekket værmeldingen der solen blinket mot meg, og et tosifret tall på gradestokken fikk meg til å drømme romantiske drømmer.

Nå går jeg å gir litt opp, før jeg legger meg. Humøret er nok bedre i morgen, for da skal det feires 1årsdag for den lille solstrålen vår.

Facebooksiden min finner du her!

Ammefengsel.

Gaaaah, noen dager fler jeg meg bare som en eneste stor pupp! Ja en slapp, hengende og rennende mammapupp. En slags vandrende melkestasjon uten andre forml i livet enn vre parat ved minste tegn til misnye. Jeg fler meg uten frihet, som i et fengsel. 

Inni meg hyler jeg av frustrasjon, griner mine modige trer og fordmmer mannen som ikke kan amme. Ja for jeg skulle gladelig delt litt av denne fine flotte tiden med han. Han kunne tatt alle rundene hvor jeg holder p tisse meg ut, nr jeg nsker sitte se p tv i ro og mak med armene fri, nr jeg vil sove hele natten og nr de sm skarpe priaja tennene biter meg til blods. 

Men utenp smiler jeg, ser ned p det lille bustetrolle mitt og venter p bedre dager. 

For egentlig synes jeg ammingen er fryktelig herlig, selv om den er hardere arbeid en hva jeg hadde forestilt meg. Tenk at jeg kan gi denne nrheten og denne nringen til den fine lille jenta vr. Det er godt slippe styret med flasker. Vi kan vre spontan, vi har alltid en melkeskvett med oss, ikke m vi ha rent vann, ingen flasker og ingen dyr morsmelkerstatning.

Endelig var det min tur amme lenge, for det var det jeg nsket.

S neste gang jeg fler meg fanget, innestengt og smspr skal jeg bite tennene sammen og huske at smbarnstiden plutselig er over. Som jeg har gjort alle de andre dagene. For selv om jeg synes ammingen er bra, s kan den vre temmelig slitsom ogs. 

Men ikke snakk om at vi orker noen grusom runde med avvenning om vi ikke m, nei da skal hun heller f henge fast i puppen min selv om jeg blir bde lei og sur innimellom. Hun digger den, den er hennes store trygghet, hennes trst, hennes pute, hennes ultimate belnning. S kan jeg heller forbanne at mannfolk slipper billig unna, og sende noen skulende blikk p min tv-seende mann. Heldigvis er det mange,mange fine studer, der jeg kan se dypt inn i ynene p den lille jenta som ser p verden med undring. Stunder hvor jeg kan se den lille dukka sovne trygg og mett, hud mot hud. Stunder hvor jeg kjenner den ultimate flelse av lykke.

"Ja, der var det en brkete mse! Se p den du mens melkespruten st opp i nesen min, midt under den verste utdrivingen. Vi sitter heldigvis ikke midt i sentrum viser puppen til alle som gr forbi..."

Og snart er det 1rsjubileum, vi har klart det denne gangen! Og jeg er s uendelig stolt over egen innsats, for det var langt fra enkelt! 

Facebooksiden min finner du her! 

Kalde og avvisende sringer.

"Dem sørpå er så kalde og holder seg mest for seg selv. Der kan du ikke regne med å hilse på naboen eller folka du møter i gata!"

Det er ikke til å legge under en stol at når det snakkes om sør så blir folkene puttet i en boks hvor de holder seg for seg selv.  For hvorfor skal vi ellers si at i nord er vi varme, imøtekommende og gjestfrie. Men stemmer nå dette?

De siste dagene har vi brukt i den sørlige delen av landet, og ganske mye av tiden har vært på offentlige plasser som butikker, tog, trikk og parker. Vi har vært masse ute, for vi kan ikke gå glipp av de mengdene D-vitamin som sendes ned på oss. Hjemme i nord er det iskaldt, og da må vi nyte varmen når den er der.

Å som de frosene nordlendigene vi er skulle vi altså møtte kalde skuldre over alt. Ja vi skulle faktisk hakket tenner av kulde. Vi er tross alt høyrøstet, banner ustanselig og skremmer selv spøkelsene med hvitfargen vår. Det er ingen tvil om hvor vi kommer fra.

Men det vi har møtt er varme og snakkesalige mennesker som har skravlet i vei med oss. Vi har blitt stoppet på gaten av flere som sytes lillemor var utrolig søt, ja uten av vi i det hele tatt sendte et blikk i retningen deres. (Mammahjerte banker ekstra av stolthet, for en hærlig følelse!) Vi har ammet på folksomme plasser, og alt vi har møtt er varme blikk og smil. Vi har fått glede og latter når den lille makken vår klappet folk bak oss på toget på hode, og når hun sjekket ut hårkvaliteten. (Flau mor, men det gikk fort over når alt vi fikk tilbake var smil og glede!) Vi har møtt forståelse når vi har brukt tid i billettautomaten til NSB, som forøvrig oppfyller kravet kald og avvisende, og den eneste gangen vi har møtt på uvennlighet er når et pøbelfrø hadde det så travelt med å komme av toget at han snublet over vogna, fordi han ikke kunne vente de få sekunder når vi trillet ut. Vi tok på oss voksenrolle , han måtte pent vente på tur. Neste gang kan ham velge togvogna uten mulighet for rullende.

Men han var absolutt ikke standarden for denne turen, og det er bare tull at du ikke blir møtt med like mye varme og gjestfrihet i sør, som du finner her nord.

Så til alle vi møtte på vår vei, takk for måten dere møtte oss på! Vi sitter igjen med gode tanker om både hundefolk og de berykta utlendingene. Det var tross alt mange svensker på vår vei som gjerne slo av en prat.

Så det er kanskje på tide at vi slutter å skryte nordnorge opp i skyene når det kommer til vennlighet. For vi er absolutt ikke bedre enn dere i sørnorge!

17mai er ikke for alle.

Så kommer dagen igjen, som egentlig bare skal være en strålende dag, barnas dag. Men den er ikke for alle barn.

Så for å kunne være samlet som familie må vi ta hensyn til den som ikke orker støyen som oppstår. Han som klarer en halvtime i bråket av hylende barn, skravlende voksene og hundrevis av grusomme fløyter som skjærer i øret til alle og enhver.

For han er ikke dagen morsom i det hele tatt, han kan ikke være sammen med kompisene på en overstappet skole hvor taket nærmest stiger av lydbølgene som oppstår. Han vil gjerne, men klarer ikke.

Så når toget er over er han allerede utslitt, og resten av dagen må tilbringes roligere. Langt unna all den unaturlige støyen. Og jeg skal innrømme at selv om det begrenser oss, så er der helt ok. Jeg liker ikke at barn får rope å skrike så mye de vil inne, jeg finner fløyter irriterende og vi har heldigvis 364 andre dager i året vi kan skravle med kjente og bekjente. Ja for de andre dagene er det lett å høre hva sidemannen sier, det er det ikke innendørs på nasjonaldagen.

Det er ikke synd i oss selv om vi må ta hensyn andre ikke trenger å tenke over. Vi har bare fått litt ekstra humper i veien vår, heldigvis har familien gode dempere.

Men vi feirer vi også, men på vår egen måte. På den måten som gjør at vi kan være samlet som familie. Vi spiset kake, is og pølser. Vi har flagg og vi koser oss i hverandres selskap.

Det går heldigvis an å ha en strålende dag selv om vi ikke følger strømmen, og i år skal vi prøve oss på noe helt nytt. Så turklær er byttet ut med penklær!

Jeg håper alle får en fin feiring, uansett om du kan være med i toget, eller om du må se det på tv.

Ryggsekk med baby!

Det er når du virkelig plages at oppmuntrende ord er gull verd. Og det kan trygt sies at jeg trengte det i dag.

Jeg er blitt en av de raringene som knyter fast barna mine, på meg selv. Og frem til nå har vi kjørt den gode og trygge vrien som er på magen. Men siden lillemor vokser, må hun nå bak på rygg om jeg skal ha sjans å gjøre noe annet en å kose med henne.

Så vi øver og øver på det som kalles ryggsekk. At lillemor knytes på ryggen med sjalet rundt seg som en sekk. Men det er virkelig ikke lett, for vi har laget en liten urokråke som ikke har tid å være i ro. Og jeg misunner alle dem med rolige babyer som har filmet teknikken å slengt ut på youtub for å lære nybegynnere som oss kunsten med sjal. Men jeg er tunglært, og uansett hvor mye jeg strammer å vikler blir det ikke perfekt.

Heldigvis er jeg sta, og i dag bestemte jeg meg for første gang å knyte opp på rygg på butikken. For når dattra sitter relativt bra der bak avlaster det mer en bæresellen. Men jeg bommet på klesvalget, og innser at garderoben min bestående av telt ikke er helt forenelig med sjal. Alt klumper seg.

Så der sto jeg å freste og prøvde å være rasket mulig, med økende puls og anger i bagasjen. Kunne ikke den lille ålen på ryggen være litt roligere, bare noen minutter?!

Vel, mens jeg sto der å fomlet med mange meter tøy kom en dame gående. Og om jeg tipper rett hadde hun opphav i India. Hun syntes det var så koselig å seg meg bære i sjal, for vi var de første hun hadde sett her i byen. I hennes hjemland var det vanlig, og det var så godt å se nærheten barna fikk. Så med et par tips om å huske på rett kroppsholdning når jeg bærer og en lykke til, sank blodtrykket mitt. Endelig fikk jeg fast makken der bak, og handlingen kunne starte. Mote kom tilbake, og med rak rygg trasket vi avgårde selv om knytingen har store forbedringspotensial.

Det skal så lite til for å glede andre!

Tomatfarge og flatt dekk!

Vi avslutter dagen som vi starta den, men heldigvis har timene imellom vært strålende.

Sommeren har angrepet nord, og vi har svettet smådjevler og fått massevis av farge. Tomatfarge.

De tre sommerplaggene vi har er funnet frem fra glemselen innerst i skapet, og ungene er så hvite av solkrem at de skinner om kapp med snøen som enda ligger flekkvis rundt oss.

Så selv om vi startet dagen med en stinkende bæsjbleie og en illsint baby klokken 06:00 tok vi det hele med et smil. Solen skinte inn vinduet og det var ikke et vindpust på sjøen. Blikkstille! Humøret ble ikke engang plaget av en intens smerte som går fra bekkenet og ned hele beinet! Og heldigvis er min far pensjonist så han kunne trille for meg når den sinte babyen skulle ha sin første lur.

Resten av dagen har vi brukt ute i sola, vi har lekt og klærne til lillemor er gått fra rosa til grå og små tær har fått oppleve grus og gress for første gang. Og hun elsket det.

Innimellom har de store ungene hatt tid å stikke innom å vise seg frem og det har blitt både en og to is. Nåe solen først viser seg, skal vi kose oss. De første skrubbsårene på bare knær er på plass, og hyttebyggingen er startet.

Vi har kjørt tur, vi har trillet tur og vi har glemt alt som heter husarbeid.

Og så kom slutten av dagen, og en oppdagelse av et flatt dekk på bilen. Akkurat det vi trengte når vi skulle på tur i morgen når mannen endelig kan ta en pause fra skolebøkene. Så jeg håper virkelig at dekkhotellet kan legge om til sommerdekkene våre. Det holdt ikke med et steinsprang i frontruten...

Men alt det der får jeg bekymre meg for i morgen, for nå nyter jeg enda den sure svie fra solbrente skuldre og den herlige følelsen av at vi kan ha litt sommer vi også.

Jentene i grftekanten.

Det er håp for menneskeheten, og det er generasjon etter oss som skaper det.

I går på dagens andre trilletur for å få den minste arvingen til å sove observerte jeg noe som varmet hjerte mitt. Noe som føltes godt, et håp i en iskald verden hvor nyhetsbilde preges av vold, trusler og forsøpling. En verden skapt av oss voksene.

I grøftekanten så jeg en gjeng jentunger, med bestemt og viktig mine. De var på jobb, for å redde verden. De plukket søppel som ligger strødd som et forstyrrende element mellom hestehov og snørester. Søppel vi voksene kaster fra oss, uten en tanke på miljøet.

Men disse flotte jentene ryddet opp med et smil om munnen, ikke en eneste klage over ubetenksomme voksene som ikke bryr seg.

Og disse jentene skal ha en stor takk, de gjør en jobb som er undervurdert. Det er disse som vil gjøre en forskjell når fokuset på miljø virkelig kommer opp.

Så på vegne av oss alle voksene, ubetenksomme, takk for innsatsen!

En pakke bleier om dagen!

Søndag ettermiddag startet vi et storforbuk av bleier. De første 48timene var vi livredde for at hele familien ville se seg nødt til å gå over på bleier også. Alle tanker om å spare miljøet ble blåst bort som små plastbiter i vinden. Jeg gikk til innkjøp av engangshansker og vurderte å slå full smittealarm med gule sekker og sluse inn og ut av samtlige rom. Såpe ble plassert i alle rom og guttene fikk en ny leksjon i håndvask.

Vel, i snitt har vi brukt over en pakke bleier om dagen. Og selv om jeg bør tenke på miljøet, er det nok babyen som er det eneste tankene dreier seg om. Stakkars lille gull som har så vondt i magen sin, og som bruker så lang tid på å bli frisk. Det er så vondt å høre den såre gråten.

Heldigvis ble ingen av oss andre smittet, om ikke det er et lumskt virus med lang smittetid.

Så jeg har bært og bært og felt en tåre over hvor fantastisk det er å ha bæresjal som avlaster såre armer. Vi har byttet fra mage til rygg til siden til magen og jeg tror sannelig at ryggen er blitt bedre enn på lenge på grunn av all treningen vi får av å trø 25skritt fra den ene enden av leiligheten til den andre. Du kan tro jeg har drømt om et hus med svære rom og lang gang de siste dagene. Ja også har jeg drømt om at mannen ble mirakuløst bra i skuldrene og at han kunne amme. Like urealistisk alle de drømmene altså!

Vel, vi kan takke puppen for at vi unngår dehydrering, og den fantastiske kroppen min har økt produksjon så lillemor får mer en nok næring. Mat er hun ikke særlig lysten på, men puppen! Den jubler hun over. Så selv om alt som går inn kommer fort ut, er hun i god relativt god form. Smilet er hun sparsom med og hun vet å si ifra om at formen er dårlig. Og det er bra, for det er når de slutter å klage det blir skummelt. Så får jeg bare holde ut å ligge med puppen ute hele døgnet. Passelig lei og passelig stolt over innsatsen.

Vel jeg priser meg lykkelig over at bleieprisene i Norge ikke stemmer overens med husprisene i Tromsø. Hadde de gjort det ville vi vært personlig konkurs uten mulighet for å betale tilbake.

Når krysser vi bare fingrene for at den lille dukka blir fort frisk, for vi er lei av å være inne og lei av bleiebytter. For ikke snakke om søvnunderskuddet jeg går med.

Facbooksiden min finner du her.

S kom dagen vi ventet p!

Så kom dagen mange har ventet på! Den lille skjurungen vår gikk sine første skritt.

Lille søte babyen som ikke helt har tid å være en baby!

Etter flere uker hvor hun bare har reist seg opp midt på gulvet og stått og veivet med armene og laget ablegøyer turte hun endelig å flytte begge bena. Til nå har hun bare gått et skritt, og så satt seg ned å ropt oioi.

Så det blir spennende å se hvor lang tid det tar før hun springer over gulvet i full fart.

Hun er en travel liten frøken på 9 måneder.

Facebooksiden min finner du her!

Treningsskade og legevakt.

Tenk hvor praktisk det hadde vært om jeg eller mannen var lege! Da ville vi spart oss for i alle fall 90prosent av legebesøkene vi har. Resterende krever mer innvikla undersøkelser. Jeg tipper at vi ikke er de eneste småbarnsforeldrene som tenker det samme.

Det ene pøbelfrøet kræsja på fotballtrening i dag og har nå tidenes blåøye. Det var temmelig ille, så legevaktbesøk var obligatorisk.

Nå er vi så heldige at vi kan få barnepass på kort varsel, så minstesøster og mellonstemann ble igjen hjemme, og både jeg og mannen kan følge poden. Jeg tipper det føles ganske greit for ungene, særlig når de alltid må dele på oppmerksomheten.

Vi får bare håpe at det ikke tar så alt for lang tid, for lillemor trenger pupp igjen i kveld. Skulle kanskje ha lært meg å pumpe opp melk å ha stående i kjøleskapet, men så praktisk har jeg altså ikke vært. Er jo ikke så ofte at jeg ikke har muligheten å amme når hun trenger, og særlig ikke siden jeg tar hele permisjonstiden.

Nå må vi bare vente og vente og vente, og krysse fingrene for en ufarlig skade!

Facebooksiden min finner du her!

Ukens foreldrepermisjons tips.

Flere som synes det er litt kjedelig vre hjemme i foreldrepermisjon? Dagene kan bli lange og jeg skal innrmme at jeg blir en smule urolig i kroppen om vi er alt for mye inne. Og de fleste med aktive babyer vet at det er liten vits prve seg p kafe og shopping for ofte. S en av vre favoritter er g i fjra nr vret ikke er for ufyselig. Det kan vre veldig gy kaste stein i havet, selv om ikke motorikken er helt der enda for den minste. Ved hjelp av ringslynga har jeg armene fri, og kan hjelpe til med kastene.

9mnd og klatrer ut av senga.

Gi meg styrke! Ni måneder og klatrer over kanten på senga si... Som hun forøvrig har sett på som fengsel, for det var den eneste plassen hun ikke har klart å rømme fra. Hvordan skal jeg liksom gjøre det nå? Selv om hun klarer å kravle over kanten vil hun falle rett i gulvet. Å det vil man jo helst unngå med små barn. Og hvorfor fulgte det ikke med seller til senga?!

Vel jeg innser at det kanskje ikke er normalen at søte små uskyldige babyer skal holde på med hardtrening til klatre VM. Det er nesten så jeg vurderer et besøk i klatreveggen for å se om hun kommer seg opp.

Mulig hun øver til hun skal på fjelltur til sommeren, men jeg hadde jo tenkt å gå på mer flate fjell. Sånne hvor du ikke må bruke tau. Hun skal sikkert utfordre gumora til å bli en klatrer i tillegg, så tror nesten jeg skal sende dem alene på tur!

Hun er i alle fall sterk den lille rampen, for hun drar seg opp etter armene og slenger bare foten etter som om det var det enkleste i verden. Hun drar ikke ut skuffene på kjøkkenet for å se hva som er inni, men for å klatre på kjøkkenbenken. Ingen plass er trygg, og jeg vurderer nå med min 3unge å kjøpe en hjelm til henne.

Og det værste av alt, jeg overdriver ikke. Hun er usannsynlig dyktig i klatrekunsten, og kommer til å gi meg grå hår, magesår og hjerteinfarkt!

Så hjelp, hvordan kan jeg gjøre henne trygg i senga uten å ta av en av sidene? Har du noen forslag, sleng dem ut 😊 Jeg trenger jo søvn av og til, jeg også.

Facebooksiden min finner du her!

Vi fdekvinner krever bedre behandling, helseminister!

La oss kateterisere en mann! Se for deg at du som mann ikke får til å tisse, blæren din er full, den verker og det eneste du trenger er hjelp. Se så for deg at jeg som kvinne finner det lite kostnadseffektivt å gi deg bedøvelse, for det koster for mye i ekstra minutter. Før jeg presser et rør gjennom urinrøret for å nå blæren. Se så for deg at jeg stresser, og bare presser på uten å være varsom. Så kan du se for deg at dette må gjøres flere ganger daglig, og isteden for opplæring gir jeg deg en liste over hva du trenger av utstyr, og en klapp på skulderen. Pell deg hjem å gjør det selv, uten støtte, uten opplæring. Såpass må en mann tåle.

Litt sånn føles det for oss kvinner som akkurat har født, og som skal sparkes ut av sykehuset 6-8timer etter fødsel.

En fødsel krever enormt av en kvinnekropp, og en fødekvinne trenger enorme mengder trygghet for å gå inn i rollen som nybakt mamma med den psykise helsen i behold. Og la oss innse fakta, det tar mer en 8timer å bli trygg! Spesielt om det er ditt første barn, ja eller ditt tredje.

Noen kan godt dra hjem etter 8timer ja, men enda flere trenger dagevis før de kan stå på egene ben. Så standaren bør være minst 3 døgn på barsel, og ikke en fot sparket i den blodige ræva som har fått real mishandling.

Men om nå ikke det skal bli tatt hensyn til at kvinnen har presset ut 3-4kilo av et lite nåløye nedentil, og enda lever på sjokk, skrekk og adrenalin etter åtte timer, kan du i det minste ta hensyn til barnet og anbefalingen fra den norske stat.

For barnets beste er og blir morsmelk, og det er ikke noe hemmelighet at det gjerne tar 3-4 dager før melken kommer igang. Til tross for hva enkelte tror er ikke de fleste damer levende melkemaskiner og de aller fleste barn må faktisk lære seg å die. Et fåtall jafser i seg puppen som om det var det eneste de hadde gjort inne i rugekassen. Men det er langt fra normalen. Og for at mor og barn skal lære dette, trenger de kyndig hjelp. (Som det dessverre allerede er for lite av!) Hjelp vi ser ut til å bli tvunget å mota i en Facebook gruppe. Ære være ammehjelpen altså, men det skulle virkelig ikke være nødvendig når vi bor i Norge som visstnok er dritgod på helse. Les med ironi, for vi kan da ikke være gode når ernæring til nyfødte nedprioriteres for å spare penger. For ikke snakk om at barselkvinnen nedprioriteres i høysete grad. 

I gamle tider hadde kvinnen andre kvinner rundt seg etter en fødsel, hun lå i barselseng. Men i dagens moderne samfunn skal kvinnene fungere likt som mennene, og alle de som ville vært der å hjulpet er nå på jobb. Fødekvinnen blir sittende alene med et enormt ansvar, uten støtten hun trenger. For selv om det er flott og fint å ha mannen hjemme 14dager, om hun er heldig. Er ikke han noen ekspert på hemoroider, blødninger, rifter, barseltårer, blodige brystvorter eller det nyfødte barnet.  Mor trenger kyndig støtte, og den får hun ingen annen plass en på barselavdelingen. Hvor ressursene allerede er skrellet ned til beinet. Kommunehelsetjenesten kan ikke være tilgjengelig 24timer i døgnet den første tiden etter fødsel.

I den ene enden skal vi oppfordres til å få barn, vi skal amme som hovednæring til barnet er i alle fall et år, men vi skal ikke trygges de mest sårbare dagene etter ar barnet er kommet til verden. De dagene som virkelig legger grunnlaget for den tøffe og krevende jobben det er å være ammende småbarnsmor.

Vi går helt feil vei, for egentlig burde fødselsomsorgen forsterkes, det bør bli standaren med minst 3 døgn på barsel og du som mor skal slippe å sitte med følelsen av at du er uønsket. Sånn føles det nå. Og jeg er glad for at jeg har fått mitt siste barn. For hvem vet om jeg er en av de som trenger 8timer eller 5dager  ved en ny fødsel.

Så vær så snill å gjør noe med fødselsomsorgen som skal raseres, lytt til de som virkelig har kjent på kroppen hvordan det er! Vi krever å få den tiden vi trenger og vi krever at vi skal få denne uten å føle oss uvelkommene. Det er tross alt vi som har den harde jobben det er å sette et barn til verden. Og la de som skal trygge oss få en verdig arbeidsdag!

Og kjære mann som leser dette, hjelp oss kvinner i denne kampen. For barna våre er en investering for både mor og far.

Del gjerne!

Facebooksiden min finner du her!

Global oppvarming og helvette som frs til is.

Her sitter jeg, en plass så langt nord at selv julenissen føler seg hjemme. Så langt borte at solen akkurat har krøpet frem bak fjelltoppene som er mer besøkt enn alle byens kjøpesenter. Vi snakker om så langt nord at trekkfuglene overvintrer fordi flyseteeavgiften er for dyr og de ikke orker fly den laaaaange veien sørover.

Og jeg sitter her å undrer hva i faen som har hendt! Jeg er rystet, sjokket lammer meg og jeg ser mer eller mindre ut som et spørsmålstegn.

Hvordan kan det ha seg at jeg i mars måned, på tampen av den bedritene vinteren får gangsperra i armene av å måkke snø? Det skal da være teknisk umulig, tatt de normale omgivelsene i betraktning. Jeg klarer faen ikke å løfte armene over hode og det gjør faktisk vondt hver gang jeg puster. Ja det er så ille at jeg vurderer sykehusinnleggelse.

Det er nesten like merkelig som at guttungen av glede og fri vilje la bort nettbrett og gikk ut for å teste skiene, før en hel uke med skidager på skolen og tilhørende påskeferie etterpå. Han jublet faktisk, og var ute av døren så raskt at jeg måtte sjekke om det snødde nettbrett og sjokolade. Jeg ble redd det var et virus, og vurderte å slå smittealarm.

Vanligvis har jeg overarmer som svulmer og banker som ballonger på steroider på denne tiden, og spaden er rødglødende og agresiv døgnet rundt. Den glefser etter alle som er i nærheten og du vasser heller en omvei enn å treffe på den.  Vi kan ikke engang legge den fra oss, før vi må ta den i bruk igjen.

Og bare ordet ski fremkaller oppkast og svære voldelige demonstrasjoner med både brannbomber og tåregass. Ja det er så ille at jeg griner bare jeg ser skiskoene og beskjed fra skolen om ny skidag.

Så hva innerst i dypfryste helvette har hendt med oss?

Det må være den satans globale oppvarmingen som får helvette til å fryse til is, og vi er tydeligvis så nær at snøen faen ikje tørr lande som før i tiden. Snøen bråsnur før den når bakken og skyene har gjemt seg i sør. Det har faen ta meg vært sol i tre måneder, minst. Vi har vannmangel å hadde det ikke vært for isen ville det vært ekstrem brannfare. Isbrannfare! Stakkars bønder som får marka rasert...

Vel, det siste døgnet har bevist at jeg heretter må betale for treningen jeg får om vinteren, på et treningssenter. For det blir  ikke mye muskler av gangsperra i mars. De stakkars armene mine forstår virkelig ikke hva som har hendt og heretter må de få regelmessig juling på annen måte en vanlig. For det ser sannelig ut til at vi har stjelt vinteren  til noen andre og må finne oss i overdoser d-vitamin, og veldig mange kuldegrader. Det føles rart og merkelig at vi ikke har blitt terrorisert med snøstormer, slapseføre og metervis med snø de siste 3-4månedene.

Facebook-siden min finner du her!

Og jeg er også steinihavet på snap og instagram 👍

Hjrnetann frst!

Ja la oss kjøre på med tre nye tenner på en gang, så er vi helt sikre på dårlig nattesøvn og timevis med bæring.  Litt koselig med bæringen altså, så lenge det er i sjal.

De siste ukene har vært krevende, for lillemor er ikke særlig fan av nye tenner. Med det samme tennene vokser ut blir hun full av feber og uro. Hun er ikke en av de ungene som ligger i ro når de er syke, hun girer heller opp et hakk, og blir misfornøyd, med alt.

Det hjelper ikke på at hun også har oppdaget at faren forsvinner med gjevne mellomrom ut av ytterdøren, så hun passer ekstra godt på han å tar til tårene hver gang han tar jakke eller genser på. Her i huset er det i alle fall ikke noe i veien med tilknytningen selv om far ikke kan benytte seg av sin permisjon.

De siste ukene hadde det vært fint om han kunne hjelpe mer med lillemor, men  det begrenser seg hvor mye han kan løfte på henne. Så jeg har i grunnen følt meg en smule fanget. For selv om jeg har vondt av den lille gullskatten vår, blir jeg sliten og lei. Sosial omgang med voksene er en mangelvare, å det er nok ikke lenge før jeg glemmer hvordan jeg snakker.

Vel ikke engang tenner fikser vi som normalen, og sannelig var det en hjørnetann som vant kappløpet med fortennene! En sylskarp liten spiss som klør voldsomt. Men de to fortennene er ikke langt unna og har så vidt kjempet seg gjennom gommene.

Så jeg kan forstå at hun var urven. Nå er hun stort sett i toppform igjen, men vi må enda jobbe litt med maten. Grøt slår hun bort og middagsmaten kan spises under tvil. Men puppen er både trøst og god mat, så vi lider ingen nød enda.

Facebooksiden min finner du her!

Og følg meg gjerne på snap og instagram som steinihavet.

Hold om meg mamma!

Mamma ikke flytt deg, jeg trenger deg nå. Du er så varm og myk og rolig, gi meg din nærhet. Du lukter så godt, og det er så trygt i armkroken din.

Jeg kan jo ikke forstå at du må rydde, vaske eller jobbe. For meg er hele verden deg!

Puppen er trøst, ikke ta den fra meg selv om jeg kjemper, eller sover. La den være der så jeg finner den lett, når uroen kryper inn i den lille kroppen min.

Omfavne meg med din kjærlighet, din styrke og din trøst. Verden er så stor  og skummel.

La meg ligge nært, selv om jeg er varm.  Jeg kan ikke ligge alene, for feberen er ukjent og vond.

Mamma, ta den tiden jeg trenger. Ingen tar fra deg husvask eller arbeid, jeg er den som som trenger deg mest. Alt det andre kan vente til jeg er bedre!

Mamma, kjære gode mamma pass på meg og vern om meg.

Facebooksiden min finner du her.

Følg oss gjerne på instagram og snap som steinihavet.

Kjre snn.

Sønn, i dag er det 8.mars og kvinnedagen, en  dag som noen hater å andre elsker. Noen synes den er unødvendig og andre synes den er viktig. Men det skal du vite, at for meg er det ikke dagen som betyr mest. Det er resten av dagene!

Jeg håper jeg oppdrar deg til å bli en mann med gode verdier og respekt for liv uavhengig av kjønn. Jeg håper du vil respektere dine medmennesker og likestille kvinner og menn, med kunnskapen om at vi er ulike. Jeg vil at du skal forstå at kvinner og menn er ulike, at formen vi er støpt i ikke er identisk. Men vi kan alle gjøre den samme jobben og vi fortjener den samme lønnen. Det ene kjønn skal ikke tjene det andre. Men du skal ha lov å være deg selv, og gjøre dine valg om hva du ønsker.

Vil en kvinne, eller mann være hjemmeværende skal de få lov til det uten at noen kritiserer eller tvinger alle andre til å gjøre det samme.

Vil en kvinne, eller mann skape en karriere og leve for jobb, skal de få lov uten å dømmes for det valget.

Du skal ikke bry deg med andres seksuelle legning, men respektere at vi ikke liker det samme. Om noen elsker samme kjønn er det like naturlig som det motsatte.

Du skal respektere at vi alle kler oss ulikt, at en kvinne går i utringet topp og korte skjørt er ikke en invitasjon til sex. Og at en mann i rosa og feminine klær ikke skal trakasseres av den grunn. Det er bare klær, og det er ikke klærne som bestemmer hvem mennesket er. En mann som kler seg som kvinne, kan være en kvinne i feil kropp, eller omvendt! Vær heller en venn for disse menneskene som opplever hat og hets for noe de selv ikke rår over. Vær et godt eksempel for andre menn.

Kjære sønn, jeg håper du tar med deg disse ordene inn i voksenlivet ditt, og jeg håper du blir en mann jeg kan være stolt av. En mann som hyller mennesket og viser likeverd til de rundt seg, for det er basen vi har prøvd å legge i oppdragelsen av deg.

Se for deg din mor stå på kjøkkenet dagen lang uten mulighet for å bestemme eller ytre seg offentlig. Se for deg at jeg finner frem tøflene til mannen og beveger meg i bakgrunnen. Se for deg at det var bestefar  skulle bestemme over alt jeg gjør, eller din far/stefar. Se for deg at jeg ikke har lov å kjøre bil, gå ut alene. Se for deg at jeg måtte bruke skaut og lange skjørt som før i tiden. Se for deg at din søster må stå i oppvasken mens du og din bror leker fritt. Og husk at om det var sånn, ville jeg vært en veldig ulykkelig mor. Slik har det vært for kvinner opp gjennom tidene, og slik er det forsatt i enkelte kulturer. Så vær snill å gjør det du kan for at alle mennesker blir likestilt.

Facebooksiden min finner du her.

Helsestasjon for tenringsforeldre.

Under grsdagens 8mnd kontroll p helsestasjon kjente jeg p det at jeg er tenringsmor. Ja alts, lillemor er forsatt baby selv om hun ikke tror det selv, men eldstemann har n kommet inn i en ny og skummel fase. Faktisk s skummel, at jeg skulle nske vi fikk regelmessig oppflging p helsestasjon p lik linje med babyen vr. Jeg er rimelig god p babyting om jeg m si det selv, og har ftt stor erfaring med alt fra tenner som kryper frem til kresne barn og svnmangel. Men det jeg ikke kan er hvordan jeg skal balansere p den syltynne linen vi skal g de neste rene for veilede den eldste frem til voksenlivet. For frem til n skal vi ha lagt det viktigste grunnlaget, og for hver dag som gr skal vi gi fra oss litt og litt ansvar helt til han kan st p egne bein som en stolt ung mann. 

Det betyr at han skal gjennom den kritiske fasen, og jeg har virkelig ikke glemt hvordan jeg selv var og ikke minst hvordan jeg hadde det. S jeg fler jeg trenger tonnevis med fagstoff for bli best mulig utrustet til tle endringen i hverdagen. For jeg skal tross alt vre den trygge bautaen som str i alt slags motvind, jeg skal vre skipperen som leder oss gjennom grunne farvann og gjennom stummende mrke. Og hva om ikke morsinstinktene tryller frem litt innsikt i den slags oppdragelse? Da m jeg jo ha hjelp fra noen som kan bedre. 

Og jeg er neppe den eneste som har det slik! Hva med innfre regelmessige kontroller p helsestasjon der mor og far kan veiledes i hvordan forst tenringen best mulig trinn for trinn. 

Innholdet mtte selvflgelig bli tilpasset p en litt annen mte en for babyer, for n er det liksom ikke like viktig sjekke vekt og hyde for se om han fr i seg nok mat. Han vokser fint, det kan jeg bekrefte p alle klrne som konstant krymper i vaskemaskin. Og det er vel strre sjanse for at han spiser oss ut av huset, enn at han ikke fr nok fast fde.

Vel, vi trenger veiledning i nettvett, s vi ikke flauer han ut for mye nr vi sitter kaster ut kommentarer p facebook eller blogger som jeg gjr. Vi trenger sprkopplring i datasprket han snakker. Vi trenger hjelp til hvordan takle kjrlighetssorg, frstehjelp nr han kommer snublende full inn dren hjemme. Vi trenger trening i tlmodighet og vi trenger forstelse for svingende humr. For ikke snakke om en kjapp opplring i vekke en tenring som ligger i dvale, hver eneste morgen 365dager i ret. Vi trenger en oppdatering i hvordan oppfre oss s han ikke m d av flauhet nr han er sammen med oss offentlig. Vi trenger at noen sier vi er flinke og at noen sier hva vi kan gjre, p lik linje som med babyen. 

Men siden det ikke finnes noen 156mnederskontroll , m jeg vel lre p andre mter. Det finnes sikkert noen gode kurs jeg kan ta, og jeg kommer vel langt med huske hvordan jeg nsket bli behandlet.  

Facebooksiden min finner du her, og jeg er stadig vekk finne p snap og instagram som steinihavet

 

Mamma med nesen i en dataskjerm!

Jeg er en av de mdrene som ser ungene vokse opp gjennom kameralinsen, og jeg har ingen planer om slutte med det. Jeg har jo etter hvert innsett at jeg ikke er s fryktelig ille som en del artikler p nett om samspill og oppdragelse skal ha det til, og jeg tror heller ikke barna mine vil huske at hode mitt er en passe svr linse. Men at jeg tar mye bilder er det ingen tvil om. 

Den siste tiden har to av tre nektet la seg fotografere, og for alle utad ser det ut til at bare lillemor er ved vise frem. Men snn er det alts ikke. Det er heller det at guttene har sakt at n klarer de seg uten bilder en stund, og det har jeg bare med respektere. S nr en av dem ber meg om ta bilder er jeg snar slippe alt jeg har i hendene og finne frem den svarte klumpen av plastikk og metall jeg har et forhold til. 

Jeg er av den paranoide typen, s jeg har utsatt i det lengste lagre bildene mine i nettsky, men for noen dager siden inns jeg at det var p tide slippe litt av hysteriet og la meg fre med av strmmen mot fremtiden. S n skal samtlige bilder lastes opp, bort eller ned, fuglene m n vite hvor de havner. Heldigvis er ikke vre bilder srlig morsomme spre videre, s jeg er ikke s veldig redd for bli hacket. Hvem i alle dager finner glede i se hundre nesten like biler av ungene som presterer noe magisk, eller de to bildene av meg i bikini. Og det vil uten tvil bli lettere finne dem frem se p dem oftere. 

Dessverre viser det seg at ikke alle bildene har overlevd ferden fra en krasjet hardisk til en annen, og en leteaksjon uten sidestykke har tatt form i hjemmet. Hver en minste cd-plate er endevend, og den eldste dinosauren av en hardisk har hostet seg til liv og spyr ut bilder i seglefart. det ser ut til at en del av bildene har overlevd, men jeg er usikker p om det er snakk om alle. Det tar vel noen dager fr alle bildene er mysommelig overfrt fra pcen til macen. 

Men jeg gleder meg til alle bildene er p plass, og gruer meg til den enorme jobben det blir rydde i dem. For jeg elsker ta bilder, og hater slette. S 50prosent kan sikkert gjres ende p uten grte en tre. S der vil jeg gjre meg skyldig i enda en foreldretabbe, nemlig fordypning i en skjerm mens barna er tilstede. Stakkars, tenk at de m finne p ting selv, det er jo fryktelig! 

Facebooksiden min finner du her. 

"Mte klokken 18:00?!! H?"

"Tell sakte til ti og pust, jeg gjentar! TELL SAKTE TIL TI OG PUST!" 

Kvelden har vrt krevende, og var av den typen som fr meg til stille sprsmlstegn med hvorfor jeg ikke ble avholden nonne for snart 13r siden. Jeg har fordmt mine ivrige eggstokker og ja mannen. Etter en natt med ca 3-4timer svn var det siste jeg trengte et mte klokken 18, som jeg ikke kan dra p fordi denne forelderen er utrustet med pupper, og frken sta p 7mneder ikke liker flaske. S mannen fikk den fantastiske muligheten forlate hjemmet, igjen. Han som allerede har et sosialt liv som inkluderer voksene individer. Tipper at det er en som har det likt hjemme som bestemte tidspunktet foresten, for det hadde jo vrt svrt godt om det var jeg som skulle ut av huse, midt i leggetiden. 

Vel, frkna er ikke i form og har brukt dagen til surke hylytt, med svre grnne buser hun snuser ut p duker og buksebein og sofaen. Hun har tilsynelatende sovet for lite, og bikket overtrtt nyaktig klokken 18. Hplst, for det betydde at halve grtfatet ble klistrert i hret mens hun frset ut alt innen 2meter med seig gugge som sitter overraskende godt fast. Og som om ikke matingen var oppgave nok, skulle jeg prve gjre lekser samtidig med 8ringen. Leselekser, som var umulige hre gjennom brlene p den illsinte babyen. Jeg tror leksene gikk bra, han s i alle fall flink ut! Og jeg fikk skviset inn to,tre ord om forsiden mellom hylene. Og det hadde i grunnen holdt med alt dette, men selvflgelig fant 12ringen ut at han ville dra p kjpesenter. Han hadde vist noen kroner som svir i lommen. S mellom hyll og hytlesing prvde jeg og instruere om smart og vettig pengebruk med streng stemme. OG ikke minst en streng beskjed om at han ikke fikk bruke pengene p godteri, uansett slag. Det ble ikke tatt helt positivt opp, men jeg tror vi ble enige til slutt. Vi gikk i alle fall over til diskutere nr han skulle vre hjemme igjen. Smartingen prvde seg p at bussturen mtte trekkes fra tiden...

S var det tid for rydde opp alle lekene som s ut til vre flyttet av en tornado, putten en klisset baby i badekaret, gi medisiner til mellomste og mekle litt mellom brdrene som diskuterte et eller annet. Tror ikke de selv vet hva det var heller. Det positivet med badestunden var at den trtte lille melklumpen ble strlende fornyd, men det varte dessverre bare den tiden hun satt i karret. Oh lord...jeg var p sammenbruddets rand nr vi var ferdige p badet. 

Jeg hadde regnet med at leggetiden ville ta all evighet, men merkelig nok la den overtrtte prinsessen seg uten noe srlig protester, og etter bare ett vampyrbitt i puppen min. (Jeg vrlte faktisk, s vondt var det.) S n hper jeg hun vil sove godt til i morgen, men det er vel litt mye hpe p. 

Det fine med at hun var tidlig i seng var at jeg og mellomste fikk litt alenetid uten pappa og storebror, for det har ikke blitt s ofte i det siste siden lillesster naturligvis har krevd en del fra meg. Ikke hjelper det p at pappaen m begrense alle lft av henne. Men i dag fikk vi litt alenetid, og enda s trtt og sliten jeg var fltes det veldig godt. 

Men jeg hper uansett at det er en stund til neste gang et mte legges midt i den mest kritiske tiden av dgnet, for det er ekstremt irriterende mtte be seg selv tenke p blodtrykket nr man i grunnen kunne hatt en medhjelper tilgjengelig. Det gr alene, men det er best vre to. 

Facebooksiden min finner du her. 

Egentlig er jeg romantisk som sender mannen til sove p sofaen!

"Du fr flytte p sofaen! N skal mor ha svn, fr hun blir gal...Heretter er du nedprioritert, og fr klare deg selv." 

Mannen er kastet ut av sengen og soverommet, han er henvist til sofaen. Vi fr leve separert p natten en stund, for det holder i massevis at jeg har en baby p knappe 8kilo sammen med meg som atter en gang vkner hver time. Ikke for st opp alts, men for gulpe meg i hret, p sengklrne eller mellom vegg og seng. Hun tar strre plass en resten av familien til sammen, og det er ikke sjeldent jeg klamrer meg fast i en liten teppebit s jeg ikke skal fall p gulvet. S da gidder jeg ikke i tillegg ha en mann der, som snorker og fiser og sover som nettop en mann gjennom grt og fomling etter lys midt p natten. Han kan sikkert sove gjennom jordskjelv og bombing. Og han pstr han ikke fr sove med en baby i sengen.

Du tenker kanskje at jeg er kjip som har tatt denne avgjrelsen, men det kjipe er at det bare er jeg som kan ta nattevkingen og da skulle det bare mangle om at jeg fr s lite forstyrrelser som mulig den stakkars lille tiden jeg sover. For om jeg hadde hatt et valg, ja da skulle jeg gledelig lagt meg p sofaen med verdens strste smil om munnen, replugger og et hp om sove mer en et par timer sammenhengende. For jeg kan faktisk ikke huske sist jeg gjorde det...Det var muligens en gang for noen r siden. Jeg er kommet til det stadiet at det beste i verden er f sove alene om natten, og slik var det ikke i mine yngre dager. Da var selskap foretrekke, men det er vel ikke rart den tanken endrer seg som trebarnsmor. 

Mange vil si vi skjemmer bort lillemor og lager henne uvaner som lar henne sove med meg. Og da ler jeg rtt og himler med ynene. Kom og vis meg den 16ringen som fortsatt vil sove sammen med moren sin... Det er n en gang slik at hun ikke ba om bli fdt, og hun ba i alle fall ikke om de litt drlige genene som gjr at hun gulper i overkant mye. n som vi skal prve noen uker uten medisin, fr vi bare innse at det er babyen som bestemmer. Hun trenger oss., nrheten og trsten. S for unng et totalt sammenbrudd over skittentykurven er det en fordel at jeg bare kan sove med henne i sengen, istedenfor ryse meg opp flytte henne mellom to senger, tusenvis av ganger p natten. For jeg balanserer p en tynn line med ekstremt lite svn. Og en god del av dagene ser jeg en seng bde under og over spisebordet, i fryseren p butikken og i grftekanten. Jeg har flere ganger kjempet med meg selv s jeg ikke skulle falle for fristelsen det er legge seg ned, midt i den vrste handleken fredags ettermiddag. 

Og egentlig, er jeg fryktelig romantisk. For mannen fr tross alt sove gjennom HELE natten, det vil si mange, mange timer i vannrett stilling. En gave enhver forelder bare m elske. Jeg er s sjalu at det knyter seg i magen innimellom! S fr han heller bare klage over at han ikke fr nok kjrlighet, for det ville han ikke ftt uansett. N beholder i det minste hans bedre halvdel vettet og han unngr at jeg skuler p alt og alle dgnet rundt. 

Om det viser seg ved neste kontroll hos legen at frkna skal ha medisin igjen, er det jo et hp om at det etter hvert blir ledig plass ved siden av meg.

Smbarnsperioden varer ikke evig, og heldigvis er vi enige om hvordan vi prioriterer med barn i hus. For en periode m mannen fint innfinne seg som nr2 p listen over de som trenger meg mest. Hadde han krevd mer oppmerksomhet ville jeg mest sannsynlig sltt han med en steikepanne og brlt eder og galle. Mammahjernen er skjr for tiden, og det siste den vil takle er en voksen som sutrer eller klager over for lite oppmerksomhet. 

Men for ikke miste hverandre helt, sitter jeg godt tilbakelent i armkroken til mannen en halvtime hver dag. Det er undervurdert hvor mye det har si med den typen nrhet nr forholdet gr gjennom den krevende perioden smbarnstiden er.

Facebooksiden min finner du her. 

"Du e s noob mamma!!"

"N fler jeg meg litt triggered i mammarollen, s kan du vre s vennlig oppfre deg s jeg gjr mammajobben min bedre. Du vet snn nr du spiller blir triggered av de andre og advarer dem om at det frer til drligere spill for din del?!" 

Mine forsk p n inn til min kjre snn som om ikke alt for lenge blir tenring krever at jeg utvikler mine sprkkunnskaper, og det betyr ta i bruk nye ord s han blir s flau at han hrer etter neste gang. For ikke sier jeg ordene rett og ikke bruker jeg dem i riktig sammenheng, selv om jeg tror jeg har skjnt det selv. Det blir litt som da vi holdt tommel vannrett og pekefinger loddrett i pannen og sa looooser til de vi gjorde narr av, og vre foreldre prvde p det samme. ordentlig flaut skal jeg si deg.

S n passer jeg p stappe inn ord som triggered, owned, noob og den slags i samtaler der jeg snakker og han ikke lytter, i et hp om n inn med noen visdomsord som kan vre grei raske med seg p veien inn i den lange, skumle og slitsomme puberteten. Han vil nok himle med ynene over den setningen, men det er jo sant. I alle fall for meg som forelder. Vi gr inn i en fryktelig skummel tid, og jeg m virkelig jobbe med meg selv ikke glemme at jeg var kalv selv en gang.  Det er jo ikke lov sperre dem inne, s jeg m jo bare tilpasse meg de nye tidene.  

Jeg fler meg som en noob i denne nye rollen, alts en slags nybegynner om jeg skal tolke ordet rett. Han er jo den frste som tasser inn i tenrene under min beskyttelse. Stakkars, for dette er ikke noe moren owner i srlig stor grad, dessverre. 

Men vi skal vel klare oss, selv om bekymringene flyttes over til andre problemstillinger enn tidligere, og jeg vil savne alle diskusjonene om hva som frste til at han glemte votter over alt, eller hvordan det kunne ha seg at alle papirene i sekken hans var krllet sammen som snballer. 

Facebooksiden min finner du her, om du vil flge oss inn i de neste rene hvor livet min vil handle om sjonglere tre unger fra baby til tenring.

Og hverdagsyeblikkene finner du p insta og snap som steinihavet.

Ordforklaring, tror jeg: Noob, nybegynner, drlig spiller. Owne, eie, vre god. Triggered- irritert. 

Babyen sitter fast i puppen!

Usj, s kom en av de dagene igjen der jeg fler meg som et meieri og ikke som et fritt, levende menneske. Puppen henger ute til alle dgnets tider, og jeg er sikker p at de er dratt 3-4cm lenger nr den 7mneder gamle babyen angriper. Hun blir rasende, for det kommer nemlig ikke ut nok melk, fort nokk. Og da river og sliter hun i den litt slappe, lse mammahuden som holder p plass en hndfull fett, og en klase melkekjertler. Jeg har ftt blpupp, og n er den p vei bli gul og lilla ogs. Det er bare kaldtrekken fra vinduet som fr meg til pakke inn jurene mellom hver runde. Det er bare ha lse klr p, s det er lett finne frem hudlefsene nr arvingen hyler av full hals. 

S her sitter jeg da, redusert til en seig biff som m tygges ekstra. Og jeg hper at kedgnet snart er over, for den stakkars puppen trenger litt omtanke i form av ro og fred en time innimellom. 

Og det hjelper ikke at en baby henger fast i puppen p natta nr storebror trenger sitt, for av alle ting bldde han neseblod i natt og jeg fikk ren av rydde opp i et realt blodbad. Fr bare hpe at det er ok ignorer to sm bloddrper p teppet. (Resten klarte trekket holde unna!) For jeg orker rett og slett ikke vaske det igjen. Det tar et r fr det trker, og jeg har en mistanke om at tappekran kan pnes neste natt ogs. Og det holder i massevis vaske opp sengklr fulle av gulp. Og alt dette med en baby klistret fast eller hylende i umiddelbar nrhet. 

P slike dager nr jeg har sovet ekstremt lite, drmmer jeg om rmme til en varm plass. (Ikke helvete alts, selv om det sikkert er varmt og godt der, og litt roligere enn livet som smbarnsmor har en tendens utvikle seg til.) Kanskje til en hvit strand med en paraplydrink av realt brennevin i hnden og et berg av sjokolade. Eventuelt sitte i en varm sovepose p fjellet med magisk utsikt, og blkaffe med litt flte i, og nyte stillheten. Men det er drmmer, og selv om de kan hres slemme ut i og med at de utfres uten unger, er de god motivasjon nr jeg er s trtt at enhver overflate minner om en luksusmadrass. Dette er i alle fall ikke dagen for Ikea-tur, for da ville jeg ramlet ned i frste seng jeg mtte, og blitt der noen dager. "Ammende kvinne funnet utmattet i seng p Ikea varehus." 

"Mamma, kor e melka mi?!!"

Vel kedgn kan vre ekstremt slitsomt, og de tar sjeldent hensyn til hva annet som rrer seg i hjemmet. Men i morgen har jeg nok en gang en fornyd baby, melkespreng og forhpentligvis noen ekstra timer med svn. Og det er jo ikke s lenge fr disse dagene gr i glemmeboken, for det er jo ikke lange tiden av livet du bruker p amming. Plutselig str du der med en liten arving som spiser vanlig mat og tar egne valg. 

Facebooksiden min finner du her, og du kan flge meg som steinihavet p instagram og snap. 

Livet som melke-gulp-luktende-familie!

Hey, jeg fler meg jukset! Skulle det ikke bli bedre med den gulpingen nr vi startet med fast fde og frkna ble sterkere i kroppen?! Det var n i alle fall ikke meningen at det skulle bli forverret. Vi er gtt fra vre en melkegulp-luktende-familie til en sur-magesyre-familie etter at lillefrken fikk sine frste skjeer med grt. N spiser hun det meste hun fr, og ikke overraskende gr det i div middagsglass p boks og grt/fruktmos. Samt grnnsaker, skalker og andre ting hun kan gnege p selv. Vedkubber er en absolutt favoritt, s det er ikke usannsynlig at hun har jafset i seg noen smkryp. Samt smstein hun finner i yttergangen. Fr kunne gulpeflekkene kamufleres lett med litt vann p en klut og gnikking, n m jeg vurdere hvordan klr jeg kan bruke for middagsgulp setter dype spor selv etter en runde i maskin. Jeg har til gode prve gallespe, men innser at det er p hy tid at jeg finner tak i det om ikke alle skjortene mine skal vises frem med oransje flekker. Det er blitt en vane sniffe p hverandre for se om vi lukter for mye, eller om vi m bytte klr fr vi skal ut dren. 

Vi tror jo at det var strmbruddet i romjula som tok knekken p vaskemaskin, men det var vel muligens i kombinasjon med alder og ikke minst de grusomt mange maskinene jeg har vasket med gulpekluter, sengklr og leker. Det ble i alle fall en dyr fornyelse f tak i en vaskemaskin tilpasset vre behov dagen fr nyttrsaften... Vi klarer oss ikke uten,  kunne ikke vente ukesvis p at varene skulle bli sendt. 

De lekene her i huset varer ikke lenge fr de m rengjres, og tler de ikke maskinvask m de pent st p hyllen til pynt. Hndvask er bare glemme, dagene mine er fulle av aktivitet der jeg springer som en galning rundt etter den villmannen jeg har ftt til datter. Hun skal absolutt prve g, og det funker heller drlig! Og humret og stoltheten fr seg jo en knekk hver gang hun faller. 

N er det ikke det som kommer ut som er problemet, gulping er liksom en del av pakken vi signerte for nr vi ble gravide. Men det ser ut til plage lillemor mer og mer, og svn hennes blir forstyrret. Noe som er rimelig kjipt s godt som hun har sovet. Sitter hun oppreist gr det passe bra, men med det samme hun legges flatt p rygg er det katastrofe. Og det er tydelig at det som kommer opp er ekkelt, for hun sitter p gulvet og grsser og sutrer. Vi kjenner igjen en del av de vi s med storebroren. 

Det er jo helt normalt at babyer gulper, men innimellom blir de mer plaget av det enn andre. Og dessverre ser det ut til at vi har en svakhet der i den store boken av gener vi sender videre til ungene vre. Temmelig drlig gjort ja, men det kunne vel vrt verre. Mellomste ser ikke ut til vokse det av seg, og tidligere forsk p fjerne medisin har resultert i magesmerter og spisestopp. S en henvisning ble sendt til barneavdelingen p sykehuset, som jeg virkelig hadde hpet vi skulle holde oss unna med frkna. Men n var det s ille at vi ikke kunne g med skylapper mer. Heldigvis er ikke dette noe vi trenger vre srlig bekymret for, d det kunne vrt verre! 

S de neste ukene skal vi prve medisin og se etter bedring, for s fjerne den en stund fr neste kontroll. Legen sa at noen ganger trenger de bare medisin en kort periode, s gr det seg til. S vi krysser fingrene for det. 

La oss gulpe litt p det nyvaska sjalet, mamma er jo fri for klr vaske stakkars!

Heldigvis smakte medisin godt, s det var ingen problem lure den i lillesjefen ved frste forsk i gr, s jeg hper virkelig at det vil g like lett hver dag! 

Facebooksiden min finner du her. Og jeg oppdaterer stadig bde instagram og snap under navnet steinihavet. 

Kjre Kiwi, n gr det ikke mer!

Kjre Kiwi p Fagereng, n er det krise her! Jeg er av den lovlydige typen, men har ftt et alvorlig problem nr jeg skal handle ukens rasjoner til storfamilien. (Nja, vi er vel bare 5stk, men p alle posene vi har med hjem fles det som 45.)  Handling er ikke akkurat er den oppgaven jeg liker best her i verden og den har liksom havnet lenger og lenger ned p listen etter hvert som jeg fikk flere flere barn. Og n som det er 3stk holde styr p, som alle maser p forskjellige mter, kan det handle matvarer vre en oppgave som du trenger tff trening for. Ja jeg regner det nrmest som ekstremsport. For prv finne frem, melk, plegg, gjr, egg, brd, syltety, bleier, trkepapir, hndspe og frukt mens unge nr1 p 12r driver med psykisk terror i form av blikk og sukk og stnn og uff. Ja han er faktisk ekspert, og det hender innimellom at jeg angrer p at han fr vre med. Jeg er i grunnen usikker p hvorfor han vil vre med ogs, for han virker ganske ofte oppriktig misfornyd med vrt selskap. S har du unge nr2 p 8r som vil ha absolutt alt i butikken, og setningen "mamma, kan jeg..." gr p repit i s hastig tempo at jeg ikke klarer samle tankene nok til lese handlelisten jeg gjorde et forsk p krote ned. Og p magen henger unge nr3 som enda ikke har lrt snakke. Eller hun roper noe som hres ut som "hjelp", og siden hun setter igang en ekstrem turnering med det samme vi gr inn dren er jeg sikker p at den 6mneder gamle ungen har forsttt meningen med det ordet. Hun freser og spytter og river meg i hret jeg trodde var fanget av et hrstrikk. Men de sm spagetti armene har fanget tre sm hrstr festet i nakken, og det gjr s ondt at det pipler ut trer. Hun hyler det hun makter, og smiler kun om noen drar frem et kamera eller brdrene gjr mer ablegyer enn henne. Hun vil rre alt, og er ikke dirkete fornyd med at moren har festet henne bom fast i en breselle. For ikke snakk om at jeg trr bruke sjal i denne situasjon for knyte henne fast, og babysete p vogna kan du bare glemme. Den srdeles aktive jenten vr vil ikke behandles som en baby nei. 

Du lurer kanskje p hvor mannen er, og han panter flasker. Og der lukter det, s ungene vil ikke hjelpe han nei, og med min flaks er flaskeautomaten full eller fr feil nr halvparten av flaskene er pantet. Mulig han har en avtale med dere om at det skal bli trbbel hver gang vi kommer, men det skal jeg ikke spekulere i. Han blir dirigert rundt etterp for finne varene jeg husker mellom alle "mamma kan jeg...". 

S mens jeg navigerer en handlevogn med masete unger rundt meg, og prver huske alle ndvendigheten s vi slipper denne formen for handling mer enn en gang i uken har jeg ftt en tidsfrist p meg. Grss og gru, skal jeg klare springe gjennom butikken p 45minutter? Det er jo hrreisende, men jeg vil jo ikke risikerer at bilen blir borttauet. Busstilbudet er og blir elendig i Troms, og ikke vil jeg utsette meg for marerittet st vente p bussen i timesvis i stiv kuling med en unge p magen, 540handleposer, en snart tenring som klager verre en vret og en ttering som prver seg som fotballspiller, turner og skiger og forstyrrer bde biltrafikk og andre uheldige busspassasjerer. For s sitte p bussen i en hel time inkludert et bussbytte, p en strekning som tar 10minutter med bil p en god dag. Se for deg en brbrems og alle varene spredd utover bussgulvet, som m plukkes opp i fart noe som er umulig nr jeg brer baby. Grss og gru, nei det kan vi ikke risikere, og ikke vil jeg bruke penger undvendig siden bilen vil bli tauet bort for min regning. Jeg kan jo til og med risikere at den fr noen riper som ikke er p grunn av ungene! 

En handletur p 45minutter vil gjre meg til et skremmende mammamonster som dulter til andre kunder med vognen, river ned varer i et forsk p tyle ungene og ikke minst til en kunde som handler mindre fordi jeg ikke klarer fokusere p handlelisten under tidspress. S det kan vre lurt skru opp antallet minutter jeg kan parkere der, eller henge opp et nytt skilt der det str "Smbarnsfamilier max 3timer". Da burde bde vi, butikken og de andre kundene komme gjennom hendelsen uten traumer. P forhnd, takk!

Facebooksiden min finner du her! Og om du virkelig vil flge s er jeg finne som steinihavet p insta og snap. 

N tuller du, hun kan vel ikke st!??

S fikk jeg endelig en liten pause for meg selv, hvor jeg kan sitte helt i ro i sofaen og nyte den irriterende summingen av trketrommelen og se p vret som skifter mellom sn og regn hvert femte minutt. Dagene springer avgrde, eller i alle fall gjr jeg det! For n har vi alts klart det mesterstykket lage en baby som er over seg tff og aktiv, og som virkelig ikke forstr at hun er en baby. Og tro meg, jeg overdriver faktisk ikke. Det er fullt mulig ha en baby p fem mneder som bde kan krype, sitte og st, og klart vi fikk en snn en ja. Frken "mamma-sofa-sliter" skal ikke f slite ut sofaen, s jeg bruker dagen p flge etter det lille lykketrollet mitt som utforsker hver minste krok av leiligheten. Til n er vedkurven, stuebordet og yttergangen klare favoritter, samt det svrt ulovlige soverommet til storebrdrene. Lykken er ufattelig stor nr hun ser sitt snitt krype dit som en vind, mens hun hyler av fryd. Og tv bryr hun seg fint lite om. 

Vel det er ikke sjeldent jeg fr hre nr vi snakker med andre "Nei n tuller du, hun kan vel ikke det! Babyer skal ikke gjre snt nr de er s sm...", men vi tuller virkelig ikke. Hun er veldig, veldig tidlig ute. 

Den lille makken kan krype og har sannelig knekt koden for hvordan hun setter seg opp p gulvet. Og finner hun noe klatre p er hun storfornyd, og ingen ting er bedre enn nr hun kan dra seg opp st s lang hun er ved stuebordet for fange duk, kamera eller mobiltelefoner. Barnesikringen av leiligheten ble fremskyndet noen mneder, og jeg som hadde planlagt vente til etter jul. 

S hendene mine er bokstavlig talt fulle om dagen, for om jeg ikke holder baby brer jeg andre ting jeg har reddet unna knehyde! Og jeg skal si det det er mye som er samlet der nede som jeg ikke engang var klar over. Aktiv baby er perfekt om du skal f ryddet litt i rote rundt deg. Det var bare glemme planen min om blogge daglig, for det har jeg virkelig ikke hatt muligheten til. 

Men vi klager ikke, for det virkelig en fryd flge det lille lykketrollet som lrer noe nytt hele tiden. Gleden hun gir er magisk, selv nr jeg er lei springe rundt hele dagen kan jeg ikke bli frustrert nr jeg ser det strlende lille ansiktet som utforsker verden! 

Prver avlede oss til tro at hun skal leke med brannbilen, men det er alts vedkassen som er mlet! 

Facebooksiden min finner du her! Og jeg poster daglig p snap og nesten daglig p instagram under navnet steinihavet.

Ps. Vi er litt bekymret for bli kastet ut av barselgruppen, for vi sliter litt med oppdragelsen og det er veldig gy klatre over andre unger og nappe ut sutten demmes! Men hun biter ikke, enda...(To tenner poppet ut dagen fr hun fikk 6mnd vaksinen, og de siste dagene har gtt i et slags zombie lingnende stadium. Hper hun sover bedre denne natta!)

Nei du er ikke en drlig mor fordi du ikke baker.

Den store hytiden er her, den som presser forventninger inn alle pninger, og krever at vi skal vre supermennesker for vre lykkelige. Den tiden hvor flest mennesker fler seg ensomme og mislykket, og du strekker deg langt for prestere. De fineste kakene p juleavslutningene, de strste gavene og de vakreste hjemmene.

Men jeg synes det blir ganske bortkastet om jeg skal sitte p julekvelden helt utslitt med hr til alle kanter, tidenes poser under ynene og en vondt flelse i magen fordi jeg har stresset som en gal og gjort ting jeg ikke liker en hel mned. Fordi det forventes, og fordi jeg har innbilt meg at ungene blir misfornyde om jeg ikke gjr det som forventes. 

S jeg skaper vre egne tradisjoner, og tilpasser dem meg og mine. Hvorfor i himmelens navn skal jeg st bake julekaker nr jeg hater bake, og misliker pepperkaker? Hverken jeg eller barna fr det koselig nr jeg str kjefter fordi de vil herje med deigen, og ikke rulle den ut til kakeklatter som uansett blir svidd i ovnen. Jeg blir stressa, de blir sure, og ingen av oss fr gode minner. Og det jvla pepperkakehuset som aldri fr st i fred er bare glemme, jeg gidder ikke gnle hele julen for at det skal f beholde pynten, for s knuse det med en hammer og tvinge innp trre kjeks, steinharde seigmenn og glasur som smaker stv. 

S jeg kjper et par pakker sukkerbomber, tar heller ungene med i akebakken. Min energi investeres i de tradisjonene jeg liker ed julen, noe som gjr at vi alle fr en trivelig tid fr den store dagen. 

Du er ikke noe drlig mor, stemor, kjrest eller bestemor selv om du ikke gjr alle de tingene du tror er viktige. Julen kommer uansett, og s lenge du investerer kjrlighet og tid i barna, s gir du dem det de trenger. Det er ikke aktiviteten dere gjr som er det viktige, men minnene som skapes og tryggheten du gir. Stress heller ned, og nyt tiden sammen med dine nrmeste. 

Facebooksiden min finner du her! 

Og du kan flge meg som steinihavet p snap og instagram som oppdateres daglig. 

Mammapermisjon = reisetid.

Det heter seg at man skal bruke permisjonstiden til å reise, og da tenker de fleste til varmere strøk. Men en impulsiv helgetur til Båtsfjord i Finnmark midt på vinteren må jo være innenfor. Så jeg kan skryte av å ha brukt permisjon til eksotiske reisemål. Jeg har liksom så lite å gjøre som 3barnsmor noen uker før jul.

Nå er det altså ikke slik at jeg bare snurret rundt å satt fingeren på kartet ,og tilfeldigvis traff en pitteliten plass i ingenmannsland. Nei jeg og dukkemor skulle pakkes inn i varme klær og leveres som levende bursdagsgaver til tanta mi som hadde bursdag.  For alle ønsker jo i gave at helgen skal fylles med en turbobaby, natteuro, ekstra klesvask og gulp over alt. Det må jo være den perfekte helg ja...

Vel, planen var at guttene skulle passe på heimen i helga, men sånn ble det jo ikke. De heiv seg på flyet sørover noen timer etter oss. For klassen til eldstemann vant first lego leauge i Tromsø og en formidabel pengeinnsamling ble startet så hele klassen kunne dra. Å min bedre halvdel ble med som barnepasser av en gjeng 7klassinger... Siden det ikke tar seg helt bra ut å levne en 7åring alene hjemme i helgene, måtte han bli med å sendes til gudfaren. Og det var han svært fornøyd med, så han dropper ferien lamme oss for å reise dit til sommeren. Usikker på om jeg er enig med han der, mulig vi må inngå et kompromiss.

Ikke unormalt meg på tur ble det mange bilder, så her kommer et innblikk i den spennende reisen til en forblåst liten fiskeplass langt nord i landet.

Alle MÅ jo ha med seg bagasje etter alder, så den kofferten er min! Jeg ble litt bekymret når vi venta på flyet før småfuglene var våknet å lillemor turnerte villmann, men hun oppdaget fort at det var andre rundt oss og fant frem de litt penere manerene.

Å skal du nord i landet snakker vi om småfly, som ikke engang rekker opp til de vanlige terminalene. Så ut i iskulden før klokken 06:00. Ikke trøtt i det hele tatt liksom. Bra vi hadde med oss selskap på flyet!

Det ble noen mellomlandinger, så når vi hadde et lengre stopp i Hammerfest  måtte frøkna ha litt snaks. Hun var litt sur siden jeg spiste potetgull å drakk cola som hun ikke fikk. Der kom også barnevakt nr 2 på flyet som skulle være med oss. Og i Berlevåg fikk vi lov å gå inn på stellerommet siden frøkna er litt fin på det og ikke vil bytte bleie på flyet. De venta heldigvis på oss, så vi slapp å bli igjen der til søndag. Dårlig med kollektivtransport på lørdager...

Vi kom frem i tide til de få minuttene med dagslys som er i mørketiden, og typisk nordnorsk vinter med stiv kuling og en kulde som går inn i marg og bein! Mer eksotisk blir det ikke...

Gave fra Hammerfest og barnevakt2, både gaven og papiret falt i smak.  Viktig å ta en pust i bakken før vi skulle ut å overraske tante som var på jobb. Etterpå var det tid for å kjøpe bleier og se oss rundt!

Dattra liker shopping, og sannelig fant vi litt småting under shoppingturen. De har til og med egen butikk full av garn!

Lørdag ble det tid til både shopping og selskap for jubilanten, og den minste frøkna oppførte seg eksemplarisk. Hun stortrives med oppmerksomhet og det er ikke noe stress å ha henne med seg på tur.

Mye gøy å røre, heldigvis hyler hun av fryd når hun skal til ledninger eller aviser så jeg får stoppet henne i tide. Alt skal smakes på!

Søndag spiste vi ute på Brygga og den lille frøkna var rimelig misfornøyd siden hun skulle se på. Så hun måtte få litt potet, og da ble alt litt bedre. Etterpå gikk vi tur innom flere butikker, for der er det søndagsåpent i motsetning til svære Tromsø.

Frøkna ble litt lei seg når vi måtte dra hjem, for hun var ikke ferdig å sjarmere i Finnmark.

Ikke den største flyplassen, men det er bare fint. Var ikke redd for terrorister og det var ingen kø i sikkerhetssjekken. Fikk ikke engang kjeft når jeg glemte å ta ut telefon før vi gikk gjennom.

En liten del av Jensen-klanen på tur!

Å reise kollektivt i nordnorge betyr fly, og en rekke stopp på veien! Spesielt på vinteren når det er uvær 90prosent av tiden, og rasfare de resterende prosentene. Du skal ha flaks om du kommer deg fra a til b med bil, og i alle fall med buss. De blåses nesten ukentlig av veien...

På snap og instagram oppdaterer jeg regelmessig under navnet steinihavet om du vil følge oss der😊

JA TAKK til pakkekalender!

Kjre grinebitere, kan jeg ikke f lov lage pakkekalender til mine barn uten at du skal gnle i vilden sky om hvor grusom jeg er hvor mye jeg lar meg presse av handlesstanden, og naboen, og katta under sofaen? rlig talt, har du planer om inndra min frie vilje fordi du penbart er sjalu p min evne til finne glede og en hndfull energi i hverdagen gi noe til mine barn. Det har ikke sltt deg at der jeg lager kalender, baker du kaker?! Vi fordeler vel alle resursene etter behov og evne skulle jeg tro, mine er fordelt p den mten at jeg hvert r finner 24 sm ting til mine barn som de enten nsker seg, eller som de trenger og vil bli gla for. Ikke bruker jeg en formue og ikke tar det opp alle dagene mine. Det gr ikke engang ekstra ut over ungene mine, ja om du ser bort ifra gleden de fr. Jeg er ikke den som baker julekaker og jeg skygger gjerne banen nr det kommer til sitte i timesvis synge p gulvet. Men jeg kan godt legge omtanke i sm ting som passer hvert enkelt av mine barn, og glede meg sammen med dem nr de pnes grytidlig fr dagens mas starter hele desember. Og vi storkoser oss, alle som en! 

Tenk, hvert eneste r siden jeg ankom denne verden har verdens snilleste mamma laget meg kalender, noe som jeg verdsetter uendelig mye. Noen av de fineste minnene fra julen nr jeg var liten var den lille pakken jeg fikk pne hver dag, med bde sm og store ting. Og jeg nsker gi de samme minnene videre til mine barn. For de er ikke av den bortskjemte typen som fr alt de peiker p fordi jeg ikke orker si nei. S de blir faktisk takknemlige ogs for kule sokker, tro det eller ei. P noen omrder har vi med andre ord suksess med oppdragelsen...

Skal jeg mtte ta hensyn til at du gr rundt sutrer fordi du ikke gidder gjre det? rlig talt, bli voksen og klapp at brdboksen. Hver og en av oss m da f lov gjre det som passer oss best innenfor rimelighetens grenser. Om det er lage en kalender eller la vre er vel ikke noe naboen skal bry seg med? Jeg har ingen planer om surke fordi du ikke lager gaver, s du kan jo vurdere gjre det samme. Det m da vre opp til hver enkelt hva de velger, og selv om jeg synes det er hrreisende at noen bruker tusenvis av kroner p en kalender, tenker jeg at det er deres valg og det skal ikke jeg legge meg opp i. Og skulle mine barn bli sure for det, kan vi alltids ta en leksjon i hva det vil si vise glede p andre vegne og ikke minst vise takknemlighet for det vi faktisk har. 

Facebooksiden min finner du her. Og jeg er finne som @steinihavet p instagram og snap. 

Ps. Jeg lager faktisk kalender til mine foreldre,  gjr det med den strste glede. Regner med det er like galt at jeg skjemmer dem bort p lik linje med ungene mine. Det er vel hrreisende og legger et grusomt press p andre til gjre det samme...Mamma og pappa skryter tross alt om det til omgangskretsen. 

#pakkekalderforfaen #juleglede #nabokrangel #perfektmamma 

Det brenner!

Da har brannvesenet kjørt, og vi står her med alle vinduer åpne og en vondt og ekkel følelse i magen.

Denne gangen gikk det bra, det var kveld å vi var våkene. Men den ekle lukten av svidd elektronikk vil sitte i lenge.

Vi oppdaget den sure røyklukten rett etter at alle tre barna var lagt i seng, og vi startet en klappjakt på kilden. Redselen som kommer når du ikke finner ut hvor det brenner er ubeskrivelig. Hva hender, hvor galt er det. Du kan ikke akkurat finne frem brannskum eller brannslokkingsapparat, for du har ingen plass å bruke det.

For første gang måtte vi ringe 110.

De kom, og de lette også.

Og så fant vi feilen, stikkontakten inne i kjøkkenskapet holdt på å ta fyr.

Det kunne gått riktig så ille, og jeg skal la være å tenke "hva om". Men jeg har en oppfordring å komme med, selv om vi oppdaget dette før brannalarmen gikk.

- Vær så snill å sjekk alle brannvarslere i huset, bytt batterier på dem.
- Bytt ut de som er for gamle.
- Ha lett tilgjengelig brannslukkingsutstyr, og lær deg hvordan deg skal brukes å når det skal byttes.
- Snakk med barna om brann og lær dem hva de skal gjøre ved brann både natt og dag.
- Fjern skjøteledninger.
- Pass på åpen flamme, og bordpynt/interiøret i nærhet av stearinlys.
- Dra ut ladere om natta, og påse at både kaffetrakter, vannkoker og andre ustabile apparater er frakoblet stikkontaktene.
- Og ikke minst tenk på hva du skal gjøre i slike situasjoner, for du blir stresset og da vil en kriseplan være god å ha.

Det er for sent å gjøre når du står der uten hjem. Og nå går vi mot den årstiden med flest boligbranner! Tenk sikkerhet.

Heldigvis gikk det bra denne gangen, og heldigvis oppdaget vi det før det eskalerte og vi ble vekket av brannalarm og flammer.

Facebooksiden min finner du her.

@steinihavet på instagram og snap.

Hemmelige julegave fra guttene!

Yes, endelig er ungene så store at jeg kan sende dem på julegaveshopping uten meg! Ja altså når jeg tenker meg om er 2 av 3 store nok å dra på shopping, nr 3 må muligens lære seg å prate eller gå først. Det holder vel ikke at hun kravler etter gulvet og hyler mam, mam eller bo,bo.

Så i dag sende vi dem på jekta (stort kjøpesenter) alene med 400kroner øremerket julegave til meg og mannen. Endelig skal mor å far få gave uten å vite innholdet, DET blir gøy. For det er ganske spennende å fundere på hva en 12 og en 7åring finner på. De fikk selv bestemme om vi skulle få noe i lag.

Mens de var på kjøpesenter benyttet jeg og mannen sjangsen til å dra innom Kvaløya husflidslag sin julemesse, og ikke minst vandre rundt på museet uten to stykk maskråker som sier "mamma kan vi?!". For hun som henger på magen er fornøyd så lenge jeg er i bevegelse. Og både jeg og mannen er intressert i historie, så vi kan gjerne bruke litt tid der.

Vel, så mye tid ble det ikke for i disse telefontider ble vi fort oppringt av to stykk gutter som fornøyde informerte om at de var ferdige og kunne hentes.

Men jeg fikk kjøpt meg et nøste hjemmefarget ullgarn som skal bli gule tøfler til lillemor, og jeg vet hvem som har ordnet det så skal vel få tak i mer om jeg trenger.
Så nå gleder jeg meg til julaften når vi får gave fra guttene, det blir morsomt!

Facebooksiden min finner du her!


Du finner meg som @steinihavet på snap og instagram 😊

Blye.

Etter en særdeles lang og irriterende periode med lite søvn slo lillemor til med ei god natts søvn. Vi krysser fingrene for at hun har vært i et eller annet utviklingstrinn og det har klusjet litt med den dype søvnen siden hun har krevd fôring hver andre time. Mistenkte at jeg var blitt sutt en periode, men siden hun spiser mer en nok så antar jeg at så ille var det ikke. Vi har jo gitt opp forsøket på å lære henne hvordan en sutt skal brukes. Det er faktisk enklere å få henne å bæsje i do. (Helt sant, jeg er blitt en sånn tvilsom sjel som lager meg merarbeid ved å la dukka sitte på do når jeg tolker at hun må kvitte seg med gårsdagens måltid. Og det funker...)

Søvn er noe jeg muligens verdsetter høyere enn de fleste siden nattevåk er blitt en vanlig del av livet de sist 7årene. Og jeg får passelig panikk hver gang hun ikke sover. Det holder at den mellomste gullklumpen min er ekstra plaget for tiden.

Vel i natt hadde vi avlastning så kun to av tre var hjemme, og da er det det ferskeste medlemmet som er sjefen. Hun avgjør om jeg skal vandre rundt med poser under øynene eller ikke. Og i natt anså hun at moren trengte noen ekstra timer.

Så da vekkeklokka hylte (bokstavelig talt!) litt over fem ble jeg så forfjamset at jeg tryna når jeg skulle ut av senga for å slå den av. (Les koble den til puppen.) Det endte med at kinnet mitt traff senga og en lang, lang regle av ufine ord ramlet ut av meg. Jeg så stjerner og måner og stusset litt over at jeg var så våken. For ved første alarm på natten bruker jeg å være temmelig bedøvet å egentlig ganske ubrukelig. Du vet sånn når du bare har sovet 10min å blir vekket å helst skulle ha sovet 10timer.

Vel når vekkeklokka var koblet til puppen å spiste som at hun aldri hadde spist før, sjekket jeg klokken å kunne til min store glede og overraskelse se at det var tidlig morgen.

Heldigvis var vi ikke ferdige å sove, så  dukkemor sov videre. Og ikke før litt over ni fant hun det passende å stå opp. For en ubeskrivelig luksus!

Bare synd det hele endte med blått kinn og muligens blåøye utover dagen. Jeg som fikk fiksa bryn og vipper i går så jeg skulle føle meg litt mer fresh.

Hun kan sove godt den frøkna og særlig når hun ligger på magen min når vi er ute i kulda.  Så da er det ekstra frustrerende de dagene hun ikke gjør det. Jeg minnes alt for godt  hvordan det var sist. (Bilde tatt i går, så jeg er intetanende om at det skal komme et lilla flekk på kinnet...)

Facebooksiden min finner du her ☺

Og om du vil følge små historier fra dagen vår er vi på snap som @steinihavet !