Knekte armer.

17.09.2017 - 21:29 Ingen kommentarer

Det er katastrofe, verden går under, begge armene er knekt og jeg overdriver så det renner. Eller det er katastrofe altså, ene klipset på bæresella er knust. Og det betyr at begge armene mine er opptatt med en baby, og det er ikke noe gøy siden jeg er vant til å ha dem fri samtidig som jeg bærer den minste gullskatten min. Den fine gode Tulaselen min er ute av drift. Og i dag, når lillemor er urolig og kun roer seg når hun er klistra fast i puppen eller bæres frem og tilbake over gulvet!

Jeg har jo en ergobaby sele, men i den må jeg ha nyfødtinnlegg og pute, og det blir fryktelig varmt for dukkemor. Så den bruker vi for det meste når vi skal være ute på kalde dager. Og det blir veldig upraktisk å skulle fomle med ekstra puter når vi skal ut å fly på tirsdag, uten barnevogn. Mulig akkurat det er galskap, men det vil tiden vise. Vi har jo også rullestol med, så vi føler det holder i massevis. Ikke like lett å bære en 7åring når han får vondt, som han gjerne gjør når vi har vært på flytur av en eller annen merkelig grunn. Å denne dagen skal vi reise både til og fra oslo, så det kan jo bli en utfordring.

Takk og pris for at det finnes et bære bibliotek i Tromsø, hvor du kan leie bæretøy!

(Som du finner her om du havner i samme krise noen gang!)

For nå får jeg lånt samme typen selle frem til vi finner en løsning på tulaen vår. Forhåpentligvis får jeg tak i delen som mangler, og lykken vil bli komplett igjen.

Lånesella er trygt hjemme og krisen avverget for denne gang 😂

Facebooksiden min finner du her!

Kjennetegn på en uflidd mamma.

12.09.2017 - 20:53 Ingen kommentarer

Når du ser en kvinne som ser uflidd ut, og gjerne har noen barn sammen med seg har vi for vane og tenke at hun er ikke så nøye på det. Men stemmer egentlig dette? 

Jeg skrev dette for 4 år siden, sliten og nedbrutt med en følelse av å være mislykket etter årevis uten søvn. Jeg er fortsatt på minussiden når det kommer til søvn, men har i det minste funnet en indre styrke som gjør hverdagen lettere. Så hold ut om du er en av dem som tasser rundt med flekker på skjorte, gubben sin bukse og håret til alle kanter. Du er dyktig, og det blir bedre, jeg lover!

Det er noen kjennetegn du kan se etter, for å finne ut  hvor mye hun egentlig bryr seg. 

1. Flekker på bryste/skulder, flekker på låret og generelt på resten av kroppen.

Disse kommer ikke av at hun aldri vasker klær, men fordi hun alltid velger å prioritere barnet sitt først. Flekkene på skuldrene viser at hun alltid holder barnet inntil seg og trøster det når det gråter og gråter. Hun løfter alltid barnet sitt opp, uavhengi om det har skittene sko eller ikke. Hun bryr seg ikke om at barnet tar på henne med søle/syltetøy hender, for det er viktigere å vise barnet at hun alltid er der for det.  

2. Klærne som ser to nummer for store ut er ikke et resultat av at hun aldri ser i speilet, men fordi hun har valgt å bruke pengene sine på barnet etter at det kom til verden. Og klærne brukte hun under svangerskapet, og de ble automatisk for store og hun har ikke krefter til å kjøpe nye. Der ligger også forklaringen på at hun ikke følger motebilde.

3. Håret er i uorden og trenger en klipp. Også her velger moren å prioritere barna. Selv om hun er veldig bevist på at hun skulle tatt bedre vare på seg selv, går det aldri fremfor barna. Og mest sansynlig måtte hun avlyse sist frisørtime for en av gullskattene ble syke. Hun hadde også ordnet håret før hun gikk ut døren, men under påkledning av barnet rotet det til håret. Og hun hadde rett og slett ikke tid til å gjøre det på nytt. 

4. Hun ser sur ut, men egentlig er hun bare trøtt, uendelig trøtt. Hun mener ikke å sende ut singnaler om at hun er sur, det er fordi hun har vært våken hele natten med et barn som trengte hennes nærhet og ubetingede kjærlighet. Og tiden hun skulle bruke til å sminke seg, gikk med til å holde en liten kropp på fanget. 

Så neste gang du ser en sliten, uflidd mamma, skal du tenke over denne listen og vurdere situasjon på nytt. For kanskje det er slik at mammaen bryr seg så masse, at hun ikke har tid til sitt eget utseende. For henne vil barna komme først, og da får det heller være at resten av verden dømmer henne når hun ikke følger siste mote, er skinnende ren og smiler hele tiden. Ikke alle barn er like, og noen trenger så uendelig mye mer omsorg og nærhet en andre, og da må mamma prioritere. Noen har tid til seg selv, andre kan bare glemme det. 

Facebooksiden min finner du her. 

Og du finner meg som @steinihavet på insta og snap. 

 

Var ikke ferdig med puppesnakk i går!

11.09.2017 - 20:19 Ingen kommentarer

Jeg var ikke ferdig med puppesnakket i går, dessverre! Og innser at jeg må føye på en del situasjoner hvor jentene får henge og dingle fritt på listen. Men i dag handler det ikke om mitt eksponeringsbehov for å vise frem en lekker kropp. For nok en gang er vi angrepet av en soppinfeksjon, som gjerne oppstår når mødre ammer og årsakene kan være mange, så dem gidder jeg ikke spekulere i.

Det betyr det at vi må gjennom et kjipt regime på minst 14 dager med smøring, vasking og sterilisering av klær og utstyr. Og det er noe drit, jeg vil mye heller nyte barseltiden uten såre nipler, faste medisintider og en smålig panikk for sopp over alt. Det holdt liksom ikke med den runden vi hadde her tidligere. 

Men jeg skal ikke klage, lilleførkna sover hele natten så jeg får faktisk en lang pause uten amming, noe som føles veldig greit siden niplene svir som faen hver gang vi ammer. Innimellom er det så ille at jeg vil grine litt, særlig når det føles som en kaktus har tatt plass inni puppen. Men vi skal vel holde ut dette også, for ikke snakk om at jeg gir fra meg friheten den gir å ikke måtte drasse på morsmelkerstatning, flasker og andre remedier når vi skal utenfor døra. Amming er en krevende jobb, og jeg er glad for at det går denne gangen. 

Så nå sitter jeg her, toppløs og sur. (Eller ikke så veldig sur, det vokser tross alt ikke fluesopp ut av puppene!) Det kunne jo vært verre, det kunne vært brystbetennelse og tette melkeganger eller blodige sår å den slags ufinheter. 

Facebooksiden min finner du her! 

Og om du virkelig er interessert finner du meg på instagram her.

Ps. Tommelen opp for #Ammehjelpen som kommer med god informasjon til nybakte mødre! 

#amming #ammetrøbbel #småbarnsliv 

Tenk, mannen tok toppløsbilder av meg!

10.09.2017 - 17:32 3 kommentarer

Oh yes, klart jeg bytter teppe toppløs og klart mannen i huset sniker seg innpå meg å tar bilde. Det er da vel helt normalt ja, for alle vi jo risikere å gnikke puppene inn med støv, skit og i værste fall skru dem fast i veggen der de henger og dingler. Og det hender også at jeg spiser toppløs, eller rett og slett bare lufter jentene etter en dusj på kvelden. Men der stopper likheten min med en annen kjent blogger, for der hun legger ut bildet på nett, klapser jeg til mannen og ber han oppføre seg. Ikke faen at mine unger skal trenge å være flau over mora, uansett hvor lekker hun selv synes hun er der hun sprader rundt naken på hjemmebane. Det holder i massevis at jeg vifter med puppene hjemme i naturlige situasjoner, som etter en dusj, eller når jeg skal pumpe meg på grunn av melkespreng. Men jeg legger altså ikke ut bilde av det på nett, åpent så alle vennene deres får se det. For det må da finnes grenser for hva vi skal gjøre for noen usle likerklikk. 

(Den aktuelle bloggeren går under tittelen Mamman til Michelle...) 

Ikke vil jeg ha de klikkene heller, jeg vil heller ha dem fra de som følger bloggen min selv om jeg ikke publiserer hårreisende blogginnlegg som både provoserer og fenger. Nei jeg er en sånn hverdagsblogger som skriver om livet, men jeg prøver i det minste å skjerme barna mine. Selv om jeg er så egoistisk at jeg velger å dele om livet vårt. Men poenget er vel det at jeg ikke skriver om alt. 

Ja klart hun har lekker kropp til å ha født tre barn, men da kan hun vel skrive det da. Istedenfor å pakke det inn i en dårlig unnskyldning om at et mannebein tok bilde av henne, sånn helt plutselig, fordi hun gjør snekkerarbeid naken. Så lettlurt er vel ingen at de tror på det? 

Sorry folkens, ingen puppebilder av meg i dag. Selv om jeg er veldig stolt over dem og jobben de gjør som melkemaskiner. 

Facebooksiden min finner du her om u vil følge en lite avdekkende hverdagsblogg som handler om en lite perfekt mor.

Eller så finner du meg som @steinihavet på instagram. 

Ja og når jeg tenker meg om er jeg steinihavet på snap også!

Utflukt.

07.09.2017 - 21:43 Én kommentar

Når sola titter frem kaster vi ikke bort dagen, så i firetiden i natt når vi hadde en matpause fant jeg ut at et strandbesøk var på sin plass. Vi har jo snakket om det noen dager, uten at ungene fikk vite det. (Ganske utrolig, mistenker at dem avlytter både toalett og  stuen noen ganger...) Så vi gikk for å overaske dem når de var ferdige på skolen.

Vel, det gikk ikke helt som planlagt. Eldstemann var ikke i form, så jubelen sto ikke i taket! Og minstemann ble bekymret for han hadde jo lekser som skulle gjøres. Gledesdrepere...(Og selvfølgelig glemte jeg leksene når vi kom hjem, å nå er det for sent å gjøre dem så han hadde et poeng!)

Men vi kom frem til at eldstemann fikk bli hjemme, og at resten av oss dro avgårde.

Vi fant ut at middagen kunne handles ferdiglaget på butikken og alle var fornøyde med det valget. Særlig mannen som må lage all mat siden jeg ikke er noe til husmor. Nå for tiden lager jeg jo forsåvidt mat hele døgnet, så det må jo være en passende unnskyldning til fobien min mot kjøkkenbenken.

Så kjørte vi hjem igjen å slengte maten inn døra til sjuklingen, før vi tøffet avgårde til områdets beste strand! (Grøtfjorden)

Lillemor var svært fornøyd når hun fikk ligge i teltet sitt i dag, og hadde en real trimøkt der. Uv-telt er genialt!

Kan ikke klage på utsikten fra middagsbordet i dag. Og selv om jeg har sand nå på alle tenkelige plasser går det helt fint, vi storkosa oss.

Mellomste fant seg også lekekompiser , så han var strålende fornøyd og glemte helt bekymringen over ugjorte lekser.

Det var med andre ord en vellykket tur og et fin måte å nyte en av de veldig få soldagene vi har i sommerhalvåret.

Du finner meg som @steinihavet på instagram og snap
Og der oppdaterer jeg regelmessig i det minste, for den stakkars bloggen min har vist blitt forsømt i lengre tider!

Navnefest

30.08.2017 - 10:48 4 kommentarer

Lørdag braker det løs med feiring av navnet til lillemor, og jeg har tusen ting som må gjøres de neste dagene.

Som normalt måtte vi få noen utfordringer rett før noe stort skal hende, og to av tre barn ble syke. Mellomste smittet minste, så lillemor har hatt sin første forkjølelse. Heldigvis er hun lett angrepet, og med unntak av noen bøser i nesen er hun i fin form i dag. (Heldigvis, det er noe stressende når en 9uker gammel baby blir syk...) Mellomste er også mye bedre, så han trengte ikke holde seg hjemme i dag.

Heldigvis ordnet jeg en del av pynten før vi fikk basilusker i hus, så det trenger jeg ikke stresse med. Og kakene får jeg hjelp til av bakeflinke! Jeg er ikke noe baker, og det jeg lager ser ikke ut. Der har husmorgenene sviktet! Men det må handles inn både mat, lys, blomster og brus. Så uten arbeid er jeg ikke. Og ikke minst må vi kjøre til nærmeste strand å stjele sand som skal være rundt blomstene!

Egentlig skulle jeg strikke kjole til dukkemor, men tiden strekker ikke til. Men fottøy skal jeg klare å få ferdig, og kanskje noen votter.

Vi gleder oss til lørdag og ser frem til en super dag sammen med venner og familie. Det er godt å ha muligheten til å kunne gjøre ekstra stas på barna, og feire at vi fikk akkurat dem.

Nå må det bare ryddes litt her hjemme, for det blir vel folksomt fremover og jeg kan jo ikke gi inntrykk av at jeg bare roter.

Du finner meg på insta og snap som @steinihavet. Og det samme på facebook!

Hverdag som 3barnsmor.

25.08.2017 - 11:16 Ingen kommentarer

"Denne dagen har jeg sett frem til med skrekkblandet fryd. I dag var skolestart og den første hverdagen etter at jeg ble trebarnsmor! (Hjeeelp, litt vanskelig å innse at jeg har så mange unger, jeg som bare skulle ha en for 12år siden...)"

Vel som vanlig kom første skoledag som et sjokk, og fint lite var planlagt. Ikke var det kjøpt inn nye klær og ikke hadde jeg satt på vekkeklokke. Jeg var helt uforberedt, og det er jo ikke så lurt når klær,matpakker, unger, baby, voksene, brystpumpe og skolesekker skal organiseres på under en time.

Så morningen den første hverdagen kan best beskrives som kaos. Mannen føyk ut døra grytidlig og jeg fikk gleden av å styre skipet på hjemmebane utrygt i havn. Og selv om det ble litt småbølger underveis klarte jeg å få ungene tidsnok til skolen, med matpakker og rimelig anstendig kledd. Det ble treningsbukse på en av dem, men jeg gidder ikke krangle med en som blir 12 om buksevalg før 8 om morgenen. Jeg håper i det minste at eldstemann kom tidsnok, for han ville ikke gå i god tid sammen med mora og broren.

Resten av uken har bestått av førsteklasses sjonglering av timeavtaler av div kaliber og ikke minst fotballkamper for arvingene. Og puslespillet har gått opp, heldigvis.

Du finner meg på insta og snap som @steinihavet ☺☺

Hjemtur.

16.08.2017 - 17:48 2 kommentarer

Da går veien hjemover og jeg skal innrømme at det blir godt å komme hjem. Selv om vi har klart oss overraskende bra med en 6-7uker gammel baby i vogna. Hun sover heldigvis bra om natten og gråter lite. Storebroren har hatt litt varierende netter, men han har heldigvis en god periode så det blir ikke alt for mye nattevåk. Eldstemann på sin side har arvet morens sovehjerte og sover gjennom alt av bråk, og jeg blir ikke overrasket om han sover seg gjennom både brannalarm og storm.  Nå er han den som sover lengst, omsider. Som liten kunne han gjerne stå opp i 4-5tiden å forvente at vi var like våkene.

Et par dager regn har det vært, men ellers har sola og skyene slåst om plassen. På grunn av den iskalde vinden har ikke tempen vært så bra som vi håpet. Men det ble bading på guttene i basseng, å da er ferien deres komplett! Til og med lillemor fikk putte føttene i bassenget. Med tanke på alle rundene guttene tigget til seg tråbilkjøring fra onkelen har de hatt en perfekt ferie.

Siden det har vært småkaldt har det blitt noen runder med shopping, og det er vel ikke noe sjokk at jeg fant både en og to garnbutikker. Så jeg har flere nøster med meg hjem enn det jeg hadde når vi dro! Blir spennende å lage noe fint med de nydelige fargene.

Vi har også trimmet litt, og jeg nyter virkelig å kunne bevege meg rundt. Lillemor koser seg i bæresellen og sover mer en gjerne hengende på magen min. Genialt når jeg trenger armene fri for å hjelpe de andre to ungene. Barnevogna blir stort sett brukt som en ekstremt dyr handlevogn!

Guttene var kanskje ikke helt fornøyde med alle butikkene, så de fant "manneparkeringen" på IKEA. De ville ikke høre snakk om at det bare var utstilling...

Lillemors første møte med gårdsdyr ble også i Umeå, og det var tydeligvis så kjedelig at vi sovnet før vi nådde frem til grisene. Jeg hadde glemt hvordan de luktet, men hukommelsen ble oppgradert rimelig kjapt!

Det er så fint å ha så mye selvtillit at ammingen uten blandt folk går greit, for det gjør alt så mye lettere. Mulighetene til å oppleve mer blir større og alle i familien kan delta når vi skal noe. Jeg husker godt hvor tøft det var som førstegangsmamma å skulle lure puppen frem når lillegutt ville ha mat. Hurra for det naturlige og hurra for at babyer skal få mat når de trenger, uansett måte.

Du finner meg som @steinihavet på insta, snap og facebook 😊

Sa jeg idyll?!

10.08.2017 - 22:13 Ingen kommentarer

Vel, skrytet mitt fra i går om hvor fantastisk idyllisk vi hadde det på tur var ikke så smart. Det gikk troll i ord, og familielivet kom til det nivået jeg kjenner igjen! Med andre ord kaos..

Når vi ankom campingen i Umeå pustet jeg lettet ut, for kjøringen hadde gått over all forventning med tre stykk trollunger i baksetet.  Dessverre hadde jeg fortrengt hvor mye arbeid som skal til for å rigge alt på plass i vogna og utenfor vogna, og at alt tar dobbelt så lang tid med en baby. Men det var bare å brette opp armene i det samme vi så guttene hoppe avgårde på sparkesykkel. Lillemoe fant ut at det var på tide å være våken, noe som virkelig begrenset hvor mye jeg fikk gjort.

Noen timer etter ankomsten kom en fortvilet gutt tilbake, med brillene i to deler... Jeg fikk lyst å gråte litt, men innså at det ville gjøre situasjon enda verre. Hva i himmelens navn skulle vi gjøre nå? Han ser jo fint lite uten briller. Nå tenker du kanskje at vi er noen urutinerte foreldre som ikke har ekstra briller med, men dette var altså reservebrillene. De vanlige gikk til faens for en god del uker siden, og vi har ventet på de nye med håp om at de skulle komme før vi dro. Som ikke gjorde det med andre ord, men som vi fikk beskjed om var ferdige et par timer etter at vi var kjørt. Vi fant ut at problemet måtte løses dagen etter, for på kvelden var det lite å gjøre med saken.

I dag sto vi opp til lyn og torden, og det bøttet ned over oss. Ja det var faktisk så mye regn at vi i perioder hadde problemer med å høre hva vi sa til hverandre når regnet pisket ned på taket. Det var lyn og torden og et aldeles forferdelig lurveleven rundt oss. Men prinsessa vi har med oss lar seg ikke plage av den slags, så hun lå fornøyd på bordet og spiste på favorittbamsen. For hun har faktisk funnet den hun liker best. Vel, regn betyr flom rundt oss, og du kan trygt si at elver rant gjennom teltet vårt. Jeg fikk dessverre ikke reddet håndklærne før de ble våte, men om ikke annet ble bena mine vasket i skittent regnvann. Riktig sjarmerende, for det er meldt bra vær resten av uka!

På grunn av brillene til pøbelfrøet måtte vi på handletur, og vi dro avgårde med et ørlite håp om å få fikset brillene og i beste fall finne tak i samme typen innfatning som han har. Egentlig hadde vi ikke håpe on det og neste løsning ville være lim.

Og hos optikeren hadde vi flaks, for sannelig hadde de inne en annen innfatning som passet glassene! Hva er oddsene for det liksom?! Jeg feiret med å gi guttene beskjed om at de resten av ferien får ta det med ro! (Den beskjeden overhøres foresten glatt, og det går nok ikke lang tid før neste krise!)

Dagen har gått med til shopping, rydding og amming.  Så nå gledet jeg meg til morgendagen når jeg og lillemor skal prøve den nye bæresellen vi har investert i!

Du finner meg som @steinihavet på insta og snap om du vil ha flere små glimt i hverdagen vår 😊

Galskap eller genialt?!

09.08.2017 - 16:46 Ingen kommentarer

Vel, det kan vel diskuteres om det er så lurt å kaste seg ut på campingtur med en 6uker gammel baby, men vi tok sjangsen. Vi er på dag to med kjøring og det går over all forventning. Jeg venter selvfølgelig på at alt skal gå galt, men til nå er det minimalt med krangling i baksetet der guttene plutselig sitter klint opp i hverandre. Merkelig i grunnen, for store deler av turen må de sitte uten underholdning i form av mobiltelefon.  Lillemor er stort sett fornøyd og våkner uregelmessig for å ha seg en matbit og et bleieskift bak i vogna, men hun har sovehjerte til mora så for det meste snorker hun der bak. Det er nesten litt klissete harmonisk bak ryggen min!

Været er i grunnen bra, det er godt over 15grader så da regner jeg det som sommerdag! I går regnet det litt når vi ankom første stopp i Pajala, og i natt slo regnet ned på vogna. Og da sovnet jeg fort og slet når jeg skulle være våken å amme, for det er noe beroligende med dråpene som treffer vogna. (Og nå kommer jo ikke regent inn gjennom fronten, så da er det ekstra kos!) I dag har det vært lettskyet å sol stort sett hele veien, og sommerklærne er i bruk. Lillemor er ikke helt komfortabel hvis det blir for varmt, men med luftig kjole går det bra.

Varmen gjør at jeg føler for å kjøpe en bæreselle til, en som ikke har nyfødt innlegg og er like varm som den jeg bærer med i dag! Vi får se hva som dukker opp i Umeå! For jeg innser at barnevogna sikkert kunne blitt hjemme, lillemor har det best på magen min ser det ut til.

Vi koser oss med andre ord på tur, og det er litt lettere enn hva jeg hadde forestilt meg før vi dro! Det blir spennende å se hvordan resten av turen blir!

Du finner meg som @steinihavet på insta og snap, hvor jeg oppdaterer regelmessig! 😁

Fjelltur, endelig!

31.07.2017 - 22:58 Én kommentar

Lørdag klarte jeg det som jeg ikke trodde var mulig på lange tider, og jeg er så stolt og kry at alle rundt meg vil rømme rommet! Jeg skryter uhemmet av egen innsats, og kan nok bli litt irriterende til tider. Og når jeg selvvalgt har holdt meg litt unna folk den siste tiden, er det de som er nærmest som får gjennomgå! 

Vel, saken er den at jeg de siste ukene har kjent på behovet for frihet, og har derfor puttet lillemor i bæresellen og gått små turer. Det har gått over all forventning, og vi har økt litt og litt på lengden underveis. Det har gått strålende for den ekstremt utrente og slappe kroppen min, som virkelig merker hva det vil si å være satt ut av spill i nesten et år! 

Og jeg har følt meg fantastisk, endelig har jeg kommet meg ut av huset. 

Så lørdag ble det fjelltur, noe jeg virkelig har sett frem til. Det å kunne kjenne kroppen jobbe på veien opp, det å nyte den fantastiske utsikten mens vinden rusker i håret og den gode slitenheten du kjenner når du er kommet hjem og kan sitte i ro. Og alt dette med lillemor på 5uker godt plassert på magen min! Nå var det ikke den høyeste toppen vi siktet oss inn på, for selv om jeg føler meg bedre skal jeg ikke ta helt av. Kroppen trenger gradvis tilnærming til normal form igjen. 

Lillemor sov hele veien, men var våken når vi nådde toppen for å få seg en aldri så liten matbit, før hun sov videre. Og mellomstemann var ryggsekkbærer, han gikk sikkert dobbelt så langt som oss andre siden han sprang i forveien, for så å komme tilbake. Han syntes det var veldig stas å gå på tur, og ser helst at vi skal gå til en lenger topp neste gang! Natten ble noe mer urolig enn vanlig for hans del, men sånn er det bare Vi tar det med godt mot, for aktiviteten og mestringsfølelsen veier opp for smerter og dårlig nattesøvn. 

Vi hadde også med oss kamera og mitt kjære søskenbarn fikk være fotograf! 

Drikkepause for stor og liten i de fineste omgivelsene. Det er så greit å kunne amme istedenfor å drasse med seg flasker! 

En stolt storebror som må klemme litt på søsteren, hun får virkelig kjærlighet i bøtter og spann!

Viktig å skrive seg inn i boka, og se om noen kjentfolk har vært der før oss. Slaktarhaugen er 223 meter over havet, og en super tur for sånne utrente som meg! 

Den spreke og flinke hjelperen min! Det er Tromsdalstinden og Tromsø du ser i bakgrunnen.

Også lillemor måtte skrives inn i fjellboka, og det er nesten så vi vurderer å prøve oss på topp ti i år. Det hadde vært gøy å kunne skryte av flere fjellturer bærende på frøkna. (For det er jo helt klart at jeg bare går for å ha noe å skryte av, helt sant! Jeg foretrekker fortsatt sofaen beste til vanlig!) 

Facebooksiden min finner du her, og om du vil ha litt mer regelmessige oppdateringer kan du følge meg på snap og instagram som @steinihavet

 

hits