Det er fortsatt en jente i magen!

18.05.2017 - 22:52 3 kommentarer

Ikke overraskende ble 17mai noe helt annet en planen, og jeg kan ikke annet en å le av vår åpenbare uflaks når det kommer til høytider og spesielle anledninger. Formen min har ikke vært noe særlig i det siste, og 16mai var jeg såpass urven at et legebesøk ble obligatorisk. Jeg tenkte jo at det ville være en kort affære, men dessverre måtte turen gå videre til sykehuset for kontroll. Symptomene mine kan være nokså ufine, så det er greit å få dem sjekket ut. Det endte med innleggelse for observasjon, og jeg fikk hevn for at mannen ble innlagt i påsken! (Les med latter..) Så han skulle få slite med å få puslespillet til å gå opp med to fotballkamper, og alle forberedelser til 17mai som vi selvfølgelig hadde utsatt i det lengste siden jeg var dårlig. Ikke hadde vi handlet, ikke var klærne funnet frem og ikke hadde vi sjekket timeplan for tog. Alt som normalt her i huset med andre. 

Heldigvis ble jeg i bedre form utover kvelden, og jeg fikk derfor permisjon til å dra hjem på kvelden for å sove hjemme. Men med streng beskjed om å holde meg i ro og hvile. Mannen lovet legen og jordmora at han skulle passe på at jeg ikke rørte meg, og jeg regnet i grunnen med at jeg ville bli knyttet fast i senga når vi kom hjem. Ikke ville jeg røre noe særlig på meg heller, for jeg følte meg alt annet en i tipp topp form. Men det er lettere å hvile hjemme.

17mai ble det, uansett om jeg var forberedt eller ikke. Og på mystisk vis var det faktisk sol og varmt på formiddagen, så jeg kunne kle lette sommerklær på ungene! (Langbukser, tykk jakke og ingen ullundertøy, vi er da fortsatt i Nord-Norge.) Plan var å gå i skoletoget med 1.klassingen, og jeg skal innrømme at det gjorde litt vondt i mammahjerte når jeg ikke kunne være med å se han gå. Men jeg sendte dem avgårde med flagg, bråketing og stort sett ikke noen sure miner. Og så fikk jeg oppdateringer på telefon fra min bedre halvdel underveis. Uheldigvis var det ikke en av de beste dagene for minstemann, så han fikk fryktelig vondt etter å ha gått det meste av toget, men det gikk seg til når han kom hjem og fikk hvile. Til og med eldstemann bestemte seg for å være med i toget, men det var nok mest fordi jeg sa han ikke fikk sitte hjemme å spille uansett. 


Ute å lufter meg uten sko, så vi har det rimelig varmt nå! Prøvde å få inn en stykk unge som var misfornøyd med at broren brukte lommepengene sine i dag...

Men jeg innser jo nå at den fødebagen skal være ferdig pakket fremover, og at kamera skal være ladet til enhver tid. For nå jobber kroppen noe aldeles fryktelig, og om det ikke roer seg kommer vel lille prinsessen snart. Vi fikk foresten bekreftet igjen at det var ei lita jente, å jeg tviler på at tre stykk ser veil så nå er vi vel rimelig sikker. 

Så nå skal jeg bare sitte å ruge fremover, og vente på den magiske og slitsomme tiden vi har i møte. Jeg sliter sånn med pusten at all form for fysisk aktivitet er en lidelse, og da er sofaen best! Og så skal jeg grue meg til at jeg skal føde igjen, det er ikke noe  jeg har særlig høye tanker om! 

Facebooksiden min finner du her.  Og du finner meg som @steinihavet på instagram og snap! 

Brenn sykkelhjelmen!

15.05.2017 - 19:43 Ingen kommentarer

Hva i guds navn er det egentlig som feiler deg, der du sykler med et tilfreds smil sammen med dine barn. Ser du ikke selv hvor latterlig du er som sykler uten hjelm, men påser at dine barn er godt beskyttet? Tvinger du dem til å bruke hjelmen, lyver du å sier at du er supermann og aldri kan tippe? Mest sannsynlig vil et barn tåle et kakk i hode bedre enn deg...

Du trenger ikke være noen rakettforsker for å skjønne at de voksenes handlinger bestemmer barnas oppførsel. Og om du driter i å bruke hjelm for å beholde den perfekte frisyren, ja da kan du ta deg faen på at ungene dine også gjør det. Tomme ord har ingen effekt, og skal du være et godt forbilde må du gå foran med et godt eksempel. 

Hva årsaken din egentlig er til å ikke bruker hjelmen driter jeg i, for det er en dårlig unnskylding uansett hva du serverer. Hjernen er viktigere enn frisyre og utseende, og om du har råd til sykkel kan du også bruke 200kroner på sykkelhjelm. 

Vær et forbilde for dine barn og for andres barn, bruk sykkelhjelm når du bruker sykkel!

Ellers kan du vel bare be ungene dine droppe hjelmen de også, for den trenger de vel ikke om du ikke gjør det...

bike helmet
Licensed from: gunnar3000 / yayimages.com

"Gjør som jeg sier, ikke som jeg gjør" er en særdeles dårlig filosofi du ikke kommer langt med i oppdragelsen. 

Facebooksiden min finner du her. 

#sykkel #hjelm #sykkelhjelm #brukhjelm

Forberedelser til fødsel.

12.05.2017 - 11:48 3 kommentarer

Jeg holder på med den mentale forberedelsen som trengs før fødsel, for jeg har jo innsett at lillelarven på innsiden skal ut, snart! Jeg har formelig panikk, for jeg er ikke en av dem som glemte hvor jævlig vondt det var å presse ut 3,5kilo av hønsa! Jeg husker det klart som dagen, og med tanke på at sist runde var en heftig styrtfødsel med prolaps i ryggen, og det som ble et knekt halebein ser jeg ikke frem til begivenheten. 

Men nå har jeg jo ikke noe valg, for ut skal hun uansett om jeg er klar eller ikke. Jeg var i alle fall ikke klar i natt når jeg i et par timer holdt på å dø av kraftige kynnere som var særdeles smertefulle. (Mulig jeg er i en eller annen fase for fornektelse av at det var rier, men de var ikke regelmessige og gikk jo over etter hvert så beit tenna sammen. Ingen planer om å springe ned dørene hos legen eller i værste fall sykehuset mer en jeg må!)

Nå er jeg ikke av dem som bruker å skape meg forventinger til ting som skal hende, så et fødebrev er vel ganske uaktuelt. Om jeg skulle skrive noe i det ville de stå "GI MEG SMERTELINDRING, ALT DU HAR!" og fint lite annet. Her er det ikke noen heltemodige tanker om å føde så naturlig som mulig og la meg lede av smerten. Kan jeg slippe gjør jeg selvfølgelig det, for med de andre to var det ikke tid til noe smertestillende når jeg fikk behov for det. Og jeg kan uansett ikke kontrollere fødselen, så kroppen får jobbe som den selv ønsker. 

Men litt forberedt kan jeg jo være, så jeg må vel pakke en reisebag snart. Må bare prøve å huske hva jeg blir å trenge først, det eneste jeg har på listen er lipsyl og klær til lillemor. Store truser er et must og muligens en ammebh. Tannbørst kan være livreddende og hårstrikk vil jeg ikke klare meg uten. Et par sandaler er nok ikke dumt og ferdig ladet kamera må til! 

Vi må vel også finne en kriseløsning om det hele starter på natten, for vi har jo tross alt to søte små fra før hjemme. Eller muligens bare en om jeg føder til termin, for da er den andre på leirskole! Mamma og pappa er et godt alternativ, så lenge de er hjemme. Tror bare jeg bestemmer at jeg føder på dagtid, så slipper vi noe krøll om natta, det er så mye ekstra arbeid! 

Vel, jeg får starte med reisebaggen så den kan stå klar i gangen, så får resten bare bli som det blir. Forhåpentligvis holder hun seg inne enda en stund, for nå står 17mai for tur, en hel haug med fotballkamper, skoleavslutninger før sommeren og ikke minst alt som skal ordnes her hjemme før rede er ferdig bygget! 


Klærne er i alle fall vasket, så det trenger jeg ikke tenke på!

Facebooksiden min finner du her! 

Fotballmamma uten riktige egenskaper!

08.05.2017 - 21:43 Ingen kommentarer

Da er sesongen for fotballkamper igang for i år, og jeg innser at guttene skal være svært fornøyde med min bedre halvdel som kan følge dem opp. For om du ser bort fra min særdeles synlige tilstand, ville jeg uansett ikke vært mye til hjelp. Fotball er liksom ikke min greie, og selv om jeg gjerne kan være med å se hva de holder på med har jeg ikke snøring på noen ting. Og jeg hadde antakeligvis avlyst kampen til eldstemann i dag fordi jeg hater skitvær og kulde. (Jada, jeg bor absolutt på feil plass!) Men mannen stiller opp med både godt humør og entusiasme, den raringen. Han synes tydeligvis det hele er morsomt å stå ute å fryse i snøvær med stiv kuling rundt ørene! 

Men det som er gøy er jo å høre om opplevelsene når de kommer hjem, for entusiasmen og gleden smitter av. Dessverre har vi litt utfordringer med at mine gener er gått i arv så en av to er en ekstremt dårlig taper. Å for alle del, han har min største forståelse, og jeg skulle gjerne lært han at det var lov å bannes og bli sint på motstanderne. Men det vil vel ikke ta seg helt bra ut, så jeg klistrer på meg et slags smil og sier at vi må huske at det viktigste er å delta. Jeg tror løgnen blir gjennomskuet hver gang, for jeg får bare rare blikk og beskjed om at jeg er teit. Den delen av oppdragelsen overlater jeg også til mannen! 

Guttene digger i alle fall fotball og så lenge de vil spille skal de få lov. Så får jeg stå på sidelinjen og smile pent selv om jeg ikke skjønner noen ting. Jeg får heller kopiere de andre foreldrene, og juble når de gjør det, og se furtende ut når ting ikke går rette veien med laget. Jeg må bare passe på å stirre på rett foreldregruppe, ville nok bli litt flaut om jeg heier på feil lag! 


 Så får vi bare håpe at ikke så alt for mange kamper havner på samme dag og tidspunkt, for i dag var det hardt program for å rekke kampene til begge guttene. Ikke så hardt program for meg altså, jeg lå hjemme på sofaen å hadde det godt å varmt og er i bedre form enn på lenge. 

Facebooksiden min finner du her! 

Du vet du er veldig gravid når....

05.05.2017 - 12:49 3 kommentarer

 

... du vurderer å gå uten sokker, truse og bukse fordi det innebærer at du må bøye deg når de skal på! 

... du må knipe igjen det du makter før du nyser, for å unngå at du tisser deg ut som bleiebarnet du venter.

... du finner lukten av mørk og fuktig kjeller så fristene og delikat at skrekkhistoriene du til nå har hørt om mørke kjellere oppleves som koselige eventyr du gjerne vil delta i. 

... du gråter fordi reklamene på tv blir vist i feil rekkefølge og det ikke passer nesen din.

... du får trang til å kvele han i køen foran deg som ikke har opplevd hvor fantastisk det er å dusje regelmessig for å unngå at andre mennesker skal lukte sur svette og andre ymse eimer av skit. Og det eneste som stopper deg fra en voldsom affære er redselen for at lukten skal bli verre når du kommer nært innpå.

... du får dilla på en type sukkertøy, og må rive opp pakken og stappe i deg, før du får betalt for varen. 

... du gir mannen skriftlig oppsigelse på sms fordi han stikker av i ditt hode, men egentlig bare har kjørt for å fylle drivstoff uten å gi beskjed først. (DUST!!) 

... du ikke gleder deg over at puppene vokser 3-4størrelser over natten. De er så ømme at selv et vindpust får deg til å grine, ja om ikke puppene tar jobben og renner for deg!

... du ikke kan vaske kopper eller lage mat uten at skjorta blir dekket av vann og diverse matvarer der magen legger seg på kanten av kjøkkenbenken. 

... du kan bruke magen som bord til fat og kopper.

... du lar alt som faller på gulvet bli liggende, og anser det som tapt! 

... du vekker samboeren når du prøver å komme deg ut av sengen på natten uansett hvor stille du prøver å være, med å knø og bykse så mye at han tror det er et jordskjelv på gang.

... du blir så andpusten av å gå opp trapper at du kan forveksles med en strandet hval på toppen.

... du skuler med iltert blikk på andre mødre med små babyer, bare fordi du enda må vente en stund til på den sparkende lillelarven som du skal presse ut gjennom en minihull. (Grøss, og de andre mødrene er tross alt ferdige med den verste biten!) 


Tommelen opp, ingen sure miner her i gården. Så lenge skoene ikke må knytes på nytt!
 

Facebookside min finner du her! 

Skrytebilder av favoritthobbyen!

04.05.2017 - 14:56 Én kommentar

Det er vel på høy tid å skryte over det jeg har strikket det siste halvåret. Det har ikke blitt så mye som jeg hadde planlagt, men lillemor blir ikke å fryse i alle fall. (Og kaldt har vi det, så trenger ullklær selv om hun ankommer på sommeren.) Jeg har jo også strikket andre ting, men jeg er for det meste tullet inn i en slags graviditetståke som gjør at temaene jeg deler blir noe ensporet. 


Samme kjole, to ulike størrelser! Synes den var så søt så blir sikkert enda en til i andre farger etter hvert. 

Favoritten som jeg har heklet, skal si den tok mange timer å hekle. Ble noe lei mot slutten, men resultatet var verd tålmodighetsprøven den satt meg på! 

Men hun kan jo ikke bare ha kjoler på, så noen jakker må det også bli. Skulle strikke bukse til denne, men likte ikke oppskriften å la det på is inntil videre. 

Begge plaggene er laget av merinoull, så de er lette og myke. 

Buksedress ble det også, men denne er det en god stund til vil passe. Kan jo ikke bare strikke i knøttestørrelser. 

Jakke og bukse i rosa og brun. Synes det er så søtt med de fargene i lag!

Og enda et i litt tykkere garn. 

Dette settet er det minste jeg har strikket, så det blir vel det den lille prinsessen har på seg hjem. Om det ikke blir alt for stort. Mulig jeg må lage noen plagg i dukke-størrelse sånn i tilfelle.

Et skjørt har jeg også fått ferdig, etter mange måneder på pinnene. Ikke lett å holde strikkemotivasjon oppe når kvalmen herjer! 

Og til slutt en liten hals. 

Nå sitter jeg å venter på en aldri så "liten" pakke med garn jeg har bestilt, så neste prosjekt må blir ullgenser til guttene. De skal også får slippe å fryse til vinteren, og kjenner jeg barseltiden rett er det bare å beregne god tid for å få det ferdig. Det er også garn til en søt liten kåpe og litt til votter og luer som skal strikkes opp. Mulig mannen ikke blir så fornøyd med enda et lass med garn, men om ikke annet vet jeg det blir brukt før eller siden. 

Tips meg gjerne om strikke og hekle oppskrifter på fantastisk søte småkjoler! 

Facebooksiden min finner du her! Ser ut til at jeg får ny telefon så med tiden vil jeg være tilbake på snap og instagram som @steinihavet :-) 
 

 

"Er lillesøster våken nå?"

03.05.2017 - 11:26 Én kommentar

Det er godt med liv i magen, og denne gangen er lillerampen på innsiden mest våken på dagtid. Ikke som brødrene som romsterte på innsiden hele natten og gjorde at jeg nesten ikke fikk sove. Men på en annen side tror jeg det er takket være brødrene at hun faktisk er våken på dagen, for hver gang de har vært borte/ute en stund våkner hun når de snakker rundt meg. Først trodde jeg det bare var tilfeldigheter, men etter å ha fulgt nøye med merket jeg at det er sånn hele tiden. Særlig om morgenen og når guttene kommer hjem fra skolen merkes det god for før den tid ligger hun lenge i ro. Hun reagerer ikke sånn på andre stemmer, så skrik og skrål fra storebrødrene er tingen. 

Og de synes det er veldig stas, og må snakke litt ekstra høyt når de kommer inn for å være sikker på at hun får det med seg. Hun har jo masse vann i ørene, og da hører man ikke like bra for det har han merket i badekaret! (Minstemanns teori når jeg spurte om han virkelig trengte å rope til oss.) 


Minstemann forteller "hemmeligheter" til lillelarven.

For min del er det veldig beroligende å kjenne spark og bevegelser på innsiden, det er så godt å kjenne at hun har det bra der inne. For det ligger alltid i bakhode at ting kan gå galt, og man har aldri noen garanti for at det går rette veien. Men det er tanker jeg velger å ikke tenke, for det blir for vondt. 

Vi ser fremover til en spennende tid, og det blir veldig gøy å se reaksjon til guttene når lillesøster endelig kommer til verden. Og ikke minst blir det gøy å se om lillemor reagerer på stemmene til brødrene når hun er kommet ut av hybelen sin. 

Facebooksiden min finner du her. 

Soveplassen er klar!

02.05.2017 - 14:22 Én kommentar

Mye nytt er kjøpt inn til lille prinsessen som er ventet om ikke så alt for lenge, men langt fra alt. Og siden formen min har vært i veldig dårlig dette svangerskapet har jeg ikke fått pusset opp vuggen vi egentlig skulle bruke. Det er litt kjipt, men sånn er det bare. Den får gjemmes bort, kanskje mine barn en dag får barn og jeg kan ordne den da. 

Men pappaen min har tatt ansvar og hentet vuggen som har vært brukt i familien hans i årevis. Også jeg lå i den som baby, så det blir stas å bruke den til lillemor. Det var vel bestefar min som laget den når de fikk sin førstefødte, og etter det har utallige unger fått sove i vuggen. Og den har virkelig sjarm, med alle merkene etter bruk. Så nå er spindelvev vasket bort, og ny madrass kjøpt og skjært til. 


Inntil videre får bamsen som i vugga.


Minstemann legger i bunnen, viktig at det blir gjort riktig. For det hadde ikke vi gjort. Fikk spørsmål om vi i det hele tatt kunne telle siden numrene på plankene var hulter til bulter. 

Guttene synes det var gøy å få den hjem, for nå ble det plutselig veldig synlig at de venter en søster. Og jo mer utsyr vi får på plass, jo mer gleder de seg. Minstemann deltar aktivt i prosessen med både innkjøp og klargjøring av det som skal i hus, mens eldstemann inspiserer og følger med at det når opp til hans standard når det er kommet i hus. De vil bli verdens beste storebrødre!


Siden det meste av babytøyet er blått har vi handlet inn litt nytt, bare fordi jeg endelig har muligheten å finne frem kjoler og rosa blonder. Mannen klager over at jeg har tatt helt av, men det får så være. Han skal bare klage, det blir ikke bedre med tiden når lillefrøkna får egen vilje og skal finne seg klær. Slektes hun på moren blir jo det et kapittel for seg selv! Heldigvis er det en egen sjarm med p vaske opp babyklær, så jeg kosa meg der jeg hengte opp bittesmå plagg. 

Dessverre har jeg en aldri så liten pause i de koselige forberedelsene, for kroppen min er angrepet av bakterier og formen er helt på bunn. Vet ikke helt hvor de bakteriene holder hus, men de slår meg helt ut og gir meg økt antall kynnere som innimellom blir litt i overkant voldsomme. Forhåpentligvis vil antibiotikaen virke fort så det roer seg, og så jeg i det inste kan prøve å nyte resten av tiden frem til termin! 

Facebooksiden min finner du her. (Jeg er å finne som @steinihavet på snap og instagram, men dessverre er jeg fortsatt uten telefon fra dette århundre så det blir ikke oppdateringer der før jeg får telefon hjem igjen!) 

Svangerskapsuke 33

29.04.2017 - 17:03 Ingen kommentarer
  • Graviduke:  33 og noen dager. Eller som jeg helst liker å omtale det så er jeg ferdig med 83prosent av svangerskapet! 
  • Termin: 16.juni fortsatt!
  • Trinnmester: 3 (Snart ferdig, snart ferdig...)
  • Dager igjen til termin: 48 dager igjen! Kjenner panikken tar meg, leiligheten er ikke klar å ikke jeg heller! 
  • Neste kontroll: Må innom legen en tur neste uke, så da må vel kroppen sjekkes igjen siden den ikke klarer å oppføre seg som den burde. 
  • Kjønn: Lita prinsesse.
  • Innkjøp: Nå er det meste på plass, i alle fall liker jeg å tro det. Vi har seng, vogn og klær så da er vi vel greit i mål. Etter hvert skal vi også anskaffe en bæresele, brystpumpe, rosa sengklær(de vi har er veldig blå, og det hadde jo vært litt søtt med rosa.). Av småting må ammeinnlegg, bind, bleier, regntrekk til vogna og sutt handles, men jeg stresser ikke. Vi skal også få kjøpt en babygym og en uro å ha over senga. Kjøpte det nytt til guttene, så kan ikke bryte tradisjon nå!
  • Mammaklær: Uten ville jeg gått rundt med t-skjorta over magen fordi den ikke går over og konstant rørlegger-sprekk. Kroppsfasongen min har definitivt endret seg, og det merkes på alle klærne. Kun sokkene funker som de skal, på dager jeg ikke er for hoven i beina. 
  • Humør: Svært svingende, jeg er rett og slett humørsyk og blir grinete for ingen ting. Dårlig musikk på radioen får meg til å eksplodere og jeg kan finne på å grine over tv-reklamer. Fryktelig slitsomt for alle! 
  • Søvn: Nei, nå er det totalt umulig å finne en komfortabel stilling å ligge i, å når jeg først har sovnet må jeg uansett opp for å tisse. 
  • Strekkmerker: Nei, det eneste jeg er heldig med under svangerskapet er vist at hunden kan tøyes i det uendelige uten problem! 
  • Gravidmage: Jepp, stor, rund og brei. Tung å bære er den også, og jeg har vurdert å bruke trillebår for å bære den rundt! 
  • Vektøkning: Tvilsom, trodde jeg gikk bra opp, men innså fort at det var væske i beina når det på mystisk vis forsvant et par kilo på noen par dager. Ser ikke ut til at jeg skal være så heldig at jeg går opp noe ekstra denne gangen. 
  • Aktivitet: Lillemor spreller hele dagen og jeg sliter som faen med å bevege meg rundt. Jeg føler meg som en elefant med leddplager og det knirker når jeg rører på meg. En kort gåtur er nok til å fremkalle kynnere som er på grensen til vonde og hvis jeg ikke passer på føles det som at bekkenet skal deles i to. 
  • Carvings/må ha: Samme som sist, men det værste er sniffingen på alt som ikke er bra å lukte på! (Kan leses mer om her!) Må fortsatt drikke store mengder kaffe latte med vaniljesmak og rettferdiggjør summen jeg bruker på at jeg hverken drikker eller røyker! Det er bedre at jeg får den kaffen enn at jeg er sur hele dagen...
  • Plager: Ja jeg startet jo på klagingen under aktivitet, men jeg kan like greit forsette. Jeg har sure oppstøt av en annen verden, kvalmen gjør at jeg nesten dør når jeg putter tannbørsten i munnen, nesen er potte tett og jeg har konstant hodepine. Jerntablettene er harde for magen og nå svir det som faen i spiserøret og jeg tror jeg har en gasslekasje! Beina verker som faen, bekkene føles knyttet sammen med et fliset tau og prolapsen i ryggen har bestemt seg for å fortelle at den er der. Å komme seg ut av senga om morgenen er et strev og når jeg ligger er det som at en person på 300kilo sitter på brystkassen min og jeg får nesten ikke puste. Huden min er knusk tørr og jeg har atter en gang blitt plaget av eksem. Kvisene som dukker opp er fortsatt på størrelse meg fjell og både fingre og ben er hovene. Så ja, du kan trygt si at jeg har en del plager... Men jeg får fort farge i ansiktet av solen, så den bleke hudfargen er nesten kamuflert! 

De obligatoriske bildene: 


Kjøretur til stranda i går, og siden jeg så ei som bada naken fant jeg ut at tempen var ok så magen kunne vises frem ute! (Jeg ville altså ikke badet i havet nå, så varmt har vi det ikke!)


Jeg har større mage denne gangen når jeg studerer bilder fra sist svangerskap, men om jeg skal følge målingen på helseskjema skal den være mindre. Så det er vel noe i at man bærer jenter og gutter ulikt. (Om de ikke så feil to ganger og det er en gutt, man vet jo aldri!) 

Facebooksiden min finner du her! 

Må jeg gå truseløs nå?

27.04.2017 - 15:03 Ingen kommentarer

Det ville vel ikke ta seg så bra ut å publisere på facebook om noen kan kjøpe truser til meg i Sverige, jeg prøver da i det minste å oppføre meg noe sivilisert så en sånn status ville nok bety sosialt selvmord eller noe i den duren. Og noe sier meg at truseshopping på vegne av andre ikke hører inn under de siviliserte kategoriene. Mulig at mine bekjente som jobber i helsesektoren ville sett på spørsmålet som en selvfølge, men vi er da ganske miljøskadet gjennom årevis av nakenhet i alle mulige former og fasonger. Så undertøy er liksom det minste problem. Men det er vel mest sannsynlig at de som kjører langtransport suser forbi i vårt naboland, dessverre er noen av dem er kanskje ikke de rette personene å sende på delikat undertøys shopping. (Oh yes, her lever fordommer i fleng og prototypen på en tatovert gammel fyr med olje på nevene kommer automatisk opp når jeg hører vogntog. Og det selv om jeg ikke har noen sånne på vennelisten når jeg tenker meg om!) Og dessverre sender ikke butikken til Norge...

Vel, problemet er at de eneste trusene jeg liker er å oppdrive i vårt naboland, så hver eneste sommer kjøper jeg inn en god dose tøyfiller som skal holde frem til neste ferie. Men denne gangen glemte jeg å ta med i beregningen at en liten bonus skulle klore seg fast i livmoren og forandre hele kroppsfasongen min. Så alle utenom to truser er for små! Og jeg er kommet til den nådeløse grensen for hva som er behagelig å gå med! Å nå må jeg kjøpe meg nye truser og det helst med det samme! De slappe utvaska fillene jeg bruker er blitt alt for trange, og jeg får total angst om jeg må gå enda en dag med noe som strammer så mye at kroppen deles i to. Det er bare de to av de nåværende plaggene som passer, og jeg har overhode ikke noen planer om å vaske klær hver dag så jeg kan bytte på dem, for ikke snakke om katastrofen som vil oppstå om jeg er så uheldig å nyse med full blære... 

Jeg kunne selvfølgelig gått truseløs, men da hadde jeg bare forskjøvet problemet for jeg har faktisk ikke så mange bukser og tightser som går gjennom nåløyet heller. Når jeg tenker meg om har jeg faktisk bare 2 tightser, 1 vanlig bukse som er på grensen til for stram og 3 stykk treningsbukser som kan brukes uten å fremkalle angst og panikk hos meg. 

Dagens trusefangst!


Så jeg måtte handle truser i dag, noe som er en av de aller verste tingene jeg kan foreta meg så kresen jeg er. De må være store nok, helst så store at de dekker hele ræva, jeg hater å fryse å vi bor tross alt i nord. De må være i bomull og de må være passe tynn i stoffet. Tykke truser blir bare klamt og alt for tett! (Beklager opplysningen, men som sakt har jeg jobbet i helsesektoren hele mitt yrkesaktive liv, og noen filter er forsvunnet på veien.) De kan ikke ha strikk som strammer og om det er blonder på dem må den absolutt ikke klø! Fordelen er jo at det ikke er så nøye med farge, for de blir å se utvasket ut etter første runde i maskin med sokker, håndduker og andre plagg som kokes på 95grader... Det er lenge siden jeg har prøvd å se sexy ut, og så lenge det vil innebære ekstra husarbeid vil jeg ikke prøve på det heller! 

Jeg fant noen i dag, men det gjenstår å se om de går gjennom nåløyet og vil funke til sitt bruk. Hvis ikke får jeg bruke dem som noen dyre vaskefiller! De vil uansett ikke funke så bra som de nydelige, herlige, deilige trusene jeg bruker å kjøpe på ferie i Sverige! Jeg får bare holde ut frem til neste sommer og det jeg håper blir en sommerferie med vogn over grensen!

Facebooksiden min finner du her! Og jeg er @steinihavet på snap og instagram! (I alle fall når telefon min kommer tilbake fra verkstedet, den dinosauren jeg bruker nå gir meg gnagsår på tommelen og tårer av frustrasjon.)

Tentamen for foreldre!

25.04.2017 - 20:46 Ingen kommentarer

I går hadde vi sånn foreldre tentamen, du vet de halvårs samtalene på skolen hvor du får høre om oppdragelsen din er helt ute å kjøre, eller om du bare ligger å loffer etter grøften. Det er alltid like skummelt med denne vurderingen for det kan jo hende at alt har gått riktig så galt siden sist. Ja faktisk kan vi ha kjørt oss fast en eller annen plass på veien. Så jeg skjelver alltid like mye i knærne og biter negler så bare halve fingeren står igjen før slike begivenheter, for man vet jo aldri! 

Heldigvis ser det ut til at vi klarer å holde jevn kurs fremover i grøfta, så det var bare godord å høre om arvingen. Kartleggingsprøven i norsk og matte ga en god pekepinne på hva han må jobbe mer med, så jeg synes i grunnen bra at de har prøvene. Hele livet settes vi på prøve, og disse testene er et godt hjelpemiddel spør du meg. Hvorfor ikke bli vant til dem med det samme, istedenfor å vente for lenge og øke presset og skummelheten rundt dem. Jeg skulle i alle fall ønske at vi hadde slikt da jeg startet på skolen. Det som er litt synd er at de ikke sier noe om hvor godt an de ligger når de er så små, så det blir ikke like lett å tilpasse læringen etter hvor langt de faktisk er kommet i læreprosessen i de enkelte fag. Med storebror vet vi hvordan han ligger an begge veier. 

Vel, vi besto tentamen og jeg er stolt og kry over guttungen, noe jeg ville vært uansett innsats på han. Men jeg må innrømme at hjertet hoppet over noen slag når jeg så matteprøven og innså at han er så glad og flink med tall. 

Stor i munnen som vi har vært, lovet vi for lenge siden at når han knekte lesekoden skulle han få telefon og ikke minst et spill på den. Og i går var det bare å innse tabben når vi fikk bekreftet det vi allerede har sett, han kan lese! Så vi må skaffe en telefon som kan brukes til å spille Pokemon på! Den vi hadde var selvfølgelig for gammel. Og før vi har ordnet det blir det neppe ørefred et sekund i huset! 


En ukeplan er alltid sirlig puttet ned i mappen sin, og den andre er vi heldige om den dukker opp i et stykke! Om den i det hele tatt blir med hjem... Men jeg har vel ikke noe jeg skulle sakt om jeg spør min egen mamma om hvordan jeg gjorde det... 

Nå er det bare å vente på neste tentamen som skal være i omløp, og den kan bli riktig så underholdene. Siste mål var å øve på å skrive med små bokstaver og ikke krote i alle bøker, og jeg har ikke klart å følge det opp. Jeg kludrer over alt og mistenker at min sønn gjør det samme! Så det blir nok stryk å få der ja. 

Heldigvis er dette bare forberedelsene til høstens eksamener når vi skal inn på teppe til helsesøsteren igjen, og det er virkelig nervepirrende opplevelser. Jeg glemmer aldri den gangen en av mine søte små stappet hode til dukka i potten når han fikk beskjed om å mat den. Han kom med tidenes sleskeste blikk i min retning og sa NAM høyt og tydelig mens han smilte søtt til helsesøsteren.  Hadde det funnes et svart hull i umiddelbar nærhet hadde jeg forsvunnet i det! 

Facebooksiden min finner du her og om du vil ha enda mere spam er jeg å finne som @steinihavet på både insta og snap!

hits