Endelig kan vi sende ungen i barnehagen!

Da er endelig hverdagen her, tenkte lillemor når hun klappet i hendene og danset rundt på gulvet onsdag morgen. Hun hadde akkurat fått nyheten om at det var tid for barnehage igjen, når hun omsider valgte å krype ut av senga klokken 07:56, uthvilt og i et strålende humør. Så bra at hun skravlet uten stopp når hun gjorde nr1 og nr2 på potten, som rutinen er hver dag hun vekker oss. Om ikke foreldrene var så late, hadde hun nok sluttet med bleier for lenge siden. Men hvem i alle dager er det som vil ha en liten 1åring bleiefri når det ikke finnes do over alt, og du bruker vinterklær 9mnd av året? Vel, vi ser i alle fall litt for mange utfordringer der, så det får vente til våren når hun nærmer seg 2år. Det får da være måte på hvor tidlig hun skal gjøre alt, noe får hun vente med. 

Men i alle fall, hun var i strålende slag denne dagen. Og hun formelig strålte der jeg vagget rundt etter henne  for å prøve å feste et strikk i løvemanken jeg omsider hadde klart å greie med hjelp av remedier man egentlig ikke trenger før man runder tenårene og blir over gjennomsnittet opptatt av hår og utseende. (Puh, DET var en lang setning!) Hun sprang rundt som den villkatten hun er, men vrælende av latter og glede. 

Og det var ikke før vi nevnte ordet barnehage at hun gikk med på klesbytte, for hun vil gjerne gå i nattklær hele dagen som brødrene. Og jeg har en anelse om at det kan være gener utdelt fra meg selv som er årsak, for jeg minnes varme sommerdager der jeg tasset rundt barfot i nattkjole hele døgnet. Mulig jeg var ute på natten for jeg husker sol, men mistenker at min mor ville satt en effektiv stopper for den slags utflukter.Og det er vel sjeldent så varmt her i nord at det er særlig behagelig å være lettkledd ute, til tross for midnattssolen.

Vel, tilbake til den lille dukka vår, som ble så ufattelig glad for beskjeden om hvor hun skulle at hun klappet i hendene. Hun ble faktisk like glad som hun ble for lekehunden som bjeffer på oss hørselproblemer, og går av seg selv. Og hun var snar å sprige i gangen for å finne frem klær. For tenk at den uansvarlige moren ikke hadde pakket noen ting, så hun dro frem både støvler, to lag ullklær, lue og 1vott. Hun liker ikke vottene, så det var nok tilfeldig at hun plukket den med seg. 

Men så var det storebror da, som hadde enda en dag med fri. Vi kunne jo ikke dra noen plass før han var stått opp. Og med det samme vi utrykte de ordene, fikk føttene fart. De gikk som trommestikker der hun stormet til romdøren, slengte den opp og brølte brorens navn. Ja jeg tror faktisk hun vekket resten av nabolaget også! Jeg fikk i alle fall pipelyd i ørene. Hun strålte av stolthet, tenk at hun fikk vekke storebror! Det er stas det, ingen ting er så gøy som det. Og selv om hun var litt skuffet over at aller største bror ikke var der, så gikk det greit. 

Så det var bare å raske sammen klærne, kaste på oss klær og få henne avgårde. For det er ingen tvil om at hun synes julen har vært litt for lang. Og det er en god følelse å vite at hun har det så godt i barnehagen at hun savner den mens hun er borte. Det er ingen tvil om at den viltre lille tulla vår har det bra på dagen når vi ikke er sammen med henne! 

Vi trives med hverdagen, selv om den kan inneholde mange strevsomme dager, lite søvn og kjedelige rutiner. Men for oss som har litt ekstra å pjuske med, så er rutiner det aller beste. 

Facebooksiden min finner du her, og om du vil følge litt ekstra med finner du meg på snap som Yvonne Jensen. 

2 kommentarer

    Legg igjen en kommentar

    Obligatoriske felt er merket med *

    Takk for at du engasjerer deg i denne bloggen.
    Unngå personangrep og sjikane og prøv å holde en hyggelig tone selv om du skulle være uenig med noen.
    Husk at du er juridisk ansvarlig for alt du skriver på nett.

Siste innlegg