Lillemor elsker puppen, men lillemor kan ikke få den når hun vil. Mamma er syk å må ha medisin hun ikke skal ha. Så inntaket av mammamelk må begrenses. Og det er krise, hun tilsynelatende dør hver eneste gang hun får nei. Hun slenger seg ned å hyler det hun klarer. Hun ser seg rundt på alle som er tilstede å slår ut med armene, å sukker frustrert. “Ser dere hva hun gjør, ser dere at hun nekter meg?!”. Og så yler hun videre, så høyt at vi sikkert forstyrre hele nabolaget! Å det til tross for vegger av snø rundt husene som demper lyden litt…
Og jeg tenkte at to uker med det her skal gå bra, det må vi bare takle! For alle sa jo at det går seg til da!
Men ingen regel uten unntak. Datteren i huset er ikke som alle andre, og ukene går. Hun dør fortsatt like mye, hver eneste gang hun får nei, og det er ikke antydning til bedring. Hun hyler og hyler og hyler og hyler! Og mammahjerte slites i tusen biter! Kunne hun ikke vært bare litt som andre i dette tilfellet, og godtatt at mamma har styringsrett. Greit nok at det er fint at barna har egen vilje, men akkurat her kunne den vært litt mindre sterk.
Vel, om jeg hadde holdt meg frisk hadde vi ikke begrenset ammingen, for det hadde jeg ikke orket. For det er mer arbeid å avvenne, enn å faktisk fortsette. Og det er ikke uten grunn at det anbefales amming til barnet er 2år. Å gå gjennom denne terroren hadde vi klart oss uten. For vi går for de lette løsningene, som også betyr mer nattesøvn…
Teorien om at barna sover bedre når puppen blir borte får meg til å frese, for den stemmer ikke her i huset. Pupp = søvn, nei = høylytt nattevåk!
Og den desperate jakten etter en bamse, et teppe, en koseklut eller sen sutt fortsetter. For vi har prøvd bamser i alle fasonger, gulpekluter, en liten hard plasthund, hundre forskjellige sutter og et par sko. Ett eller annet som kan bytte plass med “titten”. Men ingen ting duger, og den bestemte lille tulla fortsetter å skule på oss der i står å holder oss for ørene mens vi griner av frustrasjon når hun kjefter på oss for dårlig foreldre oppførsel.
Det blir spennende å se hvem som gir seg først…100kroner på at så fort jeg kan legge bort pillene ender vi opp med fri bar.
Du finner meg her på facebook og følg oss gjerne på snap som Yvonne Jensen (steinihavet) !
Min datter hang på puppen til hun var rundt 2 år. Hun ønsket å henge på puppen til og med når vi satt i buss 🙂
Hun ble døpt da hun var 10 mnd, og til og med i kirka skulle hun ha pupp.
Det er ikke helt enkelt å nekte de når de er så store, men de gir seg til slutt.
Jeg begynte å jobbe et stykke unna der vi bodde, så det gikk ikke med ammepauser.
Lykke til med avvenning!
Jeg må være svært heldig,…..for da min yngste datter var 1 år, snudde hun hodet bort og nektet å ta puppen.
Jeg syntes jo det var trist da, men ser i ettertid at jeg slapp alt styret med avvenning🥴
Lykke til der nord. Du får stå han av…….☺️ det går seg vel til……og god bedring👍