I dag sitter jeg hjemme og nyter julen sammen med den lille familien min, og tenker på alle dem som jobber i julen. Alle disse menneskene som ikke er sammen med sine egene familier, men som jobber for at vi andre skal få fri. 

 

Jeg er så enormt takknemelig for alle dem som gjør denne innsatsen, og selv om de får lønn for jobben fortjener de en stor takk. 

 

Tusen takk til alle som jobber i helseyrket, som jobber dag og natt for at andre mennesker skal få omsorg og føle seg verdifulle. Takk for at dere skaper julekos for andre som trenger det, mens deres egen familie må feire uten deg.

 

Tusen takk til alle som jobber innen redingstjenesten, uten dere ville jeg ikke følt meg trygg. Uten deres innsats ville mange fått en vanskelig jul. Uten dere ville liv gått tapt. 

 

Takk til alle som jobber i yrker som gjør at vi har strøm, vann og varme, det ville blitt en kald og vanskelig jul om ikke dere var der. For om noe går galt, vet jeg at dere gjør hva dere kan, for å ordnet dette så alle vi andre kan glede oss i varme, lune og julefylte hjem. 

 

Takk til alle dem som jobber med industri og ikke kan stoppe opp jobben i julen. Alle dem som må jobbe langt borte, og alle dem som sitter på vakt. 

 

Takk til forsvaret som passer på landet vårt, som vokter på grenser og som følger med. Takk for innsatsen til både dere hjemme i eget land og dere som jobber i utlandet. 

 

Takk til media, som forteller oss om nyheter og været. Takk for at dere bruker ekstra tid på fine nyhetssaker i julen, og takk for at dere forteller om det som også gjør vondt. Dere gjør en viktig jobb med å minne oss på at ikke alle har det like bra. 

 

Takk til alle dem som er i transportnæringen, som gjør at vi kan komme oss hjem til jul. Uten dere ville mange av oss blitt sittende alene hjemme, uten en mulighet å komme noen plass. Og uten dere ville mange hatt vansker med å kommet seg på sin egen jobb. 

 

Takk til alle dem som passer på dyr og mennesker, utstyr og maskiner. Takk til alle yrker, også dem som ikke er nevnt. Uansett hvordan jobb du gjør er den viktig, og helt nødvendig. Alle er en brikke i et stort puslespill, som gjør at vi andre kan ta en pause fra hverdagen. Og husk at uten den ene vil de andre stoppe opp. 

 

Og ikke minst takk til alle dem som jobber frivillig, alle dem som stiller opp i julen for å gi andre mennesker en verdig julefering. Alle mennensker har rett på en fin feiring, og dere gjør ikke forskjell på noen. Takk for at dere bruker av deres egen tid, for å gi glede til andre. Det er så vakkert å høre om mennesker som inviterer andre til seg, for at de skal slippe å være alene. Takk for at dere hjelper dem som trenger litt hjelp. Takk til alle dem som gir gaver til barn som ikke får noen og takk til alle dem som åpner øynene og ser rundt seg. 

 

 

Så tusen takk for at dere ofrer litt av livet deres slik at andre skal være trygge og ha det bra. Dere fortjener en stor klem. Uten dere ville landet stoppet opp, og uten dere ville jeg ikke kunne feire jul på samme måten som jeg gjør. Uten dere ville jeg kanskje ikke vært hjemme sammen med guttene mine. 

Det gikk plustelig opp for meg at julaften nærmer seg med stormskritt, og jeg skal derfor reposte ønskelisten min som jeg la ut på bloggen for en god stund siden, sån i tilfelle du ikke har fått det med deg. Og siden det er blitt litt lite gaver til mor under treet de siste årene, hadde jeg blitt veldig glad om julenissen kom med en ekstra 😀 

 

Kjære julenisse, jeg vet at du finnes og at det kanskje er litt tidlig å sende inn mine ønsker. Men siden jeg ikke har adressen din, velger jeg å publisere det her på bloggen min i håp om at du snubler over den når du er på sommerferie de 364 dagene i året du ikke jobber som julenisse. 

 

1. Jeg ønsker meg en hushjelp, som er like nøye som meg når hun vasker, bretter klær og rydder. Hun bør også tenke ganske likt som meg, så jeg vet hvor jeg finner tingene mine når de er ryddet bort. Om hun har magiske egenskaper gjør det ingen ting, det kan jeg leve med. 
2. Jeg ønsker meg en kokk, helst en person som elsker å lage mat og som er ekstremt dyktig. Denne person bør kunne jobbe på et ekstremt lite kjøkken, og tåle litt rot rundt seg. Såfremst jeg ikke får hushjelpen først. 
3. Jeg ønsker meg en uke på luksusspa, der jeg får søvn, nydlige behandlinger og ro. Om det ikke er i norge gjør det ingen ting, jeg se mellom fingrene på litt lenger reisevei. 
4. Jeg ønsker meg en helt ny garderobe, med klær tilpasset min figur og minst 30par nye sko til alle anledninger. Og jeg er ikke kresen, så om det ikke bare er merkeklær gjør det ingen ting. 
5. Jeg ønsker meg hus, helst et helt nytt et med god plass. Om det ikke er svømmebaseng ute gjør det ingen ting, det er stort sett for kaldt i nord-norge til at vi kan bade ute. Et inne holder i massevis. 
6. Jeg ønsker meg fast frisørtime minst fire ganger i året, slik at jeg får en mulighet til å se bra ut på håret. Og fri tilgang til div hårprodukter jeg bruker. Jeg skal ikek være vanskelig, så du kan selv velge hvordan salong du ordner dette på. 
7. Jeg ønsker meg mye møbler, spesielt seg og sofa siden de jeg har er på grensen til å falle sammen. Sengen er spesielt viktig siden vi får så lite søvn, og da burde vi ligge godt de få timene vi får. Sofaen før helst være barnevennlig, men ellers har jeg ikke store krav til den. 

 

Jeg tror dette var alt, men om jeg skulle komme på noen flere ønsker publiserer jeg dem her, så du bør helt sikkert sjekke bloggen min regelmessig, spesielt i ukene før julaften. 

 

Ha en super dag julenissen, jeg gleder meg til jul! (Selv om vi bare er i april…)

 

Det er noen endringer på listen, jeg ønsker meg ikke ny sofa, for det har jeg ordnet selv. Jeg ble litt for lei av å ønske og den gamle ramlet sammen, så jeg kunne ikke vente helt til jul. Seng har vi også kjøt ny, men vi oppdaget fort at det ikke er plass til alle i den, så vi kan godt få en ekstra som vi kan ha på rommet til ungene, så kan de bare overta vår! Ellers kan jeg legge til at jeg hadde blitt veldig glad for nye hjemmestrikka votter, og ullsokker! (Det går helt greit om nissemor fikser den biten altså, jeg er ikke kravstor!) 

 

(Dette bilde får holde, siden jeg aldri har klart å være våken når du var innom på natten å la igjen pakker!)

 

Ps. Ikke gi en hest til guttungen, jeg har overhode ingen peiling på hvordan jeg passer en sån, og vi har heller ikke plass. Jeg vet at han ønsker seg det, men tenker at det er mer realistisk med et ekte monster! 

No trur æ faen mæ himmel ramle i hode på oss! De siste dagan har det kommet enorme mengder sny, faktisk så mye at vi må knyte tau mellom bilen å døra når vi parkere før kvelden så vi kan finne den igjen dagen etter! Snyen legg sæ over alt, å trur du ikke den lurte sæ inn i jakken min som en sleip forfører uten sidestykke, på vei heim fra jobb? Den tok strake veien ned mellom brøstan på mæ, å gav mæ frysninge på ryggen. (I negativ forstand!) 

Når vi sku kjøre på butikken i ettermiddag brukte vi en god halvtime på å koste bilen, når vi endelig fikk satt oss inn å sku kjøre igjen måtte vi pinadø ut igjen før å koste på nytt! Før ikke snakk om å rydde vei så bilen slapp å fungere som snøplog som den har gjort resten av dagen! 

Til og med forsikringsselskapet mitt fant det lurt å varsle oss om at nu e det dårlig vært på tur (som om ikke det har vært dårlig i flere uke allerede), så i ettermiddag fikk æ melding om at alle de stakkars jævlan som bor i Tromse må beregne god nok tid om dem skal ut å kjøre i natt, å at vi helst bør påse at bilen e godt skodd. (Som om ikke vi e fullstendig klar over kor latterlig det e å kjøre med sommerdekk på den her tida, vi har jo tross alt tilgang til nett og nyheten om alle traileren som ligg slengt som lekebila etter veian når oss til tross for geografisk plasering?) Men om ikke anna må æ jo bare takke dem før at dem minne mæ på at æ snart må ut å drefse unna faenskap igjen! Dem kunne også fortelle at om vi sku være så elendig sjåføra som dem mistenke, e det enklest å melde om skade på nett. (Okei, dem skrev det kanskje ikke helt sånn, men det va det æ hørte når æ leste meldinga!) 

Æ lure veldig på kor det blir av avisoppslagene om ekstremvær i Nord-Norge, før som regel bruke dem å være jævla snar å hyle ut om drittvær sørpå, selv når dem bare får noen små cm med sny. (Kanskje dem har glømt oss, ikke så rart egentlig sia Nord-Norge ser ut som en øde snødekt tundra uten det minste livstegn!) 

Det var faktisk så ille at vi måtte gå til det ekstreme skrittet å sette ungen i barnearbeid, så ikke bod taket sku rase sammen. Æ hørte det knirke å knake så æ fant det lurest å sende opp dem som veide minst! Men ka ungan ikke gjør før å være en time lenger oppe om kvelden?! (Dem var for øvrig veldig fornøyd med å bli betalt i pepperkake og vaniljekjeks til kveldsmat!)

Æ har også vært å handla forsyninger, samt fylt stua med ved. (Fikk plass både under sofaen og bak tven!) Før æ e rimelig sikker på at sjangsen før å bli innesnødd e stor, særlig sia vinduan allerede e dekka av ei såkalt julebilderamme. Kjemperomantisk mæ i ræva, det betyr jo bare merarbeid så æ lure veldig på kordan tulling som har fått det til å bli ei nasjonal oppfattning at det e en fin ting!  

Takk og pris før at det vare er et halvt år til våres tre måneder med fantasisk sommervær, regn og vind! 

(Det va noen sekund med minimalt med jævelskap som ramla fa himmeln, så va snar ut med kamera! ) 

Ps. Det var alt du får servert fra mæ i kveld, æ må næmelig ut å rydde sny så det som kommer i natt skal få plass! Snyfræsen treng en pause etter å ha jobba heile dagen, e bekymra før at den kan koble inn fagforbud og gå til streik av den grunn. 

Under den obligatoriske julegaveinnpakkingen oppdaget jeg et stort problem med min egen selvkontroll, og kom til å tenke på dem som daglig blir utsatt for denne ekstreme prøvelsen. Ikke julegaveinnpakking altså, men bobleplast. 

 

For den må jo produseres, og for at den skal bli produsert må det mennesker til, mennesker med stålkontroll. 

 

Med det samme jeg ser et lite stykke plast med bobler kjenner jeg det klør i fingrene, og jeg må bare trykke en og en liten boble, helt til jeg tar av og ruller på plastbiten så hundrevis av fantastiske små «pop» oppstår. Jeg blir gal i øynene og kan sikkert se ganske skremmende ut for dem rundt meg. Og stakkars den som prøver å ta fra meg den morsome lille plastbiten. Og tenk om jeg hadde vært i en fabrikk som produserte dette, det hadde garantert endt med at noen i hvit frakk ville hentet meg, sammensurret på en båre. 

 

Så dessverre vil ingen av julegavene fra oss komme innpakket i bobleplast i år, og jeg priser meg lykkelig for silkepapir og aviser! 

 

(Bilde har jeg lånt på google! Siden det bare var rester av plast igjen etter min ville bobleplastpopping!) 

Tenkte jeg skulle slenge ut et bilde av meg selv i undertøy etter fødselen, men til min store forundring oppdaget jeg at det faktisk ikke finnes. Tenk at jeg ikke tok et eneste bilde av meg selv stående halvnaken i speilet! Og det til tross for at kroppen min så ganske grei ut etter en runde med fødsel, til tross for at den var særdeles misfornøyd med behandlingen den hadde fått. 

 

Jeg hadde tydeligvis oppmerksomheten min på noe annet, for det var ekstremt mange bilde av ungene der. Jeg må også ha tenkt litt på mannen, for fant et bilde av han i bar overkropp. (Men velger å ikke legge det ut på nett, for jeg vil helst ikke ha masse siklende mennesker utenfor stuevinduene.  )

 

Når jeg tenker meg om så var vel ikke min egen kropp det som sto høyest på listen over prioriteringer da jeg fikk barn, om du ser bortifra at den sa klart og tydelig ifra hver gang jeg prøvde å røre på den de første ukene etter fødsel. 

 

Men jeg kan jo prøve å gi en aldri så liten beskrivelse av kroppen min på den tiden. 

 

1. Håret, festet med et strikk i nakken med småhår stående ut til alle kanter. (Mistet halve manken under svangerskapet, som var på vei å vokse ut igjen.)
2. Ansiktet, litt blekt og usminket som et resultat av blodmangel. (Her snakker vi om hvit som snøen egentlig.) 
3. Puppene, de var byttet ut med jur og gav meg en følelese av å være melkemaskin. (Klarte til nøds å stappe dem inn i den mest utvaska ammebhen jeg hadde, ettersom de ikke ville samarbeide når det kom til de vanlige pushup sakene jeg har liggende i skapet.) 
4. Magen, flat og uten strekkmerker sett forfra. (Om du så meg fra siden la du merke til at huden hadde dekket en baby for kort tid siden, og at jeg hadde en ganske laber holdning på grunn av en aldri så liten svikt i ryggen.) 
5. Føttene, slanke som før fødsel. (Men med et hårlag som minner meg om et bilde jeg så på facebook av en «hårstrømpebukse», rett og slett vakkert!) 
6. Rumpen, helt som før på utsiden og pent plasert i en av mine større mammatruser. (Tror ikke jeg skal utdype dette punktet i tilfelle jeg skremmer noen andre som snart skal føde, men du kan altså skade halebeinet under fødsel! ) 

 

Når jeg hørte med mannen om hva han syntes om kroppen min etter fødsel fikk jeg til svar: Stram og fin! 

 

(Meg, nesten naken om du legger godviljen til!) 

Så da driter jeg egentlig i hva alle andre ville si om saken, for det er jo til syvende og sist han som skal nyte den i sene nattetimer! (Mamma, jeg bare tuller, helt sant! VI driver ikke med slike ting, og jeg ble gravid med et mirakel!) 

 

 

På mange måter er skrivingen min terapi, en god måte å finne frem krefter. Et pust i bakken der jeg får ut tanker som surrer rundt og stjeler oppmerksomheten min. Noe som også gjør at humøret og dagsformen bestemmer hva jeg skal skrive. På mange måter har jeg en rotete blogg med en blanding av humor og alvor om hverandre, men sånn er også hverdagen min, og sånn er jeg. 

Når jeg skriver med humor har jeg gode dager, selv om jeg ofte er både sliten og lei. Men jeg har også dårlige dager, og da kommer alle de mer alvorlige temaene frem. Men sånn er livet, det er like mye en bratt steinur som en vakker blomstereng. 

For en stund siden skrev jeg et innlegg som jeg følte var veldig personlig, og jeg brukte en stund på å vurdere om dette var noe jeg ønsket å publisere. Men jeg kom frem til at det egentlig ikke kostet meg så mye, for hvorfor skal man bare snakke om de gode dagene og de fine opplevelsene?! 

Innlegget jeg skrev handlet om barn og sorg, og om hvor vanskelig det er for meg som mamma å se barnet mitt sørge. Og jeg kjenner jeg blir rørt når babyverden ønsker at jeg skal gjesteblogge med mine sårbare ord, ord som satt langt inne å skrive. 

Om du ønsker å lese dette finner du det her: http://www.familieverden.no/Oppdragelse/De-vanskelige-emnene/Nar-barn-kjenner-sorg/

Ha en strålende dag.

Ligger nede for telling, skulle hørt på mamma, samboeren og venner for lenge siden og tatt turen innom legen. Så nå må jeg bite tennene sammen og kose meg med en pillekur som gjør meg sykere enn jeg var fra før? Hurra for kvalme og hodepine ut av en annen verden! 

Det har seg slik at jeg har gått rundt med en ganske stygg hoste, ganske lenge, og tenkt at den sikkert går over av seg selv og at det ikke var noe vits å springe ned døren hos legen av den grunn. Dessverre skulle det vise seg at det ikke er greit å delvis hoste ut lungene om natten, samt går rundt med svettetokter i en alder av 27år. (I alle fall ikke når jeg verken røyker eller er kommet i overgangsalderen.)

Nå er det ikke første gangen at jeg prøver meg på litt dramatikk, men denne gangen var det heldigvis ikke så galt som sist. Da hostet jeg tydeligvis i stykker en blodåre i lungene som førte til en aldri så liten hastetur på sykehuset med mistanke om blodpropp og andre lumske tilstander, samt en sykemelding i ganske mange måneder før jeg kom til hekten igjen. 

Heldigvis var det ikke så galt denne gangen, og det eneste jeg fikk til var å hoste ut noen dråper. (Heldigvis er vel kanskje det rette ordet!) 

Så nå skal jeg altså ta det litt med ro en stund, med to unger der den ene sover litt i underkant av det som er nødvendig, forberedelser til julemarked siden jeg åpenbart går rundt og tror jeg har for lite å gjøre på fritiden, og jobb. 

Ser ikke helt for meg at det er mulig å ta det med ro, men det er mulig at jeg blir nødt ettersom jeg er rimelig sengeliggende etter at medisin er tatt. 

Til slutt kan jeg legge til at jeg aldri skal bli gravid igjen, to dager med kvalme minnet meg på hvordan det var å være gravid, med ekstrem kvalme hele den tiden jeg fungerte som hotell. 

(Kanskje ikke helt passende bilde til teksten, men om ikke annet så var jeg syk der også!) 

 

Beklager til de uheldige bilistene som passerte huset vårt i dag når jeg fant ut at det var morgen, og vandret inn i stuen i evas drakt. Det var virkelig ikke meningen å skremme dere med mitt nakne åsyn, men min eneste tanke var å få fyr i peisen. (Her snakker jeg altså bokstavelig, så det er ingen undermeninger av noen slag!) Det jeg ikke tok med i beregningen er at siden ungene er borte i helgen så sov jeg til langt på dag, og at det er ganske mange flere som passerer kjellervinduene våre på den tiden. Som regel ligger store deler av omgivelsene trygt i sengen når vi vanligvis står opp, og da gjør det ikke så mye at nudisttendensene mine kommer frem. At min nakne kropp kan skremme er jeg ikke i tvil om, for det er altså ikke alle som er like åpne for den slags oppførsel. Det merkes at jeg har fått to unger, selv om det kanskje ikke ser slik ut når jeg har klær på meg. Håret gjorde vel også sitt for å understreke poenget, for ikke snakk om at jeg orket å tørke det før jeg la meg. Så nå står det til alle kanter og kan minne litt om et kråkereir. 

Men jeg lover at jeg skal gjøre et forsøk på å huske klærne før jeg går ut i stuen heretter. 

Nå skal jeg nyte noen minutter med knitringen fra veden og så skal jeg ta fatt på alle rutinene som helst må være gjort til ungene kommer hjem. Medisin skal doseres opp, regninger skal betales, klær skal vaskes og leiligheten skal ryddes. 

(Et bilde av nakenhet, men ikke av meg selv. Ønsker ikke å skremme unødvendig mange!) 

Vi hører ofte om hvordan kvinner fungerer, men jeg har lenge savnet noen holdepunkter når det kommer til menn. Derfor har jeg prøvd å sy sammen noen linjer av egene erfaringer og tekster jeg har lest opp gjennom årene. 

 

1. Og det første jeg har funnet ut er at de lever med KUN en regel, nr. 1.

1. Pupper er laget for å se på, og derfor gjør de det. Det er en medfødt egenskap, og du kan bare glemme å gjøre noe med det. (Og om du prøver blir det like lett som å rive ned verdens høyeste fjell med bare nevene, så lykke til!)

1. Søndag betyr sport, uansett type så lenge det faller inn i den kategorien. (Det er like viktig som tyngdekraften og selv ikke nakene pupper kan fjerne oppmerksomheten. )

1. Gråting er utpressing. (Uansett hvor synd det er i deg.) 

1. Shopping regnes ikke som en sport. Og de kommer aldri, aldri til å definere det som en form for sport. (Selv ikke når de har joggesko på, og bærer alle handleposene.) 

 

1. Ja eller nei er godkjente svar på alle spørsmål, punktum! 

 

1. Om du kommer til dem med et problem må du ønske hjelp til å løse problemet, hvis ikke kan du gå til dine veninner så de kan gi deg medfølelse og sympati. Har du et problem, gjør noe med det. 

1. Hvis du tror du er stygg i en kjole, er det stor sannynlighet for at du er det. Og da trenger du heller ikke spørre dem om det.

1. Om menn sier noe som kan tolkes på to måter, mener de alltid den som ikke gjør deg riv ruskende gal. (Det er i alle fall det de ønsker at vi skal tro!)

1. Om du ønsker å si noe til mannen, vær så snill å si det i reklamepausen om du vil at han skal huske det. 

1. Noe de sa for 6 mnd siden kan ikke brukes som gyldig grunn for en diskusjon 14 mnd senere. Fakta er at alle kommentarer er uten verdi etter 1 dag.(Men den egentlige grunnen er at de har glemt det!) 

1. Si klart ifra hva du vil. DET betyr at du ikke kan pakke det inn i bobbleplast, papp og flere runder tape. Ønsker du oppmerskomhet si: HEI, jeg vil ha oppmerksomhet. Du kan ikke hinte om at nabodamen til bestemor til tante fikk en bukett blomster for noen år siden, og forvente at mannen forstår at du vil ha en blomsterbukett. 

1. Du kan ikke be oss om å gjøre noe samtidig som du forklarer hvordan du vil ha det. HER må du enten la mannen gjøre det etter eget ønske, eller gjøre det selv om du kan best. Så denne kommentarer funker ikke: «Kan du vaske klær i dag? Mine bukser må vaskes alene uten skyllemiddel, og du må huske å sortere ut klærne etter farge og tykkelse. Også må du huske å henge de opp på vrangen!» Resultatet vil bli bukser med skyllemiddel og ingen sortering. Samt en haug våte klær i vaskemaskin som er avglemt. 

1. Alle menn ser i 16 farger, som en gammel datamaskin. Det vil si at de ikke forstår at fersken er en farge, og om du ber om fersken på veggen vil du få det bokstavelig. Jeg kan også nevnet at de også ser på kaffe latte som en drikke. Om du ber om noe lilla kan du være helt sikker på at de ikke vet hvordan det ser ut. Det samme gjelder turkis. (Dette punktet er utelukket basert på personlig erfaring.) 

1. Menn synes ofte det er hysterisk morsomt med prompehumor, og for hver gang du ber dem bli voksen øker gleden av disse kroppslydene! 

1. Hvis det klør i buksen, klør det. De vil aldri, aldri slutte med det, grunnen er genetisk betinget. Og de vil heller aldri innrømme at de gjør det, selv ikke om de får se bildebevis. (Legg merke til at ALLE menn i alle aldere gjør dette neste gang du er i et rom med mange av dem, så forstår du hva jeg vil frem til. )

1. Om menn spør om noe er galt å du svarer ingenting, tror de deg. Det betyr at du MÅ si ja om du vil at de skal bry seg, hvis ikke er det din egen feil at de ikke gjør det. Det samme gjelder omvendt, tror du at noe er galt og de svarer nei, så er det heller ikke noe galt. 

1. Stiller du et spørsmål du ikke vil ha svar på, forvent at du ikke vil like svaret. 

1. Ikke spør om hva de tenker på såfremst du ikke vil høre om disse temaene: Sex, sport, motor og sex.

1. Om du er sint på mannen og ber han sove på sofaen skal du vite at han ser på dette som en bonus. For han blir det som å dra på luksushotell med tv og spill i umiddelbar nærhet, samt fred til å fise og snorke så mye han vil uten at noen dytter i han hele natten. 

1. Selv om mannen smiler og nikker betyr det ikke at han får med seg det du sier. Han er mest sannsynlig gått inn i hvilemodus og har stengt deg ute. 

1. Du kan ikke bruke sexnekt på dem som straff, dette blir like slemt som å si at du skal rive i stykker kosebamsen til et barn. 

1. Menn er allergisk mot bruksanvisninger, og det blir bare teit av deg å forlange at de skal bruke dem. Skru sammen det du skal ha selv, eller la dem styre løpet. (Hørselvern er lov!) 

1. Menn ser ikke forskjell på en truse til 49kroner og en til 449kr, men om de hørte prisen ville de helt klart foretrekke den til 49kr. (DEN skal uansett av.) 

1. Alle menn synes kvinner har for mange sko. Punktum. 

 

1. Manneblader er på ingen måte laget for å irritere eller gjøre kvinnen sjalu, de er utelukket for underholdningens del. Han vil heller ikke forstå at du kan være sjalu på noen nakene kvinner i et blad, uansett hvor mye du maser om det. (Så kan jeg legge til at det faktisk er god underholdning å lese dem, også når du er kvinne!) 

 

(Selv små menn lever etter disse reglene!) 

Takk for at du leser dette, og del gjerne videre så alle kvinner som ikke helt forstår hvordan mannen fungerer kan få noen retningslinjer å gå etter. Minner også på at jeg er kvinne så derfor kan det være at en god del menn er veldig uneig med meg i en del av mine påstander, men jeg er ganske sikker på at jeg er på rett spor med tanke på alle de årene jeg har hatt det motsatte kjønn rundt meg. 

 

#bloggtips

Som lovet skal jeg skrive svar på spørsmålsrunden til meg selv, selv om det frister mer å legge seg under sofaen å holde hybelkaninene med selskap. (Ikke fordi jeg synes det er kjedelig å skrive, men fordi jeg er så trøtt at jeg ikke vet at fram på meg selv. ) Innlegget med spørsmålene finner du her!

1. Hvorfor er du så distré på hjemmebane. 

– Om jeg skal ta en rå sjanse må jeg gjette på arv. Jeg ligner mye på min far, noe min mor har påpekt omentrent daglig når jeg har rotet bort ting, ikke fått meg med kommentarer eller ligget halvsovende på sofaen med fjernkontrollen godt ankret i hånden.  For eksempel glemmer jeg hvor jeg parkere bilen, det gjør pappa også. 

2. Hva fikk deg til å kjøpe to vinterjakker når du kunne klart deg med en? 

– For et teit spørsmål, klart jeg trenger to jakker. En til å ha på meg å den andre for å pynte i yttergangen. Har jo tross alt veldig begrenset med plass, så da må jeg bruke klær og sko som pynt.

3. Hvordan vil du helst tilbringe lørdagskvelden? 

-Tja, i sengen?! (Mamma, jeg bare tuller!) På et spa der jeg får nydelig pleiende behandling eller i sofaen uten at en eneste husarbeidsrutine venter på meg. Mulig jeg setter en knapp på den siste, såfremt det innebærer et varmt ullteppe og en boks cola. 

4.Hvordan klarer du å sove så lite? 

– Rett og slett fordi jeg blir vekket så ofte. Men om jeg skal være litt seriøs så må jeg bare si at det er helt utrolig hva kroppen takler når du må. Samt at jeg har en natt i uken med fast søvn, og stakkars den som prøver å frarøve meg den! (For eksempel telefon om natten eller noen som vekker meg før alarmen ringer!) 

5. Har du mange truser? 

– Ja det har jeg, kanskje litt flere enn jeg trenger. Men i krisesituasjoner som når vaskemaskinen streiker er det helt klart en fordel. (Så nå skal jeg klare meg i 3uker før jeg er nødt til å vaske, eller handle. Dessverre mangler jeg 2uker med sokker, så det er vel ikke helt realistisk. 

6. Hva er ditt beste skjønnhetstips? 

-Lurer veldig på hva jeg har tenkt når jeg spurte meg selv om dette, ettersom jeg faktisk ikke kan svare. Men jeg får bare henvise til Cecilie min, for hun kan alt sånt. Uten henne ville jeg gått rundt med skoger over øynene og uren hud som en tenårings gutt! (For ikke snakke om de rare bulkene jeg har fått i ansiktet, som på mirakuløst vis ble bedre etter at jeg kjøpte en sånn serumting hun sa var bra.)

7. Hvordan havnet du på to sider i VG? 

-God spørsmål, ettersom de fleste ikke bare ramler innom avisen sånn helt uten grunn. Men jeg skrev altså et innlegg om barn og mobilbruk for lenge siden, og ble kontaktet av en journalist som skulle skrive en sak om det. Tenkte som så at dette var noe jeg ønsket å utale meg om, og vips havnet en fotograf hjem til oss. Så det var ikke jeg som oppsøkte dem, så glad i oppmerksomhet er jeg ikke. (Bare synd de glemte å nevne bloggen min, hadde ikke skadet å fått noen flere faste lesere så jeg kan klatre oppover listen å stjele plassen til noen av rosabloggerne som ligger der!) 

8. Hvordan holder du liv i kjærligheten etter tre år med minimalt med søvn, to unger og noen krevende utfordringer? 

– Jeg vasker klær, han vasker kopper! Har kommet frem til at det må være løsningen på alle problemer, ettersom vi ikke krangler om noen ting. (Det hender at vi kjefter litt, som når han slenger sure sokker på stuegulvet eller når jeg ikke stetter ting i oppvaskmaskinen, men det er alt!) Ellers har jeg skrevet et innlegg om nesten dette før, som du kan lese her. 

9. Hva er din største drøm i øyeblikket? 

-Å kunne sitte på do uten at noen vil holde meg med selskap, informere meg om noe eller rett og slett terrorisere meg med å åpne og lukke døren. Eller et helt fjell med penger, så jeg kan kjøpe et hus så vi får litt bedre plass. 

10. Hvordan fant du på å skrive en rekke idiotiske spørsmål og tro at andre synes det er god underholdning?

– Jeg følte meg påvirket av alle andre som hadde spørsmålsrunder på bloggene sine! Jeg kan jo helt klart ikke være dårligere!

(Til slutt kan jeg jo tilføye at jeg kan svare på spørsmål om noen skulle være nysjærig på den snodige personen som skriver denne bloggen. Jeg kan til og med være litt seriøs om jeg prøver ekstra hardt, bare fordi jeg er så takknemmelig for dere som leser her hver dag! )

(Skrytebilde, saken ligger på VGpluss, og der må du desverre betale for å lese! Men var i papiravisen også!)