Dagens innkjøp!

Om du tenker at NÅ har det virkelig rablet for henne, har du nesten helt rett.  Nesten fordi jeg handlet i går, og rett fordi jeg faktisk skal fortelle om innkjøp fra shoppingrunden i går. 

Som en god blogger må jeg vel starte med litt historie om dagen, eller gårsdagen i mitt tilfelle. 

Jeg og kjæresten, og den eldste rampen min tok turen på shopping etter middag, og det skulle ikke mer en noen timer med motivasjon før jeg fikk dem på gli. Mulig at trussel om at jeg ikke rydder og vasker klær før jeg får noen nye er grunnen, men det snakker vi selvfølgelig ikke om.

Du kan jo se for deg en dame vandrende rundt i ring, hit og dit og to hannkjønn som dilter etter i en slags zombiegange, da har du oss.  

Vanligvis ender shoppingturer i katastrofe, jeg blir dritsur og ikke snakkende til i flere dager fordi jeg ikke finner et eneste lite plagg. (Bokstavelig talt, det er ikke så lett å være under normalen når det kommer til klesstørrelser!) 

MEN i går hadde jeg flaks, og jeg fant hele to bukser som passet min spinkle kropp! Og for å gjøre det hele enda litt bedre fant jeg også noen plagg til overkroppen, en pentopp og en kåpe! Å med på et av kjøpene fikk jeg noe ekte juggel som jeg kan pynte meg med!  


(Sorbet på nerstranda i tromsø skal ha skryt for å ta inn bukser i xxs, som jeg ikke passet! Jeg måtte opp i xs å hylte nesten av glede der jeg prøvde å hoppe rundt av glede i prøverommet!)

Handleposene, ganske mange når jeg tenker meg om. Vanligvis bruker de å inneholde matvarer når de ankommer i den mengden. Eller til nøds klær til ungene som vokser som ugress. 


(Ikke dårlig fangst på to timer, og kåpen må jo være storfisken!)

Alt sammen nøye plukket ut av posene og stappet i sofaen. 



(Mulig jeg skulle lagt ned en innsats i bildene, men to timer med shopping var faktisk ganske utmatende for en utrent kropp!) 

Kåpen, til den nette sum av 149 kroner! (Jada, du leste helt rett! Her snakker vi om en shoppingtur av sjeldenhetene!) Den var rett og slett jævlig bra! (Prøvde å huske noen slike søte ord som andre bloggere bruker,  men så flink er jeg altså ikke!) 


(Oppdaget at jeg kanskje må vaske speilet i yttergangen, ser ut til at mine søte små har brukt det som papir!)


(Den ene av mine to nye bukser! Og mine meget behagelige sokker!)

«Selfie» av meg selv med toppen jeg skal bruke på søndag. Flaks at den dukket opp, for jeg vil nødig gjøre min mor forlegen med å stille opp i en utringet sak som er ekstremt gjennomsiktig og fremhever mine litt småslappe bryster.


(Ikke helt min type pynt, men gratis er gratis!)

Ja og blingblinget jeg fikk med på en av butikkene fordi jeg brukte alt for mye penger. Takk for påminnelsen liksom?

Vi hadde en strålende ettermiddag på shopping, og vel hjemme satt jeg klistret med et stort smil om munnen. Merkelig nok smilte ikke mannen og guttungen like mye…


Ja og til slutt må jeg vel legge til noe kliss som dette: 

Snakkes søtinger, jeg bare elsker dere. Xoxoxo <3<3<3

(Og trøst deg med at dette ikke vil bli et veldig vanlig innlegg på min blogg, for da må jeg be om lønnsforhøyelse. Det merkes garantert at jeg har brukt litt mye penger på meg selv, og jeg må nesten grine av lykke med tanken!) 

 

#shopping #innkjøp #mote #klær #samfunn #outfitt #mammablogg #bakfasaden

Middagshvil er nydelig, men ikke så lurt!

Noen dager er jeg litt ekstra trøtt, og i dag var en av dem. Jeg sto opp nøyaktig ti minutter før jeg måtte springe ut ytterdøren for å komme meg til jobb, noe som gjør at jeg tar det første og beste å slenger på meg, stapper håret i et strikk og røsker med meg et eple til frokost. Ute i bilen våknet jeg litt mer, og min første tanke var at nå har jeg glemt ungene! Heldigvis har vi avlastningshelg, så det var altså ikke tilfelle. 

Etter jobb ramlet jeg ned på sofaen å ventet på at middagen skulle bli servert hos min mor, og jeg sovnet selvfølgelig. Det ble 20 fantastiske minutter i drømmeland, før jeg måtte tvinge opp øynene og få meg mat.

Middagen ble inntatt i en rasende fart, og etter litt snakk med minstemann evakuerte jeg hjem. Der fant jeg igjen fram til sofaen, og sovnet før jeg i det hele tatt fikk satt meg ned. (Det føltes i alle fall slik når jeg våknet med armer og ben alle veier etter fire timer.) Så du kan trygt si at det er stor fare for at nattesøvnen blir litt komplisert, men så trøtt jeg er enda er det en liten sjanse for at det skal gå bra. 


(Ikke i nærheten av de varene jeg handlet i dag, men orket liksom ikke forlate sofaen, finne frem kamera, ta bilde, legge det inn på maskin for så å legge det ut på nett! Latskapen lenge leve!) 

Når jeg våknet var jeg selvfølgelig sulten, og siden ingen av ungene er hjemme hadde vi muligheten å dra på butikken. Som de fleste vet, er det ikke så lurt å handle på tom mage rett etter at du har våknet. Så nå er kjøleskapet fylt av masse god mat, som jeg virkelig skal kose meg med de neste dagene. 

Helgen skal brukes til å sove masse, spise og bare ta det med ro! Rett og slett hverdagslykke for en litt småsliten mamma som av og til trenger en liten pause. 

Avlastning er virkelig en nødvendighet når man skal leve med så lite søvn som vi gjør, og så lenge jeg vet at guttene har det god selv om de ikke er sammen med meg, sover jeg med den beste samvittighet. 

 

#mammablogg #avlastning #avlastningshelg #søvn #hverdag #bakfasaden

Sanker husmorpoeng!

Når jeg leser disse nydelige kakebloggene som viser noen nydelige kreasjoner uten sidestykker får jeg også lyst til å være en perfekt husmorkakebakermammablogger! Så i dag bestemte jeg meg for å gjøre et forsøk, for dette ser jo virkelig enkelt ut. Bare se på alle de lyse vakre bildene som viser ryddige kjøkkenbenker og ingredienser oppmålt i fancy målebeger og boller. 

Så i samme slengen som vi tok helgehandelen plukket jeg med meg diverse bakevarer som åpenbart egentlig skal være en selvfølge i ekte husmødres kjøkkenskap. Jeg vred hjernen det lille jeg klarte for å huske alle ingrediensene til den nydelige suksesskaken jeg så bilde av i går, og handlet på innpuls. På magisk vis klarte jeg å få med meg hjem alt jeg trengte, i rett mengde. Så jeg konkluderte med at enten må jeg være et kokketalent uten sidestykke eller så har jeg bedre hukommelse når det kommer til tall enn hva jeg skulle tro. Ti kroner på sistenevnte. 

Jeg ventet til etter leggetid før jeg kastet meg ut i utfordringen med et strålende humør, siden kjøkkenbenkene var lovlig ryddige. (Grunnen var et aldri så lite besøk av lokalavisen tidligere på dagen, der jeg forsøkte å gi et inntrykk av at jeg ikke er like mye rotehode som det kan høres ut.) Jeg fant fram alt jeg trengte og klappet meg selv stolt på skulderen. Her skulle det virkelig husmorpoeng på plass. Jeg drømte om å sitte i sofaen med opptrekte ben og et smakfullt og delikat kakestykke søndag formiddag, mens ungene satt dypt konsentrert over tegne blokken. 


(Kaken etter steking, tror jeg muligens hadde for mye eggehvite i forhold til mandler! Men den smakte himelsk! Cola-boksen er en selvfølge når jeg skal utføre vanskelige oppgaver, og oljen brukte jeg til pynt?!)

Jeg burde vel egentlig innsett at i det samme sekund det som dagdrømmen slo inn var alt håp ute, og spesielt da jeg i min egen lille verden holdt på å bruke litt i overkant mye melis, istedenfor å følge oppskriften. Jeg reddet meg i siste sekund. 

Etter noen minutter så det ut som at en bombe hadde eksplodert på kjøkkenet, med eggehviteprydete vegger og melisglasert kjøkkenbenk. Men humøret var på topp, og kaken havnet i ovnene. 


(Oisan, ikke helt som jeg tenkte nei! Men den smakte også godt!)

Så kom kremen som skulle være inni, og jeg innså at jeg muligens kunne trengt litt veiledning eller større kunnskaper om mer enn bare tall. Den så ut som en klump med flytende smør. Jeg stappet det inn i kjøleskapet å håpet på det beste. Samtidig som jeg prøvde å dele den teite kaken å flytte den. DET var langt fra enkelt, og den porøse skiten gjorde sitt beste for å irritere meg grønn. Etter en del krangling la den seg der jeg ville ha den, og jeg tenkte som så at den skulle jo ligge helt i ro så om den ikke var hel gikk det bra. 


(Det så mer ut som kålrotstappe enn kakefyll, men den smakte forsatt nydelig!)

På dette stadiet forbannet jeg enhver idiot som kan påstå at å bake er lett, og vurderte å drefse faenskapen i søpla og aldri røre bake sakene igjen. Men nå hadde jeg også virkelig lyst på kake, og til tross for maltraktert utseende smakte kaken godt. (Jeg sjekket nøye underveis, for å se at alle delene var som de skulle. Selv om jeg ikke kan bake kaken, vet jeg hvordan den skal smake!) 


(Kanskje ikke så veldig delikat nei, og om du ser ekstra nøye legger du merke til resultatet av kranglingen når den skulle på plass! Skal ikke komme med noen kommentar om hvordan den ser ut, men den smaker fortsatt strålende!)

Jeg tok en pause, furtende i sofaen over manglende evner som baker, og vurderte neste trekk. Jeg kom frem til at jeg måtte sjekke kremen jeg stappet i kjøleskapet, og til min store forundring ble den som den skulle når jeg rørte i den. Humørmåleren gikk i taket, og jeg la kremen på kaken og prøvde igjen å flytte en aldeles latterlig bunn som overhode ikke ville samarbeide. Til slutt landet den på rett plass, til tross for at jeg flyttet den med øynene lukket i samme tempo som lynet har. Jeg pustet lettet ut og tok en velfortjent smakebit. Kaken smakte aldeles nydelig. 


(Valgte et nydelig orange plastfat kjøpt på slag en eller annen gang som skulle fremheve kaken, det har blitt merket av div kjøkkenkniver og ser godt brukt ut. Viktig å holde seg til bakfasaden-stilen jeg fører, også når det kommer til smakstest av kake!) 

Siden jeg var ganske lei av hele bake greien, fant jeg ut at jeg like greit kunne vente med sjokoladetoppingen til i morgen. Det har jeg laget 3746 ganger før, minst, så den kan rett og slett ikke bli mislykket.

Men uansett hvordan det gikk krever jeg en hel haug med husmorpoeng, spesielt for oppryddingen av kjøkkenet etter bake gilde. Heretter overlater jeg bakingen til dem som kan det, og skal heller oppsøke et konditori når jeg først finner ut at jeg må ha kake. Og ikke minst fortjener jeg poeng siden jeg bruker lørdagskvelden til husmorting! 

Så noen kakeblogger blir jeg helt klart ikke, den biten overlater jeg til de magiske menneskene som allerede er der ute. (De må være magiske så ryddig som de har det når de baker, og så flotte kaker de skaper. For de søler sikkert aldri og de kan garanter ikke gjøre feil!) Og om du fikk lyst til å prøve litt kake terrorisme, sjekk ut denne siden detsøteliv. Her kan du sikle over de lekreste fristelser, og om du har litt mer husmorevner enn meg, finne oppskrifter til å lage dem også! 

Ps. Jada, vet at man ikke skal spise kake på søndag. Men feirer at jeg ehhh, har vasket klær i helgen og da må det være lov med kake!

#bakeblogg #kakeblogg #tips #kake #suksess #mammablogg #husmorpoeng #bakfasaden #baking #mat #oppskrift #hverdag #helg #helgekos 

Tatovering er ikke smertefullt!

Etter mye frem og tilbake bestemte jeg med for at kroppen min skulle prydes med en aldri så liten tatovering, eller tre. Jeg har lenge tenkt tanken, men har blitt litt skremt av skrekkhistorier om hvor ondt det gjør. Men jeg opplevde ingen smerte, faktisk ikke et snev av det en gang. 


Først kom det vanskelige valget med å bestemme seg for motiv, og jeg har jo forstått at ofte har tatoveringene en eller annen form for betydning for den som bærer dem.

Så etter å ha studert oversikten i to-tre minutter falt valget på en sint hai og noen hjerter. Og så måtte jeg bestemme meg for hvor jeg skulle ha dem, og jeg endte opp med magen. Haien symboliserer at jeg har fungert som akvarium, og hjertene symboliserer begge guttene mine som har vært fisk i magen. (Om du har sett bilder av et foster i tidlig stadium ligner de litt på fisk, helt sant!) At haien muligens ser litt skremmende ut betyr at den er god å beskytte de to hjertene, eller noe sånt. Hjertene skulle kanskje vært litt mindre dryppende, men dessverre fantes det ingen helt normale hjerter i utvalget. 


Når alt dette var på plass fant jeg frem vaskekluten å dynket den godt i vann, tok av plasten og klistret den lille lappen på magen. Og jeg hold pusten, for ifølge det jeg har hørt var det nå smertene skulle slå inn, og nesten slå meg ned i gulvet. Det eneste jeg opplevde var at jeg muligens kunne brukt litt varmere vann, men det gikk helt fint til tross for litt gåsehud på kroppen. Etter en liten stund tok jeg av papirlappen, og en meget sjarmerende hai kom frem. Når jeg skulle feste hjertene var jeg med godt mot, og fikk det unna uten noen større følelsesmessige utbrudd. 


Jeg må si meg meget fornøyd med resultatet, og ikke minst symbolikken i mine helt nye tatoveringer.


Og det beste av alt er jo at jeg kan vaske dem bort i tilfelle jeg skulle angre.

Så min erfaring med tatoveringer er med andre ord at de ikke gjør vondt, de tar kort tid å få på plass, og om du er uheldig kan du bare vaske dem bort. De kan kjøpes på de fleste lekebutikker, og om du er heldig og kjøper en partypakke med is får du noen med på kjøpet! Og er du ekstra snill kan du dele med egne barn, søsken eller foreldre. 

 

#tatovering #juksetatovering #smerter #kroppsfokus #kroppshysteri #samfunn #trend #symbolikk #DIY #bloggtips #mammablogg

Romantikk, hva er det?

Min bedre halvdel er av den romantiske typen, som godt kan finne på å ta noe ugress med hjem eller kjøpe meg en bok om hvordan jeg skal utrydde skadedyr som maur. Han er en sjarmerende mann, og jeg må si meg veldig fornøyd med han. Hvem smelter liksom ikke av slike fine gaver? (Og jeg ble kvitt mauren!)

For fire år siden gikk han til mine foreldre og ba om min hånd, og siden han er svigermors drøm var svaret ja. (Selv om jeg mistenker at de endelig så en måte å bli kvitt meg på!) Det resulterte i et frieri og en ring på min finger. Ganske romantisk tenker du kanskje, der han kom hjem fra jobb med blomster og smykke i gave til meg, gikk ned på knær og lurte på om jeg ville bli hans for evig. 

Det høres kanskje usannsynlig romantisk ut å fri på valentines, og det er det kanskje også. Om bruden hadde vært klar over det.

Men neida, her har jeg vandret rundt i snart fire år uten å være klar over hvordan dag jeg faktisk ble forlovet, og det var kun med en tilfeldighet at jeg så på de gamle bildene fra babytiden til minstemann, og la merke til datoen på bildene. 14 februar. 


(Smykke mannen kom hjem med, legg merke til ordet Diamant! Ifløge sikre kilder skal det være min bestevenn, men jeg har litt problemer med kommunikasjon. Blir mest enveis, altså jeg snakker og det hender bare der!)

Så jeg må vel bare innse at jeg er så totalt uromantisk som du kan få meg, og at jeg mangler evne til å oppfatte romantiske gester som gjøres ovenfor meg. Og det er mulig jeg bør revurdere mitt syn på hva romantikk er, eller i det minste lære meg hva andre mener om saken. For ettersom jeg forstår er det ikke romantisk å sende gubben på sofaen så han får ligge i fred når jeg sover dårlig om natten, og det er heller ikke romantisk å kjøpe ferdigmat som jeg serverer etter en kjapp runde med den i mikroen. Jeg skal ifølge sikre kilder legge meg selv på sofaen og diske opp med en hjemmelaget rett som jeg har brukt timevis på, i form av planlegging, laging og dilldall på bordet. 

Nå skal det sies at min bedre halvdel mest sannsynlig var like svimmel som meg i gjerningsøyeblikket, og at det bare er tilfeldigheter som gjorde at det ble en dato som jeg kan huske. Men vi kan skylde på at vi hadde en baby som sov mindre en seks timer i døgnet på den tiden, og da går liksom alt som ikke er så viktig i glemmeboken. Og det er vel bare ringen på fingeren som gjør at jeg i det hele tatt husker at vi en gang la planer om bryllup. 

Så om du noen gang har prøvd å være romantisk mot meg, beklager for at jeg tilsynelatende kan se ut som tidenes mest overlegene person. Jeg evner bare ikke til å oppfatte slik, og mangler mest sannsynlig et eller annet gen. 

#mammablogg #forelskelse #samfunn #valetinesday #blomster #gaver #forlovelse #bryllup #romatikk #følelser #bakfasaden 

 

Status fra Oslo.

Kjenner det var godt med en liten ferie, og jeg må si at det er fantastisk godt å sove mye og lenge. Nesten litt for godt, for i dag våknet jeg helt stiv i kroppen av å ha ligget i ro så lenge. Virkelig et luksusproblem. 

 

Jeg merker tydelig at vi er preget av å være foreldre når vi drar på tur, så stakkars Ronny får gjennomgå. Vi passer på at han får mat i seg, at han ikke roter for mye og føler med om han plutselig kan bli syk. Og det til tross for at han er rundet 30! 

 

Og det er vel bare flaks som gjør at vi ikke beordrer han i seng klokken åtte på kvelden. 

 

Dagen i går gikk med til shopping, og jeg må beundre min egen innsats. Og til min store lykke tok vi turen til nordbyen og svinebyen. (Les= Svinesund!) og jeg fikk meg et aldeles nydelig MAX måltid. Ingen hamburgerbule er så bra som den, og jeg stappet i meg både løkringer og annetb ymse tilbehør. (Som selvfølgelig var helt idiotisk med tanke på at jeg ikke burde spise mye og feit mat på en gang! Men jeg fikk i alle fall bekreftet at magen min fortsatt ikke er helt på topp, i tilfelle jeg skulle være usikker på det!) 

 

Vi fant en del klær på tilbud og min bedre halvdel kjøpte meg en jakke i morsdagsgave, siden jeg har vært så smart å dra bort den helgen morsdagen er. Du kan tro jeg skal være grinete i morgen når ungene mine er i Tromsø, og jeg sitter i Oslo. Kommer sikkert til å grine litt for meg selv, siden jeg ikke får susse og klemme på dem. Så mulig jeg må feire den på mandag. Hilsen i lokalavisen har jeg også fått, og den kan du se her.

 

Jeg kom også frem til den konklusjon at mannfolk kan skravle like mye og kanskje mer en damer! 

 

Og det beste av alt var at vi var innom en svær garnbutikk, der min bedre halvdel glimtet til og ble med meg inn. Veldig romantisk! Så nå skal jeg hekle mange små kosekaniner som noen søste små skal få hos mødrene sine 🙂 

 


(Kosekaninene, den bakerste er fire år og har vært med minstemann overalt, og overlevd mange runder i vaksemaskin. Så de holder seg godt.)

Oppdateringen hjemmefra var at minstemann storkoser seg med besteforeldrene, og hadde vært på skitur sammen med bestefaren. Og ifølge besteforeldrene vil han bli det nye skitalentet i Norge! De hadde også vært å kjøpt han en ny ball, så nå spiller han og bestefar fotball i stuen, til bestemors store frustrasjon. Jeg regner med at før eller senere må et eller annet gå i gulvet, og da blir det månelyst for i alle fall bestefaren. Minstemann er så søt at han slipper unna. 

 

I dag håper jeg på å få brukt kamera litt, og kanskje jeg deler noen med dere om det blir bra. Eller om noe morsomt skulle hende. 

 

Ha en strålende dag!

 

#shopping #oslo #ferie #reise #mammablogg #hverdag

Dagens status, ikke mye å skryte av!

Formen ble ikke betraktelig bedre etter ny medisin i går, men ifølge de lærde så kan det altså ta noen dager. At jeg er dårligere prøver jeg å ignorere her jeg ligger på sofaen og nesten dør litt hver gang jeg prøver å svelge noe. Ikke engang de grufulle stikkpillene får meg i bedre humør, til tross for en del morsomme ingredienser. (Som jeg tipper egentlig kan slå ut en hest!) 

Hadde det ikke vært for at matlysten også var forduftet hadde det ikke vært håp for meg, for overalt hvor jeg snur meg ser jeg lekre bilder av eksotiske matretter som vanligvis ville få meg til å sikle. Men jeg sikler altså ikke, for jeg vet at med det samme jeg prøver å tilføre magen min mat vil den slå meg ned i bakken. Tipper at det er en eller annen form for hevn med tanke på nei-maten jeg vanligvis forer den med. Som om jeg kan motstå hamburger, cola og sjokolade?! (Eller, det har jeg vel funnet ut at jeg klarer de siste dagene?)

Jeg må si jeg er bekymret for den fantastiske osloferien jeg og min bedre halvdel skal prøve oss på til uken. For vil jeg i det helle tatt bli et menneske igjen i løpet av de neste fem dagene?! Det er nesten så panikken tar meg, flaks at jeg er så inni granskauen sliten at jeg ikke orker. Heldigvis har vi vært så oppegående når vi bestilte flyreise at vi betalte noen kroner ekstra i forsikring, i tilfelle ungene skulle bli syke. (Ironisk, for ungene er friskere enn på lenge!)


(Nærbilde av læsen min!) 

Men om ikke annet kan jeg glede meg over dagens statistikk på bloggen min, den forteller meg at enten er det veldig mange som går inn på helgens blogg og oppdager meg, eller så gleder hundrevis av mennesker seg over min beretning om stikkpiller. (Bare vent til jeg skal informere om resten av komplikasjonene som kommer på grunn av smertene. Denne stakkars mammaen skal virkelig få kjørt seg fremover!) Dere finner foresten helgens blogg her, om dere vil lese svarene jeg ga på noen merkelige spørsmål! Kan også legge til at jeg fortsatt bor i Tromsø, og at de bare har skrevet feil!

Og til slutt vil jeg bare si at for hver liker på facebooksiden min jubler jeg høylytt, så om du skulle kjenne en liten spire av medlidenhet blir jeg veldig glad om du liker og deler den. (Kan jo legge til at jeg har lovet å gi bort et eller annet når den når 600likerklikk, om det frister mer en å glede en stakkars liten syk meg!)

TRYKK HER SÅ KOMMER DU RETT TIL FACEBOOKSIDEN!

#helse #hverdag #sykdom #smerte #mammablogg #bakfasaden #facebook #klaging #uflaks #medisin #humor #reise  

Det blir oppvask i morgen!

For en dum, teit møkkadag. Jeg har faktisk lyst å hoppe ut vinduet og springe hylende bort. (JA tenk, og det skriver jeg offentlig uten å så mye som heve et øyebryn! Stakkars familien min som må lese dette, de har det bra grusomt! Bare vent til du leser resten!)

 

Her setter jeg meg ned etter leggetid, med et håp om å få slappe av en liten stund uten så mye som en lyd rundt meg. Jeg har en drøm om å kanskje få muligheten til å stjele fjernkontrollen til TVen noen få minutter, og ikke minst bare eksistere. Men hva hender? Jo det ligger en irriterende liten skit på bordet mitt, ved siden av den dumme og teite lekefiguren. Og det til tross for at alle andre enn meg har forbud mot å pynte på bordet, det nye fine bordet som jeg håper kan vare en stund før det blir offer for hærverk! Men neida, der ligger altså en liten søppelfigur, og en bæsj. Jeg mistenker mine to trollunger, og ettersom den ene har lagt igjen et spor i form av briller er det ikke vanskelig å forske seg frem til hvem som har vært der! At trollunge nr to har lekt med lego tidligere gjør at også han havner på listen over skyldige. 

 


 

Jeg kjenner at irritasjonen vokser, og at jeg er på vei å eksplodere. Så i et håp om å redde meg selv, og omgivelsene kaster jeg meg inn på kjøkkenet for å finne godteposen jeg kjøpte i helgen! MEN tror du ikke gubben i huset har vært å prøvesmakt nesten alt sammen, og alle de tingene jeg trengte for å unngå et realt sinneutbrudd fult av spydige kommentarer og ufinheter. Jeg kjenner at hode mitt endrer temperatur, og om jeg hadde sett meg selv i speilet ville jeg observert en rød farge bre seg opp over halsen, og et blikk som kan slå den største mann ned i bakken. 

 

Gubben kan prise seg lykkelig for at han hadde lagt seg, men i morgen blir det oppvask! FOR når mor i huset har røddager regnes mattyveri som en alvorlig forbrytelse. 

 

Om du nå sitter å tenker at jeg er en håpløs mor kan du drite og dra, jeg kommer aldri til å bli noen fasadebygger, så har jeg en dårlig dag kan du være helt sikker på at jeg vil buse ut med det også. Eller som den minste trollungen bruker å si når han er sint, “jævla mansjiit”. 

 


#mammablogg #barn #foreldre #følelser #hverdag #sinne #mensen #frustrasjon #bakfasaden

Sliten og trøtt, hverdagen vår.

Igjen er vi inne i en dårlig periode, en periode der minstemann har det vondt, enda mer vondt en vanlig. Det igjen fører til veldig lite søvn, og i løpet av sist natt var han våken minst en gang i timen fra han la seg til vi sto opp i sekstiden. 

Vanligvis sover lilleskatten helt til i 1-2tide om natten, men i det siste har han våknet lenge før dette. Han surker, han vrir seg og han spør hvorfor det gjør så vondt. Og som vanlig må jeg svare, at nei det vet jeg ikke. Hvor mange ganger har jeg ikke ønsket at jeg kunne overta alle plagene han har?! 

Vi venter på om søknaden om kuledyne blir godkjent, for vi har et håp om at denne kan hjelpe han. Men selv om det er veldig lenge siden søknaden ble sendt, har vi fortsatt ikke fått noen tilbakemelding. Dessverre betyr det at vi må ringe rundt å forhøre oss om hva som hender, noe jeg helst vil slippe når vi har evig nok med alt det andre. Og den evige ventingen er ganske slitsom. 

Kuledynen er et hjelpemiddel, en dyne full av plastkuler som skal gi lett trykk mot kroppen. Den er ofte brukt til personer som av ulike årsaker ikke får til å ligge i ro og finne roen selv når de skal sove, og den gir også lindring gjennom massasje når kulene rører seg har jeg lest. Og siden lilleskatten ønsker å ha trykk på bena når det gjør vondt, kan kanskje dette hjelpe oss til mer søvn og mindre smertelindring. Om vi skulle være så heldig å få dette uten noe om og men skal jeg skrive mer om hva det innebærer og hvordan du bruker dette. 

Ellers må vi bare holde ut og prøve å gjøre det best mulig for han. Vi merker at han er sliten etter en hel dag i barnehagen, og ofte gråter han mye på ettermiddagen og ligger i fanget vår. Han vil ikke gå selv, noe som er vanlig når han har vondt. Men vi er heldigvis to, så når den ene sitter med han i fanget styrer den andre med matlaging og storebror. Og vi synes det er så veldig godt å vite at dagen er såpas grei, så han har det godt i barnehagen. Så på dagen lørdag og søndag har vi tid til å gjøre familieting sammen, selv om fristelsen er stor å bare ligge i ro hjemme uten å gjøre noe. 

Det er nesten litt rart hvordan man tilpasser livet når ikke alt blir som det var tenkt, og på en måte går det veldig bra, selv om vi gjerne skulle hatt litt mer tid å hente oss inn, i alle fall nå om vinteren. 

Siden jeg jobber full tid på dag blir det ikke mye søvn på dagen, men i det siste har jeg måtte få meg en halvtime på øyet før middag. Og vi bytter på nattevåkingen, men som regel tar jeg natten og pappaen morgenen etter, slik at jeg kan ligge en liten time for meg selv å sove. Jobben min er til tider krevende, og jeg har mye ansvar, så det er ganske frustrerende nå som jeg har mindre energi en ellers. Men jeg føler ikke at dette går ut over jobben jeg gjør, og jeg har heldigvis muligheten til å komme senere slik at vi ikke må stresse de dagene som starter dårlig. 

Siden vi er så slitne nedprioriterer vi alt som ikke er viktig, og jeg blir derfor veldig lite aktiv på nett. Jeg håper jo at folk har  forståelse for det, selv om jeg ser at lesertallene mine virkelig daler. Men sånn er det bare, jeg har ikke mer å gi enn det jeg gjør nå. Så om det går noen dager uten skriverier er det rett og slett fordi jeg ikke har de ekstra kreftene som skal til. Men jeg skal prøve å legge ut litt nå og da. 

Jeg blir uendelig glad når jeg ser at dere liker det jeg skriver, og tipser andre om Facebook siden min og ikke minst bloggen. Og alle de fine tilbakemeldingene varmer virkelig, selv om det går utrolig lang tid før jeg svarer. Jeg bruker som regel å ta meg en time å svare på alt når muligheten byr seg! 


(Bilde forklarer på en måte hvordan vi har det, vi står i gråsonen og ser mot lyset, og vet at selv om det blir borte en stund, vil det etter hvert komme tilbake!) 

Når facebooksiden min når 600liker vil jeg trekke ut en heldig vinner som følger siden min til å få en ting. Jeg både strikker og hekler og tenkte jeg skulle lage noe selv. For i mine øyne betyr hjemmelaget litt ekstra, siden noen har brukt tid og krefter på å skape noe til meg. Så om du har forslag til hva blir jeg glad for tips.  Så kan jeg se hva det blir til etter hvert. 

Ha en strålende dag! 

#mammablogg #konkurranse #giweaway #søv #søvnløshet #foreldre #barn #sykehus #hjelpemiddler #kuledyne #facebook #hverdag #hverdagsliv 

Til “nissemor og julenissen”!

 

Det er ikke ofte jeg får tårer i øyekroken, men nå sitter jeg her med en klump i halsen og ser på pakken som kom i postkassen i går. En helt egen julepakke, bare til meg! 


Tenk at noen har tatt seg tid i juleforberedelsene, og lage en liten pakke til meg. Det er så rørende at jeg nesten ikke har ord, og jeg er så utrolig takknemelig for denne gode omtanken som noen har tildelt meg. 

 

Når jeg gir gaver er det fordi jeg ønsker det, ikke fordi jeg føler plikt eller fordi jeg krever noe tilbake. En gave skal være en oppmerksomhet til noen som fortjener det, eller en oppmuntring til noen som trenger litt omtanke. Så når noen gir meg en gave betyr det så utrolig mye for meg, for det er en god og vakker ting å gjøre for andre. 

 

Så tusen, tusen takk «til julenissen og nissemor» som har gjort dette for meg. Det betyr så veldig mye mer enn jeg kan sette ord på, og jeg gleder meg virkelig til jeg kan åpne gaven og se hva som er inne i den. Stor, stor juleklem fra meg <3 

 

 

Så med dette sier jeg god jul til alle sammen, og ønsker alle noen fine juledager.