Sist tirsdag var vi litt akterutseilt med leggetiden, og det endte med at den ble forskjøvet så mor og far fikk se på tv. Vi tilbydde ungene at de kunne leke seg i mellomtiden, men det endte med at de satt sammen med oss og så Truls oppdrag Norge. (En gang iblant bør ikke trekke oss i foreldrepoeng!) 

Minstemann fulgte nøye med, og jeg overdriver faktisk ikke når jeg sier at han lo høyest av oss alle. Han syntes det var svært festlig, og vi lo godt av både han og Truls. 

Etter programmet var det bare å få guttene i seng, og når jeg satt på sengekanten lurte minstemann på neste gang programmet var. Jeg svarte som sant var klokken åtte neste tirsdag, susset han god natt og tasset ut av rommet. Jeg ofret ikke spørsmålet en eneste tanke, og fortsatte med livet fullt av hverdagens utfordringer. 

Annonse Tights.no

SLÅ TIL: Opptil 70 % på treningstøy nå

Morgenen etter var det fullt kaos, som vanlig. Vi virret rundt som hodeløse høns og prøvde vårt beste med å rekke ut døren i tide. Midt under diskusjon om uteklær utbrøt minstemann “Mamma, katti kan vi se han Truls igjen?” Jeg prøvde fortvilet å huske om det var noen i barnehagen som het Truls, eller om det kunne være feil navn og noen andre han tenkte på. Jeg svarte som sant var at jeg ikke viste, og fikk et stygt blikk til svar. 

En av de neste dagene kom reklamen for Oppdrag Norge på tv, og minstemann hoppet opp! “DER, DER E HAN TRULS! Mamma, mamma, se katti det e neste gang!” Det gikk et lys opp for meg hvem han der Truls var.  Før jeg fikk svart fikk jeg beskjed om at det var neste tirsdag klokken åtte, og at det skulle i alle fall ikke han glemme. (Det fortjente jeg, ettersom jeg aldri husker slike ting!) 

Og hver eneste dag siden har jeg fått høre når Truls starter, og at det SKAL vi se på. Alle diskusjoner om leggetid, repriser og den slags er jeg blitt overkjørt i. (Så der mista jeg mammapoeng!) 

I dag har det hele tilspisset seg, og ut over ettermiddagen har spørsmålet “mamma, e det længe til han Truls kjæm?” med jevnere og jevnere mellomrom kommet opp. Han kom til og med inn på do når jeg satt der å “studerte taket”. Det er nesten så vi skulle tro at Truls var en nær venn av familien, og ikke en person på TV. Greit nok at han er fra området, men byen er større en hva man skulle tro. 

Så noen unger blir opphengt i Spiderman, andre i Elsa og noen i Truls Svendsen, en kar med skjegg som bannes akkurat passe mye for det nord-norske barneøre. Og jeg mistenker at minstemann på 5 er hans minste, men største fan! 

Ganske imponerende! 

Og jeg trenger vel ikke legge til at jeg og tanta til min lille arving fikk gjentatte beskjeder om å være stille under programmet i kveld, og om jeg ikke misforsto helt fikk vi beskjed om å gå ut når vi lo for høyt.  

Facebooksiden min finner du her. 

#trulserkongen #truls #oppdragnorge 

Siden det har vært litt vind her i dag satt vi alle samlet foran nord-nytt i kveld, det er jo alltid like spennende å se hvordan vinden bærer fatt. Og når til og med VG har nevnt at det blåser i nord, og bedt oss om å være inne så kunne vi jo regne med litt hverdagsunderholdning. Nå var det ikke så veldig ille, for jeg og minstesøsteren min var å gikk tur noen timer tidligere. Det rev og slet i klærne og regnet både oppover og bortover, men vi kom oss fint fremover og vil ikke rope ekstremvær med det første. (Det i seg selv kan man jo rope litt opp om, for det er virkelig ikke ofte jeg har energien som trengs til å ta en spasertur i rask gange etter jobb og manglende nattesøvn, men det var ingen journalister etter veien jeg kunne skryte til!) 

Men tilbake til tema, det var den nyhetssendingen hele storfamilien var samlet for å se. Og her kan du gjerne se for deg bestemor, bestefar, tre voksene søstre, en samboer og et par barnebarn stuet sammen med beskjed om å være stille. For hver lyd barnebarna laget kom det minst tre hysj, som kanskje bråket mer en den opprinnelige lyden. Et av innslagene var om en oter, som var adoptert av en familie. Og det hele var ganske så sjarmerende, noe min yngste sønn fikk med seg. Han fulgte nøye med, før han kom krypende opp i fanget mitt, og hvisket meg inn i øret. Eller hvisking blir litt feil å si, han snakket rimelig høyt og passet på å frøse litt inn i øret med det samme. 

“Mamma, æ vil ha en oter! Vææær så snill!” Han så på meg med verdens søteste øyne og smilte sitt mest sjarmerende smil.

Annonsørinnhold

Tid for vårrengjøring? Knalltilbud på robotstøvsugere med mopp

Som den gledesdreperen jeg er måtte jeg jo si at nei kjære vennen min, det går nok ikke. Hvor skal vi ha plass til den? 

“Men den er jo så søt, og så fin og den er alt jeg ønsker meg!” Minstemann gir ikke tapt med det første, og forsatte å se på meg med verdens søteste øyne. 

“Kan dåkker ikke få ei katt!?” En av de andre i familie fikk med seg maktkampen i sofaen, og tenkte de like greit kunne plage meg litt ekstra…

“Nei, det går ikke, før ho mamma ho tåle ikke katt, å derfor MÅ vi ha en oter!” Minstemann gliser, og er tydeligvis veldig fornøyd med eget svar.

Så siden jeg ikke tåler katt, må vi ha en oter. 

Alternativt husdyr fra sist katt sto høyest på ønskelisten… 

Noen ganger er det kjipt å være av det snørrete slaget, sånn at husdyr er en dårlig ide. Jeg tåler jo ikke engang hybelkaninene under sofaen. Mens andre ganger er det helt greit, når jeg tenker på det arbeidet og den forpliktelsen det faktisk er å ha dyr. 

Facebooksiden min finner du her. 

En gang iblant må det vaskes og ryddes i hjemmet, og ettersom min form har vært skrall den siste uken kunne jeg vel ikke unngå en real runde med vaskekosten i ettermiddag. Planen var å vaske ut bakerier og virus og andre kryp som ikke er velkommene. (Det er jo lov å håpe at det funker i alle fall!) Så etter middag fikk resten av familien 30 minutters pause før de ble satt i arbeid. Karvet til de to minste guttene var at de skulle rydde rommet sitt, slik at ting ble liggende på plassene sine. Det i seg selv er jo stadig en utfordring, men siden lørdagsgodte er innen rekkevidde gikk det rimelig greit, og litt småkrangling velger jeg å overse. Når de var ferdige forsvant eldstemann ut døra, med sykkelen som mål. Det er ikke så fryktelig morsomt å sitte hjemme sammen med sine gamle foreldre, og spesielt ikke når moren lett kan komme på krigsstien om ikke alle gjør som dem får beskjed om. Jeg fant frem klut og instruerte den eldste gutten, også omtalt som min bedre halvdel om at han fikk ta seg av den latterlig irriterende støvsugeren vår, og holde seg i nærheten når gardinene skulle på plass. Så kommer minstemann stormende inn i stuen, slår ut med armene og ser oppgitt på meg. 

“Men ka ska æ gjøre? Skal æ bare sitte her!” Jeg ble noe overrasket, for jeg regnet med at han sikkert ville kose seg seg med leketeltet i senga han hadde bygget noen timer tidligere, og foreslo selvfølgelig det. 

Minstemann så håpløst på meg, kastet litt på hode og stirret på meg med et blikk som sa at jeg var et ganske håpløst tilfelle av mammarasen. 

Annonsørinnhold

20 bestselgere som garanterer nytelse

“Æ skal vel ikke sitte å late mæ mens du jobber mamma?!” Hjerte mitt smeltet, og jeg vurderte et øyeblikk å springe ut å rope at jeg har verdens mest veloppdragne og snille unge. Men kom frem til at jeg like greit kunne springe inn på badet å ta frem en til støvklut, så ikke menn i hvite frakker ble tilkalt av naboene. 

Jeg ga kluten til den fine sønnen min, og sa han bare skulle tørke hvor han ville! (Med en mistanke om at jeg måtte ta en runde der etterpå, usett så jeg ikke såret han.) 

“Jamen da går æ i gangen og vasker!” Han tasset fornøyd i gangen, og jeg fortsatte med mitt. Det varte og rakk, og jeg regnet nesten med at leketeltet hadde fristet mer en støvkluten, så jeg gikk for å se etter han. Og synet som møtte meg fikk det allerede overbelastede mammahjertet mitt til å hoppe over noen slag. For der sto han å plukket alle tingene ute av hyllene, før han tørket dem og satte alt på plass. 

Jeg er mektig imponert, og skal innrømme at øynene svømte over med noen dråper. Det vanket god klem, massevis av ros og en lovnad om ukelønn. Vanligvis skal de hjelpe til hjemme uten å få betalt for det, men ærlig talt. Noe måtte jeg jo gjøre der jeg sto å snufset i lykke. Jeg tror han vil klare seg bra den dagen han skal flytte hjemmefra om mange, mange år! 

Facebooksiden min finner du her! 

At jeg ikke er noe solskinn på morgenen kan vel alle rundt meg signere på, men nå har jeg altså fått en sønn som har arvet morens gener på det området. Han er om mulig enda mer grinete enn sin mor, og det sier seg vel selv at dette er en svært uheldig kombinasjon. 

Vanligvis går det sånn passe greit for min del den første  halvtimen etter at alarmen ringer om morgenen, så lenge ingen snakker til meg før jeg har vært på do. (Les: den første halvtimen etter at min bedre halvdel har vekket meg fem gang…) Men det hender altså at noen er så uheldige å rette spørsmål mot det skulende trollet som sjangler ut av sengen, og da får de enten et snøft til svar eller noen ikke fullt så velvalgte ord, alt ettersom hva som formidles til meg. 

Men i dag ble jeg altså vekket av min sønn, som er like morgengretten som meg. Dette er særdeles uheldig, og normalt sett ytres det bare noen ord som “morn” eller “kle på dæ!”. Han kommer springende inn på rommet, og glefser ut “Mamma, æ HATE denna boksa!”. Jeg bruker noen sekunder på å våkne, og kjenner at denne dagen helt klart starter med feilfoten. Jeg glefser et eller annet om at han må ha den på, og at han skal pelle seg ut av rommet. -10 minuspoeng til meg som mor, ikke mye snakk om tålmodighet her nei. Han skuler fortsatt på meg med et blikk som kan drepe, og nesten roper ut “For guds skyld, kan du ikke vaske klean mine?! Faen heller!”. -10 poeng for dårlig planlegging av klesvasken, tydeligvis. Ja og -10 for dårlig oppdragelse. Jeg glefset tilbake at “Du får værsegod vaske klean dine sjøl om du ikke e fornøyd!”, og trampet forbi trollungen min og inn på badet. 

Jada, kanskje jeg må følge opp klesvasken litt mer nøye, slik at jeg unngår slike oppvåkninger. Eventuelt huske til neste gang dette svaret: “Kjære deg, ta en annen bukse da!”, for når jeg sjekket klesskapet i ettertid viste det seg at det var et par bukser til der. Så det er nesten så jeg mistenker at arvingen med vilje har funnet den buksen han liker minst, bare for å få en gylden mulighet til å krangle litt i morgentimene. Og når sant skal sies, så var det alltid en fryd da jeg i mine yngre dager fikk muligheten å kjefte alt jeg klarte på Nugatti kniven som hadde griset til skjærefjølen før jeg ankom kjøkkenet. Så beklager mamma for mine utbrudd, men lillesøster griset noe aldeles fryktelig og var i alt for godt humør når hun sto opp. 

Om noen skulle være i tvil, så er dette altså et bilde av meg selv. Og jeg har spurt pent om å få dele det, og jeg tviler på at jeg blir flau av det når jeg blir gammel! I grunnen er jeg veldig glad i det bildet, og må takke min far for fotograferingen av alle dagligdagse øyeblikk fra barndommen min! Også de der jeg var urimelig sint, fant på sprell og i grunnen oppførte meg som en helt normal unge! 

Ps. Den kritiske fasen om morgenen varer bare de 30 første minuttene etter at alarmen tvinger meg opp, etter det er tålmodigheten funnet frem og jeg klarer å holde meg til grynting og mumling når noe går meg imot. 

Facebooksiden min finner du her! 

“Æ fløtte til ho bestemor og han bestefar, dåkker e slem!”  Minstemann skuler på sine foreldre, svært fornærmet over vårt krav om at lekene skal ryddes før ha får se på nettbrettet. 

Denne dagen måtte jo komme, og i likhet med sin bror har han funnet ut at besteforeldre er mye snillere en vanlige foreldre. Jeg tror faktisk vi alle har vært gjennom noen runder med trusler om at vi skulle flytte ut, og om jeg ikke husker helt feil satt jeg i loftstrappen hos mine besteforeldre og ba til gud. Jeg ville nemlig at mamma og pappa skulle byttes ut med noen snille foreldre som ikke beordret meg til å bruke ullklær når det var 15 minus ute. 

“Mamma, du mase sånn at æ får ondt i hode!” Den minste klasker seg i pannen og sukker høylytt.

Annonsørinnhold

Tid for vårrengjøring? Knalltilbud på robotstøvsugere med mopp

Jeg må si meg ganske enig med han, men det blir liksom litt gjentatte beskjeder når den jeg snakker til har selektiv hørsel som bare reagerer på is, brus eller lekebutikk. Og også her tror jeg at denne kommentaren har vært i bruk før, for ca 24 år siden når jeg var en sta jentunge. 

Men heldigvis glemmer han hvor slemme og masete vi er når leggetiden kommer og vi synger, leser og gir han verdens beste og mykeste nattaklem.

Og alle disse minnene vil han og broren en dag huske som noe positivt, rømningsforsøket med latter, maset med velvillig forståelse og klemmen med varme og kjærlighet, lik de minnene jeg har fra min egen barndom. 

Et av mine første rømningsforsøk! 

Facebooksiden min finner du her. 

Jeg skal innrømme at min bedre halvdel har noen irriterende sider, men det er ikke han jeg skal snakke om i dag. 

Det har seg slik at jeg ikker er hakke bedre, og vet at på hans liste står “fat på benken”, “hår i vasken”, “sko i absolutt alle kriker og kroker i yttergangen” og antakeligvis en god del andre punkter. Jeg kjenner han godt, så jeg har en anelse på hvor vi ligger i landet i forholdt til irriterende uvaner i parforholdet. 

Nå er vi heldigvis der at dette går som regel bra, med noen unntak. Det hender at jeg blir dritsur når jeg får beskjed om å fjerne hår fra vasken akkurat ide jeg har satt tennene i en sjokolade eller noe annet godt. Og jeg blir heller ikke noen solstråle når jeg får beskjed om å sette inn kopper og kar i vaskemaskin, etter meg selv i det samme jeg lander på sofaen etter middag. Om du nå spør deg om ikke han kan ordne det selv, så gjorde han muligens det i begynnelsen når jeg enda lovet på tro og ære at neste gang skulle jeg huske å gjøre det rett. Men han har vel innsett at på noen punkter lærer jeg aldri. 

Annonsørinnhold

20 bestselgere som garanterer nytelse

Ungene har fått med seg den lille uvanen min, den som handler om å sette mitt eget fat og min egen kopp inn i vaskemaskin etter bruk, istedenfor å slenge dem på benken. Og siden de selv har en liste over regler de skal følge, så benytter de enhver sjanse å rette på morens dårlige oppførsel. Og du kan vel trygt si at de stort sett har den muligheten hver eneste dag. Så kommentarene fra trollungene er som regel “Mamma, nu MÅ du sette fate i oppvaskmaskin, e du bare fire år?!” Eller, “Roy, ho mamma satt ikke fate i oppvaskmaskin, ta fra ho mobilen!”.

Så jeg imponerte stort da jeg husket at vi hadde en oppvaskmaskin i dag og da eldstemann oppdaget morens bragd utbrøt han “Roy tenk, ho mamma klarte endelig å sette inn i oppvaskmaskin!!”

Skal tro om jeg har lært denne gangen…

Facebooksiden min finner du her. 

PS. Mannen klaget på at gaffelen var feil vei, og jeg svarte med at neste gang stikker jeg han med gaffelen og ikke vaskemaskin. (Ungene sover, så de slapp å høre morens tvilsomme trussel mens hun jogget ut av kjøkkenet.)

Minstemann er en skravlebøtte, og han har gjerne en aldri så liten utspørring av oss andre når vi spiser middag. Det er nesten så han ikke har tid til å spise, for det er jo bare så mye som skal fortelles, spørres og tenkes på. 

“Bror, ka du skal bli når du blir stor?” Minstemann ser spørrende på eldstemann, dagens tanker går tydeligvis fremover i tid.

“Vet ikke…” Eldstemann er av typen som ikke utdyper svarene, og spesielt ikke når han er opptatt med å spise ovnsbakt laks med stekte potetbåter.

“Eller, jo… Æ skal bli en sånn som fester mye!” Eldstemann ser meget fornøyd ut med eget svar. 

“Hæ, skal du drikke øl da?” Minstemann har tydeligvis en oppfatning om hva voksene gjør på fest, selv om han aldri har vært på en. 

“Neida, æ skal drikke masse sprit, danse til kul musikk og se på pene damer!” Rampen gliser med tanken, mens lillebroren blir stor i øynene. 

Jeg satte nesten maten i halsen, for jeg hadde absolutt ikke forventet det svaret, er dette noe å planlegge så tidlig?! Og hvor i alle dager har han fått den ideen? Greit nok at han fortalte som treåring at han bare drakk øl til bestemora, men det var nå langt fra sannheten. Niåringen min er åpenbart kommet over stadige der han skal bli brannmann, kokk, forsker eller konge, men jeg velger å tolke samtalen dit at han skal bli student, men at faget fortsatt er litt uklart. Han har heldigvis mange år på seg før han må bestemme seg for retningen han vil gå, og før den tid er forhåpentligvis ikke festing det han mest vil gjøre. Så jeg puster lettet ut, og går heller over til å bekymre meg for noe annet. 

Facebooksiden min finner du her.

#bakfasaden #fest #sprit #ungdomsfylla #bekymringer #fremtidsplaner #utdannelse 

“Takk mamma for at æ fikk kake i mårest, det va veldig snilt!” Eldstemann gliser i det han kommer inn døren etter skolen. Han ser meget, meget tilfreds ut, og jeg står der som et spørsmålstegn og prøver å huske om jeg har gitt lov til dette. 

Det er fredag morgen, og jeg sover. Min bedre halvdel står opp med guttene og lar meg sove siden jeg atter en gang har fått halsbetennelse. Mannen kjører minstemann i barnehagen, og pøbelfrøet venter på at klokken skal gå så han kan dra til skolen. Som regel bruker han å la sin mor sove i fred når hun først gjør det, og han benytter muligheten til å se på tv. 

“Hæ? Ka du snakke om? Æ har nu vel ikke gitt dæ lov til å ta kaka” Jeg hveser ut ordene siden halsen fortsatt skaper trøbbel, å stirrer strengt på eldstemann.

“Ja, du sa jo ja når æ spurte om å få kake til frokost i mårrest”. Han gliser enda mer, og jeg mistenker at han føler seg svært fornøyd meg egne handlinger. 

Den eldste trollungen min har åpenbart funnet den godt gjemte hemmeligheten min. Som betyr at om han spør moren om noe når hun sover så får han ja til svar, uten at mor i det hele tatt vet hva hun svarer på. Han var tydeligvis smart nok til å spørre etter at min bedre halvdel hadde kjørt, så han ikke skulle bli stoppet i planene om å få sjokoladekake til frokost. Og han var også smart nok til å innse at dette ville hindre straffereaksjoner etter tyveri av kake.

Nå må jeg med andre ord slutte å sove lenge.

Tyven tatt på fersken i sine yngre dager. Hvordan han hadde fått opp låsen på kjøleskapet er fortsatt et mysterie, men hva gjør man ikke for en kakebit?! 

“Kan jeg få en ponni?”, “Kan jeg få ny sykkel?”, “Kan jeg gå i shorts selv om det er 5grader og regn?”, “Kan jeg skulke skolen og se på tv hele dagen?” og “Kan jeg få med sjokoladeplaten og potetgullet på skolen?” er spørsmål som jeg mistenker vil komme, og det i kombinasjon med at jeg har lært ungene å holde det de lover vil skape mer trøbbel en det jeg fortjener. Så alternativene er at jeg A, lærer meg å si nei istedenfor ja eller B, slutter å sove lenge eller C, får noen til å stå vakt i soveromdøren og stoppe alle som prøver å spørre meg om noe. Jeg tror alternativ C er den beste løsningen, og søker herved om dørvakt til soverommet. 

Faceboksiden min finner du her. 

PS. Om noen fra skolen leser dette så har vi ikke for vane å spise sjokoladekake til frokost, og jeg må bare beklage om min kjære trollunge var litt i overkant aktiv og muligens skrøt høyt over dagens første måltid. Jeg lover å låse inne sjokoladekakene heretter, selv om han har klart å åpne åpne låste dører før. 

Eldstemann har heldigvis ikke arvet morens dårlige immunforsvar, og han holder seg som regel på bena selv om alle ligger som dødende fluer rundt han. Han har tidligere gitt beskjed om at han synes det er urettferdig at han aldri blir syk og må være hjemme. Jeg vet ikke om jeg er helt enig i den påstanden, men det ville han ikke høre noe snakk om. 

Men i dag ble han altså slått ut av noen kjipe bakterier, og vi har vel aldri opplevd han så stille og rolig en fredags ettermiddag. Vanligvis er det full lyd føring, hopp og sprett og ekte søskenkjærlighet mellom brødrene i form av høylytte diskusjoner. 

Pappaen til eldstemann kom innom på ettermiddagen, og hadde kjøpt påskeegg av typen i den lilla esken som smaker som sjokolade. Guttene var strålende fornøyd, og det tok ikke lang tid før de satt rundt kjøkkenbordet med hver sin lille skje og gaflet i seg melkekrem. 

Annonsørinnhold

Tid for vårrengjøring? Knalltilbud på robotstøvsugere med mopp

Eldstemann hostet og harket, og det ble merkelig stille etter sjokoladegomsingen. Helt til vi hørte en triumferende stemme.

“Hør, æ slutta å harke! Det må være sjokoladen. Æ trur æ må spise det hver dag, helt sant!

Vi prøvde å si at nei sånn var det ikke, men den lille rampen hadde funnet sitt snitt til å spise masse godter hver dag. 

“Jamen, æ e jo blitt syk på mangel av sjokolade!” Han satte et storfornøyd blikk i oss, og var tydeligvis svært fornøyd med oppsummeringen av dagens sykdom.  

Våre ord om at det ikke er sånn det henger sammen prellet av som vann på gåsa. Han hadde bestemt seg, og ville ikke høre at vi fortalte om gamledager da det ikke fantes godteri eller sjokolade. 

“Mamma, i dag orker jeg ikke klatre opp dørstokken!”

Jeg håper nesten at den lille gullskatten min har rett, for jeg ser jo helst at barna mine får være friske og raske. 

Facebooksiden min finner du her! 

LOL! 

Vi merker at eldstemann ikke er en liten gutt mer, og jeg blir stadig like overasket over ord og utrykk han lærer. 

Sist vi kjørte han til trening lyttet vi til lokalradioen, og eldstemann fikk med seg en skikkelig dårlig reklame. En sånn du gjerne blir litt flau av å høre på. 

Annonsørinnhold

Vårens fineste sneakers til dame

I baksete hører vi “Den der e jo helt LOL!”

Jeg er litt usikker på hvordan jeg skal tolke det utsagnet, og følte meg i det øyeblikket som en veldig,veldig voksen mamma. Er jeg virkelig blitt så gammel at jeg ikke får med meg “populære” ord som slenges ut av dagens unge? Jeg gremmes, og må finne en eller annen ordliste så jeg kan fortsette å kommunisere med eldstemann, (I den grad du faktisk kommuniserer med gutter i den alderen, for som regel får jeg bare “hmm og tjaaa eller næææ” til svar på mine utsagn.) Skal tro om det finnes tolketjeneste for foreldre som ikke forstår sine barns språk?!

Facebooksiden min finner du her.