“Æ fløtte til ho bestemor og han bestefar, dåkker e slem!” Minstemann skuler på sine foreldre, svært fornærmet over vårt krav om at lekene skal ryddes før ha får se på nettbrettet.
Denne dagen måtte jo komme, og i likhet med sin bror har han funnet ut at besteforeldre er mye snillere en vanlige foreldre. Jeg tror faktisk vi alle har vært gjennom noen runder med trusler om at vi skulle flytte ut, og om jeg ikke husker helt feil satt jeg i loftstrappen hos mine besteforeldre og ba til gud. Jeg ville nemlig at mamma og pappa skulle byttes ut med noen snille foreldre som ikke beordret meg til å bruke ullklær når det var 15 minus ute.
“Mamma, du mase sånn at æ får ondt i hode!” Den minste klasker seg i pannen og sukker høylytt.
Jeg må si meg ganske enig med han, men det blir liksom litt gjentatte beskjeder når den jeg snakker til har selektiv hørsel som bare reagerer på is, brus eller lekebutikk. Og også her tror jeg at denne kommentaren har vært i bruk før, for ca 24 år siden når jeg var en sta jentunge.
Men heldigvis glemmer han hvor slemme og masete vi er når leggetiden kommer og vi synger, leser og gir han verdens beste og mykeste nattaklem.
Og alle disse minnene vil han og broren en dag huske som noe positivt, rømningsforsøket med latter, maset med velvillig forståelse og klemmen med varme og kjærlighet, lik de minnene jeg har fra min egen barndom.
Et av mine første rømningsforsøk!
Facebooksiden min finner du her.
Dine to sønner er heldig som har en mor som deg. Den varmen som ligger i dine hverdagsbetraktninger har fått meg til å smile mange ganger.