Morgenstund har gull i munn, liksom!

«Sooool, SOLLLLL, sola er min bestevenn..» 

Minstemann liker å synge, og han gjør det så fort han har muligheten. Han synger så hele nabolaget hører, og tar ikke så alt for mye hensyn til hva klokken er. Så her en morgen våknet vi av en liten gutt som brølte av full hals der han lå på rommet sitt i sengen. Siden klokken ikke var mer en fem om morgenen sto jeg i sengen, og var inne på barnas rom før teppe falt ned fra luften. Da først koblet hjernen hva han holdt på med, og at det ikke sto om livet. Selvfølgelig var lydnivået så høyt at storebror våknet, som har sovet seg gjennom raketter utenfor vinduene og brannalarmen tidligere. Jeg spurte hva han holdt på med, og fikk til svar: «Men mamma da, jeg synger for dukken, skjønner du ikke det?!» Og så fortsatte han med «lille petter edderKOPP, som klatret på min HATT!».

 

Så denne natten sto vi tidlig opp, og selv om jeg ikke var helt fornøyd med starten på dagen må jeg si meg fornøyd med lillemans sang. Det betyr at de siste ukene med svært lite søvn ikke har gjort at han stoppet å snakke, noe som har hendt før. Og når jeg ser tilbake på denne natten kan jeg i det minste trøste oss med at vi har en god historie til senere. Og ikke minst fikk jeg jo noen ekstra timer kvalitetstid med ungene, halvsovende på sofaen med tven som barnevakt. 

 

Ha en strålende fredag, husk å bruk stemmeretten din. (Fikk beskjed om at i dag er siste mulighet for forhåndsstemmer! Og regner med at det er flere som meg som ikke går rundt å husker på slike ting!)

 


 

 

Gullkorn lyser opp dagen.

De siste dagene har vi fått mange gullkorn fra minstemann, som har en usedvanlig god periode og snakker på inn og utpust. Han har mange meninger og det er godt å høre hvor flink han er å finne ord. Og ikke minst forstå betydningen av dem. Noen lysglimt trenger vi i en småslitsom hverdag, som ikke helt går vår vei for tiden. 

 

«Se mamma, det bilde er fra da jeg var helt ny!» Søte lille gutten min ser på babybilder av seg selv, og det er jo helt sant som han sier 🙂 Han var jo helt ny da. 

 

En ettermiddag vi kom hjem fra barnehagen gikk han rett bort til campingvognen og klapper på den. Så hører vi: «God vogn, veldig god vogn!» Han var på vei mot bilen, men heldigvis fikk pappaen stoppe han…(Det holder med ripene og bulken etter at noen rygget på oss i vinter og stakk av…drittfolk!)

 

«Men mamma da, det må du bare forstå!» Jeg er tydligvis ikke så smart som jeg trodde, ettersom jeg ikke kan forstå at lillegutten ikke kan legge seg uten å ha ryddet opp lekene under sengen!


(Bilde av tiden da minstemann var helt ny! Tør ikke tenke på hvor gammel jeg faktisk er, ettersom han selv på litt over tre år ikke er ny lenger!)

 

Storebor har også sine gullkorn og under en samtale for noen dager siden kunne han fortelle at det var siste dagen til rektoren på skolen. Jeg spurte hva hun skulle og han funderte litt på det. «Ho skal kanskje dø, eller så skal ho flytte. Æ vet ikke helt, dem sa bare at det va hennes siste dag!» Skjønner godt at han ikke var sikker, for det høres jo ganske dramatisk ut med «Hennes siste dag!» 

 

Mer morsomt var det da han kom hjem med nyplukkede blomster til sin mamma, og publiserte fornøyd at dem hadde han plukket i hagen til naboen. 

 

(Så om min nabo leser dette må jeg bare si unnskyld, jeg skal prøve å lære han at det ikke er lov å plukke blomster i hagen til andre, ikke engang når det er til meg!)


“Dem ligg å pule!”

Under min kjære mammas bursdagsselskap i dag fant lillesøsteren min frem en del ting hun skulle ha med seg hjem, hun er den siste i søskenflokken som har forlatt barnerommet. 

(Jeg har altså flyttet, flyttet og flyttet hjem igjen, så det teller ikke…) 

 

En av tingene hun fant fra var et bilde, og min eldste sønn bekreftet mistanken min om at han kunne mer om forplantningsteorien enn jeg var sikker på! 

 

 

«Du tante, det e jo en naken mann å ei naken dama! Og tisseluren ligg der!» Han peike ivrig og e veldig fornøyd med egen kunnskap. Han vet godt hvordan barn blir laget, og kan fortelle om sædcellen og eggcellen. 

 

Tanten ble litt småbryd, men hadde hun sett fortsettelsen på samtalen hadde hun ikke leet et øyelokk. 

 

«Tante, dem ligg å pule vet du!» 

 

Tanten måpte, og jeg var neste litt redd for at hun skulle få kjeven ut av ledd. Hun fikk ikke ut et ord, og så på oss med store øyne for å være sikker på at hun hadde hørt rett.

 


(Ca slik var utrykket hennes!) 

«Daaah, tante det må du jo vite!» 

 

Så nå vet altså tanten på 18år at kunsten hun skal ha på veggen er av et par som «puler».

 

 

Doktor 3åring og dobesøk.

Det er vel ca 1 ting jeg savner fra tiden før jeg fikk barn, og det er å sitte i ro og fred på do…I dag hadde minstemann funnet ut at mammas fot skulle operers, nøyaktig når mamma skulle sitte en liten stund alene på do. Og selvfølgelig husket jeg ikke å låse døren, så plutselig ble badet overbefolket. Begge ungene skulle absolutt ha oppmerksomhet, og pappa i stuen var tydligvis ikke av intresse. Etter en del kjefting gikk eldstemann ut, han fant ut at surkingen min ikke var verd å høre på. Men minstemann er mer utholden og har vist fått selektiv hørsel.

Det var foten min som var problemet i dag og lillebror doktor måtte operere. Så der satt jeg og hylte og ropte etter å være alene, med en fornøyd treåring som hadde funnet frem sagen. Amputasjon var et faktum. Og så hører jeg fra minstemann, ‘roligogforsiktig, det gåååår bra mammamin. Du har aua og e syk!’

Jeg er fortsatt sjefen.

“Du mamma kan æ få sove på syv madrassa med et eple under?”

Eldstemann vil finne ut om han er en prins, og han vet nøyaktig hvordan det skal gjøres. Problemet ligger i at vi ikke har mer en fire madrasser her hjemme og det siste eple gikk i søppeldunken når jeg oppdaget små tannveier som hadde vært der ganske lenge. (Jeg regnet med det var noe galt med smaken, siden det bare var tatt en prøvetygge av det.)

Selvfølgelig må jeg spørre hvorfor han skal ønsker å være en prins, og til svar får jeg at det er fordi han skal bestemme over oss. (Smating, han har tydeligvis oppdaget at de konglige kan gjøre stort sett hva de vil, i alle fall på barnetv…) 

Jeg svarer at da må jo jeg og pappaen være dronning og konge, så da bestemmer vi jo fortsatt over han. Men det var han ikke enig i, for det kan bare være en kongelig i dette huset. 

Vet ikke hvor enig jeg er i dette, men jeg skal la han få leve i troen. Vi kan desverre ikke få bekreftet at han er prins, og det beyr at mamma fortsatt er sjefen. 

En fireårings syn på politikk.

For noen år siden laget min eldste sønn dette byggverket, og jeg satt lenge å funderte på hva det skulle forestille. For ikke snakket han om biler og det var tydelig at han hadde et mål med det han gjorde. Jeg tenkte at han sikkert laget seg en by eller kanskje bilveier. 

Til slutt måtte jeg spørre hva han laget, og han sendte meg et blikk som sa at “mamma er ikke mye smart”. 

“Ser du ikke at æ bygge politikk, for den e jo ganske rotat og vanskelig å forstå? ” 

For å si det slik, det siste jeg hadde tenkt på var at en fireåring skulle illustrere politikk i form av treklosser på stuegulvet. Men han hadde lenge fulgt med på nyhetene og om jeg ikke husker helt var dette i et valgår. Og som barn flest fanget han opp mye av det vi voksene snakket om, og skapte seg et bilde av hvordan det var. Så om jeg skal forklare noen hva politikk er, tenker jeg alltid på dette bilde. For det viser at ingen ting er direkte A4 og du må alltid regne med at den tar en ny vei, og at det oppstår mange nye retninger uansett hvor du beveger deg. 

Kveldsmat og øl, til en treåring…

Det er tid for kveldsmat, ungene har omsider funnet plassen sin ved bordet etter 4-5 runder med “skal bare”, “må bare” og “vil ikke”. (Og etter en trussel om at om de ikke setter seg til bordet må de legge seg uten mat!) De har spist det meste av maten og det er på tide med ny runde drikke. Vanligvis ber minstemann om eplejuice eller jordbærsaft(også kaldt solbærsirup av oss andre…) men ikke i dag. Han har tydeligvis utvidet ordforådet sitt. (Noe som er helt fantastisk tatt i betraktning at han ikke snakker så mye enda!) 

Siden det er pappaen som er skipper i dag, ligger jeg i ro på sofaen og “smuglytter” til praten rundt bordet. (Smuglytter er vel kanskje ikke det rette ordet, i og med at de har et lydnivå som er veldig langt over innestemme…) Og det meste går inn det ene øre og ut det andre. 

“Æ vil ha øl!” 

Jeg setter vannet jeg drikker i vranghalsen, hva var det minstemann sa? Hvor i alle dager har han lært det, ingen av oss drikker øl. Og når bestefaren gjør det ber han aldri noen om å gi han ei øl. Og hvorfor i alle dager vil han ha det til kveldsmaten? 

Og hva hender når vi sier “Nei, du kan ikke få øl”. Han blir sint, for han VIL ha øl og han vil ha det nå. Og som alle som har/hatt treåringer i hus vet, kan de være små bomber som går av med den minste motgang. Så gode råd er dyre, og jeg oppdager at pappen finner frem eplejucen, skjenker i glasset og sier ” Her får du ei øl!”. (Jeg orker ikke skrive noe om hva som er etisk og pedagogisk riktig, for alle slike ting går litt i glemmeboken når vi står midt i trassalderen.) 

Jeg gruer meg til det som etter hvert vil komme fra barnehagen ” Vi(barnehagen) lurer på hvorfor minstemann sier han vil ha øl til maten, og når vi sier nei sier han at pappa gav han det!?” 

Mulig jeg må nevne dette i morgen når vi leverer han, for jeg ser helst at vi slipper noen misforståelser.