Nye påsketradisjoner, for den late husmoren.

Beklager at jeg er en så dårlig husmor slik at påskekyllingene og påskedukene blir liggende enda en uke, men jeg føler ikke for å bruke den dyrebare fritiden min denne uken på å rydde og tørke støv etter de siste dagers viltre lek innendørs på grunn av småsyke barn og late foreldre. Det er merkelig at så mye støv kan samle seg på bare en liten uke og at hybelkaninene under sofaen har kommet i en slik størrelse at de kan angripe føtter som sitter på gulvet. Jeg for min del bruker å ha føttene på bordet, så jeg skal vente med å finne frem støvsugeren til hybelkaninene kryper opp mot bordflaten.

Påskepynten kan godt vises frem noen dager til, selv om enkelte vil hyle og skrike å si at jeg er en fryktelig lat mamma. Og siden jeg ikke har tenkt å ta til meg kritikken skal jeg smile lurt og informere om at det meste av pynten er laget av barna og de vil helt sikkert like at mor i huset verdsetter de små gavene så mye at de får stå fremme etter fristen for rydding er gått ut. At det som vanligvis står stablet rundt på hyller og ledige overflater er en ganske stor andel barnekunst lar jeg være å nevne. 

Påskepynt laget av oss i familien, sjarmerende og en god grunn til å la påsken vare litt lenger. 

Denne påsken har vi hoppet over tradisjon som inkluderer lim, vatt og paljetter og det ser ikke ut til at guttene har savnet noen av delene. De har begge en god stemme, og om de har lyst å gjøre noe ropes “mamma” helt til jeg slår på hørselen å svarer. De roper forsåvidt mamma ganske ofte, selv om de egentlig ikke vil snakke med meg. Det er nesten så jeg mistenker at de har en liten spiller som de har tatt opp ordet på som spilles gang på gang for at jeg ikke skal klare å konsentrere meg om noen ting.

Vi har heller ikke vært på skitur, og for å være helt ærlig vet jeg ikke hvor mine ski befinner seg. Det er liksom ikke så sjarmerende å trampe seg fremover på noen plankebiter med snø limt fast på undersiden på grunn av ustabilt vær, og jeg savner virkelig ikke å sitte i en fjellskrent å fryse på bena fordi skiskoene ikke er av det varme slaget. Og siden økonomien sier jeg må kjøpe noen billige, kan jeg se langt etter de merkene som muligens kan holde små-tærne varme i fem ekstra minutter. Jeg liker heller ikke å tisse i skogen, med uteklær som nesten er umulig å holde på plass der du gjør ditt beste for å styre strålen mellom skoene og ikke opp etter buksebeinene. Isgufs på det aller helligste er ikke å foretrekke, og heller ikke barn som kommer springende etter deg når du gjør ditt fornødne. De har en tendens til å mobbe sin mor, ettersom de er gutter og bare kan hive ut slagen i en enkel operasjon. Appelsin kan jeg heller ikke spise der jeg sitter ved bålet og får røyk i øynene fordi vinden flytter seg i takt med mine forsøk på å unngå svine i øynene og røykforgiftning. Appelsinen gir meg kløe, og det i kombinasjon med ullundertøy får meg nesten til å grine. 

Jeg har heller ikke jobbet hardt for å få de perfekte selfiene, og sminken har jeg bevist latt ligge så jeg skulle slippe å vaske den bort før leggetid. Det er vel og bra å ta seg godt ut, men her veier ekstraarbeidet mest og gjør at det blir med tanken. De få minuttene det har vært strålende sol har jeg ligget på sofaen og tenkt at vi burde vært ute, før jeg har husket at minst en av oss fire har vært feber-syke. Vi har heller ikke utført slike “koselige” aktiviteter som ville passet inn med alle tilsynelatende lykkelige ferierende påskefolk. Det har holdt i massevis å se på andres bilder som har vist de sjarmerende stundene, og sannelig har jeg fått en herlig påskefølelse av disse. Så takk og pris for at noen ikke er så late og umulige som meg, slik at jeg kunne snylte litt på deres entusiasme og tur glede. Tommelen opp for dem, og muligens ned for meg. 

Men det jeg har gjort er å lage kakao og boller, av den ekte usunne varianten med helmelk, smør, massevis av sukker og krem. Det var fantastisk nydelig, og samtlige fikk påfyll av den søte kremen. Bollene kan jeg vel muligens ikke skryte over siden de var ferdigbakte når jeg kjøpte dem i forsen tilstand, men om ikke annet varmet jeg dem i ovnen og de var minst like gode som de ikke fult så velykkede bolleprosjektene jeg har vært gjennom. Ellers har vi spist kvikklunsj til både frokost, lunsj og middag, og drukket alt for mye cola. Heldigvis laget min mor et nydelig lammelår til oss, så den tradisjonen må vi bare fortsette med. Mammas mat er best. 


Påskeegget sist påske fikk stå så lenge at gresset måtte klippes, kakaoen serveres i en enorm kopp og guttene har klart å lure moren med ut på tur. For som du ser tok minstemann saken i egne hender den ene påsken han faktisk ikke var syk, og eldstemann smisket seg til en aketur den påsken han var i tipp topp form. 

Jeg tviler ikke et sekund på at mange himler med øynene over mine ord, men på en annen side tror jeg at det finnes ganske mange som har gjort som meg i påsken, tatt livet med ro og slappet av istedenfor å stresse rundt for å rekke alle tradisjonene som skal stappes inn i en stram tidsplan for fridagene så mange av oss har. Det kan jo være at noen ikke ser på disse aktivistene som stress, men så er alle forskjellige og jeg skriver utifra mitt ståsted. Stress har jeg nok av i hverdagen, så når jeg har fri tar den ikke fult så flinke husmoren i meg ferie. Så får vi rydde og vaske når påsken er over om en ukes tid, om jeg ikke utvider den til tre uker. Vi får nå se når vi nærmes oss. 

Facebooksiden til en mislykket husmor finner du her. 

Hurra for påskefri, eller ikke?!

En påske “ferie” oppdatering er på sin plass, og jeg kan informere om at det ikke blir noen historier om nydelige solfulle fjellturer og andre hyggelige påskeaktiviteter. (Dessverre…) Det blir muligens en liten avhandling, men jeg lover å legge med noen bilder av dårlig kvalitet siden kamera mitt forsatt har status “ukjent”. Det er på reparasjon for 4gang, så håper at det blir et nytt denne gangen. Flaksen vår er som vanlig dårlig, og jeg lurer virkelig på hva jeg holdt på med i mitt tidligere liv, for denne karmaen ikke noe å skryte av.  

Påskeferien startet jeg med en kjapp vårrengjøring som inkluderte å henge opp nye gardiner. Siden det er lenge, lenge siden gardinene sist var fremme i lyset, måtte jeg slave med strykejernet i et par timer, og jeg var lykkelig og munter da den siste gardinen var klar til å henges opp. Når jeg hadde fått alt på plass og skulle beundre mitt eget vel utførte husmorarbeid, innså jeg at nok en gang at dette ikke er min sterkeste side. For enten har to av gardinene krympet i skapet, eller så har jeg lagt dem opp og glemt det. Du kan tro at det ramlet ut noen gloser når jeg oppdaget feilen, og måtte sette igang å stryke seks nye gardiner. (Den andre gangen sjekket jeg lengden på dem.) Det ble også satt ut påskekyllinger og  påskeduker, og i et forsøk på bevare den ryddige fasaden skrev jeg advarsel til mine søte små. Det virket og duken ser fortsatt ganske ok ut! 

Som vanlig når påsken kommer, blir en av oss syke og minstemann ble angrepet av noen ufine basilusker. Vi måtte med andre ord utsette hyggelige påskeaktiviteter som foregår utendørs. Han har hatt mye vondt i det siste og en forkjølelse er det siste vi trenger. Så mor og far hadde store poser under øynene og brukte hvert ledige minutt på å tenke hvor fantastisk herlig det er å sove. Selvpining er vi gode på, samtidig som mammahjerte gråter for den lille pjokken som er urven. 

Men om ikke annet fikk vi med oss påskemorgen på tv som filmes her i Tromsø, og det var to veldig ivrige gutter som skulle finne svaret på påskenøtten og sende det inn. Det var ikke fult så morsomt når minstemann gråt sine modige tårer fordi han ikke vant. Storebroren syntes synd i han, og laget like greit en ny påskenøtt for å se om den fornærma lillebroren ble i litt bedre humør. Jeg kjenner jeg blir så stolt at jeg nesten ikke finner ord for hvor flink og god eldstemann er når han viser slik omsorg for lillebroren. Minstemann ser helst at han vinner alt, og nåde den som sier noe annet. Den første morgenen endte med at vi love å kjøre han å vise hvor de filmer påskemorgen, og det selv om han forsatt hadde feber og snørret noe voldsomt! Hva man ikke gjør for husfreden sin del?!  Heldigvis går det bra nå, og når han ikke vinner sitter han bare med armene i kryss og furter.

Når formen til den minste tassen ble bedre tok vi turen til campingvogna, som har måtte klare seg uten oss lenge, lenge, lenge. Når vi kom frem oppdaget vi at en sikring var gått, noe som resulterte i en iskald, lite medgjørlig og sur vogn som ikke fristet til mye hygge. Men vi trøstet oss med at vi i det minste klarte å kjøre opp med nybilen, og ikke trengte å bære tonnevis med utstyr og en femåring som hadde vondt i bena. For selv om vi ikke skulle være så lenge, har vi usannsynlig mye utstyr med oss. Nå kunne jo ikke noe mer gå galt, trodde jeg…(Erfaringen burde fortalt meg at det garantert kunne bli verre.) 


Pakking av utstyr er viktig, og minstemann informerte om at han kunne passe sine egne bamser så hadde jeg en mindre ting å mase om. Mulig jeg maser en del når vi skal noen plasser, men så kjenner jeg jo også mannfolkene i huset og vet at om jeg ikke gjør det glemmes et eller annet. 

Heldigvis var mine foreldre og søstre på hytta, så guttene fikk holde dem med selskap mens vi pakket ut og gjorde klart alt i vogna. Underveis i ryddingen trødde jeg i en iskald vanndam, og oppdaget til min store skrekk at vannet rant ut av skapet! Jeg kastet meg ned på alle fire, og fant ut at synderen var vasken på badet. Den skiten hadde åpenbart ikke lyst å gi oss en smertefri påsketur, og jeg tok opp kampen. Etter noen runder med håndduker gikk jeg til angrep på vasken, og akkurat i det jeg glefset at skiten skulle selges når våren kommer gikk rørene på plass. Jeg regner med at de hadde løsnet når vi kjørte utover med vogna i høst, for det som omtales som veier i Ullsfjorden er egentlig en berg og dalbane der enkelte hopp er en smule uproporsjonerte. Dessverre var det så sent at vi ikke orket å bære mer vann i mørke, så den natten fikk vi klare oss uten.

Ut over ettermiddagen hadde storebror vært urolig og sur, og vi hadde lurt veldig på hva som gikk av han. Det skulle vise seg at basiluskene som hadde forlatt lillebroren bare hadde byttet hjem, og når vi la han var han full av feber og veldig pjusk. Den natten ble det så og si ingen søvn, for han og broren byttet på å våkne, og iløpet av de sene nattetimene lurte jeg på hva i himmelens navn som fikk meg til å vurdere et besøk på landet som en god ide. Jeg syntes fryktelig synd på eldstemann, og beskylde meg selv for at vi ikke var hjemme. Her kunne erfaringen også ha hjulpet, om jeg hadde husket påsken med vannkopper og skredfare. 


Minstemann storkoste seg med lekene som har vært dypt savnet siden i høst, og tok ansvar slik at platten skulle ryddes frem. Jeg må virkelig beundre tålmodigheten, for det er neppe jeg som hadde orket å rydde et så stort område med små lekebiler på hans alder.  Denne dagen hadde planlagt bål og grilling av pølser, men droppet skogstur siden eldstemann var syk. Været så ganske ok ut, og vi satte igang med forberedelser. Jeg tok ansvar for pølsepinnene og brukte sikkert en halvtime på å finne de perfekte greinene til dette formålet. 

Før pølse, bacon og pinnedeig grillingen gikk jeg en tur i fjære med lillesøster, minstemann og en av tanteungene mine. Det var godt å være sammen med familien, og jeg synes det er like morsomt hver gang jeg får være sammen med tanteskattene mine. Det var en fin tur helt til minstemann trødde over, og måtte bæres hele veien tilbake.JEg og lillesøster delte på bæringen, for bena mine er ikke helt egnet til den typen utfordringer. Heldigvis kom min bedre halvdel oss i møte slik at han fikk bære han opp den verste bakken. I fjæra fant vi mange små skatter som ble med oss opp på hytta, som skal finnes frem neste gang vi kommer utover. 

Grilling ble det, og selvfølgelig så jeg ikke i kamera på det eneste bilde av meg. (Utenom noen jeg tok av meg selv, men de egner seg ikke for andres øyne…) 

Mini-traktoregg var også med i bagasjen, og de herlige sukkerbombene ga meg pels på tennene. Men jeg var mest fornøyd med skoene jeg kjøpte før vi dro til ca 65 kroner! Det er ikke alltid at prisen avgjør om skoene holder deg varm eller ikke, og jeg har helt klart fått noen nye favoritt-sko til hyttebruk. De funket både i skogen, på bar mark og i fjæra, og jeg slapp å få mer ondt en nødvendig etter en aktiv dag. 


Der gikk Gaupa, dessverre regnet og snødde det før vi kom oss ut og fikk utforsket sporene bedre. 

Etter at guttene hadde lagt seg vurderte vi å se en film, men det var ikke dvd-spilleren enig i. Den hadde gått til helvete iløpet av vinteren…(Beklager språket, men det blir litt ufint innimellom og særlig etter så mange problemer på kort tid!) Så vi ble nå sittende der i mørke og lytte til en merkelig lyd utenfor. Vi kom frem til at det var et dyr, og plutselig utbryter min bedre halvdel “SE, det er Gaupa!” Og sannelig sto det litt mystiske og majestetiske dyret et lite stykke nedenfor campingvogna! Det var et magisk øyeblikk, men jeg måtte vente til dagen etter før jeg skrev noe på facebook. For hvem i alle dager ville tro en slik nyhet 1.april?! Dette er vel den eneste gangen vi vil se gaupa i sitt naturlige element uten gjerder rundt, så dette skal jeg skryte mye av.

Være har egentlig vært helt greit, men ikke slik som på bilde over. Der hadde minstemann og bestefar laget snømann i påskeværet som var i uken før fridagene. (Så typisk…) Men heldigvis er det mildvær og snøen tiner i et rasende tempo, og enda noen vårtegn er på plass! Klokkestilling og hestehov. For klokkestillingen har rotet det til for søvnen min som den alltid gjør. Hurra for en idiotisk ting vi holder på med selv om det er ganske unødvendig. 

Selv om jeg synes vi er i overkant uheldige med påsken, og vi gjerne skulle sovet litt mer så har vi hadde det helt greit. Det kunne vært som den påsken vi ble fanget på hytta med en bil i grøfta, vannkopper og ekstrem rasfare. Og siden vi har vært så mye inne har jeg brukt masse tid på håndarbeid, men det skal jeg vise frem i et eget innlegg når kamera er kommet hjem igjen! 

Facebooksiden min finner du her. 

PS. Om du vil lese mer om våre “koselige ” påskefeiringer finner du dem her: 

– Kaospåske

– Påskeferie ender som vanlig i kategorien “ødelagt feire”. 

#påske #ferie #mamma #sykdom #barn #familie #denfølelsen #bakfasaden #handarbeid #broderi #humor 

Uten kamera, igjen.

Sukk, så var det uoppdragne kameraet mitt levert inn på service igjen, og jeg håper at dette blir den siste gangen. Dette blir den fjerde gangen, og til sammen har jeg vel mistet et år med foto-tid alle gangene skiten skulle sendes frem og tilbake fra ymse plasser. Men denne gangen får jeg forhåpentligvis et nytt, og med litt flaks kan det jo hende at det ikke tar 2-3 måneder. (Påsken er nært forestående, og i tilfelle værgudene skulle være litt medgjørlige ville det vært fint med et bedre kamera en mobiltelefon.) 

Med det samme jeg tasset ut av butikken slo fotomodusen inn, den som gjør at jeg blir småsur om jeg ikke får tatt bilder av alt den spennende som hender foran meg. Og det eneste jeg kan si om den saken er at mobiltelefon ikke oppfyller mine krav til kvalitet. 

Men noen bilder må det jo bli med telefon, for jeg kan jo ikke la være å dokumentere prosjekt drivhus på kjøkkenbenken. Honningmelonplantene skyter i været, og jeg vi er veldig fascinerte over utviklingen. Også hvitløken har satt opp farten, og etter et besøk i vinduskarmen i dag har også de imponert. Jeg blir å legge ut bilder av plantene på instagram for dem som er nysgjerrig på utviklingen, og kanskje på facebooksiden om jeg husker det. (På instagram finner du meg som @steinihavet.)

Ellers har helgen vært brukt på oppsamling av søvn, noe som alltid er litt vanskelig med to veldig aktive gutter som gjerne vekker naboene med bråket sitt på morgenen. Fordelen min er at om jeg først klarer å sovne, så sover jeg gjerne gjennom brannalarm og jordskjelv. (Sistnevnte har jeg ikke prøvd.) 

Guttene har vært merkelig harmoniske denne helgen, og jeg mistenker på at de har noe muffens på gang! Vanligvis skal det være et vist antall høylytte diskusjoner iløpet av de to dagene med fri, men denne gangen har det bare vært små diskusjoner som løste seg uten megling. Men for all del, jeg skal virkelig ikke klage på det. 

Nå skal jeg strikke videre på nye tøfler til meg selv, og så skal jeg tasse i seng før vi i morgen tar fatt på en ny uke. 

Facebooksiden min finner du her. 

Nytt forsøk på minidrivhus!

Siden vårt siste planteprosjekt endte med massedød har jeg igjen prøvd meg som gartner. Jeg må innrømme at jeg overhode ikke har peiling på hva jeg driver med, og er litt bekymret for at det hele ender som sist. 

De siste dagene har jeg hatt mer smerter enn normalt, og en kjip forkjølelse har presset meg til å bli hjemme. Jeg er ganske misfornøyd med det, og har stort sett brukt dagene til å ligge å se på tv. Utenom en kjapp tur innom legen min i dag. Så jeg har med andre ord hatt god tid til å synes synd på meg selv, og å pønske på morsomme ting jeg ikke kunne gjøre. Jeg har også hatt god tid til å spise, og fant ut at det hadde jo vært gøy å se om frø og steiner klarer å livne til i min varetekt. 

Nå er det sikkert på sin plass å si at jeg ikke har spist så mye av ja-maten, så det ble kun en hvitløk, noen honningmelonfrø og en avokadostein som ble redskapene i mitt nye eksperiment. 

En eller annen plass bakerst på harddisken eller hjernen om du vil hadde jeg lagret informasjon om at avokadosteinen ikke skulle druknes i vann, og at tannprikere kunne brukes som hjelpemiddel. Jeg konkluderte med at det sikkert var lurt å bruke noen billige som ikke var tilsatt mentolsmak. Etter at den var kommet seg i vannet googlet jeg og eldstemann hvordan dette skulle gjøres, og vi var helt klart inne på noe med informasjon jeg hadde laget fra før. Ulempen er jo den at det kan ta opp til 4-5uker før noe spennende hender og det vet jeg ikke om vi har tålmodighet til. 

Jeg stappet et par hvitløksbåter i et par potter, og er spent på om det er slik det skal gjøres. Men der er det også kommet opp spirer, eller røtter. Ikke vet jeg for, jeg aner ikke hvordan vei jeg stappet den ned, eller om den i det hele tatt kan vokse med roten opp. Her er det sikkert noen som vil himle med øynene, men det får så være. Jeg skylder på en dårlig naturfaglærer på ungdomsskolen, siden han åpenbart ikke har klart å fange interessen til enkelte av elevene. (Altså meg…) 

Honningmelonfrøene var de mest spennende og over natten ploppet de opp av jorden. De har til og med noe som ligner på blader, og vi venter spent på fortsettelsen. 

Heldigvis er forkjølelsen over, så i morgen blir det jobb igjen. Det vil forhindre at hele kjøkkenbenken fylles av potter så mannen blir sint og ber meg lage middag! (Han har overtatt rollen som kokk, og den skal han virkelig få lov til å beholde. Så jeg må bare innse at kjøkkenet ikke er mitt område mer! 

Facebooksiden min finner du her! 

Dagens middag. (Advarsel, skrytebilder!)

Etter en ny runde med sykdom på den minste i huset er energien på bunn, og jeg kjenner at ingen ting hadde vært bedre med en reise til varmere strøk så fort som mulig. Men siden jeg ikker har funnet ut hvordan jeg kan dyrke frem penger fra stuens fem potteplanter er dette et ganske umulig ønske. Så vi får bare sjangle oss fremover med tanker om at sommeren er på vei, selv om utsikten sier noe helt annet. Det snør og regner om hverandre og vinden gjør alt for å buste til håret jeg har ofret to hele minutter på om morgenen. Jeg kan selvfølgelig håpe på at vi holder oss friske en stund, siden de siste fire ukene burde fylt opp kvoten for denne halvdelen av året, men det er jo mindre sannsynlig en sydentur. At jeg er sliten fører jo til at jeg ikke finner den helt store motivasjon til å skrive, og hver gang jeg prøver å få ut noen forståelige ord blir jeg sittende og stirre tomt på skjermen. 

Men til tross for slitene foreldre hadde vi en fin ettermiddag i dag med guttene, minstemann hadde det veldig bra og deltok aktivt i middagslagingen med noen få pauser innom mammas armkrok. Når han hadde pause overtok eldstemann jobben, og begge var enige at det var veldig lurt. 

Siden jeg er noe dårlig å planlegge innkjøp måtte søsteren min være barnevakt så vi kunne dra innom apoteket og en snartur på butikken. Minstemann var veldig fornøyd med at tanten var her, og informerte stolt når vi kom tilbake at han hadde sittet i armkroken hennes og hun er bare hans tante. Eldstemann var ikke helt enig, og falt i latter da lillebroren satte sinte øyne i han og snøftet av den protesten. Før han la seg kom han å fortalte at det var veldig fint med litt tantekos, sånn som da han var baby og hun brukte å stikke innom og holde han når han sov. (Og han sov jo ikke så mye på grunn av smertene, så det ble mange timer med han på fanget.) 


Minstemann fikser gressløken til potetmosen. 


Eldstemann overtar og fullfører oppgaven. 


Middagen jeg fikk servert i dag, og mannen skal ha ros for den. Kjøttkakene smakte ikke kjøttkaker, så de kunne til og med jeg spise! (Vanligvis rører jeg ikke kjøttkaker!) Han får terningkast 6! 


Minstemann sjekker ut de siste videoene på youtube med lego som tema, og mamma benytter sjansen til å spille litt på telefon. 

Facebooksiden min finner du her. 

 

Full vinter i nord, og butikkene buler ut av “vår-bekledning”.

Ny rekord! Vi kom oss helt til mars før vinterklærne måtte byttes ut, og bare det er ganske godt jobbet. Ulempen er at butikkene har gått over til “vår-antrekket”, og det selv om vi har full vinter. (Eller nesten full vinter, tre grader og speilholka er jo på en måte vinter, selv om vi bare har det ti grader varmere om sommeren.) Jeg så til og med et par stativer med nyinnkjøpte badeantrekk, og mistenker at en eller annen luring har blitt litt for inspirert av isbadingen en liten prosentandel holder på med her oppe i nord. Men jeg ser nå helst at ungene har på seg litt mer klær når de leker i sørpedammene og svitsjer ned en isglatt bakke gruset med småstein.

Minstemann hadde klart å slite hull i knærne på kjeldressen, og tøyet har helt klart ikke den vannsøylen som er beskrevet på innsiden etter x-antall runder i vaskemaskin etter gjørmebad. Heldigvis har jeg sett dette problemet komme, og kjøpte rett før jul en jakke og bukse til redusert pris som med stor sannsynlighet overlever resten av sesongen. 

Vinterbuksen til eldstemann trekker til seg alt vann som er innen en radius av en meter, og det betyr at han blir kliss våt bare han setter bena utenfor døren. Så han måtte ha en ny, og det helst i går. Dessverre er det jo ikke så lett å finne gode vinterbukser når det henger shorts og lette vårjakker på stativene, og jeg kjente en ganske stor irritasjon bygge seg opp. Greit nok at vi ser værvarslene for hele Norge, men trenger butikkene å gni inn at vi ikke vil se våren før om den to-tre måneder? Kan de ikke la oss leve i den illusjonen om at det er vinter over hele linja, og selge klær som også kan brukes fra fem garder og nedover?! 

Og ikke nok med at butikkene prøver å gjøre oss deprimerte nå som solen er kommet, i tillegg har jeg sabotert for meg selv og insistert på at alt jeg kjøper av klær og sko skal handles på salg! Og selv om man skulle tro det var godt utvalg i vinterklær som selges ut for at vårklærne skal få plass, så er de revet bort fra stativene av mødre og fedre på samme oppdrag som meg. 

Om du nå tenker at det bare er å spare klærne du kjøper nye til neste vinter, regner jeg med du ikke har barn. For det er nemlig slik at ungene vokser som ugress, bare for at de skal slippe å bruke et sett klær i to sesonger. Og dette er helt klart en av de medfødte egenskapene som barn skal plage sine foreldre med. 

Jeg ser et par løsninger på problemet, og den ene er at vi får vår i mars og kan kaste de ødelagte klærne, og den andre løsningen er at det lages vinterklær som tåler en nord-norsk vintersesong som inkluderer ekstremt ustabilt vær og alt fra 20 minus til 5 pluss iløpet av to-tre timer. 


“Våren” i full anmarsj i slutten av april for noen år siden! (Sesongens andre vinterdress.)

For min del er den beste løsningen vår fra og med i går, for nå er jeg en smule lei av ustabilt vintervær og litt for mange shoppingturer etter nye vinterklær med sure unger som aldeles ikke vil være med. 

Facebooksiden min finner du her. 

Helgens store begivenheter.

Denne helgen har familien Høgås-Jensen blitt utsatt for en rekke store begivenheter. 

Lørdag handlet herr Høgås inn til helgen, og med seg hjem var en mozellflakse helt utenom normalen. Det er uvisst om flasken har vandret inn i posen selv, for herr Høgås sier han ikke oppdaget avviket på butikken. Det var ikke før frøken Jensen inspiserte handleposene at flaskens unormale form ble kommentert. Frøken Jensen vurderte det til trygt å smake på brusen, og sier at hun skal sende en mail til Ringnes som produserer brusen. Hun ser helst at formen på flaskene er som normalen, og er litt bekymret for om den blir avvist i panteautomaten. Det er uklart hva årsaken til feilen er, men vi håper å kunne informere mer om dette om produsenten svarer på tiltale. 


Den omtalte Mozell flasken som kom ubemerket inn i leiligheten til familien Jensen-Høgås. 

Til tross for fasongen på flasken, kunne den brukes til middagsretten Taco. De minste i familien Jensen-Høgås merket ingen forskjell, og syntes flasken var veldig festlig. 

Lørdag formiddag fikk frøken Jensen møte sine to tanteprinsesser som hun ikke har sett siden romjulen. Også to av de andre stilige tantebarna var tilstede. Store avstander og mye sykdom i form av forkjølelse og omgangssyken har gjort at planlagte besøk er blitt utsatt. Frøken Jensen informerer om at begivenheten fikk tantehjerte til å banke litt ekstra, og at barna ble utsatt for massiv fotografering. Den minste prinsessen var en utmerket modell og sjarmerte samtlige i senk. Men også de andre barna var flinke til å smile pent på bildene, og bestemor fikk et nytt bilde av alle sine seks barnebarn. Ifølge tilbakemeldinger på publisering av bildet på det sosiale nettverket Facebook er barna usedvanlig sjarmerende. Det bekrefter samtlige av foreldrene.


Bestemors smykke ble nøye inspisert under lørdagens besøk av lillemor. Ifølge sikre kilder gav bestemor smykket til den lille prinsessa. 

Søndag kan vi melde om store mengder snø på Kvaløysletta, og herr Høgås har flere gang vært ute for å rydde frem bil og inngangspartiet. Det ryktes om at herr Høgås og Herr Jensen i overetasjen konkurrere om hvem som når ut først når grensen for akseptabelt snønivå er passert. Det er uvist hvem som har ledelsen, da det snør så mye at sikten ut vinduene er blokkert. Frøken Jensen er bekymret for om snøen vil påvirke morgentrafikken mandag, da hun nødig vil stå i kø i en time før arbeid. Hun har utalt at å stå i kø er “Noe jævelskap og bortkastet tid!”, det har her Høgås bekreftet som er sjåføren. Den eldste av barna i familien informerer om at han ser på snøen som et positivt innslag i hverdagen, da det er vinterferie neste uke. 


Frøken Jensen informerer om at bilde ble tatt under de få minuttene det var lite snøfall søndags ettermiddag, men dette er ikke bekreftet av andre vitner. Det ryktes om at frøken Jensen av og til overdriver, men det blir rene spekulasjoner. 

Fru Jensen har også strikket ferdig en ullgenser og levert til en av tanteguttene, og via bildebevis har hun sett at den både passer og falt i smak hos mottaker. Hun håper på å fullføre flere slik i tiden fremover, men har ikke bestemt seg for hvem som skal få ullgenser i gave neste gang. Det ryktes at garn er handlet inn og at hun for sikkerhets skyld har kjøpt dobbelt opp. Heldigvis fikk hun en strikkekurv hos fru Bjørkmo i overetasjen, slik at garnet blir holdt på en plass og ikke utgjør noen umiddelbar fare for omgivelsene. Herr Høgås har satt ultimatum at garn ikke skal flyte rundt, og frøken Jensen må beregnere straffereaksjoner om hun ikke overholder forbudet. 


Frøken Jensen er svært fornøyd med den nye (gamle) kurven og ønsket den varmt velkommen. Hun uttaler seg om at den skal få hedersplass i stuen, og at hun liker det retro utseende svært godt. Kurven skal være av eldre årgang, og har tilhørt familien i lange tider. 

Facebooksiden til frøken Jensen finner du HER! 

#strikking #hverdag #bakfasaden #nyheter #hobby #håndarbeid #familie #barn #kjærlighet #hverdagslykke #brus #feil #ekstremvær #snø #ringnes

Hvordan handle gaver på sparsomt budsjett.

De fleste har opplevd at økonomien skranter i perioder, noe som fører til at alt som ikke er nødvendig bortprioriteres. Kanskje du er student, eller nybakt huseier.

En ting vi gjerne kjøper selv om vi må leve på knekkebrød noen uker er gaver, av ønsket om å glede andre. Eller, de fleste gjør det vel for å glede andre, mens noen bruker penger på dyre gaver for statusens del og ikke minst redselen for hva andre tenker om deg. Ingen vil vel stemples med “kjip” i pannen. 

Men det er heldigvis mange ting du kan ordne uten å slå deg selv personlig konkurs, bare du vet hvordan. Så i dag skal du få mine beste tips til hvordan trylle frem fine gaver som gleder mottakeren.

1. Tenk over hvem du gir gaver til, og lag deg en liste slik at du alltid kan sjekke til hvem og når du skal gi gaver. Så kan du spre handlinger utover hele året, og finne mange fine ting på tilbud. Jeg har nå laget meg en liste der jeg skriver ned navn og dato for bursdager for de som bruker å få gaver, slik at jeg sjeldent vil oppleve panikkhandling en lørdags formiddag rett før vi skal i selskap. Det gjør at jeg bruker mer tid på å finne gaver som passer til mottakeren, og ikke minst kan jeg handle på slag. For ting er jo like gode, selv om de handles til redusert pris. Det viktigste er tanken bak gaven. 

2. Følg med når lekebutikkene kjører tilbud, og stikk innom dem. De beste tilbudene er ikke publisert i reklamen, så noen runder innom lekebutikkene gir mer uttelling en hva du skulle tro. De fleste med barn vet som regel hvor mye gaver ungene skal gi, og du kan derfor kjøpe inn flere ting å ha liggende. Ofte kan du finne produkter som har kostet svært mye til veldig reduserte priser, noe som gjør at du faktisk kan gi gaver som er verd mer en den summen du opprinnelig ville bruk på en gave. 

3. Ta deg en shoppingrunde innimellom å gå innom butikkene, ofte har de restkurver der du kan finne mye fint. Disse finner du spesielt etter salgkampanjer, og med litt flaks kan du finne både klær og andre ting til under 70% av prisen du vanligvis ville betalt. Ulempen er at du ikke kan bytte varene, så tenk nøye gjennom om dette er noe som ikke trengs å byttes. 

4. Kjøp julegaver hele året, slik at ikke alle utgiftene kommer i desember når alt er til full pris. Lag deg en liste over hvem du mest sannsynlig vil gi gaver til, og kjøp underveis. Dette gjør at du kan finne unike gaver som passer godt til den som skal få dem. 

5. Om du lager pakkekalender til barna, foreldre eller andre i desember, er det lurt å huske på denne hele året. Sist jul brukte jeg 200kroner pr unge på små kalendergaver, siden jeg hadde handlet inn etterhvert som jeg fant de på tilbud. Ungene var strålende fornøyde med gavene, siden de fikk mange kvalitets-leker som vil holde lenge. Jeg er ikke noe fan av småting som bare kastes i en skuff.  Jeg laget også kalender til min mamma og pappa, uten at det kostet en formue. Og utifra tilbakemeldingene ser det ut som om gavene falt i smak. 

6. Bonuskort er en fin ting, for ofte har de ulike kjedene spesielle kampanjer for medlemmer. Disse koster som regel ingen ting, men kan gi deg utbytte i kuponger og spesialtilbud. Noen betaler også ut en vis prosent av det du kjøper, så om du samler opp litt kan du fort få noen ekstra lommepenger. BR-leker gi klistremerker til en verdi av 1 krone for hver tiende krone du bruker. Når du har samlet opp mange klistremerker, kan du bytte dem inn mot ønsket vare til samme pris. Så det kan innmelding kan være lurt, selv om det tar deg noen ekstra minutter. Jeg velger også å få tilbud på mail, så får jeg med meg tilbud som noen ganger først gjelder for medlemmer. 

7. Det finnes flere apper som samler opp tilbud, så disse kan god benyttes. Der samles ofte kundeaviser og det oppdateres ukentlig. Om du har en nyere telefon så har dem alltid i lommen. Så har du noen ledige minutter når du venter hos legen, tar bussen, slapper av etter jobb eller i reklamepausene til favorittserien kan du se gjennom tilbud og avgjøre om noen av disse er verd din tid og dine penger. 

8. Gaver som er laget for hånd blir ofte mer verdsatt en en vase som puttes inn i et skap. Om du kan strikke/hekle er det utallige muligheter, og gaver som votter/luer er noe alle trenger. Følg med når det er garnsalg og sjekker ut restkurver kan du finne mykt og varmt garn til redusert pris. Men husk å kjøpe nok garn siden det er vanskelig å finne samme type når varen er utgått fra sortimentet. Er du god med treverk kan du lage alt fra nøkkelskap til hyller. Det trenger ikke å koste så mye, bare du er flink å lete etter materialer som ikke koster en formue. Du kan også lage drops/karameller og legge i en glasskrukke du har pyntet. Jeg bruker også å lage smykker, og handler i perler og utstyr når jeg finner dette på tilbud. Det tar ned utgiften, og jeg kan lage opp flere smykker samtidig. Alle disse tingene koster selvfølgelig arbeidstid, men du kan også lage mange fine ting uten at du må bruke timesvis på det. 

9. Nettshopping kan være smart, siden de fleste nettbutikker har restkurver. De er som regel mye lettere å rote rundt i, enn de du finner på butikken Men husk å sjekke hva frakten koster slik at du ikke ender opp med å betale mer en hva du ville gjort på full pris. Det kan være lurt å kjøpe flere ting på samme nettside, eller finne nettbutikker som dekker frakten. Noen nettsider gir muligheten for å trykke opp egne bilder på t-skjorter, kopper, nøkkelringer osv, som kan bli fine og personlige gaver. Her er smart å be om å få tilsendt nyhetsbrev, for svært ofte får du bedre pris om du går direkte fra en mail inn til nettsiden. Leveringstid kan variere, så det kan være lurt å planlegge slike gaver god tid før du skal gi dem bort. 

10. Lag deg en egen e-postadresse for shopping, slik at du ikke må lete deg gjennom hundrevis av “reklamemailer” på den du bruker til viktigere saker. Mange nettsider er kjent for å sende ut litt i overkant mye reklame. 

Lykke til med handlingen, og husk at det er ikke hvor mye du har betalt for en gave som avgjør hvor verdifull den er. 

Facebooksiden min finner du her. 

Snufs og boller.

Sukk, en ny runde med bakterier er foran oss, og vi kan se frem til enda mindre søvn! Sukk og æsj, og mange flere stygge ord. 

Det er minstemann som er den uheldige, og ifølge han selv er han mer forkjølet en broren. Han skal jo gjerne konkurrere, så lenge han vinner, og siden broren er helt frisk så vinner jo han. Han har også imponert oss med hvor flink han er å snyte seg, og insistert på at han måtte få premie. 

I dag har det hørtes ut som at den lille tassen er kommet i stemmeskiftet, og sannelig har han fått feber også. Han nyser konstant, og det regner bakterier på oss andre. Så i morgen blir det ingen barnehage. Så får vi bare håpe at han ikke blir dårligere, og at det går fort over. (Og håpe at resten av oss holder formen på plass!)

Jeg for min del har bakt boller siden vi måtte holde oss inne, og resultatet ble svært velykket. Det overasket meg, siden jeg vanligvis ikke er en dreven baker, og de smakte himmelsk sammen med vaniljekrem og nykokt kakao! Jeg var smart nok å bake så mange at jeg kan fryse ned noen til en senere anledning når jeg ikke har videre lyst å leke husmor. Vi overgikk til og med oss selv og inviterte svingerbrodern og guttungen på nybakte boller og kakao! (Regner med det utgjør noen plusspoeng på husmorskalaen!)

Nå skal jeg sette meg ned å strikke videre på ullgenseren til tanteungen min, før jeg ruller i seng. (Har muligens spist litt for mange nybakte boller!) 

Ha en strålende kveld 🙂 

PS! Kryss fingrene for at jeg blir med videre i kåringen av årets mammablogg i morgen. I dag er vist siste dagen å stemme, så forhåpentligvis trenger jeg ikke funderer på om jeg når opp eller ikke i morgen. (Jeg som årets mammablogger)

Facebooksiden min finner du her!

 

I dag har vi vært forlovet i 1780 dager.

I dag har jeg og min bedre halvdel vært forlovet i 1780 dager, mer eller mindre. Han var av den romantiske typen som spurte mine foreldre om tillatelse, og hadde åpenbart tenkt gjennom datoen for når han skulle fri. Jeg på min siden mangler alle ferdigheter som handler om romantikk og oppdaget ikke før flere år etter at jeg fikk ring på fingeren på alle hjertes dag! 

Planen var at vi skulle gifte oss året etter, men det ble fort lagt på is når vi oppdaget at familiens siste tilskudd hadde store søvnproblemer. Så brudekjolen er kjøpt, men datoen er slettet. Det hender t jeg prøver den og sitter på nett og ser surt på alle andre som gifter seg. Heldigvis er jeg positiv av natur så det varer ikke så alt for lenge. 

En dag i fremtiden vil vi helt sikkert gi hverandre et ja, men det får bli når vi har tid, overskudd og bedre økonomi. Vi er jo ikke akkurat mindre forelsket i hverandre selv om jeg ikke har vaset rundt i brudekjole en hel dag. 

Når det kommer til romantikk i hverdagen kan vi vel ikke skryte på oss en overdrevet trangen til å feste hjerter over alt rundt oss, men vi er heller ikke ukjent med litt kroppskontakt i ny og ned. Og elsker deg er ord som brukes daglig. Ja og når jeg tenker meg om bruker vi å sende noen slengkyss gjennom luften til hverandre når vi sitter i hver vår ende av sofaen og ser på hver sin dataskjerm! 

I dag har vi selvfølgelig feiret valentinsdagen, og det gjør vi på følgende måte: 

– Starte dagen før småfuglene for å megle mellom to sinte barn som ender med tårer. 

– Jeg har sovet noen timer ekstra på formiddagen og mannen har tatt ungene med ut så jeg fikk sove. Han har flyttet snø og jeg har utgjort en liten slitasje på sofaen. 

– Husarbeid, masse husarbeid som har samlet seg opp den siste uken. Sengeskift, klesvask, støvtørk, opprydding, enda mer klesvask, rydding, klesvask og vask av toalettet.

– Handletur av typen storhandling med urolige unger som nekter å være med. Vi kjøpte garantert 30prosent unødvendige varer og bare 40prosent av det som sto på handlelisten, som vi glemte å sjekke før vi sto i kassen og skulle betale. 

– Spist pizza hos mamma, som var fantastisk nydelig. Det må jo regnes som å spise middag ute, og med litt godvilje kan vi late som at det ikke var minstemann som tørket pizzasaus på ermet til genseren min. Vi trengte jo tross alt ikke lage maten selv, eller vaske opp etterpå. 

– Legge ungene som er overtrøtte og som hermer etter hvert enste ord du sier! De holdt ut veldig lenge og fortjener mest sannsynlig en medalje for innsatsen for de fikk med seg hvert et lite ord som ble sakt. 

– Oppdage at den minste i huset har feber, og forstå hvorfor han har vært så sutrete hele dagen. Masere bena hans og håpe at han i alle falle får noen gode timer med søvn. 

– Sitte i hver vår ende av sofaen og se på en eller annen skjerm. Muligens blir jeg å skrive noen hjerter på facebook til han, men det har jeg ikke bestemt meg for enda. 

Og til slutt skal vi legge oss, mest sannsynlig på hvert sitt rom så en av oss får sove. Tror jeg skal være snill å la han få sove, og håpe at det gir meg noen poeng i kjærestebanken. 

Hurra for alle hjertes dag, og hurra for at vi ikke trenger å han spesiell dag for å være glade i hverandre. 

Facebooksiden min finner du her.