Å be barna om å rydde er like effektivt som å spørre kleshaugen som samler seg iløpet av dagen å vaske seg selv! 

Det første du får høre er at de skal bare, så skal de bare litt til og enda litt mer. 

(Altså ungene, ikke klærne.) 

Når du etter hvert blir smålei og truer med å fjerne leker og det som alvorligere er, hender det at de tar i et tak, men du kan selvfølgelig ikke forvente at de rydder slik du tenker. 

For barn rydder ikke slik vi gjør det, de er laget for å rydde på sin egen måte. Noe som ofte kan være til stor frustasjon for småfrustrerte foreldre som sliter seg i håret og skulle ønske at jul og bursdag var uten gaver. For ikke snakke om besteforeldre som ofte får lyst å kjøpe bare liten ting, eller du selv som lider av dårlig samviktighet når du er på en etterlengtet handletur, og har overgitt ansvaret for dine søte små rotekopper til din bedre halvdel. (Eller til en annen frivillig som gjerne passer smårampen en liten stund og sikkert skjemmer dem bort etter noter!) 

Når barn rydder leker de, de flytter bare på tingene og det er derfor de aldri ender opp der de skal være. Skal boken i hyllen kan du være sikker på at underveis er den et romskip som skal til mars eller en flåte nedover en elv i en jungel, som strander på en øde øy. Og det er derfor boken havner i sengen og ikke i hyllen. Og med seg på veien har som regel boken selskap av en hel rekke andre leker som var folk på flåten. 

Ber du dem legge de nyvaskede klærne i skapet ser de en mulighet til å bruke traktor og henger, og de springer rundt og roter ut enda mer mens de leter. Så blir klærne lastet opp og alt annet som er i nærhet, og underveis glemmer de at skapet er målet.

Når du sier at småbilene skal legges i kassen sin, må du nesten bare regne med at de må kjøre dit. Å på veien kan du være sikker på at det blir en ulykke og de må tilkalle forsterkninger i form av ambulanse og brannbil. Så må alle sykehusremedier finnes frem, for bilen må garantert opereres, og sykehuset er ikke i lekekassen, det er under stuebordet. 

Når dukken skal legges bort ser de bare rart på deg, for i deres verden er den levende og du ville da aldri legge dem i en skuff uten bleiebytte/mat og stell. Og hvem kan vel stelle en dukke uten ekstra klær, bleier og en kopp med vann som de listig har smuglet inn i sofaen, som fungerer som stellebord. Og så blir dukken lei seg og vil ikke sove, og de må bare trøste den for det gjør jo alltid du når de gråter. 

Men det er en ting du kan gjøre som får dem til å rydde som deg, bestikkelser. 

(Men for all del, hold deg unna mer leker!) 

Så de magiske ordene er «Om dere rydder opp alle lekene slik mamma vil, så skal dere få en hel rute med sjokolade etterpå! Og om barnet er i rett alder kan du også friste med penger, og jeg kan garantere at rote blir borte mye fortere en du hadde klart! 

Men dette forutsetter at du ønsker å gjøre deg selv en «bjørnetjeneste» som kan straffe seg i lengden, hvis ikke må du desverre gå den vanskelige veien med å lære dem å rydde med å delta selv!

Hvor ofte har vi ikke hørt at vi må endre våre vaner rundt søvn til minstemann, at vi skjemmer han bort og gjør oss en bjørnetjeneste når vi lar han få sove i vår seng. At det sikkert ikke er ubehag som holde han våken med dårlige rutiner. 

Vi har fått råd om å la han gråte, råd om å legge han tidliger/seinere, råd om å bytte rom, råd om å ha det varmt/kald, råd om det ene og det andre. Men hvordan skal alt dette kunne hjelpe når gutten ikke sover fordi han har smerter? 

Annonsørinnhold

20 bestselgere som garanterer nytelse

Når jeg søker på søvnproblemer på nett finner jeg bare ting som omhandler rutiner/uvaner, aldri noe om medisinske årsaker til at barn ikke sover. Og jeg blir frustrert, for det må da være andre som har det som oss der ute. Jeg skulle så gjetne ønske at jeg kunne lese noe om hva det vil si å leve med barn som har søvnproblemer av medisinske grunner, og hva vi kan gjøre for å få en lettere hverdag. For nå må vi gå veien helt alene, vi må finne retningen selv. 

Guttungen er en liten tass som ønsker å sove, som blir glad når det er leggetid og han får muligheten til å legge seg. Han legger seg alltid i sin egen seng, og om han hadde hatt muligheten ville han vært en unge som sov lenge om morgenen. Når han våker om natten prøver han alltid å sove mer, men det sier seg selv at når den lille kroppen ikke finner roen går det ikke. Selv når han sover ligger han å vrir den lille kroppen, kaster seg rundt og er urolig. Ofte gråter han i søvne, og det skjærer i hjerte å høre den trøstesløse gråten. Jeg får så vondt av han, jeg skulle så gjerne ønske jeg kunne ta bort smertene. 

For å overleve lar vi han sove sammen med oss, vi lar han komme inn til vår seng og legge seg der når han ønsker. For jeg tror at omsorgen og nærheten har får gir han mer en om han skulle ligge ensom og alene i sengen sin med smertene. Han trenger å ha en trygg voksen sammen med seg, som kan holde rundt han og trøste. Om vi ikke skulle ha han sammen med oss måtte den ene av oss være våken hele natten, vi ville aldri få muligheten til å sove. I det værste periodene sover den ene av oss på sofaen, som regel pappaen. Så står han opp med guttene og jeg får noen sårt trengte timer søvn på morgenen. Vi vet aldri når han våkner, hvor mange timer søvn han får lov å ha i løpet av en natt, og de få gangene han sover mye blir vi bekymret og våkner. For da går tankene automatisk på om noe er galt, og vi må opp å sjekke at han har det bra. Det er ikke lett å leve med et barn som ikke har det bra, og vi håper og tror at det vi gjør er til det beste for han. Om han trenger nærhet skal han få det, om han trenger en våken mamma skal han få det og jeg vil aldri frata han tryggheten uansett hvor mange anbefalinger og meninger andre måtte ha. Alle barn har behov for omsorg, og noen trenger mer en andre. 

Så om du noen ganger kommer å forteller meg at det jeg gjør er galt, ønsker jeg at du skal prøve å gå i våre sko noen uker. Få kjenne på kroppen hva det vil si å leve uten søvn, å leve med bekymringene og se hvor vanskelig det er å ha et lite barn som ikke har det greit. 

Hverdagen vår handler om å overleve, om å dekke de primære behovene vi har og gi barna våre en oppvekst de fortjenere. Vi har gitt avkall på våre egene ønsker og tanker, og  er på ingen måte bitter for dette. Men jeg skulle ønske at andre kunne ha litt mer forståelse  for hvorfor vi ikke deltar så mye som vi gjorde før, hvorfor vi ikke er de beste vennnen og hvorfor vi er slitene. Jeg er glad for alle som ønsker og gi oss tips og råd, men det er lov å bruke hode og se hvorfor situasjon er som den er.

Tusen takk til alle dere fantastiske mennesker vi har rundt oss, som tar vare på oss og ser oss for de vi er, som ikke blir sinte når vi avlyser avtaler og som har forståelse for at vi aldri legger planer langt frem i tid. Vi ser dere og er evig takknemelig for dette. 

Ligger nede for telling, ikke helt slik jeg skulle bruke denne uken så er en smule bitter og vanskelig å ha med å gjøre. Kan ha noe med at hver gang jeg sovnet i natt måtte jeg løpe inn på do, skal spare dere for detaljene. Men til slutt tippet jeg bare over på gulvet å ble liggende, orket ikke de tre meterne til sengen. 

Det hele startet selvfølgelig når vi enda var i campingvognen, og jeg kan love deg at det ikke er plassen å være når man er syk. Heldigvis var mamma og pappa på hytta, for både jeg og mannen ble like dårlig. Så etter litt om og menn og litt for mye styr fikk jeg pakket alt i bilen. Mamma kjørte deres bli med meg og minstemann og pappa kjørte våres bli med mannen. Det ble noen stopp på turen hjem, og jeg kan love deg at jeg nesten gråt av lykke når jeg endelig kom inn døren hjemme. 

Ligger med tidenes omgangssyka, og kan ikke huske å vært så dårlig siden jeg en gang for lenge siden fikk noro-viruset. (Alle som jobber i helsesektoren vil jeg tro vet hva dette er, og hvor jævlig og smittsomt det er! ) 

Annonse Tights.no

SLÅ TIL: Opptil 70 % på treningstøy nå

Jeg kan ikke trøste meg med at dette fungerer som en svært effektiv slankekur, for jeg griner over alle gram som flyter av kroppen min, for det er nesten umulig å få dem på plass igjen. 

Minstemann er hos mamma til vi blir i stand til å være mennekser igjen, og eldsteskatten får være noen ekstra dager hos pappaen sin. Takk og pris for at vi sammarbeider godt og at ingen av oss er av den vansklige typen når det gjelder fordeling av samvær. Jeg håper bare at han ikke blir syk, det holder at vi og minstemann har vært gjennom noen ekstremt tøffe dager. Og jeg er også evig takknemlig for at mamma og pappa kan passe lilleskatten, vet ikke hvordan vi skulle klart det uten dem. 

Det værste som kan hende er at begge foreldrene i en familie blir syk på samme tid, det passer svært dårlig bestandig. 

I dag har jeg fått i meg cola, og jeg krysser fingrene for at formen er stigende. 

Så om dere ikke får noen kontakt med meg på noen dager vet dere hvorfor, jeg er rett og slett halvdød og ligger og synes synd på meg selv! 

Om du ser bortifra at jeg ikke fungerer som mamma er jeg også bitter over at dette skulle være første dag på jobb siden jul, og en dag jeg har gledet meg til lenge. Skal si det var flaut å ringe og si at jeg ble borte enda noen dager, siden jeg faktisk har vært sykemeldt lenge. Men jeg kommer sterkere tilbake og ser virkelig frem til å få jobbe bare på dagtid. Det var virkelig godt å få beskjed og muligheten til å fortsette på min gamle jobb, selv om det foreløpig bare er frem til jul. Men jeg kan jo bare håpe at det fungerer og at det etter hvert kan bli en permanent løsning. For når du finner en arbeidsplass der du trives og har fantastiske folk du jobber sammen med er det trist å måtte bytte!

Over og ut! 

Den som sier at ferie er null stress, avslapping og late dager har enten ikke barn selv, eller har aldri vært på ferie. For ferie er langt fra så idylisk som du kanskje tror, det betyr nemlig dobbel arbeidsmengde for mammaen i familien. 

Hvem er det som planlegger turen i detalj, vurdere hvor mye som må pakkes, tenker over alle mulige situsjoner som kan medfører behov for plaster, rensevann og legebesøk, samler samme dokumenter som må være med og klargjør alt. Hvem vasker opp klær, pakker og pakker enda mer? 

Annonsørinnhold

Spar stort: Kjøkkenutstyret du kupper på tilbud nå

Alt dette gjør mammaen, lenge før de skal dra. Og samtidig må hun utføre alle de andre oppgavene som hun har gjennom en dag, hun er hushjelp, vaskehjelp, kokk, lege, vaktmester og ikke minst en mamma. 

Når de kommer frem skal alt pakkes ut, unger skal ha oppmerksomhet og morsome aktiviteter skal utføres. Når ungene etter hvert sovner, fortsetter hun med de daglige oppgavene. Og til slutt får hun mulighet til å sove noen timer, før hun står opp å fortsetter på alle sine plikter hun gjør med glede og kjærlighet til sin familie. 

Vel hjemme skal det pakkes ut, klær skal vaskes og minner skal taes vare på. Barna skal forsatt ha sitt, og det forventes også at hun skal være uthvilt og smilende. Ha ekstra krefter til parforholdet og bare gode minner bra denne fantastiske turen. 

Så en mamma trenger en husmorfeire for å koble ut, for å faktisk kunne hvile seg noen få dager uten å bli stemplet som lat og egoistisk. For det er alle tjent at en mor også får være en kvinne, slik at hun klarer å stå i en hverdag der hun alltid setter barna foran seg selv. For selv om hun har vært på familieferie betyr ikke dette at hun har fått ro og avslapping. 

Så til alle dem som sier at det er egoistisk at mødre drar på tur alene, prøv heller å tenk over hva de faktisk gjør til vanlig og la disse mammaene få noen dager for seg selv. De elsker barna og familien sin like høyt som alle andre, og er ikke på noen måte egoistisk. Og jeg kan garantere deg at hele tiden de er borte går uansett tankene til familien, og før hun drar vil hun garantert ha gjort alt klart slik at de skal få noen like fine dager. 

Jeg håper at vi en dag skal kunne være litt borte fra hverdagen uten å ha en evig dårlig samviktighet for at vi ikke er tilstede og for at andre kritiserer oss.

Neste gang jeg skal på husmorferie skal jeg dra en plass det er spa og veldig gode senger. Drømmer om sol, varme, spa og søvn. 

Dette innlegget bør ikke leses av folk som har «fintfølende mage» og av folk som ikke har fått barn enda, det kan desverre medføre at du ikke på noen omstendighet vil ha det, eller at du kaster opp!

Annonse Tights.no

SLÅ TIL: Opptil 70 % på treningstøy nå

I kveld fikk vi besøk, av en serdeles ufin gjest. En gjest som heter Viral gastroenteritt men som har kallenavnet omgangssyken. 

Den går stille i døren, og du merker ikke før den «roper» ut, her er jeg, se meg! (Og jeg mener bokstavelig talt roper ut, enten av den ene åpningen eller den andre.) Og om den vil ha ekstra mye oppmerksomhet begge veier. Som du sikkert skjønner skriver jeg om spy og drit, og jeg hater begge deler. Ikke snakk om at alle mine år i helsevesnet eller som mamma har herdet meg. Jeg blir like uvel hver eneste gang kroppsproduktene inntar en tyntflytende form der du kan se hva minstemann spiste til frokost i detalj. (Tydeligvis druer og brød med store korn…)

Jeg er heller ikke helt fornøyd med tidspunktet for besøket, for selvfølgelig er det meldt strålende sol og varmegrader hele helgen, med andre ord er årets tre sommerdager på vei, og for å gjøre det hele enda litt bedre er det 17mai i morgen, og egentlig avlastningsnatt. 

Desverre var det minstemann som var den uheldige, og «heldigvis» var det hos bestemor og bestefar han tok knekken på gulvmatter, ullpledd og andre ting som var i nærheten. (Og litt «heldigvis» var jeg og pappaen på apoteket for å hente medisin og innom butikken for å skaffe forsyninger.) Så jeg har «bare» hatt to runder med griseri, en vaskemaskin med klær, et barnerom ryddet for alt som ikke tåler vann, en sofa dekket av tykke pledd som tåler vann, og en liten gullskatt i armkroken resten av tiden. 

Så nå er jeg sliten, lei og bekymret. Jeg vet at det blir enda minde søvn en vanlig og jeg vet at det blir mer smerter for minstemann. 

(Og om noen lurer på hvordan jeg har tid til å blogge, så har gutten også en far. Og selv en mamma trenger små pauser, det er dem som får oss til å streve videre! Men alle svar på mailer og kommentarer får vente, det kommer når vi får hentet oss litt inn igjen.) 

Kom også på til slutt at jeg skulle skryte litt av at jeg gjesteblogger på babyverden.no, skal huske å juble mer over dette når alle i huset er friske.

(Noe vi skal bli fort, jeg har funnet frem plasthansker, munnbind og stellefrakk, samt såpe og desinfiserende vaskemidler!) 

Jeg sitter her med en klump i halsen, og tenker over hvor fantastisk mennesket kan være. Tenk at så mange ønsker å hjelpe oss! 

Jeg har fått enormt mange hendvendelser, noen med støtte og andre med råd og tips som vi helt klart skal sjekke ut mer. Jeg vil også etter hvert svare på alle kommentarene jeg har fått, men det tar tid. Siden mange spørsmål kommer opp mange ganger skal jeg skrive litt om dem her, også legger jeg linken hit som svar 🙂 Håper det går bra, for har ikke så alt for mye tid til data i hverdagen, men ønsker å svare alle 🙂

Annonsørinnhold

Freshe sneakers: Dette er skoene som gjelder i vår

Jeg ser at mange spør om autisme kan være grunnen, og det er det ikke. Han passer ikke inn i dette og er en kroppsnær og tilstedeværende liten gutt. Han viser også alle normale følelser og passer ikke inn i beskrivelsen av sykdommen. Jeg vet at mye kan stemme med mange sykdommer, men denne er utelukket. (Har også mye kjentskap og kunnskap om autisme fra før, så er veldig sikker på at det ikke er grunnen.) Smertene er også fysiske siden de kan lindres med smertestillende, og han er for liten til å forstå at en pille skal kunne ta bort smertene, og få en «psykisk» virking av disse. 

Vi har også prøvd alternativ medisin uten at det har hjulpet, og takker for alle som fåreslår dette. Vi vil prøve det meste for at han skal få det bra, så lenge det ikke skader han eller gir han ekstra plager. Og det er helt klart mer mellom himmel og jord en det vi kan forklare. 

Når det gjelder kosthold er vi veldig bevist på hva han spiser, og er nøye med å lage det meste av maten fra grunnen av, selv om det krever mye fra oss som foreldre. Han er en gutt som spiser det meste og som ikke er kresen, så det er lett å gi han et sunt og variert kosthold. Men i perioder klarer han ikke å spise, og da får han det han ønsker. Han er ikke en gutt som spiser mye godteri, og ha får svært lite e-stoffer i seg. 

Og foreløpig ønsker vi ikke å gi ha andre tilskudd en tran, for vi dekker opp alle de næringsstoffene og mineralene han trenger gjennom det vi spiser til vanlig. 

Han hadde KISS da han var liten, noe han fikk behandling for. Men det tok bare bort den værste stivheten og magesmertene, så alt det andre kommer av noe annet. Vi var veldig fornøyde med manuelterapauten som behandlet han er i Tromsø, og hun fortjener skryt for den enormt viktige jobben hun gjør. Vi har også vært hos henne med eldstegutten vår, som også hadde slike plager. Men han fikk ikke behandling før vi fikk minstemann, og etter det har han vært helt fin.

Jeg har også god kjenskap til frambu og sse, og regner med at vi etter hvert blir henvist dit. 

Jeg må også skryte av den innsatsen legene våre gjør, og jeg har stor forståelse at det også er vanskelig for dem å finne ut av plagene til skatten vår. Til å bynne med hadde vi ikke så god erfaring med UNN i tromsø, men når vi fikk en fast lege på barneavdelingen ble vi endelig tatt på alvor og fulgt opp. Desverre sluttet hun for en tid tilbake, men vi fikk en annen svært dyktig lege som skal følge oss opp. Også fastlegen vår er vi fornøyd med, han er helt unik i jobben sin, og vi er svært glade for at det er han vi går til. 

Ser at mange spør om borreliose, noe som er svært usannsynlig siden han aldri har vært i kontakt med flått. Vi bor på en kant av landet som tilsier at det skal godt gjøre å bli bitt, og vi har ikke hatt muligheten til å reise siden han kom til verden. 

Og igjen vil jeg takke alle sammen, vi er utrolig takknemlig for all hjelpen og støtten vi får, det er godt at andre ser oss i en vanskelig hverdag! 

Tusen tusen takk for alle råd, tips og støtten vi får. Jeg hadde aldri trodd at så mange ville hjelpe når jeg skrev innlegget om gutten vår, og er helt rørt når jeg ser hvor mange som engasjerer seg for vår del. Jeg vil svare alle etter hvert, men det tar litt tid så jeg håper dere har forståelse for dette 🙂 Og igjen, tusen takk alle sammen, det betyr enormt mye for oss! 

“Maaaammmmaaa, ka e klokka?” 

Sukk, eldstemann har vist glemt at han skulle ligge i ro og være stille til alarmen ringte i dag. Etter et par småsinte “hviskebeskjeder” om at han måtte sove videre fordi det var natt ble det stilt. 

“MAMMA, SUUUUUTTTAAAA BORTE!”

Annonse Tights.no

SLÅ TIL: Opptil 70 % på treningstøy nå

Minstemann syntes det var helt greit å våkne 30 min etter storebror, og vi starter leteaksjon med søk. Etter mye om og men dukket sutten opp i hånden til guttungen, og vi får han til å legge seg ned igjen. (Neste gang må jeg huske at hendene skal sjekkes først, før vi går ut av sengen for å lete…) 

Det tar nøyaktig tre sekunder før vi gir opp prosjekt søvn og står opp. 

Eller det vil si, mannen står opp. Jeg klarer rett og slett ikke våkne, og får meg 20minutters ekstra nydelig sovetid. Helt alene i sengen og uten så alt for mange “mamma”. Det skal 3 beskjeder om å stå opp før jeg våkner, og jeg er helt sikker på at jeg er 14år og det er mamma som prøver å vekke meg. 

Heldigvis kom jeg fort ned på jorda igjen, ettersom det første jeg traff var en legokloss på vei ut av sengen. 

Nå på våren må vi beregne ekstra skifteklær til ungene, for ikke snakk om at de klarer å holde seg tørre en hel dag. Hver eneste sølepytt skal absorberes av klærne deres. Så som den superflinke og organiserte mammaen jeg er pakket jeg alt i går. Bytteklær, skolesekk, barnehagesekk, solbriller, vintervotter, regnklær, kjeldress, medisin og ekstra briller. Og med litt flaks fikk vi levert rett utstyr til rett unge og plass, trodde jeg i alle fall. 

“Du, se her!”

Jeg har klart å blande støvlene til guttene, og de har fått med seg en av hver størrelse. 

Jævlig typisk, og jeg kan forsikre deg om at resten av uken vil jeg sjekke skoene før jeg sender dem avgårde, og neste skokjøp skal være i ulike farger! (Selv om jeg synes det er veldig sjarmerende å se unger i lik jakke og sko…) 

(Bilde er funnet på google.)

Noen som kjenner seg igjen med tanke på ustyr som skal avgårde på mandagsmorgenen?

Etter en kaotisk morgen, altså med andre ord en helt normal morgen fant vi ut at vi skulle leve det fantastiske småbarnslivet som alle snakker om. Vi bestemte oss for at fjæratur var det beste alternativet, og jeg rota frem klær og utstyr og stappa i bilen. Flaks at ungene lager så mye lyd, ellers hadde jeg sikkert glemt dem i stresset over å komme oss ut på tur så fort som mulig. (VIlle ikke risikere sykdom eller regn/snø, til tros for en helt blå himmel.) 

Vi kjørt et stykke, og krysset fingrene for at minstemann skulle klare å holde seg våken hele veien. (Som vanlig har vi sovet lite, og sengen har føltes mer som et hoppeslott enn en seng!) Men såklart sovnet han, men siden vi var den perfekte lykkelige familien tenkte jeg at det ville gå helt fint å vekke ved kjøreturens slutt. 

Vel fremme måtte vi kle om ungene, for til tross for sol og tegn til sommer blåste det nesten i orkan styrke. (Det føltes i alle fall slik ut når jeg skulle kle på ungene før meg selv…) 

Annonsørinnhold

Spar stort: Kjøkkenutstyret du kupper på tilbud nå

Siden vi liker å ha fjæra for oss selv, egoistisk, perfekt og lykkelig småbarnsfamilie dro vi et stykke ut av byen og fant en plass som garantert ingen andre ville teste ut i dag. (Kan ha noe med at vi må pasere en myr og en knaus og gå rimelig langt for å komme til havet…) 

Noe av grunnen til at vi valgte dette var for at minstemann skulle få trent på å gå i ujevnt tereng, men se bortifra dette faktumet. Vi var liksom dem perfekte småbarnsfamilien, og da er strengt tatt ingen syke. Så mine smerter var også på magisk vis borte…(Mulig noen piller hjalp til når det sto på som verst!) 

Fremme i fjæra fikk ungene beskjed om å leke pent og holde seg unna steinene i vannet, noe de delvis gjorde. Det lekte i alle fall pent.

(Jeg tok også noen bilder på turen og kan jo gi dere en smakebit av alle de 388bildene jeg overførte når vi kom hjem…mulig jeg burde gjøre det litt oftere! Legger dem i et eget innlegg.)

Vi koste oss en god stund, helt til 7åringen fant ut at det var badetid. Desverre tok han ikke av seg klærne, og vi måtte avslutte turen. 

(Om noen skulle se oss kjøre på vei hjem, så var det derfor den ene av ungene mine satt uten klær. Vi hadde selvfølgelig glemt skifteklær på vei ut døren hjemme, og som den perfekte familie skal liksom ingen av barna ramle i havet. ) 

Resten av dagen gikk med til sykling og middagslaging. Ekte husmaskost, potetmos, smelta smør, fiskegrateng og råkost, helt hjemmelaget. (Nesten, må øve litt mer på de der “perfektgreiene” til neste røde dag med sol!) 

Så kom leggetiden, og jeg kan garantere deg at den prefekte familien forduftet på noen sekunder. Etter MYE om og men fikk jeg ungene i sengen, og jeg kan garantere deg at om det er noen monster under sengen er de mer redd for oss en vi er for dem! (Nesten litt småsint på mannen som desverre måtte på jobb en tur…han slapp billig unna i dag! Så i morgen blir det hans tur 😀 mohahaha!) 

Det finnes noen kjennetegn du kan se etter for å finne ut om en mann er pappa. 

Det mest åpenbare er selvfølgelig å se om han holder, springer eller leter etter en unge. Om han springer/leter etter noen har han som regel panikk i blikket. Litt av grunnen er naturligvis at han er redd for at det skal hende ungen/ungene noe, men det største grunnen er at de fleste barn har en mamma. Og hun blir garantert veldig sint om hun finner ut at pappaen har mistet ungene, noe enhver mann med fornuft vil unngå. 

Annonsørinnhold

Freshe sneakers: Dette er skoene som gjelder i vår

Barna sier ofte pappa, gjerne fem ganger i hver setning så lenge mamma ikke er tilstede, men i en god del familier fungerer også stefar som pappa og kan regnes på lik linje med den som har vært med på å lage barnet. Men som regel blir denne mannen kaldt med navn, så dette er ikke et sikkert kjennetegn. Du kan nemlig være far på mange måter! (Bestefar, stefar, adoptivfar, fosterfar osv.) 

En annen ting du kan sjekke er om mannen kan sove middag sittende, med en flokk barn rundt seg som enten bruker han som hoppeslott eller sminkedukke. Dette er en teknikk som krever mye kontakt med barn, både dag og natt for at den skal læres. Derfor kan du være ganske sikker på at det er en pappa om du observere dette. En vanlig mann ville ikke klare sovne med en gjeng småtasser springende og ropende rundt seg.

En mann som er pappa, har på samme måte som mamma flekker på klærne, ofte på skulder og lår. For han har ingen problemer med å løfte opp et gråtende barn som er full av snørr/tårer og gjørme, og du vil se av utrykket i ansiktet at han ikke synes det er spesielt ekkelt, og du vil se noe som minner om redsel. For hva om noe er veldig galt fatt med barnet hans? 

Ofte vil vi se at pappaer får mindre hår, og at hårfestet i tinningen kryper sakte men sikkert oppover. Dette er ikke bare på grunn av at han blir fysisk eldre, men siden barn gjerne bruker håret som håndtak når de får sitte på skuldrene vil det naturligvis falle av. Grunnen til at mange får mindre hår midt oppe på hode er som regel fordi de har jenter, og de kan være ganske brutale når de bruker pappa som hårmodell. Han klarer ikke si nei til de søte små smilene, det er det kun mamma som kan. 

Om du hyler «monster» vil alle de som er pappa komme springende, de vil sjekke under alle senger og inni alle skap om det faktisk er monster der, før de sier at du er helt trygg. Så kan du vente noen minutter å gjøre dette igjen, og du får samme reaksjon. Om du er veldig heldig med pappaen vil han også ta deg på fanget og synge favorittsangen din, minst 10 ganger og helt til du sovner igjen. 

Hvis du ber mannen lese deg en barnebok vil du fort oppdage om han er pappa eller ikke. En pappa vil lese boken med innlevelse og alle de 38 gangene du forlanger, bare for å beholde husfreden. En vanlig mann vil ikke vite om dette og si nei etter første gjennomlesning, og da braker kaoset løst. 

(Under alle teppene finner du en sovende pappa!) 

(Til ære for alle pappaene der ute, og spesielt dem som bor i samme hus som meg!)

Del gjerne innlegget videre.