Å hjelpe meg, jeg er døden nær minst!

Ligger nede for telling, ikke helt slik jeg skulle bruke denne uken så er en smule bitter og vanskelig å ha med å gjøre. Kan ha noe med at hver gang jeg sovnet i natt måtte jeg løpe inn på do, skal spare dere for detaljene. Men til slutt tippet jeg bare over på gulvet å ble liggende, orket ikke de tre meterne til sengen. 

Det hele startet selvfølgelig når vi enda var i campingvognen, og jeg kan love deg at det ikke er plassen å være når man er syk. Heldigvis var mamma og pappa på hytta, for både jeg og mannen ble like dårlig. Så etter litt om og menn og litt for mye styr fikk jeg pakket alt i bilen. Mamma kjørte deres bli med meg og minstemann og pappa kjørte våres bli med mannen. Det ble noen stopp på turen hjem, og jeg kan love deg at jeg nesten gråt av lykke når jeg endelig kom inn døren hjemme. 

Ligger med tidenes omgangssyka, og kan ikke huske å vært så dårlig siden jeg en gang for lenge siden fikk noro-viruset. (Alle som jobber i helsesektoren vil jeg tro vet hva dette er, og hvor jævlig og smittsomt det er! ) 

Jeg kan ikke trøste meg med at dette fungerer som en svært effektiv slankekur, for jeg griner over alle gram som flyter av kroppen min, for det er nesten umulig å få dem på plass igjen. 

Minstemann er hos mamma til vi blir i stand til å være mennekser igjen, og eldsteskatten får være noen ekstra dager hos pappaen sin. Takk og pris for at vi sammarbeider godt og at ingen av oss er av den vansklige typen når det gjelder fordeling av samvær. Jeg håper bare at han ikke blir syk, det holder at vi og minstemann har vært gjennom noen ekstremt tøffe dager. Og jeg er også evig takknemlig for at mamma og pappa kan passe lilleskatten, vet ikke hvordan vi skulle klart det uten dem. 

Det værste som kan hende er at begge foreldrene i en familie blir syk på samme tid, det passer svært dårlig bestandig. 

I dag har jeg fått i meg cola, og jeg krysser fingrene for at formen er stigende. 

Så om dere ikke får noen kontakt med meg på noen dager vet dere hvorfor, jeg er rett og slett halvdød og ligger og synes synd på meg selv! 

Om du ser bortifra at jeg ikke fungerer som mamma er jeg også bitter over at dette skulle være første dag på jobb siden jul, og en dag jeg har gledet meg til lenge. Skal si det var flaut å ringe og si at jeg ble borte enda noen dager, siden jeg faktisk har vært sykemeldt lenge. Men jeg kommer sterkere tilbake og ser virkelig frem til å få jobbe bare på dagtid. Det var virkelig godt å få beskjed og muligheten til å fortsette på min gamle jobb, selv om det foreløpig bare er frem til jul. Men jeg kan jo bare håpe at det fungerer og at det etter hvert kan bli en permanent løsning. For når du finner en arbeidsplass der du trives og har fantastiske folk du jobber sammen med er det trist å måtte bytte!

Over og ut! 

3 kommentarer

    Legg igjen en kommentar

    Obligatoriske felt er merket med *

    Takk for at du engasjerer deg i denne bloggen.
    Unngå personangrep og sjikane og prøv å holde en hyggelig tone selv om du skulle være uenig med noen.
    Husk at du er juridisk ansvarlig for alt du skriver på nett.

Siste innlegg